Thor Dag Halvorsen

Alder: 66
  RSS

Om Thor Dag

Er opprinnelig fra Molde,har bodd størstedelen av mitt liv i Oslo, men har nå trukket meg ut av storbyen og slått meg ned i Sarpsborg.

Er cand.mag av utdannelse, med fagene fransk, engelsk og kr.dom, og har jobbet hele min yrkesaktive tilværelse som frilansoversetter.

Var medlem i Venstre i 27 år, helt til det gikk opp for meg at partiet var i ferd med å utvikle seg til en politisk korrekt sekt, der takhøyden til slutt ble så lav at jeg ikke kunne stå oppreist lenger. Våknet opp av den romantiske forestillingen om et salig, fargerikt fellesskap da jeg tilfeldigvis havnet midt opp i den stormfulle demonstrasjonen der 3000 rasende muslimer krevde Salman Rushdies hode på et fat.

Har hatt det med å skrive leserkommentarer i allehånde aviser opp gjennom årene, og både Romsdals Budstikke og de fleste hovedstadsavisene har nok atskillige spaltemetere med mine bidrag om alt fra miljøvern, fredsbevegelser, den antikverte tomtefesteordningen, kongehuset, vårt svik mot trosbrødre i muslimske land, venstresidens selektive moral osv osv.

De siste årene har jeg mest av alt vært opptatt av forsvaret av våre vestlige verdier i kamp mot et stadig mer radikalisert islam i Europa. Her føler jeg sterkt at våre politikere og vår kirke har sviktet grovt. Er fremdeles medlem av DnK, men anser den nå som så venstrepolitisert og feig at medlemsskapet henger i en veldig tynn tråd. Dessuten oppdaget jeg allerede på MF (har kr.dom mellomfag) at jeg nok er mer som reformert og arminianer enn lutheraner å regne - om det sier noen noe som helst ;-)

Kan nok være litt skarp i kanten iblant, men det er fordi jeg går bevisst inn for å svare på et vis som folk forstår, og som viser at den selvopphøyde, politisk korrekte og nedlatende "godhetsmafiaen" ikke skal få herje fritt og tro at ingen tør å gi dem svar på tiltale.

Følgere

Påsken også en historie om svik

Publisert rundt 4 år siden

Sviket mot sannheten gjentar seg hele året. Og i fronten står media, politikere og kirke som oppmuntrer folket til å rope "Gi oss Barabbas!"

Påsken er over. Lyset har seiret over mørket. Men samtidig har den frie verdens politikere, media og kirkeledere har på nytt demonstrert sitt eget svik. Mens hanen har galt både en og to og tre ganger har de hardnakket fortsatt å fornektet virkeligheten. Nei, ingen muslimer har begått overgrep mot kristne. Nei, muslimsk ufrihet undertrykkelse har ingenting med islam å gjøre. Nei, vi ser ingen forbindelse mellom islam og islamsk terror.
Slik har de forrådt sannheten og slik har de forrådt sin neste. Muren av Vestlig fornektelse og taushet overfor islamsk  terror får Berlinmuren til å blekne i sammenligning.
Nå er imidlertid tausheten og virkelighetsvegringen blitt så påfallende at selv paven (som jeg som protestant som regel ikke har noe ønske om å fremheve) har funnet det nødvendig å uttrykke sin bekymring for at verden sitter stille og ser på at kristne myrdes for fote av islamister.

I den grad mordene på kristne – som skjer kun fordi de er kristne – blir omtalt, havner det som regel under betgnelsen «humanitær katastrofe» og fører til intens jobbing i redaksjonene for å frikoble overgriperne fra islam, samme hvor høyt de roper "Allahu ahkbar" og slakter i koranens og islams navn. Muslimer må jo ikke fornærmes, må vite! 

Vestlige media, politikere og kirkeledere vet nemlig at islamistene som massemyrder bare misbruker islam, som egentlig er en fredens religion. De vet bedre enn de fleste muslimske teologene opp gjennom århundrene og de fire store lovskolene innen islam. Disse har ifølge Vestens islamapologeter ingen peiling på hva de snakker om … Ayatholla Khomeini kjente f.eks.  ikke til det «sanne islam». Karadhawi, åndelig overhode for millioner av muslimer som støtter Det muslimske brorskap, og som hyller holocaust,   aner heller ikke hva han snakker om. Vestens politikere, journalister og biskoper derimot, de kan sin islam.

Nylig ble 145 kristne studenter, i det foreløpig siste massemordet på «vantro», myrdet av islamister i Kenya. Slaktet ene og alene fordi de var kristne. Muslimer fikk gå. Like fullt er kirker, politikere og media mest engstelig for at dette skal oppfattes som at det har med islam å gjøre, og bortforklarer alt de bare makter. Redselshistoriene fra de overlevende om at folk ble spurt om de kunne koranen eller ei og ble myrdet om de svarte nei, er ikke nok til å overbevise noen om at dette har med religion å gjøre. For islam er fredelig. Islam er god. Denne løgnen  hylles i et samstemt kor av media, politikere og kirke.


Det er ganske betegnende at en kritikk som i denne egyptisk videoen må man til egyptisk TV for å se. Her hjemme ville den ikke bli tillatt fremført. Om noen tok sjansen, ville det reise seg en mediestorm med beskyldninger om hat og hets mot muslimer, og «kristelige» Vårt Land ville være blant de første til å gå av skaftet i fordømmelse.
Kritikk av islam skal nemlig leses som kritikk av muslimer, må vite. Det står nemlig øverst på listen over avledningsmanøver når virkeligheten blir for brutal: Snakk heller om stigmatisering av muslimer!


Så får heller Vårt land og kirken og våre feige politikere fortsette å messe om at virkeligheten ikke alltid er svart-hvit men som regel mer «nyansert». Joda, den ble sikkert opplevd nyansert for de kristne studentene som ble slaktet i islams navn. Kanskje en idé for Vårt Lands redaksjon og avisens reklamefigur og faste skribent, Hadja Tajik  sammen med politikere og Mellomkirkelig råd, å reise til Kenya og fortelle de etterlatte det? Fortelle dem at det ikke har med religion å gjøre at kristne ble drept og muslimer slapp unna? Kritisere dem for at de ikke ser hvor nyansert konflikten egentlig er? Det vil sikkert lindre deres smerte.

En skulle tro at  hele den påståtte «fredelige» muslimske verden ville reise seg i protest når massakre av en grusomhet verden knapt har opplevd, begås om og om igjen i deres religions navn … at gatene ville være fulle av muslimer som protesterer mot «misbruk» av deres religion. Det hadde også vært å vente at  kristne i Vest fulgte opp – strømmet ut i gatene verden over for å tilkjennegi sin avsky for drap på uskyldige mennesker og mot forfølgelsen av kristne. I stedet rår en øredøvende taushet.

Nei, det må noe mer grusomt til for at media, politikere og kirker og muslimer protesterer. Som at noen i Vesten får revet av seg en hijab, at en enslig pastor for en ørliten menighet i Florida sier at han vil brenne en koran eller at demokratiske partier som vil bremse innvandringen tillater seg å holde lovlige demonstrasjoner. Eller at en israelsk soldat leverer en steinkastende pøbel tilbake til foreldrene etter først å ha tatt gutten i nakken. DA våkner pressen kvesser sine penner og finner frem krigsoverskriftene.  Da skriker politikere opp, da raser kirken mot overgrep og utålelig maktbruk i en proteststorm som vi ikke ser noe i nærheten av når talløse muslimske geistlige, oppfordrer til drap på alle vantro og islamske terrorister begår de mest avskyelige voldshandlinger og massakrerer «vantro» i en hemningsløs krig for islam.

Imens fortsetter media, politikere og kirker bevisst å lukke øynene for fakta, slik Kokkvold så betimelig påpekte i en kronikk nylig, og innbiller folket at å lyve og forlede folk er en «god» og nestekjærlig gjerning. Det trodde vel kanskje også Jesu fiender da de bestakk folk til å rope det media, politikere og kirken i dag samstemt krever: Gi oss løgnen. Gi oss Barabbas!

Så får kristne og andre "vantro" som slaktes ned fortsette å dø forgjeves.



Gå til innlegget

Vi hadde Stortingsvalg for noen uker siden. Resultatet ble en ny regjering. AP, SV og SP gikk i opposisjon. Men åpenbart ikke som de eneste.

Sammen med seg ser de ut til å ha fått de fleste norske nyhetsmedier. Fra dag én har disse nemlig i samlet flokk opptrådt som en aggressiv opposisjon mot den nye regjeringen.

Mens media under de rødgrønne i det store og det hele behandlet regjeringspartiene med silkehansker, er disse nå tatt av og erstattet med boksehansker. Aldri før har vi vel ved noe regjeringsskifte sett hvordan nyhetsmedier i samstemmig formasjon formelig har gått i strupen på nykommerne, og det omtrent før de har fått satt seg i statsrådstolene. Det finnes sikkert kritikkverdige forhold for media å sette fingeren på, men dette er mer enn det. Dette er geriljakrig fra nord til sør.

Først var det Solveig Horne som skulle tas, deretter Sylvi Listhaug, så samferdselsminister Solvik-Olsen og statssekretær Hoksrud som blir presentert som svikere fordi de med  16,4 % av folket i ryggen ikke har avskaffet bompengene i løpet av sine første fire dager ved roret, og nå får Høyre også svi fordi de holder seg til avtalen med Krf om reservasjonsrett for leger når det gjelder å henvise til abort.


I aviser og på nettsider over hele landet skrives det illsinte lederartikler som dømmer regjeringen nord og ned, Skavlan lar en svensk-tyrker som  i beste sendetid får breie seg med vanvittige rasismepåstander mot Frp. Det hele i en mediekanonade som man ikke har sett maken til i moderne tid.
SV eller SP ble f.eks. aldri behandlet med samme flammende retorikk og journalistiske knep og virkemidler, samme hvor kritikkverdig det de hadde foretatt seg hadde vært, eller hvilke kameler de hadde svelget. Det virker som om hemningene er kastet fullstendig over bord i landets nyhetsredaksjoner, og man må uvegerlig stille seg spørsmålet: Hvorfor?

Kan det være slik at våre medier mer enn noensinne nå viser sitt sanne ansikt som politisk aktør på bekostning av sin rolle som nyhetsformidler? Jeg ser de siste dagers mediaoppførsel som eksempler pådet som omtales som kampanjejournalistikk der nyhetsredaksjoner er mer opptatt av å fremme en bestemt politisk agenda fremfor å sørge for objektiv nyhetsformidling.

Gå til innlegget

Hvor har de hatet sitt fra?

Publisert rundt 6 år siden

Hvis det ikke er islam, hva er da kilden? Eller kan det være snakk om flere kilder?

Videoen gir i alle fall grunn til ettertanke. Ettersom mange både i VD og ellers i samfunnet mener at islam er like bra som alle andre religioner, og dermed utelukker islam som kilde for det jødehatet som her kommer til uttrykk, hvor er det da hentet fra?

Det virker som vi har med godt integrerte, alminnelige gutter i Nederland å gjøre. Ingen aggressive ekstremister. Noen grunn til å regne med at disse bare representerer et fåtall av muslimsk ungdom i Europa - inkludert Norge?

Kan politikeres, medias, kirkelederes uttalte Israelhat spille en rolle? Kan den sykelige opptattheten av Israels gjøren og laden og den ensidige fokus på muslimer som "offer" også være del av bakgrunnsteppet for deres jødehat?

Det er jo ikke staten Israel som først og fremst kritiseres her, men jøder.

De brune holdningene som vi ser i denne videoen kommer ikke av seg selv. De er ikke sugd av eget bryst.

De har et opphav.

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=elrhuNYzeIg

Gå til innlegget

«Als linker – gegen Islamismus» Dette er tittelen på boken til den homofile læreren Daniel Krause som kommer ut i mars.


I boken forsvarer den 32 år gamle pedagogen, som befinner seg på den politiske venstreside, de humanistiske verdieri møte med radikal islam. Den modige Krause skapte store overskrifter i Tyskland i juni i fjor da han trev en megafon og protesterte mot islamsk homohat midt blant tusen salafister.

Det er nettopp venstresidens seire som kolliderer med islam, mener Krause, som er lærer i Nordrhein-Westfalen. Hans offentlige, kritiske ytringer over voldsforherligelsen i den islamske ideologien førte imidlertid til slik hets og trusler fra venstreekstremister (!) at 32-åringen måtte permitteres fra sin lærerstilling for sin egen sikkerhets skyld.

Fra intervjuet på bloggen Citizen Times (oversatt av undertegnede) :

Herr Krause, du har fått mordtrusler og har måttet gå under jorden fordi du kritiserte islam offentlig. Hva var det egentlig som skjedde?

Daniel Krause: «I juni 2012 ble det arrangert et rally med 1000 salafister med hatpredikanten Pierre Vogel. Jeg dro spontant dit for å demonstrere mot disse radikale islamistene. Jeg visste ikke at det også var 30 tilhengere at Pro Köln der. Jeg har aldri bodd i Køln og kjente knapt til dette partiet. En av tilhengerne deres lånte meg en megafon som jeg brukte til å fordømme kvinnefiendtligheten og homohatet i islam. Jeg sa klart i fra at jeg stemte på De Grønne, og at jeg aldri ville stemme Pro Köln. Likevel plasserte venstreradikale meg straks på ytterste høyre. Dermed ble det sådd et enormt hat. Jeg kunne verken våge meg ut på gata eller på arbeid.»

Krause er opprørt over den manglende kampen mot islamisme på den politiske venstresiden, og etterlyser motstanden fra sosialister og liberale. Homse- og lesbegrupper er aktive og godt organisert i Køln, forteller han, og har arrangert en rekke demos og våkenetter foran katedralen i protest mot katolsk, og i særdeleshet kardinal Meisners, homofobi. Det er vel og bra. Men at homofile er «mindre verd enn svin», som salafistene gjerne sier, noe man aldri ville høre fra Kølnerdomens prekestol, det bryr de seg ikke om å demonstrere mot. «Det er inkonsekvent,» konstaterer Krause.

Fra boken:

«De 40 tilstedeværende tilhengerne fra Pro NRW demonstrerte lojalitet mot Forfatningen: Grunnlov fremfor steinalderislamisme eller kvinnerettigheter fremfor sharia, sto det på plakatene deres. Gjennom megafoner ytret partitilhengerne krav som man som en venstreradikal også kunne skrive under på: Kamp mot jødehat og homohat, hijabtvang og tvangsekteskap. Jeg så dem på avstand og hadde mest lyst til å synke i jorda av skam. Hvorfor overlot man disse viktige temaene til et høyreparti? Hvorfor var det ingen representanter for venstresiden og liberale der?»

Han etterlyser også feminister og homofile politikere, og kaller deres manglende tilstedeværelse for et «forræderi» av verdier de selv har kjempet frem.

Han tordner også mot venstresidens demonisering av Pim Forteyn (den myrdete homofile, islamkritiske politikeren) og Geert Wilders i Holland, som han ikke ser noen problemer ved å samarbeide med.

Krause har vært opptatt av venstreliberale verdier helt fra sin ungdom og har alltid kjempet for likeverd og like rettigheter for alle. Derfor er han oppgitt over venstresidens og liberales manglende engasjement mot islam.

«Nettopp folk på venstresiden og liberale miljøer burde bekjempe den islamske fascismen, i stedet for å fortsette å fremstille den som harmløs,» sier han, og fortsetter:

«Islamismen er en stor totalitær bevegelse, og kommer på tredjeplass etter nasjonalsosialismen og kommunismen. Etterretningstjenesten etterlater ingen tvil: Islamisme er den farligste form for politisk ekstremisme, til og med foran høyreekstremisme. Verden over er Allahs krigere på offensiven, stadig flere land faller i deres hender. Det betyr konkret: Dødsstraff for ekteskapsbrudd, dødsstraff for ateisme, dødsstraff for homoseksualitet. Den ‘arabiske våren’ har forverret situasjonen. Verden over befinner menneskerettigheter seg på flukt fra religiøse fanatikere.»

Intervjuet kan leses i helhet på tysk her: http://www.wissenbloggt.de/?p=15649

Er situasjonen annerledes her i Norge? Har venstresiden noensinne demonstrert mot hat og undertrykkelse av homofile og krenking av kvinners rettigheter når det kommer fra islamistisk hold?Ikke som jeg har sett. Derimot er de flinke til å stemple folk som «høyreekstreme» som er «imot muslimer» så snart man sier et kritisk ord om islam.

Krause står støtt på venstresiden i politikken. Men når han kritiserer islam møter han hets, hat og trusler fra andre på samme side. Spørsmålet han stiller er: Hvorfor svikter venstresiden og homobevegelsen hardt tilkjempede liberale verdier i møte med hatefull islamisme, og i stedet egner seg til å spre hat og hets mot folk som er modige nok til å stå opp mot hatet?

Et betimelig, men nok ubehagelig spørsmål for den islamistvennlige venstresiden og mange politisk korrekte homofile både i Norge og andre land.

http://www.citizentimes.eu/2013/01/16/als-homosexueller-liebe-ich-die-68er/

https://www.facebook.com/danielkrause.autor

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere