Tore Hansen

Alder: 52
  RSS

Om Tore

En kristen

Følgere

Guds tider

Publisert nesten 7 år siden

Da Gud skapte Jorden, så satte Han inn tiden. Som menneske er vi begrenset under tiden og vår levetid kort. Men Skaperen er evig og utenfor våre tider. Gud er ikke bare i vår tid, men også i fremtiden og fortiden. Han som har skapt tiden, vet alt, både hva som har skjedd, og hva som vill skje. Jesaja sier det sånn "Husk på de første ting, som er evighet, for Jeg er Gud, og det er ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som Jeg, Jeg forkynner fra begynnelsen og avslutningen, fra den første tid og det som ennå ikke er skjedd. Jeg sier `mitt råd skal stå fast, og Jeg vill gjøre alt etter Mitt velbehag" Kap 46:9-10

Disiplene spørr " Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?»Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt."(ap.gj 1)  Og om Hans 2 gjenkomst som hører til fremtiden sier han "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen." Matt 24

Likevel så sier Herren at vi skal forstå tidene vi lever i, og vi skal forstå det gjennom tegnene. Vi skal forstå når ting nærmer seg. Og jo nærmere ting kommer, jo mer skal vi ".... rett dere opp og løft deres hoder! for deres forløsning stunder til." Lukas 21

Allerede i Daniels bok så leser vi at også Daniel studerer det profetiske for fremtiden og leser her Jesajas bok hvor det står "...la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge Herrens ord til profeten Jeremia. Det var sytti år." Daniel 9. Også senere når han får fremtiden brettet fremfor seg, og mye av det har senere blitt nøyaktig oppfylt, får han beskjed: "Gå bort, Daniel, for ordene skal holdes skjult og være forseglet inntil endetiden." Daniel 12

Jesus selv sier "Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»" Lukas 10. Disiplene får ta del av noe som mange hadde forsøkt å forstå gjennom de profetiske ordene som var blitt gitt, mens disiplene fikk se oppfyllelsen av det. Men de som hadde bare sett Jesu annet komme som en krigsherre (les eks i Sakarja 12 og 14), fikk ingen forstand av at Jesus kunne være deres Messias.

Som kristen så tror jeg det er en plikt å forstå tidene vi lever i, og ha en litt forståelse av hva som skal komme. Selv de første kristne ventet på Jesu gjenkomst, men fikk ikke se den. Vi derimot, som lever nå, får se mange profetiske oppfyllelser rett foran våre øyne.

Det sikreste tegnet på endetiden er Israels gjenopprettelse i 1948, og Jerusalems befrielse i 1967. Dette er en profetisk klokke. Uten Israel tilbake til sitt land, kan ikke de siste profetiske ordene oppfylles. Finnes det da noe i bibelen som nøyaktig sier noe om denne oppfyllelsen i 1948? Ja det gjør det. Har her hentet visse utdrag fra boken til Grant R. Jeffrey "Guds egen signatur":

Han sier "Bibelen inneholder 1817 individuelle forutsigelser angående 737 separate emner i 8352 vers. Disse forutsigelsene dekker 27 % av de 31.124 versene i hele Bibelen. Mengder av eksperter på Bibelen har gransket mange av disse profetiene og deres detaljerte oppfyllelse, som er bevist gjennom tilstrekkelig historisk materiale."

Videre sier han "Den fullstendige profetien (Om Israels gjenopprettelse, min merknad) finner vi i Esekiel 4:3-6 "Dette skal være et tegn for Israels hus. Så skal du legge deg på venstre side og legge misgjerningene til Israels hus på den. Etter hvor mange dager du ligger på den, skal du bære deres misgjerning. For Jeg legger på deg årene for deres misgjerning, ut fra tallet på liggedager, tre hundre og nitti dager. Så lenge skal du bære misgjerningen til Israels hus. Når du har fullført dem, skal du legge deg på høyre side. Da skal du bære misgjerningen til Judas hus i førti dager. Jeg legger på deg en dag for hvert år."

"I dette avsnittet forteller Esekiel tydelig at profetien skulle være "et tegn for Israels hus," og at hver dag representerte et bibelsk år. Denne forutsigelsen fortalte at Israel ville bli straffet i en periode på 430 år (390 år pluss 40 dager) Begynnelsen for dette fangeskapet skjedde våren år 536 fkr, på slutten av de sytti årene med fangeskap i Babylon (Jeremia 25:1). Men i måneden Nisan i år 536 f.kr valgte kun en liten rest av jødene fra nasjonen Juda, å forlate sine hjem i Babylon og vende tilbake til Jerusalem. Jødene som husket sine tidligere hjem i Israel, var nå blitt over 70 år gamle."

"....Gud fastsatte en straffeperiode på 430 år for Israel og Judas synd (390 år + 40 år). Men når vi trekker fra 70 år straff som jødene hadde sonet i løpet av de 70 årene i Babylon, som endte i år 536 fkr, gjenstod det fremdeles 360 år av straffen. ..."i lys av Esekiels nøyaktige profeti, var det vanskelig å forstå hvofor ingenting skjedde på den tiden for å oppfylle den detaljerte profetien."

"Både bibelen og historien forteller at Israel ikke omvendte seg fra sine synder, ved slutten av de sytti årene i babylonsk fangenskap...."de fleste jødene valgte å bli i Babylon. De omvendte seg ikke fra sin ulydighet, som var årsaken til at Gud hadde sendt dem i fangenskap.."

"..I et guddommelig prinsipp som Gud åpenbarte for Moses i 3 Mos. 26, fant jeg løsningen på hvorfor Israels diaspora varte så lenge. ...Fire ganger sier Gud til Israel i dette avsnittet at dersom de ikke vil omvende seg, selv etter at de har blitt straffet, vil straffen som allerede er utmålt, bli multiplisert med 7 (det fullkomne tall). "Hvis dere likevel ikke lyder Meg etter alt dette, så vil Jeg tukte dere sju ganger mer for deres synder" 3 mos 26:18, 26:21, 23-24, 27,28).

Med andre ord, dersom Israel ikke ville omvende seg fra sin ulydighet, ville straffen som allerede var blitt utmålt av Gud bli multiplisert eller utvidet sju ganger. Ettersom majoriteten av jødene nektet å omvende seg fra sin synd etter fangenskapet i Babylon var over, ble perioden på 360 år...multiplisert med syv. Dette betydde at jødene ville forbli uten en selvstendig stat i ytterligere 2520 bibelske år fra år 523 f.kr, starten for profetien (360x7 er 2520 bibelske år)....som blir nøyaktig 907.200 dager delt med 365,25 dager og får 2438,8 år med våre moderne kalender år.

Så regnstykket blir    536,4 f.kr

Minus                           2438,8 år

1 år justering (år 0)        1

Israels gjenfødelse  1948 - 15 mai.

Når bibelen er så nøyaktig med sine oppfyllelser, så mener jeg også at vi bør akte på den tiden vi lever i. For Herrens dag nærmer seg med stormskritt, men også Hans forløsning for de som venter på Ham.

 

Gå til innlegget

Isaac Newton om profetiene

Publisert nesten 7 år siden

Skrev den som en kommentar. Men tenkte at denne kunne være interessant ved å dele som ett eget innlegg.

Har akkurat nå lest en bok av Thoralf Gilbrant som skriver om Isaac Newton om profetiene, om endens tid. Dette må jeg si er en annerledes enn det meste jeg har lest om endens tid.

Newton var jo kjent som en stor vitenskapsmann, men det er mindre kjent hans granskning av profetiene, og særdeles Daniels bok og Åpenbaringsboken. Han skjønner at disse åpenbaringene er forseglet til den tid som det skal gjelde, og lager mange nøkler for å få en forståelse av mange av bildene som blir gitt oss.

Newton sier "Det ble nemlig åpenbart for Daniel at profetiene angående de siste tider skal være skjult og forseglet inntil endens tid, men da skal de forstandige forstå, og kunnskapen bli stor, Daniel 13:4,9,10. Etter at disse profetiene har vært dunkle i århundrer, er det nå meget mulig at tiden er kommet når vi skal kunne forstå dem. Hvorfor åpenbarte Gud dem hvis de aldri skulle bli forstått?

Jeg er helt sikker på at Han gjorde det for at menigheten skal bli oppbygget, og hvis så er tilfellet, må altså menigheten få kunnskap om dette. Dette har ikke alle som kaller seg kristne interesse av, men kun den lille resten, de få som Gud har utvalgt og som ikke er blindet av andres innflytelse, utdannelse eller humanitære autoriteter - disse kan bestemme seg for å søke ærlig og oppriktig etter sannheten. For Daniel sa at ingen ugudelige skal forstå dette, men kun de forstandige.

Når man betrakter jødenes reaksjoner på Kristi første komme, ser man klart behover for å forstå de hellige profetier samt den store faren ved å overse disse - og likeledes at vi er forpliktet til å granske dem nøye.

Det var nedfelt i profetiene i Det Gamle Testamente, alt det som skulle kjennetegne Messias. Vår frelser anbefalte dem også å granske disse straks han startet på sin forkynnergjerning Lukas 4:21.

Deretter bød Han dem å granske profetiene idet Han sa "Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er de som vitner om meg." - En annen gang da de krevde et tegn, irettesatte Han strengt deres uvitenhet da Han sa: "Dere hyklere! Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde!" -

Etter sin oppstandelse irettesatte Han disiplenes uvitenhet da Han sa til dem: "så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham."............. Kort sagt var det jødenes mangel på kunnskap, hva disse profetiene angikk, som fikk dem til å forakte sin Messias. Og dette resulterte igjen ikke bare i romersk okkupasjon, men også i evig fordømmelse. Lukas 19:42,44

Han sier videre "Hvis profetiene som gjaldt den apostoliske tidsalder, ble gitt for at de som levde da skulle omvende seg og tro på sannheten - og hvis det var deres oppgave å granske disse profetiene om den siste tid oss som lever midt i frafallet, slik at vi kan bli i stand til å forstå sannheten og bli faste i troen - og er det ikke også vår oppgave å granske disse profetier med all flid? Hvis Gud var så vred på jødene fordi de ikke gransket profetiene angående Kristus mer ivrig, vil Han da unnskylde oss hvis vi unnlater å granske de profetiene Han har gitt oss om Antikrist?For det vil ganske sikkert bli like så farlig og like så lett for kristne å følge Antikrist - som det var for jødene å forkaste Kristus...."

"... de (jødene) var jo oppmerksomme på disse profetiene, og de levde i forventingen om vår Frelsers komme på den tiden da han kom. De var bare ikke klar over at Han skulle komme 2 ganger. De forstod beskrivelsen av Hans andre komme, men med den forskjell at de trodde dette gjaldt Hans første komme. Hans andre komme, men med den forskjell at de trodde dette gjaldt Hans første komme. Hans andre komme var altså mye enklere og klarere å forstå for dem enn Hans første - som de jo ingenting forstod av.

Hvordan skal da vi unnfly som absolutt ingenting forstår av Hans andre komme, men forklarer det hele allegorisk? Og hvis jødene ble så hårdt straffet fordi de ikke forstod den første og heller vanskelige profetien, hva kan da vi anføre som unnskyldning som ikke har noen kjennskap til det som trer mye klarer fram! Vi har den fordelen at Han første komme er blitt åpenbart for oss, men som var skjult for jødene. Hans andre kommer er også mer inngående forklart i NT."  Newton

Jeg tenker at summen at det Newton skriver er at vi faktisk har en plikt å søke å forstå den tiden vi lever i, og å forstå hva som skjer rundt oss. Derfor må vi aldri slutte å søke Herren i skriften om Endens tid. Det ligger ett ansvar på oss når ondskapen blir åpenbart, og vi ikke forstår det eller ønsker å forstå det. Det gjelder å ha rett fokus ved å leve nær vår Herre!

Gå til innlegget

Åndelig musikk

Publisert nesten 7 år siden

På 90 tallet hørte jeg på mye kristen musikk. Og den som gjorde meste inntrykk på meg var Carmen. Han var meget orginal, bibelsk i sine tekster og radikal. Men holdt seg til hva jeg selv kaller en normal kristendom. Han fikk også mye oppmerksomhet i vanlig media da han samlet 70.000 på en konsert.

Her forteller han ett vittnesbyrd om sin venn som var invitert av en heks. Den er bygd på en sann historie.

http://www.youtube.com/watch?v=BKRV6Mpm6cw

Gå til innlegget

Her har jeg den siste del av de 5. Det finnes mye mer å si, men jeg har begrenset det til dette i denne omgang.

En annen ting jeg ønsker å ta opp når det gjelder menighet, er kristne som er utenfor de etablerte menighetene.

Dessverre er det sånn at det finnes mange oppriktige og mennesker som elsker Herren høyt som ikke er med i kristne fellesskap. De har kanskje en liten bønnegruppe, kanskje de er isolert fordi menigheten ikke ønsker de, eller fordi de føler at de må kompromisse på sin tro å være med i en menighet som tar bort de tingene Herren har lagt i deres hjerte. Mange er også såret av falske brødre, egoistiske hyrder og usunt fellesskap. De velger heller å stå utenfor og heller nær Jesus i ensomhet. Det er ikke så farlig å være ensom til visse tider, fordi også tjenester som Johannes Døperen kom ut av ørkenen, dvs fra ensomme områder og talte ett ord til hele nasjonen. Og alle kom for å høre, fordi han hadde ett ekte budskap fra himmelen. Har du noe fra Gud, så vill mennesker kjenne det igjen.

Vi kan se fra bibelens historie at Gud kaller der det finnes åpne hjerter, ikke nødvendigvis i den etablerte menigheten. Gud kan kalle en muslim mens han ber i sin moske. Gud kan komme inn på en bordell, om det finnes noen som roper på Ham. Gud kan komme inn i en førers kranbil, mens han jobber. Gud kan komme inn i hjerter som roper på Ham mens det er krig. I situsjoner i farer, kan Gud frelse mennesker i siste øyeblikk for evigheten eller redde de ut a situasjonen. Guds utallige mirakler har ingen grenser. Gud søker hjerter fremst, ikke etablerte systemer.

I en avkrok i Asia, i ett fjell-landsskap så var det noen som fikk tak i en bibel. De fikk tak i frelsen, uten menneskelig veiledning. De gjorde vann til vin, ettersom de leste at Jesus gjorde det. De ba om at regnet skulle slutte, og det sluttet. De ba om at det skulle begynne å regne, og det regnet. De gjorde utallige mirkaler i Jesu navn. Helt til noen misjonærer kom opp og sa at de kunne ikke gjøre det. Da sluttet også miraklene. Gud er ikke avhengig av en etablert menighet for å kunne gjøre mirakler, men det enkelte menneskets tro.

I Johannes 9 leser vi om den blindfødte som fikk igjen synet av Jesus. Dette skjedde da utenfor den etablerte ”menigheten” (synagogen) og på en Sabbat (helligdag). Dette skapte problem for Fariseerne som slavisk fulgte Guds Ord yttre sett, men glemte de viktigere tingene ved Loven:rettferdighet, barmhjertighet og troskap, Matt 23:23.. Derfor ble han også forhørt, og mannen vittnet sterkt mot deres egen vantro: De måtte da forstå at denne mannen (Jesus) ikke kunne ha gjort noe om Han ikke var utsendt av Gud. Og mannens bekjennelse ble en betennelse for Fariseerne, så de kastet han ut (det står ”Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen”).

Da Han til slutt møtte Jesus igjen, og fikk vite at Han var Guds utvalgte, kastet han seg ned i tilbedelse. Kort sagt, han gikk (kastet ut) av ett døds samfunn, og gikk til Han som ga Evig Liv. Jesus kom da med en sterk refs til Fariseerne for deres åndelige blindhet. Selv om konteksten er tatt litt ut av sin sammenheng, så synes jeg at dette vittner veldig om når ett samfunn blir dødt (de har Jesus Kristus på tungen, men i praktisk så gjør de mot Faderens vilje) så skjer det ofte at man gjør livet det vanskelig for de som virkelig er levende, de som opplever ekte ting med Herren.

Vi ser noe lignende her. I mark 9:38 står det sånn ” «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss.»  Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg.  Den som ikke er mot oss, er med oss.”  Jesus var mer opptatt med den enkeltes levende tro, enn samfunn/fellesskap du er i.

Samtidig er fellesskap med andre kristne absolutt Guds vilje, men aldri på bekostning av Sannheten. Det er alltid viktig for alle som følger Herren å følge sitt eget hjerte og alltid ha en oppriktig attityd. Det finnes mange Guds barn som er utenfor ett felleskap/menighet. Og vi bør ikke være redd de eller være redd for at de er utenfor Guds vilje.

Om menigheten din kan servere Guds kraft og åndelig mat til hungrende hjerter, så kommer folk. Og de vill være med, om du serverer ekte saker (akkurat som Johannes døperen når han kom ut fra ørkenen, så kom folk). Men ikke skyld på de som ikke velger fellesskap (de klarer ikke å slå seg til ro, de er opprørsk mot pastoren etc), fordi det kan hende at feilen ligger i fellesskapet/menigheten. Les bare Hva Jesus sier når Han går igjennom menighetene i Åpenbaringsboken. Menigheten i Sardes var helt på bærtur med troen sin, og Jesus sier "Men du har noen få i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. " Åp 3:1-6. Så vær forsiktig med å dømme det du ikke forstår! Man må idømme ting på det indre når man er i ett med Herren, ikke på yttre faktorer.

Menighet Ihttp://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread455045/

Menighet IIhttp://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread455233/

Menighet IIIhttp://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread455762/

Menighet IIIIhttp://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread456049/

Gå til innlegget

Menighet 4 – de alvorlig formaningene

Publisert nesten 7 år siden

Nå har jeg  gått igjennom  menigheten på en enkel måte. Og jeg vill da også ta opp noen steder i bibelen som nesten er glemt å bli forkynt i menigheten: Judas brev (Forfatter: Jesus fysiske bror) og 2 Pet 2, som nesten er identisk med hverandre.

Dette omhandler falske kristne som omgås med ekte kristne. Falskheten kan egentlig bare avsløres ved at man er ekte selv,  har trent opp sitt indre menneske ved bønn, å være nær Han som er den ekte (Herren) og gjerne be Herren om å ha Gaven til å skille mellom ånder.

En falsk bror vill alltid skape uroligheter, splittelse og uforsoning mellom ekte søsken. Vi snakker ofte om antikristens ånd, men antikristens ånd kan også være ett annet ord for synd. Lever man i synd, og nekter for å gjøre opp med den, så kan antikristens ånd bruke deg til sine formål. Man lever da i ett selvbedrag. Og man kan ikke skjule den naturen man har, fordi på en eller annen måte så vill den gi uttrykk. Som Jesus sa: ” For det hjertet er fullt av, det sier munnen. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd.” Matt 12

Judas sier så ” For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som for lengst er oppskrevet til dom. De misbruker vår Guds nåde til et utsvevende liv, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.” Vers 4.

Altså fellesskapet, det vi kaller menighet, er truet, fordi onde krefter har sneket seg inn gjennom kristne som kanskje både er døpt, åndsdøpt og kanskje også fungerer bra i gavene.   De sier de rette ordene, men likevel så vill likevel tale og ånd til slutt advare den som er en våken kristen. Her begynner vi også å bevege seg inn på profetens rolle, ettersom de særskilt er kalt til å avsløre mørkets krefter. De ser ting ingen andre ser, og de opplever ting som de fleste går glipp av. Og det er også en upopulær gave til menigheten, fordi de fleste klarer ikke å forstå sånne ”negative” mennesker. Og kristi kropp i Norge har syndet mye mot Herren fordi de ikke ønsker/eller lar det gro opp sånne tjenestegaver. Men den sanne profeten er egentlig mer opptatt med å tjene sin Herre enn menighetens ledere og de som utøver makt. De har også en stor nåde til å ta seg av Herrens små, de som ingen andre ser etter eller bryr seg om.

Hvor viktig er profeten? Bedøm selv ” Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen.” Ef. 2:20. Så menigheten er bygd opp på apostlenes og profetens grunnvoll, men likevel så finnes det nesten ingen sånne tjenester i menigheten. Det finnes mye evangelister, lærere og hyrder. Men de viktigste tjenstene er sjelden igjenkjent.

Videre kan vi lese i Judas brev om disse gudløse kristne: ” De er skamflekker ved kjærlighetsmåltidene deres, der de uten frykt eller skam spiser sammen med dere. De er gjetere som bare passer seg selv, skyer som driver for vinden uten å gi regn. De er trær uten frukt om høsten, dobbelt døde, ja, revet opp med rot.  De er bølger på opprørt hav, som skummer opp sin egen skamløshet. De er forvillede stjerner som det evige nattemørket venter på.  Det var også om dem Henok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall  for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, disse gudløse synderne.»  Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det.” vers 12-16

Igjen så snakkes det ikke om verden utenfor menigheten, ettersom Paulus sier  ” Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?  Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!” 2 Kor 5:12-13

Fordi menigheten ikke vill dømme ut det onde (i positivitetens navn og ”kjærlighetens” navn), så vill man heller aldri få vekkelse eller høste inn mange mennesker inn i himmelen. Mange kan da heller gå fortapt pga vår ulydighet. Må Herren være oss nådige. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere