Anders Torvill Bjorvand

Alder: 48
  RSS

Om Anders Torvill

Forfatter av boken "Bygge Guds Rike - å være kristen på arbeidsplassen" - som kom ut på Luther Forlag sommeren 2014.
http://www.byggegudsrike.no/
http://www.anderstorvillbjorvand.com/

Følgere

Kulturkallet: fra godt til svært godt

Publisert nesten 6 år siden

Kultur på sitt beste tar oss fra godt til svært godt. Kultur på sitt beste peker på Gud og løfter opp mennesker rundt oss.

Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den sjuende. Ofte har jeg hørt mennesker presentere dette som Guds punktum finale - Guds ypperste. Da var Han ferdig. Dette stemmer ikke. I løpet av de første dagene av skapelsen konkluderes det gjentatte ganger slik: “Og Gud så at det var godt.” Etter dette skapes menneskene, og de får sitt oppdrag i 1. Mosebok 1, 28:“Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»”Da er det verdt å merke seg at Gud sier følgende etterpå - i vers 31: “det var svært godt!”Når menneskene var skapt og skapelsesbefalingen eller kulturmandatet var gitt i vers 28, hadde Gud kronet sitt verk og gitt det en retning. Det hadde gått fra “godt” til “svært godt”. Skapelsen er et kolon - et “nå kommer det”. Gud ønsket at vi skulle videreføre skapelsen ved å legge jorden under oss og bygge gode samfunn.

Kultur er overalt

Alt vi mennesker skaper er kultur. All vår menneskelige interaksjon er kultur. En søndag i juni koste jeg meg med en kanne spesielt god kaffe fra Tim Wendelboe - nordmannen som har blitt kåret til verdensmester i baristakunst flere ganger. Kaffebønnene ble høstet i desember 2013 hos et kooperativ som heter Duromina i Goma, Agaro i Etiopia. Kaffebønnene ble håndplukket av medlemmer av kooperativet. Så ble de sortert og renset. Så lå kaffebønnene i vann i et halvt døgn før de ble lagt til soltørking i to uker. Via internasjonalt bankvesen og fraktløsninger fikk Tim Wendelboe kjøpt disse kaffebønnene og transportert dem til Norge. 4. juni 2014 ble kaffebønnene ristet på Grünerløkka i Oslo og lagt i pene poser. Så ble de sendt med Posten til min hjemadresse i Askim fordi jeg var så heldig å få et slikt abonnement til bursdagen min. Denne bestillingen ble gjennomført via en nettbutikk. Etter å ha brukt vekt, kaffekvern og kaffetrakter satt jeg til slutt i sofaen og nøt en meget god kopp kaffe.
Bare forestill deg hvor lang tid, hvor mange mennesker og hvor mange yrker og kompetanser som var involvert i denne kaffekoppen min? Dette fantes ikke ved skapelsen, men avanserte strukturer for samhandling som dette, følger av Guds befaling om å legge jorden under oss. Dette har vi menneskene bygget opp. Og selv om vi lever under syndefallet og mye ikke skjer slik Gud skulle ønsket det,  er slik kulturbygging og samfunnsbygging både Gudvillet og nødvendig for at vi mennesker skal kunne ha omsorg for hverandre og fellesskap med hverandre - som en refleksjon av Han som har skapt oss i sitt bilde.

Kultur på sitt beste tar oss fra godt til svært godt

Slik Gud ga uttrykk for når skapelsen stod ferdig, og oppdraget var gitt, er kulturens hensikt å ta det som er godt og forvandle det til noe som er svært godt. Mange vil kunne tenke at det nærmest er blasfemisk at vi mennesker skal kunne forbedre noe Gud har laget. Men da har de misforstått det oppdraget Gud har gitt oss. Vi reflekterer og ærer nemlig skaperen ved å videreforedle det Han har skapt. Vi er skapt i Hans bilde, og når vi gjør noe bra i overgivelse til Ham, så er vi Hans forlengede armer. Gjennom slike kulturelle uttrykk æres Gud og hedres mennesker. Gjennom slike kulturelle uttrykk holdes menneskeslekten oppe både fysisk og sjelelig.

  • Korn som Gud har skapt er godt, men når vi lager brød av det, blir det svært godt.
  • Kakaobønner er godt, men når vi lager sjokolade blir det svært godt.
  • Lyder er godt, men en symfoni av Bach er svært godt.
  • Egg er godt, men når det inngår i vafler eller omelett, blir det svært godt.
  • Å møte et menneske er godt, men en omfavnelse er svært godt.


Kultur på sitt beste tar oss fra godt til svært godt. Kultur på sitt beste peker på Gud og løfter opp mennesker rundt oss.


Anders Torvill Bjorvand
Forfatter av boken "Bygge Guds Rike - å være kristen på arbeidsplassen", Luther forlag

Gå til innlegget

Fulltidstjeneste i Guds Rike?

Publisert over 6 år siden

Har Gud et A-lag og et B-lag? Finnes det et A-lag av menighetsansatte og misjonærer som er i fulltids tjeneste for Ham, mens resten av oss skal bli stående og heie?

Jeg husker det som om det var i går.

Vi bygget tårn i lufta og veivet med armene fra side til side. Engasjementet var upåklagelig, mens vi sang av full hals:

"Bygge Guds rike!
bygge Guds rike!
Bygge Guds rike her på jord!
Mamma kom og hjelp oss!
Pappa kom og hjelp oss!
Å bygge Guds rike her på jord."

Vi søndagsskoleungene på bedehuset i Askim var engasjerte mens vi sang. Vi ville mye. Selv når vi ikke fullt ut forstod hva vi sang om. I min kristne oppvekst dreide denne enkle sangen seg om å få flere mennesker med til himmelen. Men hva koblingen var mellom dette og Guds rike på jord? Nei, det forstod vi nok mindre av. Men sangen hadde heftige bevegelser, og det var grunn nok til å få oss engasjerte.

Etter hvert som jeg ble eldre, valgte jeg en ingeniørutdannelse. Det passet godt med evner og interesser. Fascinasjonen for dem som i stedet valgte det som ble omtalt som fulltidstjeneste i Guds rike var allikevel alltid til stede. Jeg har alltid hatt en sterk interesse for både teologi og aktivt menighetsarbeid. Disse kameratene mine som ble prester, pastorer og misjonærer hadde valgt en edlere vei. De skulle bygge Guds rike, mens jeg skulle bygge datasystemer. De første systemene jeg bygget skulle holde styr på lagersystemer på Glava-fabrikken i Askim. Dernest fulgte systemer for administrasjon av landets kirkegårder før jeg gikk videre til sikkerhetsgraderte utviklingsoppdrag for Forsvaret og IKT-forskning ved Universitetet i Oslo. Hele veien levde jeg et aktivt kristenliv i kirken og på bedehuset, men på jobben var det vanskelig å videreføre denne identiteten inn i arbeidshverdagen. Jeg var ikke redd for å vitne frimodig om min kristne tro, men dette var allikevel noe som var adskilt fra det arbeidet jeg utførte.Jeg bygget bare for Guds rike når jeg befant meg innenfor bedehusets fire vegger eller når jeg en sjelden gang vitnet for kolleger.

I de kristne avisene leste jeg også fra tid til annen gladsaker om kristne mennesker som hoppet av det sekulære yrkeslivet etter en lang og suksessrik karriere. De valgte endelig å følge kallet og gå over i fulltids tjeneste i Guds rike i sine siste yrkesaktive år. Det var et før og et etter, og det var ingen tvil om at de nå hadde valgt den gode del.

Har Gud et A-lag og et B-lag? Finnes det et A-lag av menighetsansatte og misjonærer som er i fulltids tjeneste for Ham, mens resten av oss skal bli stående og heie? Er vår eneste hensikt å plukke opp regningen etter A-laget? Selv en bankraner kan gi kollekt. Bryr ikke Gud seg om hva vi fyller dagene våre med på arbeidsplassene våre?

Kan det tenkes at Gud kaller oss til alle typer arbeid? Hvis vi skal tro 1. Mosebok 1,27 om at vi er skapt i Guds bilde, Han som er skaperen av himmel og jord, er det ikke da naturlig at vi har talenter i oss til å bygge samfunnet og å skape en tilværelse for våre medmennesker? Er vår tilværelse bare et nødvendig onde, eller reflekterer den, bak syndefallets skrøpelighet, en skapende Gud som ønsker at vi skal ta i bruk disse talentene?

Er verdien til en næringsglivsleder med 1000 ansatte redusert til det han kan gi i kollekt til menigheten? Er en lærer med 25 elever, som følger unge mennesker hver eneste dag i deres mest formative år, kun redusert til det vedkommende kan bidra med på menighetens søndagsskole?

I Det nye testamente kan vi lese om til sammen 132 anledninger hvor Jesus viste seg offentlig. 122 av disse var ute i samfunnet. Jesus fortalte 52 lignelser, og av disse hadde 45 en arbeidslivskontekst. Av 40 overnaturlige hendelser i Apostlenes gjerninger skjedde 39 av disse ute i samfunnet – utenfor synagogens og gudstjenestelivets rammer.

På forsommeren i år, 2014, lanserte jeg en ny bok på Luther Forlag, og du har akkurat lest en bit av innledningen til boka. Boken dreier seg om å være kristen i arbeidslivet og å leve kristne hverdagsliv alle ukas sju dager. Etter en sommer med deltagelse på sommerstevner og lesning av kristne aviser, har det blitt klart for meg at anliggendet er minst like aktuelt som jeg trodde. Det er så vanlig for en del forkynnere og kristenledere å omtale sin hverdag som enten "fulltidstjeneste i Guds Rike" eller "På fulltid i kristen tjeneste". Flere ganger i sommer har jeg også hørt dette holdt opp mot de som IKKE er i kristen fulltidstjeneste (ut fra forkynnerens perspektiver) og som dermed gjør en mindre innsats. Det som kommuniseres er at de som lønnes gjennom fulle stillinger av menighet og misjon, arbeider 100% og overgitt for Guds Rike, mens resten oppmuntres til å bruke de 5%, 10%, 25% de makter. Om de skulle ha en 100% stilling et annet sted i samfunnet, så regnes dette overhode ikke med.

Når jeg skrev boka, var det min drøm å gjenreise arbeidets verdighet og høyere hensikt til Guds opprinnelige hensikt med vårt arbeid. Mange kristne har ikke en identitet av at de er kristne i fulltidstjeneste, og hvis de hører om noe slikt, så tenker de feilaktig at noen mener at de bør vitne og evangelisere mer. Min drøm er at disse får en ny yrkesidentitet og forståelse for sine evner og sin arbeidsplass, og at de med ny frimodighet kan gå ut og tjene den verden som Gud elsker. Gud skapte oss først i sitt bilde til fellesskap med seg selv. Når vi så brøt ut av denne relasjonen ved å velge vår egen vei, valgte Gud å sende seg selv, ved sin sønn, for å bli dømt i vårt sted - til døden. Kjærligheten kan aldri være bundet, og ved Jesu død og oppstandelse er du fri til selv å velge fellesskapet med Far i himmelen. Dette er et valg tilbake til Guds opprinnelige hensikter – fellesskapet med Ham og tjenesten for vår neste. Dette livet er vi kalt til å leve alle ukas sju dager.

Anders Torvill Bjorvand
Forfatter av boka "Bygge Guds Rike - å være kristen på arbeidsplassen", Luther forlag

=============================
Deler av teksten over er tatt fra innledningskapitlet i boka, og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren og forlaget 

Gå til innlegget

Fra gapestokk til gapestokk

Publisert over 9 år siden

Når man tar til motmæle mot media skal man holde tunga rett i munnen. Selv om det skjer på ens egen, lukkede Facebook-side. Les min versjon om hvorfor Vårt Land satte meg i gapestokk i dag.

Når jeg satte meg i bilen i dag stod radioen på. Den stod på P4. De første ordene som strømmet ut av høyttalerne var navnet mitt "Anders Torvill Bjorvand". Det føltes uvirkelig. Så plukket jeg opp dagens Vårt Land fra postkassen. På forsiden lyste navnet mitt og bildet mitt mot meg: "Kristentopp sammenligner nakenfilming med råkjøring" - og i krigstyper på innsiden: "Oase-topp forsvarer nakenfilmeren". Begge deler er i beste fall fordreininger - i verste fall blank løgn. Jeg kjente klumpen i magen. Jeg var satt i gapestokk.

For to kvelder siden satt jeg og surfet på noen nettaviser. Da dukket det opp et navn på en FrP-politiker. Jeg har aldri stemt FrP, og kommer nok aldri til å gjøre det, og jeg visste heller ikke hvem denne mannen var. Han var smurt utover forsidene på sine lokalaviser og de nasjonale tabloidavisene med svære bilder, fullt navn og hissige overskrifter. Det stakk meg i hjertet. På dette tidspunktet var mannen anklaget for å ta bilder av en voksen mann i dusjen. Dette har siden endret seg, men dette var situasjonen mandag kveld. På min private Facebook-side skrev jeg en kort statusoppdatering om at jeg syntes synd på denne mannen. Alle straffbare forhold er alvorlige, og bør håndteres av politi og påtalemakten, men den gapestokken som ble praktisert på et såpass tidlig tidspunkt opplevde jeg som uverdig og livsfarlig. Jeg merket meg også at Aftenposten på dette tidspunktet ikke hadde offentliggjort navnet på vedkommende.

På tirsdag ringer en journalist fra Vårt Land og vil snakke med meg om de store presseetiske utfordringene jeg løftet fram. Jeg har en fullstendig lukket Facebook-profil, men denne journalisten kjenner jeg fra mange år tilbake. Tonen er god, og vi er innom viktige ting - ikke bare offentliggjøringen, men også hvordan mennesker presenteres og forhåndspåtales og dømmes i media - lenge før alle fakta er på bordet. Jeg klargjør at pressen har en viktig samfunnsoppgave i å grave, men at det er en grunn til at vi har "Vær Varsom"-plakaten. Vi trenger ikke flere "Tore Tønne"-saker etter at media jager i flokk. Spesielt i saker som er av seksuell art blir det fort slik at alle virkemidler blir gangbar mynt. Det var i denne konteksten jeg forsøkte å nyansere noe ift at vårt straffesystem klart viser at det finnes forskjellige alvorlighetsgrader. Ordene ingen "big deal" som jeg skrev i sofaen den mandagskvelden henspilte kun på at jeg som ikke-jurist antok at politikerens overtredelse innebar en forholdsvis lav strafferamme. Det dreide seg på ingen måte om å bagatellisere opplevelsen som et offer for grenseoverskridende seksuelle handlinger måtte ha. Jeg ser at dette var formulert slik at det lett kunne misforstås, og spesielt for de som opplevde dette som støtende, så vil jeg beklage dypt mitt valg av ord.

Mot slutten av intervjuet dreier stemningen og temaet seg betydelig. Og jeg aner ugler i mosen. Jeg forstår at det vi startet samtalen om ikke var journalistens agenda i det hele tatt. Et par timer senere ringer Oase-leder Trond Løberg meg og forteller at sex er det eneste saken vil dreie seg om, og at journalisten har involvert tunge fagmiljøer på problematikk rundt seksuelle overgrep. Godtroende og naive meg trodde at han hadde tenkt til å ringe Per Edgar Kokkvold og PFU for å sette fokus på hvordan media opptrer når enkeltmennesker trår feil. Men når man kritiserer media, så må man vel kanskje regne med at media angriper tilbake? Vårt Land velger her en splitt&hersk-metodikk for å mobilisere flere mennesker til å mane fram det verste i hverandre for å samles rundt en agenda som journalisten på forhånd har regissert. Dette er kløktig, men ikke særlig etisk. Jeg har høyere forventninger til en kristen avis, og kan vanskelig se at måten jeg ble behandlet på er i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 og 3.7. Og for meg enda viktigere: det er ikke i tråd med normal folkeskikk. Hva tenker Vårt Land om at de velger overskrifter som gjør at P4 tolker det slik at kristen-ledere er positive og/eller likegyldige til det FrP-politikeren har gjort? Gjør Vårt Land seg refleksjoner ift hvordan de presenterer stoff ift å opprettholde innholdets mening? Jmf. Vær Varsom-plakatens punkt 3.7. Forstår Vårt Land at det er en forskjell mellom hva som blir sagt og hvordan det oppfattes. Jeg har her måttet gå i rette med meg selv og måten jeg uttaler meg på. Det er på høy tid at Vårt Land gjør det samme.

I artikkelen ble det fokusert sterkt på at jeg sitter i Oases lederskap - en av 14 faktisk. Mine private Facebook-uttalelser står for min egen regning, og jeg vil understreke at jeg skrev på min Facebook-status at jeg var glad for at tillitsvervene var fratatt den aktuelle politikeren samt at politiet behandlet saken. Dette er de to viktigste tingene som bør gjøres i slike saker overfor overgriperen, og her har kristne organisasjoner ofte feilet.

Som i alle andre saker hvor journalister lukter blod evner desken å ta det et nivå høyere med sine valg av overskrifter. Jeg tar klar avstand fra at jeg sammenligner nakenfilming med råkjøring. Dette klargjorde jeg i intervjuet, men det ble ikke tatt til følge.

På Facebook har jeg 1118 venner. Noen av disse jobber i avisen Vårt Land. Jeg tar til etterretning at dette i fremtiden i større grad må påvirke min Facebook-bruk.  Min medfølelse for FrP-politikeren som medieoffer var godt ment, og jeg vil fortsette å være modig når jeg står opp for urett og taler menneskeverdets sak. I fremtiden vil jeg nok vokte mine ord noe nøyere. Jeg har nok ikke helt sett på meg selv som "kirketopp" slik som Vårt Land titulerer meg, og mine skriblerier på min private Facebook-side har frem til nå vært tidsfordriv uten stor refleksjon rundt hvordan det vil se ut på forsiden av en stor avis. Gapestokker avler gapestokker. La oss slutte med det.

Gå til innlegget

Oaser i ørkenen

Publisert over 10 år siden

Året Oase-stevne er over - et stevne med Gudsnærvær og godt fellesskap. Mange har opplevd å bli møtt av Gud, og mange har fått gode møter med hverandre.

En oase er mer enn et vannhull som gjør at du overlever enda en ørkenreise. Og ørkener er mer enn bare brennende hete.
Ørkener er det stedet hvor sola skinner sterkest - der hvor man får mest energi ovenfra.

Ved hjelp av dype strømmer av friskt vann omformes solenergien til oaser hvor livet utfolder seg i all sin prakt. Levende planter vokser gjennom vann som trekkes opp via dype røtter, og gjennom solstråler som skinner rett på dem. Livet i en oase er sårbart, sterkt og ekte.

Vi i Oase-bevegelsen vil bygge et nettverk av oaser som levende, pulserende ørkenbyer - med overflod av vann og liv og kraft - og hvor Guds rike blir synlig på jorden slik som i himmelen.

Disse oasene blir kraftsentra for hele landet hele året, og ikke slitne vannhull som lar oss holde ut én runde til. Primært søker Oase å oppnå dette ved å inspirere ansatte og frivillige medarbeidere i folkekirken vår til å søke fornyelsen og å søke Gud. Dette kommer til uttrykk i vår visjonssetning:
"Oase vil ved Den Hellige Ånd utruste kristne til å bygge livskraftige fellesskap og sende dem til verden.

Med dette vil vi takke Vårt Land for at vi fikk god eksponering på Verdidebatt under stevnet vårt, og så vil vi takke dere som leste de få innleggene vi maktet å skrive under et meget hektisk, men vellykket stevne. Velkommen tilbake til Fredrikstad neste år :-)

Anders Torvill Bjorvand
Medlem i Lederskapet i Oase

Gå til innlegget

Hele hjerter med Jesus inni

Publisert over 10 år siden

I dag har vi hatt familiemøte på Oase, og små og store har feiret fellesskapet sammen. Temaet var "Hele hjerter med Jesus inni". Det kan kanskje synes banalt ved første øyekast, men det sier mye om et helhetlig menneskesyn som vi i Oase ønsker å forfekte.

Vi ønsker å leve oppreiste og integrerte liv fra barns ben av - liv hvor Gud er med i alle kriker og kroker, og hvor livet leves i lyset. Vi tror at dette skjer best ved en klar og tydelig forkynnelse av nåden og ved at livet leves sammen på en slik måte at man står til ansvar for hverandre.

Kvelden ble avsluttet med at barna fikk satt "Jesushjerter" på de voksne. Det som hjertet er fullt av renner munnen over med. På Oase ønsker vi at hjertene skal være fylt med Jesus slik at vi ikke kan la være å fortelle om hva vi har sett og hørt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere