Rolf-Erik Pedersen

Alder: 57
  RSS

Om Rolf-Erik

Følgere

Der det skjer, når det skjer - en “smart” hverdag.

Publisert nesten 5 år siden - 765 visninger

“Alle går jo rundt og ser ned i hånden” sa Liv Ullmann i et intervju tidligere i høst. Hun siktet til den dingsen alle bare må ha foran seg; smartmobilen.

Det er jo tvingende livsnødvendig å holde seg oppdatert på Fjesboka, twitter og hva det måtte være.  Disse telefonene er jo fulle av såkalte “apps”, altså programmer som holder deg oppdatert med ting du ikke visste du behøvde å vite noe om.  På bussen, T-banen, trikken og toget sitter alle og ser ned i hånden.  På dette magiske vidunderet som altså holder deg “oppdatert”.  Og skulle man ikke ha behov for denne oppdateringen der og da, så har man “apps” som kan underholde deg på andre områder i form av spill og annet.  Og fremfor alt må man ha mobilen liggende foran seg i alle møter, det være seg av privat karakter eller i jobbsammenheng!  Det kunne jo komme en viktig telefon eller beskjed eller oppdatering!  Selv jobber jeg i et firma hvor det å få en oppringing midt i et møte er selve toppen av  lykke!  “Himmel og hav - se så viktig jeg er!  Denne telefonen bare MÅÅÅÅÅ jeg ta!”

Jeg har hittils klart meg med et to år gammelt svensk-japansk produkt, men som på tross av sin 3“ store skjerm, wifi og annet snask altså var håpløst utdatert.  Det var jo ingen smartmobil!  Og ingen smartmobil, ingen smart mann!  No apps - no life!!!!!!

Ok, i høst tok jeg det store spranget.  Man forventer jo effektivitet og at man følger med i tiden, må vite!  Jeg gakket av sted til den lokale mobilpusheren og kom ut med et lekkert og helstøpt produkt fra Taiwan, utstyrt med operativsystemet Android fra Google.  Vel hjemme ble produktet startet opp, etter litt plunder med å finne ut hvor simkortet skulle sitte og hvor minnekortet skulle stikkes inn.  Så - etter et par minutter med produsentens logo flashende mot meg så var hele greia i gang.  Gmail-konto?  Hæh?  Ok, det ble opprettet en slik konto ellers fikk jeg jo ikke tilgang til Google Play, noe som visstnok er nødvendig for å få kjøpt og lastet ned allskens apps og annen dritt man i dagens samfunn simpelthen er nødt til å ha.  Og se; telefonen var full av ting jeg ikke fatter jeg har klart meg foruten!  7digital, Dropbox, Google Talk, HTC Hub, Lokalt, Locations, Navigering, Maps, Twitter og SoundHound, bare for å nevne noen.

Min gamle mobil hadde taster.  T-a-s-t-e-r.  Noe som gjorde at jeg klarte å skrive noenlunde forståelige meldinger i et forholdsvis høyt tempo.  Nå er det skjermtastatur som gjelder!  Eller “touch” som det heter på nynorsk.  Vel, jeg satte i gang.  Noen usammenhengende og uforståelige ord kom frem på skjermen.  Gdnghg, fgo bkart npoe.  Javel ja, her må man inn i innstillinger.  Og er det noe disse så inn i granskauen smarte telefonene er fulle av så er det nettopp innstillinger.  Det er innstillinger for gudene vet hva!  Etter litt plunder (og noen heftige ord som ikke kan gjengis på vd.no pga altfor mange lettkrenkede og sarte sjeler), så fikk jeg altså klargjort spetakkelet for norsk språk og ordforslag.  Men disse tastaturene må være utviklet for hender og fingre som kun en sju år gammel pianist har!  Mine pølsefingre deiset borte i flere bokstaver samtidig og de merkeligste ord dukket opp på skjermen.  “Hei” ble til “Heime”, “jeg” ble til “legge”, “kommer” ble til “lønner” og “snart” ble til “smart”.  “Heime legge lønner smart”.  Og smarten insisterte på at jeg mente “Øksen” når jeg skulle skrive stedsnavnet Økern.  Jaha, jeg måtte visstnok trykke på det riktige ordforslaget som dukket opp på en linje lengre ned.  Jeg ga opp og - etter å ha herjet rundt på mobilen - ringte vedkommende  og sa at jeg snart var på Økern.  Eller Øksen, om du vil.

Men mobilen forteller meg faktisk hvordan været er!  “-9.  Kaldt" sier skjermen til meg. Som om jeg ikke visste at ni minusgrader er kaldt, spesielt i Oslo.

Noe annet fullstendig fantastisk er at denne telefonen faktisk vet hvor du er, om du ikke skulle vite det sjøl.  Google følger deg og vet at du ofte går dit og dit og tar den og den bussen.  Veldig greit hvis minnet ditt svikter en vakker dag, så kommer store Google til unnsetning!  Og fremfor alt så vet Google hva du bruker mobilen til!  Sjekk denne listen, gjengitt fra dinside.no:

Google kan blant annet samle inn: 

Informasjon om enheten du surfer med. For eksempel telefonnummeret og mobilnettverket ditt om du bruker telefonen, samt hva slags PC, mobil eller nettbrett du bruker.

Informasjon om hvordan du bruker Google-tjenestene. De lagrer blant annet hva du søker etter, din unike IP-adresse og når søkene blir gjort.

Informasjon fra telefonloggen din, som nummerne du ringer, når du ringer og hvor lange samtalene er. Det lagres også annen informasjon fra enheten din, som når programmer klikker og det de kaller "systemaktivitet".  Det står ikke spesifisert om dette dreier seg om telefoner med Googles operativsystem Android, men det får vi anta.

Informasjon om hvor du befinner deg, om du bruker noen av Googles tjenester som vet dette. Google har rett til å bruke flere metoder for å finne ut hvor du er, ikke bare GPS.

Informasjon fra informasjonskapsler ("cookies"), både fra deres egne nettsider, og sider som bruker annonser eller andre funksjoner fra Google. Det vil si at Google kan vite ting om deg når du for eksempel besøker en nettavis som bruker Google-annonser eller en side som har en Youtube-video i seg.

Så hva sitter vi igjen med? I hovedsak to ting:  Du må love å følge Googles regler, men Google trenger ikke love deg noen ting.  Google må få vite hva de vil om deg, men skal ikke dele alt med alle.  Kan du leve med dette, kan du leve med Google. 

Det er slutt mellom Google og meg.  Det var et kort og stormfullt forhold.  Mitt gamle svensk-japanske produkt er nå utstyrt med nytt batteri, og et langt og kjærlighetsfullt forhold har igjen våknet til liv.  Og i skuffen ligger en smartmobil som sikkert lurer på hvor jeg er.

Gå til innlegget

Djevler på to hjul

Publisert over 5 år siden - 10711 visninger

Du har sikkert sett dem. Du har kanskje til og med med nød og neppe unngått å bli nedkjørt av dem.

Ja – vi snakker om syklister i trange kondomdresser, gjerne i skrikende farger der de kommer farende langs gater og streder og gang- og sykkelveier. På sykler som koster like mye som budsjettet til en norsk utkantkommune. For ikke å snakke om hva alt tilleggsutstyret må ha kostet.  Det er spesialklær, spesialsko, spesialbriller, spesialhjelmer osv.  Jeg for min del har kun kjøpt en sykkelhjelm, men det er kanskje mest fordi man får stygge blikk hvis man sykler uten hjelm.  Omtrent på samme måte som man tenner seg en sigarett.

Men altså; fort skal de frem. Og nåde den som tilfeldigvis befinner seg i veien for disse herrene – ja, det er som oftest herrer som troner oppe på sykkelseter som er stilt i høyde med undertegnedes hake. Nå er jeg vel ikke av de lengste i vannfallet, men disse fyrene må ha en beinlengde som tilsvarer et av Usain Bolts firsprang. Joda, det er også noen damer på disse syklene, men de gjørt ikke like stort vesen av seg som de nevnte herrer. Dessuten tåler damene å se en barnevogn på sykkelstien uten at fråden står.

Men først og fremst skal det gå fort. Veldig fort. Her er det ikke snakk om å nyte lyden av fuglekvitter en tidlig morgen i juni, eller kjenne den deilige duften av syrin. Nei, her sykles det som om et kobbel av smådjevler skulle være i hælene på dem. Forsøker de å slå rekorden fra i går? Er det om å gjøre å slå en av kollegaene med sånn ca 1,54 sekunder? Trener de til Birken, må hende? Er de en av lederne i næringslivet som elsker å fortelle alle som gidder å høre på (og ikke minst alle de som ikke gidder høre på) hvor inn i granskauen aktive de er og på hvilken plass de kom på under fjorårets Birken? Med karslig dunking i ryggen og Gutta Boys og fremgangsrike ledere og full pakke (Etterpå står de fornøyd i garderoben etter dusjen mens de øver seg på å uttale ordet m-o-d-e-r-a-s-j-o-n. Ordet “Bonus” har de slettes ikke noe problem med).

Jeg for min del har etter lang betenkningstid og modningsprosess endelig fått frem min beskjedne farkost av en sykkel i et fåfengt forsøk på å trimme litt og kanskje få vekk den etter hvert litt omfangsrike magen. Joda, jeg har faktisk gått ned i vekt, men magan er like forbasket stor. Rompa derimot likner etter hvert på to slappe meloner og buksebaken blafrer muntert som et flagg i vestavinden.

Men jeg nyter disse tidlige sykkelturene. Og jeg har det i alle fall ikke travelt med å komme meg til jobb. Hjem fra jobb går det merkelig nok en smule fortere…. Men etter et par turer lærer man seg at sykkelfantomene kan dukke opp når du minst aner det. Rødt lys er for pingler, gangfelt er til for at fantomet skal krysse gaten i en fart av ca 85 km i timen og nåde den som ikke henger med i svingene! De skal fram, og de skal fort fram og de skal være først! Punktum! Det går så bikkjer og barnevogner skvetter til alle kanter, gjerne ledsaget av ukvemsord som ikke egner seg på trykk på verdidebatten. Jeg for min del nøyer meg med å bruke et av Lars Gules yndlingsuttrykk: Tullinger!

De siste morgenene har jeg med stor glede observert en fyr i 40-årene som jeg kaller fluesnapperen. Det er fordi han sikkert tror han vil brenne beina eller i beste fall såre sin mannlige stolthet hvis han går av sykkelen i de bratteste motbakkene og i stedet velger å tråkke på mens munnen rytmisk åpner og lukker seg.

Jaja, tenker jeg der jeg stille og rolig tråkker på min sykkel som koster en brøkdel av doningene til Gutta Boys. Vi kommer alle frem før eller senere. Og jeg kommer fornøyd frem til jobb (for ikke å snakke om hvor fornøyd jeg er på vei hjem fra jobb) og nesten koser meg litt over stillestående køer på Ring 3 mens jeg holder stødig til høyre for at fantomet skal få slippe frem. “Ikke så fort thi vi kommer tidsnok fræm” ropte Karoline Bjørnson når hennes ektemake pisket opp farten på karjolen. Men dette gjelder ikke for fantomet. Han skal helst komme frem før seg selv.

Gå til innlegget

Den store dagen

Publisert over 7 år siden - 668 visninger

Gårsdagen, den 30 juli, var den store dagen for mange. Dette var dagen de hadde sett frem til i flere uker med lengsel og smerte. Nå skulle endelig de troende få oppleve en flik av himmelriket. Nei, det var ikke Mesteren som kom tilbake og nei; det var ikke Benny Hinn som opptrådde med sitt show hos broder Myhren i Arendal. Nei, dette var dagen da ALT ble annerledes. Igjen. Ifølge Apple. Det var dagen da den nye iPhone ble lagt ut for salg. Riktignok i et begrenset omfang, men de få heldige – og forhåpentlig lykkelige – som hadde stått/sittet/ligget i kø i timesvis utenfor de få og utvalgte butikkene som kunne tilby dette vidunderet, har nok fått opplevd maksimal tilfredshet når de omsider fikk dette overprisede produktet til odel og eie. Nesten odel og eie; Apple forbeholder seg riktignok retten til å bestemme hvordan du skal bruke produktet.

Men forventningene har vært skrudd til nærmest himmelske høyder de siste ukene og det har pågått harde diskusjoner på diverse dedikerte nettsider. Og nåde den som har våget å komme med kritiske spørsmål og bemerkninger! Die-hard Apple fans er nesten som enkelte deltagere på verdidebatt; deres tolkning av Skriften er den eneste rette og evig fordømt være den som våger å mene noe annet! Man liker ikke et Apple-produkt. Man elsker det. Ja, man tilber det! Er man ikke 110% Appleianer så er man en troløs hedning og frafallen og blir fordømt til en iskald og mørk tilværelse blant Samsung, Nokia, HTC og hva de heter alle de som ikke når Apple til knærne engang. Som en amerikaner så treffende sa det: For some people Apple can do no wrong.

Prisen er uvesentlig for en tilhenger av iPhone. Ja, det blir nesten å sammenlikne med en Rolls Royce: Hvis du spør om prisen så har du antagelig ikke råd til å kjøpe en. At man man får fullgode produkter til en langt lavere pris er ikke noe holdbart argument i Apple-kretsene. Og som blant enkelte på verdidebatt så gjelder tesen om at de som ikke er med er i mot! Det er altså Apple mot røkla! På liv og død. I nesten alle andre sammenhenger her i livet godtar man at vi har forskjellige meninger om dette og hint, og at smaken og preferanser og ikke minst behov er høyst ulike. Slikt hever en eier av iPhone seg elegant over. Har du ikke en iPhone så er du ikke med. Du tilhører det grå og kjedelige B-laget og generelt bunnsjikt. Godt hjulpet av en genial markedsføring og overhyping av journalister innenfor teknologi som gleder seg som små barn til julekvelden for å oppleve dette nesten utenomjordiske produktet, så gir Apple inntrykket av at iPhone ikke bare er en telefon men en livsstil. Og man pøser ikke produktet ut til massene. Nei, man sørger hele tiden for at det ikke er nok til alle og således opprettholder både stive priser og inntrykket av eksklusivitet.

Jeg regner meg selv som over gjennomsnittet interessert i teknologi og i diverse gadgets og duppedingser. Noe jeg da også har nok av. I skrivende stund sitter jeg med en mini-pc på hytta. En hendig liten dings som ikke veier stort og som ikke tar allverdens plass. Og min Sony Ericsson Aino fungerer både som telefon og som modem for mini-pc'en. Og ja, jeg må innrømme at jeg i tillegg til en liten mp3-spiller har en iPod fra Apple. Uten at det har gjort meg helt tullete i hodet (nåja, her er det ulike oppfatninger....) og uten at det har gjort meg til en tilbeder av Apple og uten at det har gjort meg til en disippel av Steve Jobs. Sistnevnte er en av hovedmennene bak Apple-selskapet. Og det ville aldri ha falt meg inn i mine villeste øyeblikk å stå i kø i opptil 15 timer for en dings som – når alt kommer til alt – ikke er noe mer enn en mobiltelefon. Uansett hvordan man snur og vender på det. Det gjør meg altså til en troløs hedning som virrer rundt i en meningsløs tilværelse. Apple-fans ser ikke engang på meg med et overbærende smil; de ignorerer meg og tusenvis av andre. Fordi vi ikke er med. Vi har ikke skjønt det, vi tilhører ikke menigheten av de trofaste troende.

Imorgen er det 1. august. Vi går nå inn i den siste sommermåneden. Og med den tar undertegnede noen uker fri – også fra Verdidebatt. Jeg ønsker derfor at de høyst ærede skribenter og lesere nyter de siste ukene med norsk sommer. Med eller uten iPhone. Og uavhengig om enden er nær eller ikke.

Gå til innlegget

Det ble ingen båttur i dag

Publisert over 7 år siden - 19 visninger

 

Det ble tur med apostlenes hester.  Dét er også en sommerlig tradisjon med en fastlagt løype som går ned til stranda, så opp på noen fjellknauser, gjennom skog, ut på fjellknausene igjen med fri sikt ut til Skagerak før vi går ned til Hellekilen.  Oppe på vår faste rasteplass ser vi at sjøen går frisk og hvit på bølgetoppene. Sørvesten får det til å koke rundt Flatskjærene og Kvernskjær. Ingen farkoster på vannet i dag.  Men noen vindsurfere utnytter den friske vinden – som ifølge værmeldingen aldri er noe mer enn frisk bris, men som får hyttefolket til å holde seg innendørs. Hvis ikke hytta ligger i le som vår.  Vi har ikke havutsikt, men til gjengjeld kan vi nyte morgenkaffen utendørs, selv om det suser friskt i tretoppene. På veien gjennom Hellekilen spiser vi noen blåbær og markjordbær.  Vi finner blomster som skogstjerne, blåklokker og sukkertopper. Formiddagsturen ender med en svingom innom den lokale kjøpmannen hvor man tar med seg en bunke aviser sammen med noe annet småtteri. Og utenfor inngangen til butikken står en guttunge og selger jordbær.  Man erverver en kurv til kr. 25,- som senere skal nytes sammen med avisene.

Det er agurktid. På forsiden av Dagbladet forteller Siv Jensen at hun gråter ofte.  Hun er vel ikke alene om det, tenker jeg og tar tak i VG som forteller at myndighetene regner med 1000 ras i året samt at vi kan lese om den store mobilduellen mellom den nye over-hypede iPhone og en-eller-annen modell fra Samsung.  Aftenposten melder at Norge er EUs bestevenner og at flere får smell av boligkjøpet. I kulturbilaget legger den altvitende Janne Haaland-Matlary ut om hva hun mener om livet i dødens perspektiv.  Intet nytt under solen, altså. Radioen står på P4 som har tatt frem sommermusikken sin.  Det vil si den samme cd'en de spiller i juni, juli og august. Hvert år.  En eller annen vittig sjel foreslo en kronerulling til P4 slik at de kunne utvide musikkutvalget en smule. Man slår over på P2 og henfaller til en vidunderlig feriedøs i en god stol på terrassen. Sånn går dagene på hytta når vedlikeholdsarbeid som maling og utskifting av vindskier og ymse karmer er utført.  Men nå lyser hytta mot oss med en nypåført nøttebrun kulør og med rørosrøde vindskier og vinduskarmer.

I sommer har ikke turen gått til det store utland.  Jeg er ærlig talt en smule mettet av overfylte og svette flyplasser, trange flyseter og mas og kjas.  Når noen har spurt meg hva jeg skal i sommer så har jeg svart at jeg skal være på hytta.  «Å, så du skal ingen steder da?».  Å reise på hytta med alle dens moderne bekvemmeligheter betyr altså at man ikke skal noen steder.  Noen tror til og med at det muligens kan være noe galt og spør om det har skjedd noe.  Nei, det har ikke det, foruten at Pedersen i år har bestemt seg for å støtte det lokale næringsliv, plukke blåbær, tusle barføtt i gresset iført en gammel utvasket shorts og en langt fra sjarmerende vaskehatt som beskyttelse mot solstrålene.  Samt å håpe på vindstille vær slik at båten kan føre oss til kroa.  Der er tradisjoner som skal holdes i hevd, må vite!  Men værmannen lovte ingen bedring.  Så vi får se ved en annen anledning.

Gå til innlegget

Proaktiv Project Manager, anyone…..?

Publisert over 7 år siden - 18 visninger

 I riktig gamle dager, da Pedersen var ung, så hadde vi yrkestitler som de fleste av oss forstod hva innebar. Brannmann, kontordame, sykepleier, gravemaskinfører, elektriker, rørlegger, regnskapsfører, ingeniør, kokk, sjåfør, frisør etc.

Det er en fryd å lese Aftenposten og jobbseksjonen hver søndag med alle sine mer eller mindre morsomme og fantasifulle stillingsannonser. Kunne det friste med en stilling som Key Account manager? Visual Merchandiser? Eller Manager Store Operations? Hva med Partner Account Manager? I alle fall må vel Solution Consultant være noe å trakte etter?

Felles for de fleste av disse fjollete titlene er at det finnes gode norske betegnelser. Men de høres nok ikke like fjongt ut som Solution Consultant. Og Salgsleder kan liksom ikke måle seg med det forlokkende og høyst internasjonale Key Account Manager, populær forkortet til KAM. ”Hva driver du med da? - Jeg jobber som KAM! Åja……” Og hvem kaller seg for frisør når man kan smykke seg med tittelen Hair Stylist?

Ved siden av å operere med tullete titler som egentlig ikke sier noe som helst så er stillingsannonsene spennende lesing. Her snakker vi virkelig om å utfordre menneskets evner og egenskaper! Foruten at du helst skal være under 35 og i tillegg ha mange års relevant erfaring samt høyskoler, universitetsutdannelse, Bachelor i ditt og datt med mer så skal du i tillegg ”trives i en hektisk hverdag med mange baller i luften”, noe som oversatt til godt norsk betyr at arbeidsgiver forventer at du skal jobbe for 2 personer. ”Fleksibel” betyr at du aller helst skal være ugift, barnløs, uten venner og uten noen hobbyer og fritidsinteresser slik at du kan være i stand til å dedikere deg 110% for en spennende jobb….. Jeg ser også at man søker etter medarbeidere som både er strukturerte og fleksible! Hvordan man får dette til å henge sammen skulle jeg likt å vite.... Og proaktiv! La oss nå for guds skyld ikke glemme at du skal være proaktiv! Vi snakker ikke bare aktiv her i gården, nei; proaktiv er tingen! For 10 år siden var proaktiv et ord jeg aldri hadde hørt om. Det fantes aktiv og passiv og ferdig med det. Undres på om det finnes noe som heter propassiv? ”Jada, jeg er propassiv og sørger for at jeg har anledning til å ligge på sofaen hele dagen lang….” I 2007 kåret NA24s lesere ordet ”proaktiv” til det aller verste av næringslivets såkalte ”buzzwords”. Altså ord som høres flotte ut men som egentlig ikke betyr en noe som helst. For øvrig er det også en stor fordel om du er en relasjonsbygger. Samt sosial, blid og strukturert og du må ikke minst trives med utfordringer!

Er du et mirakel av et overmenneske og har alle ovennevnte egenskaper så kan du altså søke på stillingen som regnskapsmedarbeider, unnskyld:  Accountant,  i et særdeles spennende firma. Tenk det, et spennende firma! Snakker vi tur med Kaptein Sabeltann og jakten etter skatten på Sjørøverøya her?

Og ja; jeg har vært med på både coaching og kick off samt har tenkt utenfor boksen! Her snakker vi utvikling på høyt nivå. Men jeg har IKKE vært med på ta-på-hverandre-kurs, jeg har IKKE sittet i lotusstilling og lært pusteteknikker og konsentrasjon, og jeg har heller IKKE spilt rollespill. Men det kommer nok! Og da skal dere få høre om det.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6331 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6762 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2203 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3554 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 475 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7995 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2661 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 125 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 470 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 285 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
3 minutter siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
22 minutter siden / 4549 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Spor i ørkensanda
30 minutter siden / 285 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 285 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4549 visninger
Tom Arne Møllerbråten kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1475 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 2 timer siden / 1475 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Les flere