Torrey Seland

Alder:
  RSS

Om Torrey

prof.em.

Følgere

Kvinnelige ledere i Bibelen?

Publisert 2 måneder siden

Det er en rekke kvinner som nevnes i Bibelen, og som har del i ulike tjenester. Det er neppe mulig å lese beskrivelsene av disses arbeid som noe som ikke kunne ha en teologisk (be)lærende rolle overfor menn.

En forsamling på Sunnmøre har ønsket å tillate kvinnelige medlemmer i sitt eldsteråd, og dermed dukker debatten om kvinnelige ledere opp igjen. Ikke om kvinnelige prester, men spørsmål om kvinner kan være medlemmer av råd som eldsteråd, eller andre råd som har ansvar for teologiske spørsmål i forsamlingen, eller organisasjonen.

De fleste som hevder å mene noe i saken, knytter til et par utsagn av Paulus (1 Kor 14,34-38; 1 Tim 2,11-15). Hva disse stedene kan brukes kan vi komme tilbake til, men først bør en kanskje spørre om hva en finner av ‘praksiser’ i Bibelen; finnes det noen eksempler på kvinner som (be)lærer menn, og som opptrer som ledere også i lærespørsmål. Ja, det gjør nok det.

Har du hørt om Hulda?

Hva med Det gamle testamente? Nå vil jeg mene at dagens menigheter bør først og fremst knytte til Det nye testamente i sin argumentasjon. Men det finnes kvinnelige ledere i den gammeltestamentlige tid også. Ta for eksempel Hulda (2 kongebok 22,11-20//2 Krøn 34). Hvem har hørt om henne? Ikke mange. Men her fortelles det at kong Josia ba presten Hilkia og andre ledende menn om å gå «og søk råd hos Herren for meg og for folket…» Og de gikk til profetkvinnen Hulda, og hun belærte alle mennene som kom til henne med et ord fra Herren (v. 15-20). Altså endog en prest ble sendt til en kvinne for råd! Og hva med andre kvinner som Debora som var dommer i Israel (Dom 4). Slik møter vi også kvinner som profeter i Det nye testamente, som for eksempel Filips fire ugifte døtre som alle var profeter (ApGj 21,9) Kvinnelige profeter forutsettes gang på gang på likefot med menn (jfr. ApGj 2,18; 1 Kor 11,5; 14,5). Talte de bare til kvinner? Det står det ingenting om i tekstene.

Priska belærte Apollos

Men går vi videre i Det nye testamente er det også andre kvinner som har framtredende roller, og som også kan lære (opp) menn. Noen av dem er også navngitte. Fra Apostlenes Gjerninger kan vi tenke på Akvilas og hans kone Priska/Priskilla (ApGj 18,2.18.26 m fl.). Ofte er det Priska som nevnes først; det antyder at hun var den mest fremtredende av de to (ApGj 18,18; Rom 16,3; 2 Tim 4,19). Iflg ApGj 18 møtte de Apollos i Efesus, og de tok seg av ham «og gav ham grundigere kjennskap til Guds vei.» «De», altså både Priska og Akvilas belærte ham Apollos, en mann.

Kvinnelig apostel Junia?

Romerbrevets kap 16, hvor Paulus hilser til sine kjenninger i Roma, inneholder en rekke kvinnenavn, skikkelser som hadde ulike roller der. I Rom 16,7 er der nevnt et par: Andronikus og Junia, som hadde sittet i fengsel sammen med Paulus, og som hadde «et godt navn blant apostlene» I den oversettelsen jeg vokste opp med (Bibelskapets fra 1930, jfr. oversettelsen i 1977) sto der ‘Andronikus og Junias’; altså to menn. Denne lesemåte står dessverre fremdeles også i Norsk Bibel (2007), men det er ikke noe godt grunnlag for denne lesevarianten. I oversettelsen av 2005 var Junias blitt til Junia, og slik er det i mange andre oversettelser nå. Saken er at navnet skrives her likt på gresk enten det er manns eller kvinnenavn (Junian); det som avgjør kjønnet er en liten aksent. Men en oversetter det nå som kvinnenavn blant annet fordi ordet er ikke kjent som mannsnavn fra andre greske tekster, men kun som kvinnenavn. Det greske uttrykket som i vår Bibel nå er oversatt med hadde et godt navn «blant apostlene» er også tvetydig; det kan også oversettes «er høyt ansett som apostler.» Jfr. fotnote i Bibelselskapets oversettelse nå. Andronikus og Junia var altså et annet par som også hadde sentrale roller blant de første kristen, og ble kanskje endog kalt apostler! Sammen med dem står også Føbe (Rom 16,1), som også hadde sentrale oppgaver som diakon (en tjeneste som ikke bør leses i lys av diakontjenesten i vår tid), og som kanskje var den som brakte Paulus’ brev til romerne fra Korint til Roma, og som leste det opp for de kristne der, slik praksis var for datidens brevbærere. I Rom 16 nevnes også Maria, Tryfena og Tryfosa, Rufus mor, Julia, og Nerevs søster. Selvfølgelig går det an å si at disse aldri hadde noe å si til menn i menighetssammenhenger, men særlig troverdig eller sannsynlig er det vel ikke.

Det er altså en rekke kvinner som nevnes, og som har del i ulike tjenester. Det er neppe mulig å lese beskrivelsene av disses arbeid som noe som ikke kunne ha en (be)lærende rolle overfor menn. Kanskje en da også bør lete etter en annen forståelse av de to Paulus tekstene som ofte brukes som hovedargument mot kvinners tjeneste i ulike ‘eldsteråd’ i dag?

Gå til innlegget

Jule-sangen som erobret verden

Publisert over 1 år siden

«Stille Nacht» levde lenge en anonym tilværelse. Nå synges den jorden rundt.

I år, på selveste julaften, er det 200 år siden den østerrikske sangen «Stille Nacht, Heilige Nacht» ble til. Denne sangen, som jo er forløperen til vår egen kjente julesang «Glade Jul», er nå oversatt til mer enn 300 språk og dialekter, og synges jorden rundt. I Østerrike har en allerede feiret denne begivenheten i lang tid, og det topper seg nå i tiden fram til julaften.

Hull i blåsebelgen. 

Sangen ble urframført julaften 1818 i St. Nikolas kirken i den lille landsbyen Oberndorf, noen få kilometer utenfor Salzburg. Mange kjenner historien om at orgelet skulle ha brutt sammen fordi noen mus hadde laget hull i blåsebelgen. Nå tror en ikke lenger på dette, noen mener endog at det ikke var noe orgel i kirken på denne tiden.

Men resten av historien står seg fortsatt: Presten Joseph Mohr (1792-1846) skal ha kommet til organisten Franz Xaver Gruber (1787-1863) på julaften og bedt ham om å lage en melodi til et dikt han hadde skrevet. Tidligere trodde en at Mohr hadde skrevet diktet samme dag, eller i hvert fall i denne julen. Men så sent som i 1996 ble det funnet et manuskript fra cirka 1820 i museet i Salzburg, skrevet av Mohr selv, hvor han hevder at diktet ble til i 1816. Da var Mohr hjelpeprest i Mariapfarr, cirka 12 mil sør for Oberndorf, en liten landsby i et hardført landskap 1100 meter over havet.

Foran julekrybben. 

Men Gruber laget da sin nå så kjente melodi i 1818, og sammen framførte de sangen om kvelden i kirken; Mohr skal ha spilt gitar og sunget duett med organisten: 6 vers. Stille, nesten i en lullaby-stil, ble sangen framført foran julekrybben i kirken. Og slik synges den fortsatt i Østerrike.

Det har etter hvert blitt forsket mye både på sangens opphav og dens videre historie. I 1972 ble det stiftet en egen liten organisasjon, Stille Nacht Gesellschaft, som ser det som sin oppgave å spre kunnskap om sangens tilblivelse og innhold, og å være med å markere de ulike begivenheter i sangens historie. Siden 1980 har de utgitt et eget blad, Blätter der Stille Nacht Gesellschaft. Og de har holdt konferanser, utgitt bøker og artikler, utgitt CD-innspillinger, med mer.

Immaterielle kulturarver. 

De har også vært en drivende kraft i å etablere et Stille Nacht-senter i Oberndorf, sentrert rundt et Stille Nacht Minnekapell som ble innviet der i 1937. Siden 2004 har de utgitt sine egne frimerker og Postverket har et eget postkontor i Oberndorf som bare er åpent i adventstiden, hvor filatelister og andre interesserte kan få kjøpt frimerker og stemplet sine brev med spesielle «Stille Nacht»-stempler. I 2011 oppnådde selskapet at UNESCO inkluderte sangen i sin oversikt over immaterielle kulturarver.

Det gikk en tid før sangen ble kjent utover Oberndorf. Dette er nok ikke bare begrunnet i datidens dårlige kommunikasjonsforhold, men det ser ut til at Mohr og Gruber ikke selv så denne opptredenen på julaften i en liten kirke i en liten landsby som noen stor begivenhet. Det ble en orgelbygger fra Tyrol, Carl Mauracher, som noen år senere fikk se sangen i Oberndorf og som brakte den med seg hjem. Han bodde i Zillertal i Tyrol, og da var det gjort. Sangen ble adoptert av flere sangergrupper der og de brakte den videre ut i verden.

Kjent som Tyrolersang. 

En gruppe som het Strasser-søsknene skal ha brakt den til Tyskland, hvor den for første gang ble trykt i et lite sanghefte i 1833. I 1839 brakte en annen sangerfamilie fra Tyrol, Rainer-familien, sangen over til USA hvor de reiste på turne i flere år. Lenge var sangen anonym, den ble rett og slett presentert som en tyrolersang. Men i 1854 tallet rettet hoffet til Kong Friedrich Wilhelm av Preussen en henvendelse til Salzburg med forespørsel om sangens bakgrunn, og Franz X. Gruber kunne da gi en redegjørelse for hvordan den var blitt til. Men sangen levde lenge videre sett og slett som en anonym tyrolersang.

Vi vet ikke mye om Joseph Mohr og Franz Gruber noen gang fikk høre om hvor kjent og elsket denne sangen etter hvert ble. Mohr flyttet fra sted til sted, og var prest på minst 12 ulike steder, og døde i 1848 - 56 år gammel, som en lutfattig prest i Wagrain; Gruber hadde større suksess i sitt liv og komponerte senere mange melodier og musikkstykker. Han døde i Hallein i 1863 hvor han hadde virket de siste 28 år av sitt liv.

Til Danmark/Norge. 

1 1850 gav Bernhard Severin Ingemann (1789-1862), en dansk forfatter poet og lektor i dansk språk og litteratur, ut en tekst som vi har lært å kjenne som «Glade Jul, Hellige jul». Allerede i 1851 ble denne, med noen få endringer, trykt i en norsk skolesangbok, men det var først i 1926 at den ble tatt med i salmeboken for Den norske kirke.

Ingemanns tekst er nok mer en gjendiktning enn en oversettelse av «Stille Nacht». Derimot fikk vi i 1991 en tekst av Erik Hillestad som ligger mye nærmere den østerrikske originalen: «Stille natt – Hellige natt» (Norsk Salmebok nr. 43). Særlig er dette tydelig i første vers, men de andre er mer frie. De er likevel nærmere originalteksten enn Ingemanns versjon.

I år, 200 år etter at den ble sunget for aller første gang i Oberndorf i Østerrike, er det altså grunn til å ta fram denne sangen igjen også i Norge, og slik ta del i 200-årsjubileet for verdens mest kjente jule-
sang!

Stille Nacht! Heil’ge Nacht!

Alles schläft; einsam wacht

Nur das traute heilige Paar.

Holder Knab‘ im lockigen Haar.

/:Schlafe in himmlischer Ruh!:/

Stille Natt, hellige Natt.

Alt har søvn og mørke tatt.

Trofast våker de hellige to.

Varsomt vogger de barnet til ro.

/:Jorden tar himlen i favn.:/

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 1372 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
21 dager siden / 1232 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
27 dager siden / 1215 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
3 dager siden / 1140 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
13 dager siden / 856 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 578 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 565 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere