Trond Wathne Tveiten

Alder: 44
  RSS

Om Trond Wathne

Verdi liberal frihetskjemper som elsker det gode liv. Også aktiv blogger

Følgere

Jeg skammer meg over Norge

Publisert rundt 4 timer siden

 

I 1996 opplevde jeg å være vitne til et av de verste overgrepene mot ytringsfrihet i Norge etter 1945. Da den kinesiske presidenten kom på besøk hadde norske myndigheter bestemt seg for å fjerne demonstranter med politiets hjelp.

Demonstranter på taket til Venstres hus ble også effektivt stoppet av politiet. Dette skjedde mens Gro Harlem Brundtland var statsminister, og det var et så stort overgrep at det er merkelig at media ikke tok det mer på alvor. Enda rarere er det at dette ikke blir nevnt som en del av Brundtlands ettermæle.

15. mai var det nok et kinesisk besøk i Norge, og også denne gangen har myndighetene bestemt seg for at demonstranter ikke er ønsket. Plassen utenfor Stortinget ble ryddet for en ukjent kinesisk forening som fikk stå der og veive med kinesiske flagg. De norske demonstranter ble holdt langt vekke. Den ukjente foreningen hadde fått nyss i “at noe stort skulle skje” lenge før det var offentliggjort.

Vi hadde en mulighet til å vise frem landet vårt på det aller beste, men denne regjeringen, og andre partier på Stortinget ser ikke ut til å bry seg. Her skal handelsavtaler inngås, og da er det kun pengene som teller. Det er visst viktigere å selge oppdrettslaks enn å ivareta folks menneskerettigheter.

Det som skjedde foran Stortinget 15. mai var pinlig og ikke Norge verdig. Politikerne som godtok dette fortjener verken den posisjonen de har, eller å bli gjenvalgt. Media hadde et lite kritisk blikk på saken den dagen Norge valgte profitt foran ytringsfrihet. Dette står i grell kontrast til Norges image som et demokratisk fyrtårn på den internasjonale arenaen.

Trond Wathne Tveiten

MDG-politiker.

Gå til innlegget

Systemet må endres.

Publisert 28 dager siden

Vi trenger ikke mer av det som er problemet for å løse problemet.

Det er faktisk vi som skal drifte dette landet, skriver Andrea Øyen i NRK ytring når hun skal forsvare landets unge bilister. Som kollega i samme yrke forstår jeg hennes frustrasjon. Å jobbe på tider av døgnet der andre har fri er en utfordring, men der skilles våre veier. Mer av det samme vil ikke løse fremtidens problemer.

Kollektivtrafikken er ikke optimal, og på kveld, natt, i ferier og helger er dette en stor utfordring for de fleste. Spesielt de av oss som skal drifte landet. Selv bor jeg et stykke fra sentrum i Bergen, noe som gjør at jeg blitt veldig vant med å gå og dermed komme utrolig sent hjem fra jobb. Noen ganger skulle jeg selv ønske at jeg hadde bil, men jeg har slått tanken fra meg.

Jeg er også en av dem som er med å bygge Norge, men jeg ønsker ikke å bygge et Norge der vi får enda flere biler på veiene som forurenser. Derfor har jeg valgt å kjempe for et parti som ønsker økt satsing på kollektivtransport, lavere pris og flere avganger.

Andrea skriver blant annet dette om bussene: På dagen kommer de ikke på tiden. I rushtrafikken er det like mye kø for bussene som for alle andre.

Jeg er enig i den påstanden, og det er akkurat derfor vi trenger et parti som MDG. Vi ønsker å redusere dagens trafikk og heller finne hyppige og billige kollektivløsninger. For dagens kø inn til sentrum blir ikke mindre av at det legges bedre til rette for bilkjøring.

MDG har i byråd kjempet for en radikal og god miljøpolitikk for folk flest, og resultatene er positive. Det betyr ikke at vi skal stoppe, at målet er nådd, eller at det ikke er en lang vei å gå. Privatbilismen har tross alt fått førsteprioritet i byene, og det er tungt å snu når byplanleggingen er lagt opp til at bilen skal fram.

Mange må selvfølgelig bruke bilen, men i motsetning til dagens politiske flertall ønsker vi en at økonomiske insentiver gjør elbiler blir billigere for folk flest, og at det blir tilgjengelig ved å bygge ut god ladeinfrastruktur også i distriktene.

Vi må alle være med å bygge Norge i fremtiden. Skal vi fått til det, så kreves det en annen politikk, ikke en fortsettelse av dagens. Flere unge har heldigvis forstått dette, og politikerne i de største byene må tilrettelegge bedre for alle som velger å leve et liv uten lappen.


Trond Wathne Tveiten

Vekter, dørvakt og MDG politikker

Gå til innlegget

Betyr ikke fredspolitikk noe for Krf i Kristiansand?

Det går en kampanje Over landet om å få byer til å tilslutte seg Icans opprop om atomvåpenfrie byer. Både Oslo og Bergen og flere kommuner over hele landet kommer til å gjøre det i ukene og månedene som kommer.

Når debatten kom til bystyret i Kristiansand for noen uker siden gjorde høyrepartiene og det ytterliggående nasjonalistene i demokratene det de pleier å gjøre, nemlig feige ut og stemme imot forslaget. Dette ble delvis begrunnet med Norges deltagelse i NATO, noe som er en elendig begrunnelse. Å jobbe internasjonalt på grasrot nivå i en verdensomspennende allianse for å bli kvitt atomvåpen er ikke det samme som å si nei til NATO. Men både FrP, høyre og demokratene lever fortsatt som det skulle være den kalde krigen og de tør fortsatt ikke å komme med noe kritikk som USA og de andre store atomvåpen nasjonene i NATO ikke liker.

Største overraskelsen her var Krf som er et parti som ifølge seg selv setter nestekjærlighet og fred som noen av sine verdier. Partiet snakker varmt og familie og at alle skal ha en trygg oppvekst, men her brøt de alle prinsipper på en gang. Atomklokken er nå stilt inn på to minutter på midnatt. Både Trump og Putin bygger opp sine arsenaler med atomvåpen og verden har fått flere ledere som kjører samme retorikk som visse herrer med Bart på 30 tallet. Jeg antar at KrF har fått med seg dette å derfor er det særdeles merkelig at de bryter alle sine prinsipper og gjemmer seg bak NATO argumentet. Skulle likt og vist hva tidligere statsminister og leder for Oslo fredssenter Kjell Magne Bondevik mener om dette.  

Man kan i dag ikke stole på at regjeringene tar fredsarbeidet nok på alvor derfor er det utrolig viktig at man får en fredsrevlusjon nedenfra. Det er nok av eksempler i historien på at folkelig grasrot engasjement endrer verden. Derfor er like tiltak som dette utrolig viktig. Man får håpe at KrF får mer fredsinnstilte representanter inn i kommunestyre i neste omgang og at de ikke gjentar dette sviket.

Trond Wathne Tveiten

MDG Politikker


Gå til innlegget

Prinsipper på billigsalg

Publisert 7 måneder siden

På mange områder i livet må man inngå kompromisser. Dette gjelder selvfølgelig også i politikken. Evne til å inngå kompromisser er en kunst som ikke alle klarer, men de som klarer det går oftest helt til topps. Erna Solberg er dyktig på å få til kompromisser selv om politikken hun og hennes regjering fører, ikke er til gode for Norge i dag eller de kommende generasjoner.

 Men det ser ut til at i de siste ukene har troen på egne evner gått henne til hodet. Hennes desperasjon etter å beholde regjeringsmakten har fått henne til å si at abortloven kan reforhandles. Nå forstår jeg at i statsbudsjett så må man gi etter på enkelte saker, men dette er ikke et vanlig kompromiss. Her snakker vi om en klar verdisak og rettighet som kvinnebevegelsen har kjempet igjennom etter mange års hardt arbeid. Når Erna er villig til å reforhandle dette bare fordi hun ønsker å beholde makten.  Hva blir det neste? Ekteskapsloven?

 At KrF er et reaksjonært konservativt parti er noe de fleste av oss som ønsker endringer i samfunnet har forstått. Partiet har nærmest vært imot enhver reform for fremskritt enten det gjelder homofiles rettigheter, kvinner rettigheter eller likestilling av livssyn. Men vi har lært oss å samarbeide med partiet der det går ann.

 Erna Solberg og hennes støttespillere burde lære av sist gang de lot KrF tukle med verdiene i dette samfunnet. Da Erna Solberg ville gi leger rett til å la være å gjøre jobben sin grunnet såkalt samvittighet så førte det til masse protester og rekordstore 8. mars tog. Det er aldri for sent å snu, men dette er 2. gangen dette skjer så en unnskyldning hadde vært på sin plass.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere