T D

Alder:
  RSS

Om T

Følgere

9. April vil aldri skje igjen!

Publisert 6 måneder siden - 627 visninger

«Historien gjentar seg aldri» var en påstand vi fikk høre om og om igjen da jeg studerte Historie ved gamle Agder Distriktshøgskole i 1993. Derfor kan vi trygt konstatere at det som skjedde 9. April 1940 aldri vil skje igjen!

Historien gjentar seg ikke, men den rimer

Den Amerikanske forfatteren Mark Twain, mest kjent for sine fortellinger om Tom Sawyer og Huckleberry Finn, var en vis mann. Også han innså at historien aldri gjentar seg, men samtidig påpekte han at visse repetitive mønstre, visse hendelsesforløp og fenomener til stadighet dukker opp i Historien med jevne mellomrom. «History never repeats itself, but it rhymes» ble en setning som Twain benyttet for å beskrive dette fenomenet med mønstre som det kan se ut som gjentar seg, eller materialiserer seg, til ulike tider. Der hvor noe har skjedd tidligere, der har noe av det samme en tendens til å skje igjen. Er man religiøs eller tror på en åndelig dimensjon vil man kanskje si at det finnes en «ånd» av noe på bestemte steder eller plasser.

   Når Titanic ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet var man overbevist om at alle de store skipsforlisenes tid var forbi, men skipsforlis skjer stadig vekk. Første Verdenskrig skulle være «den endelige krigen», den siste store krigen som skulle avslutte alle kriger. «The war to end all wars» ble et navn på, en betegnelse på selve krigen.

   Vi vet alle hva som skjedde; Historien gjentok seg ikke, men den rimte, og i 1939 braket det løs på nytt. Nå har vi nytt godt av 73 år med fred og fremgang i Norge, og vi har rukket å bli makelige, sløve og historieløse når det gjelder vår forsvarsevne.

    I dag besøkte jeg og den lille sønnen min de gamle kanonstillingene på Odderøya i Kristiansand som var i kamp tidlig på morgenen den 9. april 1940. I dag finnes det ikke en eneste kanon på Odderøya, og knapt nok en eneste soldat igjen på hele Sørlandet.

Hvorfor må et mulig angrep på Norge nødvendigvis komme helt i nord?

For en etter en har de blitt lagt ned alle sammen. Alle forsvarsverkene og militærbasene på Sørlandet har blitt lagt ned i tur og orden; Odderøya fort i 1992, Gimlemoen i 1995, Evjemoen og Marvika i 2002. Jeg husker godt alle disse militærbasene fra min barndom og ungdom. Jeg husker da jeg gikk gjennom den voktede porten på Gimlemoen i mai 1990 for å øve med Forsvarets Distriktsmusikkorps Sørlandet som jeg skulle spille med på 17 mai. En liten, men viktig del av Forvaret som, tragisk nok, for lengst er lagt ned. Jeg husker da jeg var kjøkkenhjelp på Befalsmessa på Odderøya under arbeidsuka i 9. klasse i 1985, og at jeg sto på kjøkkenet og rørte i lapskausen og kjøttkakene til de mange offiserene på Odderøya fort mens "Forever young" ble spilt på radioen.

   De hovedansvarlige for at det ikke lenger er noe Forsvar i Kristiansand er først og fremst de som var statsministere da disse militærbasene ble lagt ned; Gro Harlem Brundtland i 1992 og 1995, og Kjell Magne Bondevik i 2002. Kanskje fremtidige generasjoner av nordmenn vil huske dem for nettopp dette, - at det var disse regjeringssjefene som la ned alt av forsvar her i sør? Nei, forresten! I 2017 klarte Erna Solberg å legge ned Luftforsvarets Skolesenter på Kjevik, den aller siste resten av forsvar i vårt distrikt. Er dette en ting hun vil bli husket for? For hvorfor er det slik at et fremtidig mulig angrep på Norge, en ny krenkelse av Norges suverenitet nødvendigvis må komme helt i nord?

Hybridsoldater og hybridkrigføring

En ny krig blir aldri lik den forrige krigen. Første Verdenskrig er et godt eksempel på hvordan befalet ikke hadde forstått at den teknologiske utviklingen hadde forandret verden. 1800-tallets taktikker mot 1900-tallets teknologi ble en stor fiasko; kavaleri-angrep mot maskingeværer, stormangrep fra skyttergraver mot befestede stillinger. Bruk av kjemiske våpen som sennepsgass og klorgass gjorde infanteriet ineffektivt og soldatenes fremrykkinger vanskelige. 1800-tallets taktikker fungerte ikke lenger, og soldaten var ikke lenger en gentlemen i fancy uniformer.

   Da Russland annekterte Krimhalvøya i 2014 fikk vi se noe nytt; Soldater i kamuflasjeklær uten noe nasjonalt flagg eller symbol på venstre skulder. Hvem var disse soldatene og under hvem sin kommando var de? Vil hybridsoldater være det som kommer til å kjennetegne den neste krigen? En soldat som er en slags mellomting mellom en back-packer eller turist, og en soldat? Gjerne i sivile klær, gjerne med joggesko og badebukse i bagasjen, men som også har moderne våpen og ammunisjon med seg til Norge. Og ikke minst: med et oppdrag fra en fremmed makt. Hva med fremmede soldater som har fått ordre om å operere to og to, eller i små grupper, og som sprer seg ut over store geografiske områder? Soldater som bruker sivile klær som «kamuflasje» og som blander seg med sivilbefolkningen for å unngå å bli angrepet med fly? Som annekterer våre personbiler og busser og reiser av sted i disse for å utføre sine ulike oppdrag? Hybridsoldater som bruker google maps, mobiltelefonens GPS og internett for å utføre ordrene sine?

   Vårt bilde av hvordan et angrep eller en invasjon skal foregå er et bilde som stammer fra Andre Verdenskrig, fra den forrige store krigen; Vi ser for oss uniformerte soldater som stormer opp på strendene i Normandie, eller store krigsskip blir senket i Oslofjorden. Men det mentale bildet vi mennesker har av hvordan noe kommer til å skje, stemmer nesten aldri med hvordan ting faktisk skjer.

«Å skal de her - å gjør?»

«Å skal de her - å gjør?» Slik var responsen blant store deler av Kristiansands befolkning på nyåret 1940, da militæret fikk beskjed om å mobilisere på grunn av Krigen. På sin særegne, brautende måte var det mange kristiansandere som latterliggjorde de som mente det var lurt å mobilisere. De ble kalt for «krigshissere» og de ble beskyldt for å spre frykt og «skremselspropaganda» blant byens befolkning. For mange kristiansandere var det helt umulig å forestille seg at byen deres ville bli angrepet, hjernene dere aksepterte rett og slett ikke den tanken. 150 år med fred hadde satt sitt preg på kulturen og mentaliteten i byen, for det hadde ikke vært krig i landsdelen siden Napoleonskrigene, og selv da var det ikke kommet noen invasjon.

 Skal vi finne oss i at det ikke finnes noe forsvar i Sør?

I forbindelse med skolevalgene høsten 2015 var det en politiker som stilte følgende spørsmål til elevene ved en videregående skole; Finner dere dere virkelig i at det ikke finnes noe forsvar på Sørlandet? Elevene responderte ikke. Det virket ikke som om dette spørsmålet var noe de hadde tenkt på eller reflektert over i det hele tatt. Det meste av den militære virksomheten på Sørlandet ble jo lagt ned når disse elevene bare var et par år gamle, så det å være uten forsvaret på Sørlandet var en helt naturlig ting for dem. Men er det per dags dato riktig og forsvarlig at Sørlandet skal være den eneste landsdelen uten et eget forsvar?

Jeg mener at det ikke er riktig, og derfor har jeg startet en underskriftskampanje for å få Forsvaret tilbake til Sørlandet. Jeg håper du vil skrive under på denne. Noe eller litt nærvær av forsvaret på Sørlandet må da være bedre enn ingenting?

Underskriftskampanjen finner du her: http://www.underskrift.no/vis/7208

Vi kan godt legge ned Brannvesenet også. Det går helt fint! Helt til det begynner å brenne.

 

 

Gå til innlegget

Om den norske konformiteten

Publisert 7 måneder siden - 628 visninger

Vi har mange goder i Norge, ikke minst økonomisk og materielt, men vi mangler et gode som er helt vanlig i mange andre land, nemlig luksusen til å få lov til å være oss selv

For Norge er fortsatt et av de mest konforme land i verden, et av de landene med sterkest sosial kontroll og et av de land som har flest uskrevne regler. Hvorfor er det slik?

Jeg tror vi finner en del av svaret i 1900-tallets norske historie. Den 9 April 1940 ble Norge okkupert av Nazi-Tyskland og vi levde i 5 år under okkupasjon. Den 8 Mai 1945 ble vi endelig frie og gleden og begeistringen over dette var stor. Etter krigen holdt det norske folk sammen, virkelig sammen. Dette samholdet ble oppfattet som svært positivt for de fleste, men det førte også til en politisk og kulturell ensretting i Norge som ble veldig sterk. Faktisk så sterk at folk begynte å kalle Norge for «ettparti staten».

For aldri har den sosiale kontrollen i Norge vært sterkere enn i Gerhardsen-perioden på 1950-tallet. Om man skulle beskrive denne perioden med ett ord, så måtte det bli ordet konformitet. Bare studer bilder av folk på 1950-tallet; Alle ser like ut! Alle skulle gå likt kledd, alle spiste samme slags mat, alle sang de samme sangene fra «Skolens Sangbok». Det var lite rom for annerledeshet, variasjon og mangfold i Norge på den tiden. Fram til langt ut på 1960-tallet ble de handikappede i Norge nærmest stuet vekk, De skulle holdes borte fra det offentlige rom, og de ble sett på som en skam for samfunnet. De handikappede passet rett og slett ikke inn i Arbeiderpartiets mønstersamfunn av vellykkede og konforme arbeidere, husmødre, funksjonærer og byråkrater.

Jeg vil påstå følgende; Den konformiteten og ensrettingen som ble etablert av Gerhardsen-regimet i Norge på 1950-tallet kaster fortsatt sin lange, grå skygge over det norske samfunnet – selv nå, 70 år senere. For fremdeles er det mange i Norge som ikke takler annerledeshet, som tror at alle er like, som tror at alle har de samme forutsetningene og at alle kan behandles likt. Eller som får store problemer når noen velger noe annet enn det som de selv ville ha valgt!

På 1950 tallet skulle alle gå kledd likt. Jeg vil gjerne dele et litt morsomt eksempel på konformitet når det gjelder klær. Av og til reiser jeg på jakt i Skottland. og der er kulturen slik at det er vanlig kutyme å bruke slips når man går på jakt sammen med andre.

Jeg bruker selvfølgelig ikke slips når jeg går på jakt i Norge, - det ville sett helt idiotisk ut, for her hjemme er kulturen annerledes. Likevel finnes det norske jegere som har reagert negativt på at jeg – hele to ganger i livet - har brukt slips på jakt i Skottland! Noe så forferdelig! De har reagert så voldsomt på dette, men de var jo ikke engang der! Hvordan klarte de å bli såret eller skadet av at jeg brukte et slips i Skottland? Og hvordan kan man påstå at jeg «ikke passer inn i miljøet» her hjemme fordi jeg gjorde noe så forferdelig som å bruke et slips på en jakt i Skottland?

På en arbeidsplass på Sørlandet hvor jeg jobbet for et par år siden, var det en kollega som kom bort til meg og sa at hun syntes det var «litt spesielt» at jeg 2-3 dager i året jakter fasan i Danmark. Du vet, når en Sørlending sier at noe er «litt spesielt» da mener de egentlig å si at de synes det er helt forkastelig, helt forferdelig! Men også norske jegere er ulike. Noen liker å skyte elg, mens andre slapper mere av når de jakter rype eller fasan. Hvorfor må alle absolutt være like? Hvorfor må alle like det samme og gjøre det samme?

Hvorfor er det slik at man i Norge risikerer å miste jobben, risikerer å bli stemplet som «litt spesiell» eller at «man ikke passer inn i miljøet» bare fordi man ønsker å være seg selv?

Gå til innlegget

Siden det er Tore, så er det IKKE greit

Publisert 9 måneder siden - 643 visninger

I går opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd tidligere. Innlegget jeg publiserte på Verdidebatt på søndag ble slettet – uten at Verdidebatt vil gi meg noen forklaring på hvorfor de har slettet innlegget mitt

På søndag publiserte jeg et innlegg på Verdidebatt. Innlegget fikk raskt mange treff, ja faktisk flere hundre i løpet av minutter. Da jeg mandag morgen ville sjekke om det var kommet noen flere kommentarer, så jeg til min store forskrekkelse at noen hadde slettet innlegget mitt i nattens mulm og mørke.

Jeg lurte veldig på hvorfor innlegget var blitt slettet. I ingressen til innlegget sto det ikke noe annet enn faktaopplysninger, opplysninger som er tilgjengelig for alle på Wikipedia. Innholdet var heller ikke injurierende på noen som helst måte. Så derfor bestemte jeg meg for å forsøke å gjøre en analyse av hvorfor innlegget mitt ble slettet. Jeg vil forsøke å se på det som har skjedd fra et meta-perspektiv.

Var det tittelen som det var noe feil med? Tittelen inneholdt et kvinnenavn. Tittelen på innlegget mitt var: «Siden det er n.n så er det greit». Er det slik at det ikke er lov til å nevne fornavnet til en av våre profilerte politikere på verdidebatt?

Var det ingressen som det var noe feil med? I ingressen ble det nevnt noen objektive fakta, hentet var Wikipedia. Det sto at n.n var utdannet lærer, og at n.n arbeidet som adjunkt ved en videregående skole på 1990-tallet. Var disse opplysningene feilaktige, eller er det slik at på Verdidebatt.no, ja der er vi redde for objektive fakta.

Var det forfatteren det var noe galt med? Er det slik at Tore, nei han liker vi ikke, så vi sletter like godt innlegget hans. Vi gidder heller ikke å bruke 2 minutter på å sende han en e post hvor vi forklarer Tore hvorfor vi valgte å slette innlegget publisert søndag ettermiddag. Flere personer i media-Norge har nemlig reagert på at ikke Verdidebatt.no vil sende Tore en forklaring på hvorfor de slettet innlegget. Er det positivt for ytringsfriheten? Er det demokratisk? Er det i tråd med våre norske verdier å slette debattinnlegg uten å komme med noen forklaring?

I går publiserte jeg et nytt innlegg, en light-versjon av det originale innlegget fra søndag. Det har fått stå i fred-foreløpig. Men det spørs hvor lenge, for nå begynner antall treff å nærme seg 700.

Gå til innlegget

Er sex mellom en lærer og en 16-18 åring greit?

Publisert 9 måneder siden - 1711 visninger

Jeg har hatt gleden av å jobbe mange år som lektor i videregående skole På grunn av min bakgrunn som lærer, kjenner jeg veldig godt til hvordan 16-18 åringer tenker og fungerer.

Jeg har hatt gleden av å jobbe flere år som lektor i videregående skole På grunn av min bakgrunn som lærer, kjenner jeg veldig godt til hvordan 16-18 åringer tenker og fungerer. Jeg har jo jobbet med slike mennesker i flere år. Det blir sagt at for å kunne kalle seg en ekspert, så må man ha gjort noe i minst 10 år. Jeg vil derfor påstå at de fremst ekspertene på 16-18 åringer i det norske samfunnet, ja det er lærerne. De som har jobbet med denne aldersgruppen dag ut og dag inn i en årrekke. Spesielt 16-18 år gamle gutter er ofte veldig umodne, de ligger gjerne et par år etter jentene i mental og sosial utvikling i den alderen. Det er fortsatt mye «barn» i dem, og de er i hvert fall ikke voksne! Man kan kanskje si at de er en slags «hybrid», en mellomting mellom barn og voksen. Kroppene deres kan nok se voksne ut, men hjernene deres har ikke ennå gjennomgått den samme utviklingen. Det er derfor de mange ganger gjør ting som er så komiske.

Psykologifaget lærer oss, at når det gjelder gutter, så er hjernen ikke ferdig utviklet før de er godt over 20 år gamle. 16 år gamle gutter er ikke menn, og 16 år gamle jenter er ikke kvinner.

 

Når det gjelder 16-19 år gamle asylsøkere så betegner media disse menneskene som «barn». De såkalte «oktoberbarna» er gjerne 16-19 år gamle eller eldre. Skal de betegnes som barn, eller som menn og kvinner?

 

Dersom jeg, da jeg jobbet som lektor ved en videregående skole i 2008 hadde hatt sex med ei 16-18 år gammel jente, ville jeg mest sannsynlig ha måttet slutte i stillingen som lærer. Jeg hadde også risikert fengselsstraff. Mener man at disse reglene nå er for strenge og rigide, at jeg burde ha fått lov til å fortsette i stillingen som lektor etter å – hypotetisk sett - ha innrømmet frivillig sex med en 16-18 år gammel jente?

 

Mener vi at det er sosialt akseptabelt at en godt voksen lærer har sex med en med en 16-18 år gammel gutt eller jente? Er det akseptabelt dersom personen ikke er lærerens elev, men for eksempel går i en annen klasse, eller er elev ved en annen videregående skole enn der hvor læreren arbeider?

 

Kunne det være til hjelp-sett fra et psykologisk synspunkt-at den seksuelle lavalder i Norge ble økt til 18 år? Eller at det i det minste ble innført en regel om maksimum 5 års aldersforskjell for sex med en 16 til 18 åring?

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sammen for et varmere klima?
av
Synne Dokka
6 minutter siden / 3 visninger
0 kommentarer
En ordning som kan bety alt
av
Bent Høie
22 minutter siden / 12 visninger
0 kommentarer
Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 2 timer siden / 39 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 3 timer siden / 142 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 99 visninger
1 kommentarer
Et modig veivalg
av
Torstein Torbjørnsen
rundt 13 timer siden / 178 visninger
0 kommentarer
Høyres maktdemonstrasjon
av
Berit Aalborg
rundt 20 timer siden / 2384 visninger
16 kommentarer
Taktisk politisk tungetale
av
Arve E. Aarskog
rundt 21 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Vi må nytenke islam
7 minutter siden / 442 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
11 minutter siden / 2384 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
13 minutter siden / 2746 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
21 minutter siden / 3424 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
27 minutter siden / 2746 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
33 minutter siden / 539 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
37 minutter siden / 2746 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 2746 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 1 time siden / 2384 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Vi må nytenke islam
rundt 2 timer siden / 442 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 21447 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 539 visninger
Les flere