Tore Hansen

Alder: 52
  RSS

Om Tore

En kristen

Følgere

Fortapelsen

Publisert rundt 5 år siden

Jeg skrev først ett innlegg om hvordan man kan finne Jesus, og hvordan jeg fant Jesus. Og i Jesus er vi frelst. Men hva er frelse, og hva er vi frelst fra?

I samfunnet generelt snakkes det endel om fremtiden, og spesielt snakkes det om pensjoner. Mange er opptatt med å ha det godt i pensjonsalderen. Og hvem vil vel ikke ha det? Men få, og noen, snakker om tiden etter pensjonsalderen. Dvs. den dagen man dør. Jeg har hørt uhørt mange ting om det: Noen tror de bare opphører å eksistere, noen tror at man møter slektninger og skal være sammen med dem, noen tror ingenting, noen lever bare i nuet.

Men Bibelen beskriver at det finnes kun 2 utfall etter døden, den ene er Hades, som senere overføres til Gehenna, det andre er Himmelen.

Hades er Dødsriket, og det er der de døde som ikke trodde på Gud oppbevares til Dommen. Bibelen beskriver det på flere måter. Det ene er fra Salme 49. hvor han definerer denne verdens mennesker:

"De setter sin lit til sitt gods og skryter av sin store rikdom. Ingen kan kjøpe fri en bror, ingen kan gi Gud løsepenger for ham. Det er kostbart å kjøpe livet hans fri, det må en oppgi for alltid. Kunne han vel leve evig og aldri se graven?"

Salmisten i den gamle pakt klager over det som var en realitet da, ingen kunne kjøpe seg fra synden. Det er ett fangenskap med kun ett mål, og havne i Dødsriket. Ingen penger, ingen rikdom, ingenting kunne tilfredsstille en Hellige Gud. For Syndens lønn er døden. Men det fantes håp også da, for de som trodde på Den Evige og satte sitt håp til forløsningen som Gud hadde lovt.

Videre sier salmisten:

"Graven blir deres hjem for evig,  en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. Slik går det med dem som stoler på seg selv,  og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier.

Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg."

Her tror jeg Salmisten ikke bare beskriver Døden som en plass, men som en person, en ond hersker. Og dødsriket er hans regjeringsplass.

Jesus beskriver også denne plassen i denne fortellingen, som ikke er noen lignelse, men en som viser en faktisk hendelse i Lukas 16:

" Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag.  Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår.  Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.

 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.  Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham.  ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’  Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine.  Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’

Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham  til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’  Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’  Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’  Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»

Dette er en trist historie, hvor en fikk sin lønn i dette livet, men måtte betale en høy pris for det i evigheten, mens den fattige som led i denne perioden, ble trøstet i "Abrahams fang", en plass for hvile for de rettferdige. Nå er det ikke så at alle rettferdige lider, men det er veldig vanlig at det skjer. Heller ikke alle som går fortapt er nødvendigvis rike. Men Jesus forteller en historie så vi skal forstå at det finnes ett reelt sted etter døden, hvor man faktisk havner i pine.

Nå forstår du kanskje hva Jesus frelste/reddet oss fra? I følge Bill Wiese, som Gud lot komme til Dødsriket i 23 minutter, så er det ikke Gud som sender deg dit, det er du selv som sender deg dit, om du fornekter Korset og Jesu navnet. Gud har tross alt betalt for all verdens synd, og derfor ønsker også Gud at ingen skal havne der. Gud gråter i sitt hjerte hver gang en sjel havner der. Fordi mennesket er en evig sjel, derfor er plagen også evig.

Men, du tenker kanskje, jeg er en god menneske. Jeg må da komme til himmelen? Bill Wiese tok opp dette spørsmålet. Så sa han: Om du, ett fremmed menneske, oppsøker eks. ett riksmanns hjem, og ringer på døren, og sier "jeg er ett godt menneske", slipp meg inn og la meg bo her. Så er jo det uhørt. For å komme inn i en familie, må man rett og slett bli født der/eventuelt adoptert inn. Og det er nettopp det som skjer når Jesus kommer inn i hjertet ditt, du blir født på nytt, og er dermed i Guds familie. Du har alle rettigheter for å komme inn til himmelen, om du da holder fast på Hans navn.

Det siste stedet jeg skal ta med, er Gehenna. Gehenna var opprinnelig en søppelplass i eller utenfor Jerusalem i gammel tid. Der havnet lik, og der ble også små barn ofret til gudene. Og selvfølgelig søppel. En gang i blant så tente de opp søpla, og da brant det visstnok i månedsvis. Det var ett skremmende syn.

Gehenna er det vi kalle helvete. Eller ildsjøen. Det er der hver menneske som ikke har sitt navn oppskrevet i Livets bok havner. Det er Guds domsplass, og den var egentlig skapt for de falne englene, ikke for menneskene. Men følger man den onde, så må man også dele plass med han der.

Men hvorfor er dommen så hard? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at denne jorden vil skaperen fjerne, sammen med hele universet. Og skape nytt, hvor kun Hans Hellige bor. Derfor tror jeg heller ikke at det finnes noen plass for de fortapte på en jord. Deres plass blir i Gehenna.

Jesus sier det sånn om den plassen"  Og om din hånd frister deg, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvete i den uslukkelige ild,  hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes." Markus 11:43-44.

Ofte har jeg tenkt på at Gud er ild, og om en synder vil komme til himmelen, så vil Han rett og slett brenne opp. Det er hva forsoningen omhandler, du blir tilgitt, og alle dine synder tatt bort, og ditt hjerte renset. Du kan nå omgås Gud. Men ingen tåler å komme nær Gud, som da Han åpenbarte seg for Israel i 2 Mosebok 19. Det skremte vettet av Israel, og bare Moses kunne trå nærme Hans åsyn.

Vi kan lese dette i Salme 21 :

"Din hånd når fram til alle dine fiender, din høyre hånd skal nå dem som hater deg. Du gjør dem til en flammende ovn når du viser deg. Herren skal sluke dem i sin vrede og ilden fortære dem."

Mange spotter Gud fordi Han ikke viser seg for dem. Men jeg vil anbefalle deg å ikke ønske at Gud skal vise seg i all sin herlighet, for da hadde antageligvis hele jorden brent opp. Gud som elsker alle menneskene på jorden, tross deres ondskap, ønsker gode tanker for alle. Derfor holder Han seg unna, for at du i denne perioden du lever her i din kropp, kanskje søker Frelse mens det enda er tid. Gud søker deg hele dagen, for å se om du har øye for de evige verdier, og at du ser litt lengre enn pensjonen. Det kommer en tid etter pensjonen, som vi alle må gå.

 

Gå til innlegget

Jesus den eneste Veien til Gud

Publisert rundt 5 år siden

Jeg ble veldig grepet når jeg så denne videon:

En Muslim kommer til tro på Jesus

Jeg husker selv når jeg ble frelst, og ja, det skjedde en indre forvandling. Nå, mer enn 20 år senere, så har jeg sett mer og mer inn av hva Jesus måtte betale på korset for våre synder. Men den første kjærligheten, den første opplevelsen av Jesus, den er helt spesiell. Det var overraskende og helt unikt alt annet jeg har opplevd. Å bli født på nytt handler ikke bare om følelser, men om noe som går inn i dypet av ditt hjerte. En forvandling, en nåde, en tilgivelse, en oppfyllelse av Hans herlighet.

I dag prater jeg med Jesus og ja, Han prater med meg. Det er godt å ha en sånn Venn, Bror, Skaper og Frelser som venn. Samtidig har jeg respekt for Himmelens og jordens skaper, fordi jeg vet at man også skal frykte Gud. Og det betyr ikke å være redd Ham, med respektere Hans Ord for det Han sier.

Bibelen sier " Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti." Salme 119:105. Og "
Summen av ditt ord er sannhet" Salme 119:160.

Gud kan ikke lyve, og Han holder alle sine løfter. Det han har skrevet, er nok for å frelse deg og meg. Og om man ikke forstår alt, så er det viktig å stole på Gud, og vite at Han kun sier sannheten:

"Gud er ikke et menneske at han skulle lyve, ei heller et menneskes barn at han skulle angre; skulde han si noe og ikke gjøre det, skulle han tale og ikke sette det i verk?" 4 Mos 23:19.

Veien til frelse er enkelt om man setter sin lit til Hans Ord, men å følge Jesus, er alt annet enn enkelt. Men veien til frelse beskrives på denne måten:

"for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;  for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse" Romerne 10:9-10.

Og "for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." Romerne 10:13.

For meg tok det mange år å forstå hvordan man ble frelst. Men det er såpass enkelt som dette: Å invitere Jesus inn i hjertet med en enkel bønn:

"Kjære Jesus, kom inn i mitt hjerte og tilgi meg alle mine synder. Jeg vender meg nå bort fra den veien jeg har gått, for så å følge deg, der hvor du går". Ber du den bønnen oppriktig, så blir du frelst.

Så begynner den vanskelige delen, å vandre med Jesus. Men har du bestemt deg, og har forstått att frelsen er ekte, så er det ingen som kan hindre deg i å nå målet. Jesus vil vokte og passe deg, selv når det ikke føles eller merkes. Han er nærmere enn man tror.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger Herren har reddet meg ut av vanskelige situasjoner, og ført meg inn i trygg havn. Det er godt å ha en som bryr seg og som våker over meg. Gud er bare god!

Gå til innlegget

Er Gud rasjonell?

Publisert nesten 6 år siden

Da de første kristne spredde evangeliet til det meste av den da kjente verden, så pågikk det på en ikke rasjonell, fornuftig, intelektuell måte, men ved overnaturlige tegn, Guds kraft og omvendelser.

Vi kan selv lese skriften hva naturlig kristendom er:

"Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.  Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.   Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne." Ap.Gj 2

Så istedenfor at Gud kom ned på jorden, og begynte en intelektuell diskusjon om hvorfor man skulle tro, så sendte Han Den Hellige Ånd, og de ble alle fylt med Ånden, og talte ett nytt språk. Han ga de ett tegn, og ettersom det var pinse, så var det samlet mange mennesker fra ulike land med ulike språk, og da de talte i tunger, så forsto de forskjellige hva de sa på sitt eget tungemål. Fornuftig? Ikke for den menneskelige hjernen, men naturlig for Åndens mennesker og overbevisende for de søkende.

Om Jesus står det følgende:

"Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham." Ap. Gj. 10:38

Så Jesus var kanskje ikke rasjonell? Her står det at Han fikk kraft av Gud, og helbredet ALLE som var underkuet av djevelen, og ved å gjøre det, så gjorde han vel mot mennesker. Han sørget for at menneskers plager faktisk ble fjernet. Ved å konfrontere djevelen? Ja, det kan vel ikke være rasjonelt når man tror på djevelen? (På den annen side, så synes jeg at jeg leser om djevelen gjerninger hver dag i avisene.... bare se nøden, terroren etc.)

Men etterfølgerne til Jesus, hva gjorde de? Hadde de kirkemøter, masse krusifiks og andre gjenstander på møtene og gikk i fine kapper? Vel, ikke så jeg kan lese. Når derimot kristendommen mistet sin kraft, så ble de tingene viktige, altså krusifiksen og alt de andre gjenstandene som har lite (eller ingenting) med Himmelens Gud å gjøre.

Så hva gjorde da Paulus når han møtte en trollmann, som forsøkte å hindre han i å forkynne evangeliet? Kanskje han forsøkte intelektuelt å fraråde han til å gjøre det, eller ba han dra til skogs? Verken eller, vi kan lese:

"Men Elymas – trollmannen, som navnet hans betyr – motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen.  Da ble Saulus, som også het Paulus, fylt av Den hellige ånd. Han så trollmannen rett inn i øynene  og sa: «Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete?  Se, nå legger Herren sin hånd på deg: Du skal være blind en tid og ikke se solen.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne leie ham.  Da guvernøren så det som skjedde, ble han helt overveldet av Herrens lære og kom til tro." Ap. Gj. 13:8-12

Så Paulus avsto tydeligvis fra en intelektuell diskusjon, og fikk impuls fra Den Hellige Ånd, man kanskje kan si at profeten i han reiste seg opp, og konfronterte denne mannen. Og at det var Gud som var på ferde, viste seg i tegnet som kom etter. Mannen ble blind for en stund. Og Guvernøren ble overveldet av Herren lære og vendte om.

Men manglet de første kristne bakkekontakt? Tydeligvis! Vi kan lese det i denne historien:

"Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.  Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea." Ap. Gj. 8:39-40

Filip ble rett og slett borte, og havnet tydeligvis i en annen by, og forkynte derfra evangeliet videre. De første kristne var såpass vant til det overnaturlige, at de tenkte ofte ikke på uvanlige ting i tjenesten deres.

Var det fengslende å skue de første kristne? Sikkert og visst! Paulus kastet ut en spådomsånd av en slavepike, ettersom jenta gikk og ropte etter dem i flere dager. Og havnet så i fengsel. En vanlig måte å gå gjennom "livets skole" for de første kristne, var å gå i fengsel. Men evangeliet var ikke bundet der heller:

"Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.  Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene.  Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» Ap. Gj. 16:25-31

Så, svaret må bli nei, ekte kristendom er ikke rasjonell, man kan heller ikke forstå den intellektuelt, men man må se den ved tro. Fordi Gud er større enn våre hjerner, og derfor må vi tro det Han har gjort, og det Han gjør nå. 

Og tro er:

"Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.   For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd. "Hebr. 11:1

Og "...men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham." Hebr. 11:6

Så skal vi se Gud som de første kristne gjorde, så må vi gå til Ham på samme måte som de gjorde det. For Gud har aldri avsluttet den overnaturlige delen av kristendommen, det er heller vi kristne som ikke ønsker å ha Gud nær, for det kan bli ubehagelig.

Vi må huske at det var jubel blant de sørgende, de smertefulle og håpløse, når Jesus dukket opp med Guds kraft, men for de styrende, intelektuelle, de innflytelsesrike, de som var fornøyd med denne verdenen, så var Han en støtestein. 

Måtte vi søke Herren med ett åpent hjerte, og la Han få være Gud på den måte at Han blir opphøyd. Og ikke være redd for de som misliker den delen av kristendommen.

Gå til innlegget

Min Pappa i Himmelen

Publisert nesten 6 år siden

Ofte så kan en utenforstående få mange assisasjoner på hvem Gud er. Gud der oppe, en som ikke bryr seg om verden går til dundas. Han bryr seg ikke om du har det vondt, eller når alt er håpløst. Eneste gangen han bryr seg, er når jeg bryter hans bud, og da er han sinna.

Det er ikke sånn jeg har lært Gud å kjenne. Da jeg vokste opp, i ett ikke kristent hjem, så lærte jeg det å være redd min jordiske far. Og jeg kalte han aldri noe personlig, annet en Fattern. Jeg visste mye om frykt og lite om kjærlighet (ubevisst er det lett å lage seg ett bilde av Gud etter det bildet man har hjemmefra).

Da jeg ble frelst, så ble jeg den Eviges barn. Jeg ble født på ny, og kom inn i til Hans rike. Mine synder og alle bud jeg hadde brutt, ble alle tilgitt. Men det tok lang tid å forstå nåden, pga alle frykten jeg hadde fått inn fra barndommen.

Men da jeg hadde vært frelst ett par år, og gikk på bibelskole. Så skrev jeg ett brev, og i det brevet beskrev jeg Gud som min Pappa, og det var vanskelig for meg å gjøre det. Jeg brøt min egen grense, og når jeg gjorde det, så fyltes hele rommet med Pappas kjærlighet. Det var den merkeligste opplevelsen jeg har hatt, og det var så deilig å bare kunne kjenne Hans varme og at jeg ble svøpt inn i Hans armer. Jeg var bra nok, sånn som jeg var.

Nå over 20 år senere, så må jeg bare si at mitt bilde av min Himmelske Pappa, blir bare enda større og mektigere. Hans godhet er så god, at jeg ofte må bare stoppe opp og takke Ham. Hans gaver er så mektige, Hans kjærlighet så god og Hans omtanke så underlig. Man blir aldri mett av å skue Hans åsyn, enda jeg aldri fysisk har sett Ham (men en dag så skal jeg se Hans åsyn).

Og det beste av alt: Jeg har aldri gjort meg fortjent til denne kjærligheten. Alt ble formidlet gjennom Hans Sønn (min eldste bror, Herre og Mester) Jesus Kristus, og der ble all vår skyld betalt.

Verden skriker etter kjærlighet, følelser og jag etter ulike ting, men uansett hvordan man søker den, så vil den alltid ende i tomhet. Fordi vi er skapt av Bibelens Gud, og hos Han, og kun hos Ham, så kan tomrommet man kjenner på innsiden få sin fred. Bli fylt opp med Hans kjærlighet. Og etterhvert vill Han også helbrede din sjel, dine vonde minner, og alt annet du har behov av, om du da tar det imot. Samme med fysiske helbredelser. Det finnes ingenting som er umulig for Han, om vi da bare tar imot. Han vil gi til alle, men alt må tas imot ved Tro. Og tro er overbevisning om det du ikke ser.

Så om man ber denne enkle bønnen: «Jesus kom inn i mitt hjerte. Jeg vil gjøre deg til min Herre. Og Jesus tilgi alle mine synder. Jeg vender meg bort fra det gamle livet, og vil følge deg. »

Ber du dette med barnslig enkel tro, så er det nok til at du blir født på ny i ditt indre menneske og du blir Pappas barn. Kom så og følge Jesus. Og tilknytt deg en menighet som kan ta seg av deg.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere