Trond Wathne Tveiten

Alder: 45
  RSS

Om Trond Wathne

Verdi liberal frihetskjemper som elsker det gode liv. Også aktiv blogger

Følgere

Den vanskelige debatten

Publisert over 4 år siden

Å stemple sine motstandere som onde og destruktive har vært en tradisjon i all politisk debatt siden tidenes morgen og minst like mye gjeldene i dag. Er du ja til Eu kan du risikere å bli stemplet som en som vil selge landet ditt, vil du ha en liberal innvandringspolitikk ja er du for utvisking av norsk kultur, er du får miljøvern ja da er du får industridød osv. Ekseplene er dessverre alt mange. Men selv det er harde fronter i disse spørsmålene så finnes det faktisk fornuftige folk på begge sider i mange av disse spørsmålene noe som gjør at du får en debatt med konstruktive meningsytringer. Nå ønsker man å debattere cannabis er lyden en helt annen. Det er nærmest umulig å si at man ønsker er annerledes cannabispolitikk i dette landet uten å bli stemplet som en narkoliberaler som ønsker samfunnet alt vondt og det som verre er.

 

 Forskning som sier noe annet enn det gjeldende vedtatte synet er enten kjøpt og betalt eller manipulert og at ut av sammenhengen, ifølge motstanerende mot en ny politikk på feltet. Det er også en merkelig tankegang i samfunnet når det gjelder cannabisbruk. Bruker man cannabis ja da er man missbruker, men drikker man alkohol ja da nyter man kun det. Men er ikke folk som drikker alkohol også glad i den følelsen alkohol gir dem? Flere ganger har jeg stilt spørsmålet hvorvidt folk som drikker alkohol ville byttet ut varene med et alkoholfritt alternativ som smakte akkurat det samme. Jeg har stort sett aldri fått et ja eller nei svar, bare irriterte folk som mener jeg kverulerer. Så fortsetter de å gjenta det evige mantraet om at alkoholen kan man kontrollere, mens cannabis fører til bruk av sterkere stoffer. Sistnevnte påstand er motbevist en rekke ganger, men det ser ikke ut til å nå inn mot motstandere av legalisering som behandler sin egne standpunkter som at den skulle være en religion.

 

Folk som er imot legalisering og regulering vil også bruke argumentet at flertallet er imot så er derfor er dette en debatt som ikke trengs å bli tatt. Dette minner meg litt om de gangende jeg har fått beskjed om jeg ikke bør stemme Venstre fordi partiet er lite. Skulle man kun ha tenkt på den måten hadde ikke kvinners rettigheter, minoriteters rettigheter, homofiles rettigheter pluss alle de demokratiske rettighetene som man i dagens samfunn ser får gitt blitt vedtatt. Alle de som kjempet gjennom disse tingende gjorde det i flere år med sterkt motstand fra de som satt med makten.

 

Men ting er i ferd med å snu. Selv om man i dag fortsatt opplever å bli stemplet og latterliggjort for å være for legalisering av regulering av cannabis så begynner flere og flere se at argumentene for dagens politikk ikke holder mål. Cannabisbrukere er ikke en gjeng dophuer som kun kjemper for sin rett til å missbruke, men vanlige folk fra alle samfunnslag over hele landet. De har til felles at ser hva forbudet har skapt og ser de klare historiske til katastrofen som forbundstiden første med seg. Det er ikke gjeng dophuer som ved folkeavstemning i Washington og Colorado som kjempet igjennom en endring av politikken. Det var ikke en gjeng dophuer som stemte inn og ga det liberale partiet i Canada inn i regjering. Et parti som under valget klart gikk inn for en politikk som er helt lik den Normal ønsker.

 

Å være for legalisering betyr ikke fritt frem og at alle skal dope seg. Det betyr at man er for en regulering og ta man ødelegger det svarte markedet. Vi alle kan være enige om at rusmidler er farlige, men forbud har vist seg å ikke. Vi i Normal tør og ta denne debatten og vil fremover drive folkeopplysning, fordi kunnskapen om dette feltet har alt for lenge blir dominert av en side. Vi ønsker at politiet skal drive med noe mer fornuftige ting enn å fengsle og ødelegge livet for mennesker som ønsker å bruke et annet rusmiddel enn alkohol. Når politiet ikke har tid til å reagere mot vold og misshandling, men heller velger å løpe etter en politikk som har 0,5 gram hasj i hjemmet er pinelig og sløsing med fellesskapets ressurser.

 

Trond Wathne Tveiten

Leder for Normal Bergen ( for fornuftig regulering av cannabis )

Gå til innlegget

Cannabis er kommet for å bli

Publisert nesten 5 år siden

I et liberalt ­demokrati som det norske, har mindretall krav på rettigheter og friheter, uavhengig av om majoriteten mener det de gjør er galt.

Berit Aalborg hevder i Vårt Land 20. februar­ at hovedargumentet til de som ønsker å legalisere cannabis er at «forsknings­rapporer sier at alkohol er farligere». Det kjenner vi oss ikke igjen i.

For vårt vedkommende er hovedargumentet ikke at cannabis er mindre skadelig enn alkohol, men de store, negative konsekvensene av kriminalisering – fra systemovergrep og stigmatisering mot enkeltindivider til vekstgrunnlaget for en enorm kriminell økonomi.

Alt tyder på at cannabis er kommet for å bli. Opp mot 200.000 bruker det hvert år – i andre land er tallet ennå høyere. Mange flere har prøvd. Når så mange mennesker gjør noe, er kriminalisering feil tilnærming. For i et liberalt ­demokrati som det norske, har mindretall krav på rettigheter og friheter, uavhengig av om majoriteten mener det de gjør er galt.

Å fremstille det som om legaliseringsbølgen er arven etter Thatcher og Reagan er direkte misvisende. Oppslutningen om legalisering har økt jevnt og trutt i USA siden 60-tallet. Dessuten var Reagan en av de fremste arkitektene bak krigen mot narkotika, under parolen «Just Say No».

I Storbritannia er det riktignok de liberale som ønsker reform, men høyresiden til Thatcher står på samme grunn som Mina Gerhardsen og resten av avholdsbevegelsen.

Når Aalborg hevder at ­liberaliseringsforkjempere ikke foreslår ytterligere­ restriksjoner på alkohol, tar hun feil.

Professor David Nutt, som er en av de fremste forkjemperne for legalisering i Storbritannia, ønsker å innføre den skandinaviske vinmonopolmodellen der. Og Norges fremste kriminolog – Nils Christie, som også var tilhenger av legalisering av cannabis, har alltid vært sterkt kritisk til alkoholindustrien.

Påstanden om at «cannabis kommer på toppen av et høyt alkoholkonsum» er høyst tvilsom. En massiv økning i turisme etter legalisering bidrar blant annet til å tåkelegge statistikken. Og en ny amerikansk studie viser at det er uvanlig at cannabisbrukere drikker samtidig der det er lovlig. Det kan se ut til at alkohol byttes ut med cannabis.

Det er en god ting. For akkurat som sex – en aktivitet som også er ganske vanlig og ikke kommer til å forsvinne med det første – ikke lenger er et tabu eller noe vi i stor grad forbyr, men heller velger å tilrettelegge for at skjer på tryggest mulig måte, er tiden moden for at man gjør det samme med rusmidler. Mindre skadelige­ alternativer til alkohol bør gjøres tilgjengelige innenfor loven – med fornuftige og strenge reguleringer.

Straffelovkommisjonen la prinsippet om at det som ikke skader andre ikke bør være straffbart til grunn da de anbefalte avkriminalisering av narkotika i 2002. Et argument som især er appliserbart til cannabis. Det er på tide at kommisjonen blir lyttet til. Illusjonen om et «narkotikafritt samfunn» er nemlig like urealistisk som den er skadelig.

Først publisert i Vårt Land 23.2.2016

Gå til innlegget

Sjokket over de vantro

Publisert nesten 5 år siden

Mina Gerhardsen bruker i sitt innlegg i Vårt Land 19/2 to hele avsnitt på å forskrekket ramse opp sine motstandere. Journalister, ungdomspartier og organisasjoner som ønsker å legalisere cannabis. Og hun viser til en amerikansk lærer, som mener hasj gjør studentene mindre nysgjerrige.

Om Gerhardsen ikke har noe bedre å trekke opp fra hatten, burde hun kanskje latt være å skrive innlegget. For anekdotisk bevis fra én lærer i New York er rett og slett ikke godt nok. Vi har lærere – som er for legalisering – som medlemmer i Normal, og en av dem, som er lektor på en videregående skole i Oslo, kan fortelle at han ikke kjenner seg igjen i Gerhardsen sine påstander. Tvert imot er det de mer kreative og nysgjerrige, de som våger å være utfordrende, som ofte er de samme han mistenker for å bruke cannabis.

Nei, Gerhardsen. «Det er ikke alltid lett å vite om den tause eleven bak i klasserommet er trøtt, har kjærlighetssorg, problemer hjemme eller om det er noe annet». Men å kriminalisere vedkommende eller presse hen inn i et regime med inngripende urinkontroller, er ikke rett måte å møte problemene på.

Korrelasjon og kausalitet. Gerhardsen må lære seg å skille mellom korrelasjon og kausalitet. At bruken av cannabis er større hos de som har problemer betyr ikke at rusmiddelet også er årsaken. Mer sannsynlig er det at det er problemer hjemme, og at cannabis bare er en del av et større bilde. Ofte er rusavhengighet et symptom, ikke en årsak – å behandle noen som kriminell, også om de er unge, fordi de selvmedisinerer, er grunnleggende uetisk og hjelper dem på ingen måte.

At det bare er de som prøver cannabis én til to ganger og «lar det bli med det» som det går bra med er en drøy og ukorrekt påstand, som minner om den gamle hasj-til-helvete-propagandaen Gerhardsen har påstått at hun har sluttet med. Blant de som bruker cannabis et helt liv, er det nemlig færre som utvikler avhengighet enn for alkohol.

Kompromissløs heksejakt. De fleste voksne som bruker cannabis gjør det for å ha det gøy, bruker det moderat og har ikke problemer med bruken. 91% utvikler aldri avhengighet – og de som gjør det slutter gjerne av seg selv når de blir eldre. Kriminologer som Henrik Tham mener at det er problematisk konsum som er viktig å se på, ikke konsum som sådan. Allikevel forsvarer Gerhardsen noe som best kan beskrives som en kompromissløs heksejakt mot de som bruker rusmiddelet.

En omfattende britisk studie publisert i januar i år i Journal of Psychopharmacology viser at det ikke er noen sammenheng mellom cannabisbruk og lavere utdanningsprestasjoner, dersom man justerer for andre faktorer. Allikevel velger Gerhardsen å fortsette å så tvil. Grunnen kjenner vi så altfor godt: avholdsbevegelsen har allerede bestemt seg, og er ikke åpen for noe nytt. De er mot akkurat så mye som de kan være mot til envher tid, uten at det betyr politisk selvmord. Det nytter for eksempel ikke lenger å være mot metadon eller sprøyterom, så derfor er de nå mot regulert salg av cannabis og heroinassistert behandling.

De tillater seg også alle teknikker i boken i arbeidet for lavest mulig bruk av rusmidler – koste hva det koste vil. Inkludert en helt ny type nytale der de «låner» sine kritikere sin talemåte og vrir og vender på innholdet.

Neste gang hun skriver bør Gerhardsen mate propagandamaskinen sin med bedre fakta. Selv om det ikke er like mange vantro som leser Vårt Land, finnes de – dessverre for henne – også blant denne avisens lesere.

Trond Wathne Tveiten

Leder for Normal Bergen, som jobber for fornuftig regulering av cannabis i Norge

Gå til innlegget

Når tilliten forsvinner

Publisert nesten 5 år siden

 For ikke lenge siden fikk jeg en innkalling til å vitne i en rettssak. I jobben min har det av og til en tendens til å dukke opp en del ubehagelige situasjoner der politiet må innkalles. I dette tilfellet var det person som hadde plaget meg over lengre tid. Dette var en gammel kjenning med utallige dommer på seg derfor endte det hele meg politiet fikk politiet nok. Det at vedkommende truet med å stikke meg ned var det som skulle til at de mente at denne gangen burde de gjøre mer for å hindre personen å komme tilbake. De ga han besøksforbud uten at dette hadde noen større effekt. Etter to uker kom vedkommende tilbake igjen og var truende som vanlig.

 

Lang tid har gått da det plutselig dukket opp en innkalling til å vitne i en rettssak mot vedkommende. Rettsaken skulle være nesten 10 måneder etter hendelsen, noe som ser ut til å være en rekord for hurtighet når det gjelder norske domstoler. Andre ganger der jeg har anmeldt slike saker har jeg fått beskjed at det som skal til er at jeg fortsetter anmelde slik at det blir nok saker til de kan få det opp for domstolen. Dette ser dessverre ut til å være trenden i det norske rettsvesenet. Personer kan gå fritt ute og drive kriminalitet uten at det får noen som helst konsekvenser. For noen år siden ble jeg slått ned, men gjett hvor lang tid den saken tok før den kom opp? De tok nesten et helt år. På den tiden hadde vedkommende pådratt seg enda flere saker.

 

Siste innkalling til å vitne i en sak la jeg først skuffen. Ikke fordi jeg ikke ønsket å gjøre min borgerplikt, men fordi jeg ser norske domstoler sin opptreden som direkte ydmykende. Etter purring i posten med klar beskjed om hva som ville skje så valgte jeg å svare henvendelsen. Dagen kom da jeg skulle vitne, men hele endte med at jeg slapp fordi vedkommende hadde tilstått for å få redusert straffen. Vedkommende har dermed fått lov til å gå fritt ute på gaten å gjøre forbrytelse etter forbrytelse fordi domstolene ikke har tid til å gjøre noe. I tillegg for han belønning fordi han tilstår og dermed sparer staten en noen dager i retten.

 

Jeg er ikke person som ønsker straffer ala USA eller enda hardere fengsler. Jeg ønsker bare at vanlige borgere skal kunne føle seg trygge og det blir reagert mot kriminalitet slik vedkommende forstår alvoret. Dette eksisterer dessverre ikke dagens Norge.

Gå til innlegget

Tør vi?

Publisert over 5 år siden

Etter at Erik Skutle ble tatt for å røyke cannabis så har det derfor vært utrolig stille fra andre politikere om denne viktige saken. Politiet har nå fått vist at hvis deltar du aktivt i denne debatten på feil side så følger de med på dine bevegelser, uansett om du er i Norge eller ei. De eneste kommer med utspill rundt cannabis er de som mener han fortjener tilgivelse for den såkalte alvorlige forbrytelsen eller fra folkene i moralmafiaen ønsker at han skal forsvinne ut fra politikken for evig tid.

Politiet fikk viser med denne saken at et er greit å nedprioritere viktige saker som vold og overgrep. Å ta en politiker for å røyke cannabis gir langt mer som gir moralsk status enn å gjøre virkelig politiarbeid som å beskytte norske borgere.

Politiet ønsker hvert eneste år mer penger, men jeg syntes at det er på tide å si nei. Politiet bør ta en debatt om hva de ønsker å prioritere. Norske politikere bør gjøre det samme, men dessverre så tør de ikke i frykt for å miste velgere. Jeg har derfor påtatt meg en oppgave å være talsmann for organisasjonenNORMAL(Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen) samtidig som jeg 14 plass på venstres liste her i Bergen. Det er mange politikere som mener det samme som meg i dette spørsmålet, men som ikke tør å komme ut av skapet. Jeg ber nå de politikerne og folk ellers å stå frem å si hva de mener. Frihet og rettferdighet har gjennom hele historien kostet de som ønsket å kjempe for den. Det er viktig å ha modige stemmer som tør å kjempe for sannheten slik flere av våre landsmenn gjorde under krigen. Bruk stemmeretten i år og stem på politikere som har et mer nyansert syn på norsk cannabis lovgivning.

Trond Wathne Tveiten
14 plass på Venstres liste i Bergen

Les også mine andre innlegg om saken

Legaliser debatten
Når ble Norge en poilitistat?
Bedre rusomsorg
Klassifiser røyekere som narkomane
Sendingen som ble for sterk for Radio Puddefjord
På tide med legalisering
Kampen fortsetter
Politiet må prioritere
Legaliser cannabis og avslutt krigen mot narkotika

Sjekk også disse innleggene
Skuespiller Susan Sarandon (68) forteller hvorfor det narkotiske stoffet marihuana var positivt for hennes karriere
Når makten korrumperer – om politiets ulovlige førerkortbeslag
Beruset forskningskritikk
Hash giver måske ikke varige skader i hjernen alligevel
Forskning.nos moralske kollaps
Straff for rusbruk er meningsløst
Skal vi prøve å være kunnskapsbaserte?
Narkopolitikken er preget av moral, ikke kunnskap
UCLA Professor Donald Tashkin Confirms that Marijuana is Safer than Tobacco
Reddet af cannabis
Sixteen Groups Who Benefit From Prohibition
Vold(tekt) som ruspolitisk problem
Cannabis: Myter vs. Vitenskap
Beruset forskningskritikk
Mislykket attentat på LSD-forskere
En strålende suksess

Følg meg på facebook og twitte

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere