Torstein Torbjørnsen

Alder: 77
  RSS

Om Torstein

Beskriv deg selv her
Pensjonist. Har vore lærar og spesialpedagog i skuleverket. Tidligare lokalpolitikar for KrF. Spesielt engasjert i unges oppvekstvilkår, edruskapspolitikk og rus som samfunnsproblem. Er med i ruspolitiske organisasjonar.

Følgere

Cannabisforbudet er ikke mislykka

Publisert rundt 2 måneder siden

Erfaringene vi har så langt fra de som har forsøkt legaliseringsveien, støtter ikke påstanden om at det er forbudet som har skylden for økende bruk og farligere stoffer.


Jørn Mjelva har i et tilsvar til undertegnede i Vårt Land 23/5 konkludert med at cannabisforbudet er et mislykka eksperiment i å nå målet for rusmiddelpolitikken.

Mjelva er bekymret for at bruken av cannabis er økende i verden og at stoffene er blitt farligere enn før, og det er grunn til å tro at forbudet er en medvirkende årsak til utviklingen.

Det er lov å anta, men etter det undertegnede kan se av fakta og erfaring, er ikke cannabisforbudet mislykka. Økende bruk og farligere stoffer kan ha like mye å gjøre med endrede holdninger til bruk og nye salgskanaler. Men erfaringene vi har så langt fra de som har forsøkt legaliseringsveien, i USA og i Canada, støtter ikke påstanden om at det er forbudet som har skylden. Politimesteren i Oslo uttalte for en tid tilbake at legalisering av cannabis var et risikofylt sosialt eksperiment som han advarte sterkt imot. Det samme har helseminister Høie gjort.

Canada legaliserte i 2018 fordi «forbudet ikke virket å ha ønsket effekt blant ungdom».

Fra 2004-2015 var bruken stabil blant gutter, falt blant jenter 15-17 år og i aldersgruppen 18-24 år (begge kjønn) (150 statcan.gc.ca/nr1).

I 2017 var bruken blant unge 16-19 år 41 % og unge 20-24 år 45 %(canada.ca/en/health-canada).

Cannabisbruken har økt med 30 % etter legaliseringen.

Erfaringene fra Canada peker ikke mot at legalisering er løsningen på problemene.

Colorado i USA er blant de statene som har høyest forbruk. 16 % av befolkningen brukte cannabis regelmessig i 2016. Landsgjennomsnittet er på 8,6%.  Høyest er forbruket i aldersgruppen 18-25 der en av tre er regelmessige brukere.

Fra 2005 til 2015 opplevde Colorado en firedobling av antall cannabisrelaterte akuttinnleggelser blant unge i alderen 13-21 år(denverpost.com/2018)

Mjelva hevder at «ungdomsbruken etter legalisering ligger stabilt».

I USA er det en liten nedgang blant de unge på landsbasis. Det føyer seg inn i rekken av målinger som viser at ungdom i mange land nå bruker mindre rusmidler enn tidligere. Men de fem første legaliseringsstatene (Colorado, Washington, Oregon, Alaska og Washington DC) har 40 % høyere bruk blant ungdom en landsgjennomsnittet(NSDUH).

Andelen regelmessige brukere er 80 % høyere i legaliseringsstatene enn i USA for øvrig.

Det ser ut for at forbud virker, og at sammenhengen mellom tilgjengelig og forbruk også gjelder for cannabis, som den gjelder for alkohol. Colorado har 16 % brukere av cannabis, mens Norge har 2,5 % brukere. Legalisering er ikke løsningen på problemene. Vi vet at økt tilgang gir økt bruk og følgelig økte helseskader.

Ingen politikk er perfekt. Også på rusfeltet er det behov som ikke blir dekket i dag. Mye av det som det jobbes med i rusreformutvalget kan vi sikkert være enige i alle sammen. Men som et viktig virkemiddel for ivareta helse og trygghet er det fortsatt slik at forbudet bør beholdes.

Gå til innlegget

Fins det uproblematisk narkotikasalg?

Publisert 2 måneder siden

Legalisering av narkotika løser ikke problemet med det svarte markedet.

I Vårt Land (6.5) mener Kari Bu at uregulert narkotikasalg er problematisk. Det er ikke vanskelig å være enig i det, men da må en samtidig spørre om det fins noe uproblematisk narkotikasalg over hodet.

Bu mener dagens narkotikapolitikk har en moralsk bakgrunn og tar utgangspunkt bl.a. i brennevinsforbudet 1916-1927. Dersom hun dermed vil si at en forbudspolitikk fører til større forbruk og skader, så spriker denne tilnærmingen. Totalkonsumet og alkoholskadene sank under forbudstiden. Drukkenskapsforseelsene ble halvert fra 1916 (da forbudet ble innført) til 1917. Tallet holdt seg hele tiden lavere enn 1913, siste normalår før første verdenskrig (SSB).

Tilgang og forbruk 

Dette er ikke noe forsvar for forbudstiden, men å vise at det er samsvar mellom tilgang og forbruk. Det kan nok være uheldige forhold med vår narkotikapolitikk, som det var under forbudstiden. Men forbudet har effekt, både fordi det begrenser den fysiske tilgjengeligheten, og det gjør noe med normene i samfunnet.

Bu refererer til følgende sitat fra forsker Marie Smith-Solbakken: «Omsetning må skje under offentlig kontroll, og det må utvikles strategier for å knekke den svarte økonomien». Nå vet jeg ikke hvor gammelt dette sitatet er, men en har tydeligvis ikke fått med seg erfaringene fra land som har legalisert cannabis. Få land har gjort det til nå, noe som er grunn i seg selv til å avvente hva som skjer, erfaringene så langt viser at det svarte markedet blomstrer som aldri før i ly av det kontrollerte. Canada har hatt 30 prosent økning i cannabisbruk siden legalisering i oktober 2018 (Quartz). Omtrent et halvt år etter legalisering blomstrer fremdeles det svarte markedet, som hadde 79 prosent av omsetningen ved utgangen av 2018.

Illegalt marked blomstrer. 

Colorado i USA hadde som mål å bli kvitt det svarte markedet da staten legaliserte i 2012. Effekten ble tvert imot. Det illegale markedet blomstrer som aldri før (CBC News). Antallet cannabisrelaterte trafikkdødsfall i Colorado er doblet når en sammenligner femårsperioden før legalisering i 2008-2012 med perioden 2013-2017 (RHMIDTA 2018).

Blant de cannabisrelaterte dødsfallene i staten Washington utgjør de yngste førerne (16-25 år) den største gruppen. Hele 40 prosent av de trafikkdrepte i denne aldersgruppen testet positivt på både alkohol og THC (RHMIDTA 2018).

Problematisk. 

Unge vil oppleve legalisering og regulert omsetning av narkotika som et signal om at stoffene har fått et godkjent-stempel av samfunnet. All narkotikasalg er problematisk. Derfor løser ikke legalisering narkotikaproblemene.

Gå til innlegget

Et modig veivalg

Publisert 9 måneder siden

Har Hareide truffet en nerve vi ikke var klar over?

Knut Arild Hareide har tatt et modig veivalg. Han kunne valgt den enkleste løsningen og valgt å gå inn i Høyre regjeringen. Han hadde brutt et løfte fra valget, men få hadde likevel heva et øyebryn. Så tok han altså det vanskelige valget, som han syntes var rett for partiet, og det blåste plutselig opp til politisk storm, med engasjement og debatt som det er lenge siden vi har sett maken til. Aldri har undertegnede, som har vært medlem i KrF i over 40 år, opplevd noe lignende. 

Det ser ut som Hareide har truffet en nerve i folket som vi ikke var klar over. På kort tid strømmer over 2000 medlemmer til partiet. Så Hareide dette, eller var det flaks? Dersom han så noe som få andre i partiet så, viser det at han er en stor politiker.

Vi kan være enig eller uenig i hans veivalg, men han har gjort det ut fra den overbevisning at det er det beste for partiet, og da bør en respektere det. Det er lite respektfullt å angripe han som person og tillegge han upassende egenskaper. En slik debattform skaper lite respekt for den som bruker den.

Er det det uventede valget som skaper slikt engasjement og til dels hatefulle kommentarer? 

Er ikke KrF et sentrumsparti? Hvorfor skal det da ikke vurdere muligheten for samarbeid til venstre? Dersom KrF bare skal samarbeide til høyre, er det ikke lenger et sentrumsparti.

Målet med et samarbeid må være å få best mulig gjennomslag for KrF sin politikk. Dersom en får mest igjen på venstresida, så må en jo kunne prøve det. Er det tradisjonen som gjør det så vanskelig å se til venstre. Vi har jo stort sett samarbeidd mot høyre. Eller er det slik at de tillitsvalgte i KrF er mer høyrevennlige enn grasrota i partiet? Dette spørsmålet stiller jeg, når jeg ser den store tilstrømningen av medlemmer etter Hareides tale.

Men det er mange som mener at en får mest gjennomslag via høyresida. Det er en oppriktig overbevisning som vi skal respektere. Derfor bør respekt være siktemålet hos begge sider i debatten

Gå til innlegget

Legalisering på sviktende grunnlag?

Publisert 12 måneder siden

Når politikere har som målsetting å legalisere cannabis bør dette bygge på pålitelig faktagrunnlag.

I Vårt Land den 23. og 24 juli har avisa intervju med lederen i Unge Venstre Sondre Hansmark. Måten han argumenter på undrer meg. Organisasjoner som er uenige med han. diskretiterer han. De kan en ikke ta hensyn til. Samarbeidsorganet for ruspolitiske organisasjoner, Actis, "forsurer" debatten. Actis medlemmene Blå Kors og Frelsesarmeen har en kristen rusagenda, uttaler han. Følgelig kan en ikke ta hensyn til uttalelser fra disse organisasjonene. 

Dette vitner om forutinntatthet hos UV lederen. Han har ikke brukt mye energi på å sette seg inn i hva meningsmotstanstanderne står for. Kanskje det passer bedre å argumentere mot et bilde som er forhistorisk. Hvilke kristne organsisasjoner er det i dag som ser på rusbruk som umoralsk. Er det ikke kristne organisasjoner som Blå Kors og Frelsesarmeen som var blant de første til å etablere omsorgs- og rehabiliteringtilbud for russkadde? Disse tilbudene ble bygget opp fordi en så nøden hos disse menneskene, ikke umoralen. Det er omsorgen for de samme menneskene som gjør at disse organisasjonene går mot legalisering av cannabis. De bygger på kunnskap og erfaring, ikke moral.

Actis er en ruspolitisk organsisasjon, ikke avholdsbevegelse, men avholdsbevegelsen er en del av Actis, ikke omvendt, som UV lederen mener. RIO, Rusmidellbrukernes interesseorgansisjon, er også en del av Actis. De går også mot legalisering av cannabis. Burde ikke deres erfaring veie tungt?

UV lederen hevder at "i Norge har bruken økt under et forbudsregime. I land som har legalisert cannabis ser man derimot ikke den store økningen." I Norge har 7 prosent prøvd cannabis, og lar det stort sett bli med det, under 2 prosent bruker regelmessig.  

I Colorado, USA, som legaliserte i 2004, ligger bruken dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet trass et allerede høgt utgangspunkt. I aldergruppa 18-25 år er en tredel regelmessige brukere. Cannabis har i Colorado blitt billigere og sterkere. Nesten 7 av 10 cannabisbrukere sier de har kjøret i rusa tilstand det siste året. og mer enn hver fjerde bruker oppgir at de kjører cannabispåvirka daglig eller nesten daglig.

Det vikigste argumenteet til legaliseringsbevegelsen er at legalisering vil stanse pengestrømmen til de kriminelle. I Colorado lever den illegale markedet i beste velgående, og kartella har etablert seg i skjul av det legale makedet for å lever til stater omkring. I tillegg er det et stort gråsonemarked der de lovlige produsentene selger overskuddsprodusjon til langere.

Gir dette grunnlag for legalisering av cannabis?

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
21 dager siden / 8247 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 6205 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
16 dager siden / 3336 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
11 dager siden / 2584 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
19 dager siden / 2136 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1879 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
9 dager siden / 1686 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
5 dager siden / 1622 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
5 dager siden / 1506 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere