Trond Ali Linstad

Alder: 75
  RSS

Om Trond Ali

Trond Ali Linstad har i en rekke år vært fastlege i Oslo.

Linstad er grunnlegger av Urtehagen stiftelse, en uavhengig non-profit stiftelse basert på islam. Stiftelsen driver bla. fem barnehager, en videregående privatskole, barnebondegård på Klemetstrud, muslimsk radiostasjon, eget forlag, familiekontor, og barnehjem og kvinnesenter i Afrika.

Linstad var i flere år formann i Palestinakomiteen.

Han var også med på å opprette helseorganisasjonen NORVAC (Norwegian Aid Committee), som idag ledes av Erik Fosse, og er tildelt Det palestinske Røde Halvmånes fortjenstmedalje for sitt arbeid.

Følgere

Hei, jeg har et spørsmål. Gjennom store deler av Gamle Testamentet (Bibelen) står det at Gud har lovet jødene Det hellige land (der navnet på landet er skrevet som Israel). Er det riktig? Hva står egentlig i Bibelen og i Koranen, om dette? Hilsen Hans Christian.

 

Takk for spørsmål. Dette til svar, om Bibelen, islam og Koranen:

Bibelen

«Landløftet»

Hva sier Bibelen om det såkalte «landløftet» som Gud ga til Abraham? Det heter i Bibelen om «pakten», som «landløftet er del av: «Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og etterkommerne dine fra slekt til slekt, en evig pakt: Jeg vil være Gud for deg og etter-kommerne dine. Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.» (1. Mosebok 17,8)

«Landløftet» var betinget

Dette var «pakten» med «landløftet». Men «pakten» med «landløftet» ble gjort betinget! Det heter i Bibelen: «Jeg har utvalgt ham (Abraham) for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan Herren la Abraham få det han har lovet ham. (1. Mos 18,19) (Min utheving, red.)

«Gjør rett og rettferdig»

Forutsetningen for «pakten» og «landløftet» var at Abraham og hans sønner og etterkommere («israelittene») skulle «holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og rettferdig.» Om det ikke skjedde skulle «pakten» og «landløftet» være brutt. Og israelittene brøt pakten. Gud sier i Bibelen: «Jeg sender mot dere et sverd som hevner paktsbruddet.» (3 Mos 26,25) Med «paktsbruddet» slik det må forstås, røk med dette også «landløftet», som del av «pakten».

Det samme er omtalt her: «Hvis dere følger forskriftene mine og gir akt på budene mine og holder dem (…) jeg vil stå ved min pakt med dere.» (3 Mos 26,3–9) Men israelittene brøt pakten. Og Gud bryter den.

Spredt blant folkeslagene

Dette var av straffen for israelittene «(jødene») ved å bryte pakten: «Men dere vil jeg spre blant folkeslagene …» (3 Mos 26,33) Og israelittene («jødene») ble spredt blant folkeslagene fordi de brøt pakten med Gud. Slik ble realiteten. «Pakten» og «landløftet» var brutt.

Gud «glemte» likevel ikke «pakten». Det står: «Til beste for dem vil jeg huske pakten med forfedrene …» (3 Mos 26,45) Gud sier: «Jeg vil ikke gjøre ende på dem og ikke bryte min pakt med dem.» (3 Mos 26,44) Men til spørsmål: Har israelittene, «jødene», opprettholdt sin del av pakten med å «holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og rettferdig»? Uten det faller både «pakten» og «landløftet»!

Altså: Det er ingen automatikk i dette, ingen selvsagt «rett» til landet for israelittene («jødene»). Det er forutsetninger som må ivaretas. De ble ikke ivaretatt av israelittene («jødene») og pakten ble som konsekvens brutt.

Dyrket gullkalven

Israelittene («jødene») brøt «pakten», og fortsetter å gjøre det? De ble «spredt blant folkeslagene», og er det fortsatt. De dyrket gullkalven, de ropte: «Dette er guden din, Israel.» (2 Mos 32,4)! Og har videre fulgt det, mange av dem. Israelittene («jødene») var et «stivnakket» folk (5 Mos 9,6). Gud skal «gjøre opp regnskap med dem» (…) fordi de hadde laget gullkalven». (2 Mos 32,34–35)

Landet fløt av melk og honning

De kom, heter det i Bibelen, til landet, «Kanaans land» (senere kalt Palestina) som fløt med «melk og honning» (4 Mos 13,27)

Den opprinnelige befolkning ble fordrevet

Israelittene («jødene») fulgte opp denne henvisning fra Gud: «For jeg vil gi dem som bor i landet, i din hånd, og du skal drive dem bort foran deg.» (2 Mos 23,31) Tidligere folk ble drevet ut – og nå, senere også: «Men Esaus etterkommere drev dem bort. De utryddet dem og bosatte seg der i deres sted, slik israelittene gjorde i sitt land, det som Herren hadde gitt dem til eiendom. (5 Mos 2,12)

Fordriving som påbud

Gud sier til Israelittene («jødene») i Bibelen: «Men dersom dere ikke driver ut innbyggerne i landet, da skal de dere sparer, bli torner i øynene og brodder i siden på dere. De kommer til å gå til angrep på dere inne i landet der dere har slått dere ned.» (4 Mos 33,55) Israelittene («jødene») var kanskje ikke flinke nok til å drive den opprinnelige befolkningen bort? Skulle det straffe seg nå?

Nær 50 prosent av jødiske israelere i dag «mener at Israel skulle fordrive dets arabiske innbyggere». (Newsweek 16. mars 2018.)

Tråder til i Israel i dag

Slikt skjedde det i Kanaans land (Palestina) da «israelittene» tok landet som eiendom». Og tilsvarende skjer i dag, under sionist-jødisk tenkning. Israelittene («jødene») tok «alle byene» (5 Mos 3,4,) som israelittene («jødene») selv «ikke har bygd, velfylte hus som du ikke har fylt, utgravde brønner som du ikke har gravd, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet». (5 Mos 6,10–11)

Det er som sionist-jøder har gjort og gjør det i Palestina nå! Men kan en avtale om løsning være mulig? Vanskelig kanskje, med dette som referanse:

«Vokt deg for å slutte pakt med dem som bor i det landet du kommer til (…) Du skal ikke slutte pakt med dem som bor i landet.» (2 Mos 34,12)

Hva med to-statsløsning? Ta som eksempel Rabbi Ovadia Yosef, tidligere sjef-rabbiner i Israel og medlem av Israels øverste rabbinat, som mener «det er forbudt å oppgi deler av Landet.» (Jerusalem Post International)

Og hva med krig? «Krig for enhver del av Eretz Israel, særlig Judea og Samaria, som alltid har vært selve hjertet i Landet, er obligatorisk.» (Nahmanides, ledende jødisk lærd, sitert av Shlomo Goren i Jerualem Post International. Goren var ortodoks religiøs sionistisk rabbiner i Israel og fremste myndighet i Israel på jødisk lov. (Wikipedia)

Motvekt til eksklusiv jødisk og sionist-jødisk tenkning

Det er tekster i Bibelen som motvekt til jødisk splittende, aggressiv og eksklusiv tenkning, med forestilling av å være satt «høyt over alle folkeslag». (5 Mos 26,19) Her er invitasjon til fredelige relasjoner:

«Når en fremmed bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Den fremmede som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært fremmede i Egypt.» (3 Mos 19,33–34)

Med jødisk tro på Det hellige landet, skal andre – palestinere? –  være anstendig behandlet! Slik er det ikke i dagens Israel. Palestinerne undertrykkes, diskrimineres og fordrives. Bibelen går her mot det.

Bibelen sier også: «Forbannet være den som undergraver rettighetene til den fremmede.» (5 Mos 27,19) Israel undergraver palestinernes rettigheter – palestinerne er for øvrig ikke «fremmede» (eller «innflyttere») i Palestina, men er å regne som den opprinnelige befolkning – ved ikke å gi dem samme rettigheter, ved å ha etablert et israelsk apartheid-system.


Og videre: Israel tar palestinernes land, med aktiv støtte fra både «venstre» og «høyre». Leder for det israelske Arbeiderpartiet Avi Gabbay, sa nylig om israelske bosettinger på palestinsk jord:

«Bosettingene var og er det vakre og hengivne ansikt til sionisme.» (The Times of Israel) Partiet er et slags søsterparti til Den norske arbeiderparti, og er medlem av Den sosialistiske Internasjonale. (Wikipedia)


«Dere skal ikke undertrykke og ikke gjøre urett mot en fremmed.» (2 Mos 22,21) «Du skal ikke undertrykke en fremmed.» (2. Mos 23,9)

Om å holde pakten

Israelittene («jødene») ble pålagt å holde pakten, og vi må tro det hørte til å «holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og rettferdig» (se over). Landet) skal ellers «kaste dere ut», landet som de skulle bo i. (3 Mos 20,22). Skal motstand mot sionist-jødisk undertrykking og urett «kaste» Israelittene («jødene») ut – symbolsk tolket, konkret: avslutt den urett de representerer?

Jøde som spottord

Israelittene («jødene») «trettet med Herren» (4 Mos 20.13) og var «oppørere» (4 Mos 20,10). De ble straffet for ikke å følge Gud. Jøde skulle bli «et spottord». (5 Mos 28,37)

Koranen og islam om Bibelen

Det gamle testamentet er ikke opprinnelig

Koranen sier om Bibelen at det opprinnelige budskapet i den, var fra «Herren», Allah, Den høye. Men i flere hundre år ble budskapet som ble gitt, overført muntlig, og endret til noe annet enn det som først var sagt, så en gjør best i ikke å stole på det.

Gjort til «nasjonalt» skrift

Israelittene («jødene») som muntlig overførte innholdet i det som nå er Det gamle testamentet («Jødenes Bibel»), la inn i det egne forestillinger og ønsker og gjorde det til et slags «nasjonalt» dokument for Israelittene («jødene») selv. Tekstene gjenspeiler dette. Man må ta med det i lesningen.

Bilder og symboler for allmenn lærdom

Fortellinger, bilder og symboler i Bibelen er for allmenn læring og skal gjelde generelt for mennesker, deres liv og forhold til Den høye, Gud/Allah. Israelittene («jødene») omtales som eksempel. Men de har satt alt fokus bestemt på seg selv, gjort seg eksklusive og utvalgte, og satt andre til side – i strid med det Bibelen sier.

Guds «pakt» var for alle

Gud velsignet Noa og hans sønner og sa: «Nå vil jeg opprette min pakt med dere og etterkommerne deres (…), mellom meg og jorden.» (1 Mos 9,9–13) Regnbuen er tegn på dette: «Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden.» (1 Mos 9,13)

Israelittene («jødene») har forgrepet seg og sagt at «pakten» og gudsrelasjonen primært angår dem. De har satt seg selv i sentrum.

Koranen

Koranen anser «Skriften» (Koranen) som det nye og komplette budskapet. Kort noen punkter fra Koranen:

Israelittene («jødene»)

«De vil ikke erkjenne Gud/Allah, med de lover som Den høye har satt, de vil bare erkjenne det som passer.» (Koranen 2,88) Det vil si: De erkjenner bare det selvsentrerte i deres egen religionsoppfatning.

«Gud/Allah har ikke gjort urett mot dem! De gjør urett mot seg selv.» (3,117) De tror de har særretter for Gud/Allah.

«Utvelgelse» for monoteisme

Koranen sier: «Israelitter! Husk alt godt Den høye har gitt dere! Og at Den høye valgte dere framfor alle andre for Den høyes budskap.» (2,122) Israelittene («jødene») fikk som oppgave å spre monoteismen med kunnskap om Guds lover og regler, uten noen «utvelgelse» ut over det.

«Pakten» med «landløftet» er betinget

«Den høye sa til Abraham: Den høye skal gjøre deg til eksempel og leder for menneskene. Abraham spurte: Skal det gjelde for mine etterkommere også? Den høye sa: Den høyes løfte omfatter ikke dem som gjør urett.» (2,124) Israelittene («jødene») har ingen særstilling som «utvalgt» folk i kraft av å være «israelitter/jøder».

Rettsindige blant dem

Det finnes rettsindige blant dem: «De leser fra Guds/Allahs åpenbaring, bøyer seg ydmykt for Den høye, erkjenner Gud/Allah og den siste dagen, ordner det som er rett, forbyr det som er urett og er raske til å gjøre det gode.» (3,113-115)

Konklusjon

Jeg håper dette kan være svar til hjelp.

 

Trond Ali Linstad

Innehaver av Palestinsk fortjenestemedalje

(Det palestinske Røde Halvmåne)

og Jødisk ærespris

(Neturei Karta)

Send gjerne videre.

Les også www. koranen.no

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Norge er en krigsnasjon

Publisert 9 måneder siden - 198 visninger

Ja, Norge er en krigsnasjon. Norge har vært på aggressorens side i de fleste større kriger de siste ti-år. Og er det fortsatt, i kriger som pågår. Norge vil med sannsynlighet også være det i kriger som kan komme. Med den norske kirkes støtte? (Se under.)

 

Norge og krigen i Irak

Krigen i Irak var en USA-ledet krig «ment som første skritt i en større plan om å omforme Midtøsten.» (Professorene Mearsheimer og Walt.) USAs president George W. Bush ga som begrunnelse for å invadere irak at landet var i ferd med å utvikle masseødeleggelsesvåpen og at Irak støttet internasjonal terrorisme. Det ble ikke funnet belegg for noe. Bush-administrasjonen forsøkte å forankre et angrep på Irak i FNs sikkerhetsråd, uten hell. Sikkerhetsrådet ga ikke sin tilslutning. Angrepet ble et illegitimt angrep, trumfet gjennom av Bush-administrasjonen. Begge hus i den amerikanske Kongressen autoriserte maktbruk mot Irak, og krigen var i gang.

Forut for invasjonen bygde USA en allianse, en ’Coalition of the Willing’, for å samle politisk og militær støtte til angrepet. Norge ble del av den koalisjonen. «Den ubehagelige sannheten er at norske våpen, norske soldater, norske politikere og norsk næringsliv både direkte og indirekte støttet Irak-krigen.» (Erling Borgen, Dagbladet 8. juli 2016.)

Norske radarer ble lånt ut til britiske invasjonsstyrker. Den britiske forsvarsministeren, Geoffrey Hoon, takket Norge for «den robuste støtten» som Norge ga til Irak-krigen.

Norske missiltorpedobåter ble sendt for å beskytte de skipene som fraktet våpen og soldater til Irak-krigen. Om bord hadde de amerikanske soldater. Norske våpenfabrikker, to av dem med den norske stat som hovedeier, deltok også i Irak- krigen. Kuler og krutt fra NAMMO/Raufoss ble brukt av de amerikanske soldatene. De amerikanske styrkene brukte fjernstyrte våpentårn fra Kongsberg Defence.

Da Wikileaks offentliggjorde hundretusenvis av dokumenter som fortalte om USAs krigsforbrytelser i Irak, ble dokumentene gjennomgått av NRK. De fant at norske våpen var brukt i mer enn 3000 ulike krigsoperasjoner i Irak. Disse operasjonene tok livet av mer enn 3000 mennesker. 200 av disse var uskyldige sivilpersoner. (Sitert fra Erling Borgen.)

Krigens finansielle kostnad var for USA 3 billioner dollar. Rundt 4.400 amerikanske soldater ble drept i Irak, og en halv million irakere. Krigen i Irak utløste krigen i Syria, folkemordet på yazidier, angrep på Midtøstens kristne, fremvekst av Den islamske staten og omfattende konflikt mellom sunnier og shiaer i store deler av regionen. Norge var med.

Krigen i Libya

Våren 2011 gikk Norge alliert med USA, Frankrike og flere, til krig mot Libya. I løpet av fire måneder slapp seks norske F-16-fly i alt 567 bomber over Libya. Norges rolle var betydelig. Amerikanske kilder omtalte det norske bidraget som meget slagkraftig og verdifullt. Knapt noen snakket om hvor mange liv — sivile og militære — som gikk tapt på grunn Norges bombetokter.

Den norske kirkes øverste leder, biskop Helga Haugland Byfuglien, sa at «kirken har full tillit til at regjeringen har gjort en riktig vurdering i å sende norske kampfly til Libya».

 Raskt ble vår krig i Libya lagt bort.  Det senket seg tausheten rundt den. Men Libya var i oppløsning.

 «Situasjonen i Libya er uholdbar.» Det anførte nylig FNs spesialutsending til landet. «Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land styrtet landets leder Muhammar Gaddafi i 2011.» (Vårt Land.)

Krig i Syria

USA har i mange år sett på Syria som et uromoment, en stat som ikke har villet underordne seg amerikansk innflytelse. Syria har stått – og står for – uavhengighet. Landet er vel det eneste i Midtøsten som ikke har amerikanske baser.

Syria er formelt i krig med Israel, som okkuperer deler av Syria. Syria er viktig partner til Hezbollah, viktig motstandskraft til Israel. Og Syria står nær Iran, en stat USA og Israel vil endre, nå eventuelt bombe.

Da det i 2011 brøt ut uro i Syria, var USA og Israel straks til stede. USA fremmet sanksjoner mot Syria og trente syriske opprørsledere. (Hillary Clinton: Hard Choices). Snart ble det pekt på at å levere våpen til opprørsgupper var «en utmerket ide» (Hillary Clinton) Krigen var for fullt i gang. Med enorme ødeleggelser som resultat.

Norge har sendt soldater og militære eksperter for å stå sammen med syriske opprørsgrupper. Det var først for å bekjempe IS som var sterkt til stede. IS er i stor nedkjempet i Syria, men de norske soldater og militære eksperter er fortsatt på plass i Syria, i samarbeid med amerikanske soldater og syriske opprørsgrupper. De er deltakere i en pågående krig, det er Norges rolle.

Jemen

Saudi-Arabia bomber Jemen, det er sivile det går ut over. Barn rives i stykker, eller blir levende brent av saudienes bomber – som er kjøpt inn og blitt levert fra Vesten, først og fremst fra USA.

Våpen for milliarder blir solgt av USA til Saudi-Arabia og brukt for å rasere Jemen. Målet er en folkelig motstandsbevegelse som motsetter seg saudisk dominans og ideologien – wahabisme – som føler med den, saudiene vil undertrykke dem.

Resultatet av Saudi-Arabias bombing er kanskje den største humanitære katastrofen i verden nå med sult, omfattende ødeleggelser og endemiske sykdommer. «Vestlige satellitter styrer (saudienes) bomber.» (The Economist.)

Norge tier! Den norske regjering har lagt seg inn under USA og saudienes kappe, og kun vendte seg mot opprørerne, houthiene, de som rammes av bomber og blokade, og bedt disse ofrene om å innstille sine protester. Stort av (krigsnasjonen) Norge!

Nord-Korea og Iran

USA kan bombe Nord-Korea og Iran – sistnevnte sammen med Israel. Resultatet kan bli en regional storkrig med titusentall mennesker døde. Det blir overskrifter i aviser, fortvilelse og sorg.

Men vil norske myndigheter gå ut over dette; å beklage og kommentere, med bekymret sinn? Men med fortsatt grunnleggende tilhørighet til dem som står bak aggresjonen?

Nei, slik vil det bli, med lojalitet når det kommer til stykke, til USA og NATO som før.

Send gjerne videre.

Les også www.koranen.no

 

 

Gå til innlegget

Sannheten om Syria,"ormebolet"

Publisert 9 måneder siden - 175 visninger

Syria er omtalt som «ormebol», med mange motstridende interesser og parter involvert. Landet er i krig, det er elendighet og humanitær katastrofe. Skal vi likevel løfte blikket en kort stund i et forsøk på å se kreftene bak? For å kunne ta standpunkt.

 

Er ikke dette sant: USA med regionale allierte har lenge lagt planer for en omorganisering av Midtøsten med «regimeendringer» som nødvendig mål. Og med hvilke midler? Daværende amerikansk utenriksminister Condoleezza Rice innførte alt i 2005 begrepet om å skape «kreativt kaos» i regionen for å fremme president Bush sin plan for «et nytt Midtøsten». (Time, 26. juli 2006.) Eksempel på det samme: Da Israel under siste krig i Gaza bombet områder sønder og sammen, uttalte den samme Condoleezza Rice at det var å anse som «nødvendige fødselssmerter» for endringer i regionen.

USA har hatt «et problematisk forhold til Syria i nærmere 50 år», og «konfrontasjon står på dagsorden» (Professorene Mearsheimer og Walt, 2007.)

Så kom «den arabiske våren», med uro også i Syria. USA visste å utnytte situasjonen. Hillary Clinton, har i boka «Hard Choices» gjort rede for hvordan et «strategisk partnerskap» mellom USA og arabiske gulfstater ble etablert, for å «støtte opprørerne i Syria», i tråd med amerikanske strategier. «Ikke alle land vil gjøre det samme», skrev hun. «Visse land skulle øke anstrengelsene med å bringe inn våpen, mens andre skulle legge vekt på humanitære behov.» Og med det var krigen i gang, drevet fram av USA og arabiske stater.

Krig og elendighet, ja visst! Men disse fronter er etablert: Den aggressive side for krig, kan en si: USA og andre vestlige makter, Saudi-Arabia, Qatar, Egypt og Tyrkia. Mot en «motstandsfront» kan anføres, av Syria, Iran, Hezbollah og Russland. Hjelper det til å ta stilling?

 

Gå til innlegget

8. mars - kvinnedagen

Publisert 9 måneder siden - 170 visninger

Det har vært 8. mars, kvinnedag. Den markeres de fleste steder i verden, skjønt noen har kvinnedag som er knyttet til sterke og stolte kvinner i egen tradisjon, som Fatima, Zainab eller andre (i islam). Det er gode eksempler på slike.

På en kvinnedag kan en kanskje også rette oppmerksomhet på en side ved kvinneroller som synes dominerende i «vår» del av verden? Slå opp i et blad eller en avis; kvinnen er et konsumerende vesen, et kjønnsobjekt innrettet på forbruk, en gjerne lett antrukket skikkelse med seksuell appell til menn. Dette er vanlig fremstilling av kvinnen! Du behøver ikke å gå lenger enn til en værmelding på TV, der en stramt ankledd og sminket kvinne på høyhælte sko må til for å fortelle at det blir «regn på Vestlandet».

Likevel: Et grunnleggende budskap kan eller bør på mange måter være likt, om likeverd, gjensidig respekt og likestilling mellom kvinner og menn. Her en lenke til ettertanke.

https://youtu.be/jax54E2GWWg

 

(Se også www.koranen.no)

Gå til innlegget

Virksom fred må være målet i Syria

Publisert 10 måneder siden - 90 visninger

Det har vært offentliggjort et Opprop med denne oppfordring: «Verden må handle i Syria». Oppropet er skrevet av syriske «intellektuelle og aktivister» står det, med tilhold i Berlin, Istanbul, Beirut, Storbritannia, Paris, Spania og andre steder. Alle er eksil-syrere, altså: Det er ikke noen i Syria. Til oppropet er føyd enkelte norske navn.

Ønsker vestlig intervensjon

Hvordan skal «verden» handle? I følge oppropet håper man at FNs sikkerhetsrådet skal «beskytte syrerne», og mener det må skje «med makt». Slik som i Libya? Der Sikkerhetsrådet vedtok en resolusjon om å «beskytte libyere», som ble til en militær, vestlig intervensjon til fremme for egne, strategiske interesser. Det tilsvarende vil bli resultatet om intensjonen i oppropet vinner fram.

USA og arabiske gulfstater

«Ødeleggelsen av Syria kunne blitt forhindret», heter det i oppropet. Men hvem kan belastes for «ødeleggelsen»? Og var bare «ødeleggelser» mål? Ledende krefter i USA har lenge arbeidet med planer om å endre styret i Syria, svekke landet og rive det opp, for å erstatte det med et mer pro-vestlig styre, uten utfordringer og ergrelser for USA og Vesten og militær konfrontasjon med Israel. USAs daværende utenriksminister, Hillary Clinton, har i boka «Hard Choices» gjort rede for hvordan et «strategisk partnerskap» mellom USA og arabiske gulfstater ble etablert, for å «støtte opprørerne i Syria». 

Våpen og «humanitær» hjelp

«Ikke alle land vil gjøre det samme», skrev hun. «Visse land skulle øke anstrengelsene med å bringe inn våpen, mens andre skulle legge vekt på humanitære behov.» Og med det var krigen i gang, drevet fram av USA og arabiske stater, altså (med foranledning i et opprør eller ikke).

USA og arabiske stater bak krigen

USA og arabiske stater har opprettholdt krigen, med stadige våpenleveranser til «opprørere», internasjonal propaganda og påtrykk for å rive ned det syriske styret og splitte Syria. Syrias legitime president Assad har i motstrid til dette, bedt om nødvendig hjelp, fra Russland, Iran, Libanon og Irak. Disse hører ikke med når man i oppropet ber om at «verden må handle». Tilbake står USA, Vesten, Tyrkia og arabiske stater. Som må inn «med makt».

«Opposisjon» av terrorister og ekstremister

I oppropet klages det over at «opposisjonen står helt uten innflytelse». Men hvem er egentlig «opposisjonen»? Det er lett å finne svaret på dette. Der hvor «opposisjonen» tidligere kan ha vært blandet, domineres den av islamistiske ekstremister, fra Nusra-fronten, Al Qaida og andre. De okkuperer syriske byer og nekter sivile å flykte, men holder dem som gisler i konfrontasjonen med Syrias styrker.

Syriske styrker og allierte

Måtte de – ekstremister og terroristene – ikke få «innflytelse»! Nei, takk til dem som hindrer det! Så får andre, som uttrykt i oppropet, håpe på en vestlig intervensjon, til støtte for disse ekstremister og terrorister. Saken dreier seg om dette nå.

 

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77407 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43450 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34841 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27801 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22442 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22147 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20053 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19055 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 161 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
2 dager siden / 359 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
2 dager siden / 136 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
2 dager siden / 122 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 177 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
3 dager siden / 231 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
4 dager siden / 272 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
4 dager siden / 161 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
4 dager siden / 113 visninger
Les flere

Siste innlegg

Les flere