Thor Dag Halvorsen

Alder: 67
  RSS

Om Thor Dag

Er opprinnelig fra Molde,har bodd størstedelen av mitt liv i Oslo, men har nå trukket meg ut av storbyen og slått meg ned i Sarpsborg.

Er cand.mag av utdannelse, med fagene fransk, engelsk og kr.dom, og har jobbet hele min yrkesaktive tilværelse som frilansoversetter.

Var medlem i Venstre i 27 år, helt til det gikk opp for meg at partiet var i ferd med å utvikle seg til en politisk korrekt sekt, der takhøyden til slutt ble så lav at jeg ikke kunne stå oppreist lenger. Våknet opp av den romantiske forestillingen om et salig, fargerikt fellesskap da jeg tilfeldigvis havnet midt opp i den stormfulle demonstrasjonen der 3000 rasende muslimer krevde Salman Rushdies hode på et fat.

Har hatt det med å skrive leserkommentarer i allehånde aviser opp gjennom årene, og både Romsdals Budstikke og de fleste hovedstadsavisene har nok atskillige spaltemetere med mine bidrag om alt fra miljøvern, fredsbevegelser, den antikverte tomtefesteordningen, kongehuset, vårt svik mot trosbrødre i muslimske land, venstresidens selektive moral osv osv.

De siste årene har jeg mest av alt vært opptatt av forsvaret av våre vestlige verdier i kamp mot et stadig mer radikalisert islam i Europa. Her føler jeg sterkt at våre politikere og vår kirke har sviktet grovt. Er fremdeles medlem av DnK, men anser den nå som så venstrepolitisert og feig at medlemsskapet henger i en veldig tynn tråd. Dessuten oppdaget jeg allerede på MF (har kr.dom mellomfag) at jeg nok er mer som reformert og arminianer enn lutheraner å regne - om det sier noen noe som helst ;-)

Kan nok være litt skarp i kanten iblant, men det er fordi jeg går bevisst inn for å svare på et vis som folk forstår, og som viser at den selvopphøyde, politisk korrekte og nedlatende "godhetsmafiaen" ikke skal få herje fritt og tro at ingen tør å gi dem svar på tiltale.

Følgere

Alarmlokkene ringer for Tysklands kirker

Publisert 4 måneder siden

En rapport som ble lagt fram for tre uker siden, viser dramatiske tall når det gjelder de tyske kirkenes oppslutning blant befolkningen.

En rapport som ble lagt fram for et par uker siden, viser dramatiske tall når det gjelder de tyske kirkenes oppslutning blant befolkningen.
Både den katolske og den evangeliske kirken i Tyskland har siden gjenforeningen i 1990 og frem til 2017 mistet henholdsvis 7,2  og 10,9% av sine andeler av befolkningen.

Ifølge forskningsrapporten vil imidlertid kirkenes nåværende medlemstall ytterligere halveres frem til år 2060.  Det gir skremmende perspektiver.
               

Ifølge undersøkelsen fra Universitetet i Freiburg er hovedårsaken til det kraftige fallet i antall medlemmer at færre døper sine barn, samtidig som stadig flere melder seg ut. Den samme utviklingen som i Norge, altså, der bare 56%  av norske 15-åringer valgte konfirmasjon i kirken i 1918 – det laveste tallet notert noensinne av SSB.

Tilbakegangen i antall medlemmer  i de tyske kirkene skyldes i mindre
 grad demografiske faktorer, sier økonomi- og finansekspert Bernd Raffelhüschen i Freiburg. Det er utmeldingene som representerer det største utslaget

I Øst-Tyskland, hvor kirken ikke står særlig sterkt, er nedgangen enda mer dramatisk enn i vest. Mens kirkene der hadde 2 millioner medlemmer i 2017, vil de allerede i 2035 risikere å ha under halvparten.  Årsakene til dette er flere, som i resten av Tyskland. Men som vi vet er motstanden mot immigrasjon av muslimer større i øst enn i resten av landet, og som utenforstående observatør vil jeg mene at kirken i øst, med sin fordømmelse av folks motstand mot islam og masseinnvandring nok har støtt fra seg atskillige medlemmer.
Men også i vest vil jeg tro at kirkens "solidaritet" med og dialog med islam en av årsakene til at så forlater kirkene. Rapporten gir ingen svar på dette - den konstaterer bare at medlemmene melder seg ut i hopetall. Rapporten peker på at nedgangen delvis skyldes at eldre medlemmer dør og  at synkende befolkningstall fører til fall i antall medlemmer,  men nevner også misbrukskandalene i den katolske kirke som en av årsakene. Men dette til sammen  står for bare en tredjedel av nedgangen.

Selv tror jeg at det i stor grad handler - i Tyskland som i Norge - om en voksende fremmedgjøring. Mens kirkene snakker om "inkludering",  gjør de det stikk motsatte når det gjelder sine egne medlemmer, og fordømmer kristne som ikke følger kirkenes politiske linje, spesielt nå det gjelder innvandring og islam. Ettersom kirkene arbeider så intenst med å nedtone forskjellene mellom religionene, er det naturlig nok flere som ikke ser den store forskjellen mellom dem lenger. Som i Norge gis det inntrykk av at de to religionene omtrent er et alen av samme stykke. Når man så ser hva islam har etterlatt og etterlater seg av fotavtrykk i verden, er det mange som dermed takker for følget.

Rapporten sier ingenting om hva som kan gjøres for å stanse de negative utviklingen,  men overlater det til kirkene, som også lider store økonomiske tap av det fallende medlemstallet, ettersom kirkeskatten kun betales av medlemmene. Når man så leser hva kirketoppene både i den katolske og den evangeliske kirken sier, skjønner man at det ikke blir lett. All den tid man ikke skjønner eller vil skjønne hvorfor folk forlater kirkene i hopetall, er det også vanskelig å finne svar på hvordan kirkene skal holde på sine medlemmer.

Rådløse kirker

Så langt jeg kan se av det jeg har lest og sett i sakens anledning, er det ikke en eneste prest eller biskop som peker på kirkens politiske aktivisme  som utslagsgivende for alle utmeldingene.  De ser ikke at de stadig er fremstår som en  politisk part og hvordan kirken underminerer sin egen tro og posisjon  ved å opptre som islams og hatets beskyttere. Det er ingen selvransakelse  spore. Ingen tanke på å snu.

Rådsleder i den tyske evangeliske kirke,  EKD, delstatsbiskop Dr. Heinrich
 Bedford-Strohm ser imidlertid et spillerom som kanskje kan påvirke den
negative utviklingen: Det er mye ved nedgangen i kirkemedlemmer
vi ikke kan gjøre noe med. Men et og annet er det nok”, sier han.

I sannhet ingen optimistisk uttalelse, og den avslører bare rådløsheten som preger dagens kirker.  Det eneste et par prester jeg har sett bli intervjuet har gitt uttrykk for, er at løsningen må være å gjøre kirken mer tidsaktuell og moderne og  engasjere seg mer i saker som ungdommer er opptatt av, som for eksempel klimaspørsmål ...

Jeg ramlet tilfeldigvis innom den tyske Bibel-TV i går, hvor det var gudstjeneste. Av ren nysgjerrighet bestemte jeg meg for å se litt på. Det tok bare fem sekunder før kameraet flyttet seg fra bilder av levende lys til pastor Heiko Bräuning  som med gravalvorlig mine  sto bak en liten prekestol der det var plassert noe som så ut som en oppblåsbar flytevest. Han skulle bekrefte alle mine mistanker om kirkene som politiske aktivister. For den neste halvtimen handlet alt om flyktningene på øya Lesbos og hvordan vi som kristne hadde plikt på oss til å ta imot dem alle, sammen med alle andre som tok seg til Europa, enten de var fra Afghanistan eller Somalia. Det ble pøst på med  kritikk mot land som stengte grensene, pluss de sedvanlige klisjeene om medmenneskelighet, barmhjertighet, og  Jesu ord om "det vi gjør mot disse mine minste brødre". Alle som kom hadde krav på å få bli, og alle hadde de edleste hensikter. De som kom uten bagasje, som han sa, bare med mobiltelefonen som sitt kjæreste eie, som de kunne holde kontakten med sin mor og far og søsken og alle andre i landet de hadde flyktet fra for å komme til Europa. Og det var vår kristne plikt å åpne alle grenser. Til slutt avsluttet presten med en bønn. For bønnen var et asyl for alle problemer, som presten sa. “Gud, du ble selv en flyktning i Jesus (!!) Vi ber derfor for alle på flukt. Gi dem grunn til håp. Vi ber for regjeringen, at de må treffe kloke beslutninger og åpne grensene for alle fremmede som trenger et trygt sted for å skape seg en ny tilværelse. I Jesu navn, amen.”
Alle. Ingen begrensninger. Ingen tanke på konsekvenser.


Hadde jeg tilhørt prestens kirke, hadde jeg meldt meg ut på dagen. Kanskje noen gjorde det også. Uansett er tallenes tale klar:  stadig flere forlater kirken. Det får også uunngåelige samfunnsmessige konsekvenser. For når én kraft blir svakere, blir en annen sterkere. Vi ser hvordan hatet og intoleransen har spredd seg allerede, og driver vår kristne tro og kultur på defensiven. Av globalistiske politikere og venstrevridde medier som ønsker en verden uten grenser, kan vi ikke vente annet.
Men hvem skulle trodd at kirkene i Europa selv skulle stå i front for en slik utvikling?

Gå til innlegget

Påsken også en historie om svik

Publisert over 4 år siden

Sviket mot sannheten gjentar seg hele året. Og i fronten står media, politikere og kirke som oppmuntrer folket til å rope "Gi oss Barabbas!"

Påsken er over. Lyset har seiret over mørket. Men samtidig har den frie verdens politikere, media og kirkeledere har på nytt demonstrert sitt eget svik. Mens hanen har galt både en og to og tre ganger har de hardnakket fortsatt å fornektet virkeligheten. Nei, ingen muslimer har begått overgrep mot kristne. Nei, muslimsk ufrihet undertrykkelse har ingenting med islam å gjøre. Nei, vi ser ingen forbindelse mellom islam og islamsk terror.
Slik har de forrådt sannheten og slik har de forrådt sin neste. Muren av Vestlig fornektelse og taushet overfor islamsk  terror får Berlinmuren til å blekne i sammenligning.
Nå er imidlertid tausheten og virkelighetsvegringen blitt så påfallende at selv paven (som jeg som protestant som regel ikke har noe ønske om å fremheve) har funnet det nødvendig å uttrykke sin bekymring for at verden sitter stille og ser på at kristne myrdes for fote av islamister.

I den grad mordene på kristne – som skjer kun fordi de er kristne – blir omtalt, havner det som regel under betgnelsen «humanitær katastrofe» og fører til intens jobbing i redaksjonene for å frikoble overgriperne fra islam, samme hvor høyt de roper "Allahu ahkbar" og slakter i koranens og islams navn. Muslimer må jo ikke fornærmes, må vite! 

Vestlige media, politikere og kirkeledere vet nemlig at islamistene som massemyrder bare misbruker islam, som egentlig er en fredens religion. De vet bedre enn de fleste muslimske teologene opp gjennom århundrene og de fire store lovskolene innen islam. Disse har ifølge Vestens islamapologeter ingen peiling på hva de snakker om … Ayatholla Khomeini kjente f.eks.  ikke til det «sanne islam». Karadhawi, åndelig overhode for millioner av muslimer som støtter Det muslimske brorskap, og som hyller holocaust,   aner heller ikke hva han snakker om. Vestens politikere, journalister og biskoper derimot, de kan sin islam.

Nylig ble 145 kristne studenter, i det foreløpig siste massemordet på «vantro», myrdet av islamister i Kenya. Slaktet ene og alene fordi de var kristne. Muslimer fikk gå. Like fullt er kirker, politikere og media mest engstelig for at dette skal oppfattes som at det har med islam å gjøre, og bortforklarer alt de bare makter. Redselshistoriene fra de overlevende om at folk ble spurt om de kunne koranen eller ei og ble myrdet om de svarte nei, er ikke nok til å overbevise noen om at dette har med religion å gjøre. For islam er fredelig. Islam er god. Denne løgnen  hylles i et samstemt kor av media, politikere og kirke.


Det er ganske betegnende at en kritikk som i denne egyptisk videoen må man til egyptisk TV for å se. Her hjemme ville den ikke bli tillatt fremført. Om noen tok sjansen, ville det reise seg en mediestorm med beskyldninger om hat og hets mot muslimer, og «kristelige» Vårt Land ville være blant de første til å gå av skaftet i fordømmelse.
Kritikk av islam skal nemlig leses som kritikk av muslimer, må vite. Det står nemlig øverst på listen over avledningsmanøver når virkeligheten blir for brutal: Snakk heller om stigmatisering av muslimer!


Så får heller Vårt land og kirken og våre feige politikere fortsette å messe om at virkeligheten ikke alltid er svart-hvit men som regel mer «nyansert». Joda, den ble sikkert opplevd nyansert for de kristne studentene som ble slaktet i islams navn. Kanskje en idé for Vårt Lands redaksjon og avisens reklamefigur og faste skribent, Hadja Tajik  sammen med politikere og Mellomkirkelig råd, å reise til Kenya og fortelle de etterlatte det? Fortelle dem at det ikke har med religion å gjøre at kristne ble drept og muslimer slapp unna? Kritisere dem for at de ikke ser hvor nyansert konflikten egentlig er? Det vil sikkert lindre deres smerte.

En skulle tro at  hele den påståtte «fredelige» muslimske verden ville reise seg i protest når massakre av en grusomhet verden knapt har opplevd, begås om og om igjen i deres religions navn … at gatene ville være fulle av muslimer som protesterer mot «misbruk» av deres religion. Det hadde også vært å vente at  kristne i Vest fulgte opp – strømmet ut i gatene verden over for å tilkjennegi sin avsky for drap på uskyldige mennesker og mot forfølgelsen av kristne. I stedet rår en øredøvende taushet.

Nei, det må noe mer grusomt til for at media, politikere og kirker og muslimer protesterer. Som at noen i Vesten får revet av seg en hijab, at en enslig pastor for en ørliten menighet i Florida sier at han vil brenne en koran eller at demokratiske partier som vil bremse innvandringen tillater seg å holde lovlige demonstrasjoner. Eller at en israelsk soldat leverer en steinkastende pøbel tilbake til foreldrene etter først å ha tatt gutten i nakken. DA våkner pressen kvesser sine penner og finner frem krigsoverskriftene.  Da skriker politikere opp, da raser kirken mot overgrep og utålelig maktbruk i en proteststorm som vi ikke ser noe i nærheten av når talløse muslimske geistlige, oppfordrer til drap på alle vantro og islamske terrorister begår de mest avskyelige voldshandlinger og massakrerer «vantro» i en hemningsløs krig for islam.

Imens fortsetter media, politikere og kirker bevisst å lukke øynene for fakta, slik Kokkvold så betimelig påpekte i en kronikk nylig, og innbiller folket at å lyve og forlede folk er en «god» og nestekjærlig gjerning. Det trodde vel kanskje også Jesu fiender da de bestakk folk til å rope det media, politikere og kirken i dag samstemt krever: Gi oss løgnen. Gi oss Barabbas!

Så får kristne og andre "vantro" som slaktes ned fortsette å dø forgjeves.



Gå til innlegget

Stortingsvalget: Også media over i opposisjon

Publisert nesten 6 år siden

Vi hadde Stortingsvalg for noen uker siden. Resultatet ble en ny regjering. AP, SV og SP gikk i opposisjon. Men åpenbart ikke som de eneste.

Sammen med seg ser de ut til å ha fått de fleste norske nyhetsmedier. Fra dag én har disse nemlig i samlet flokk opptrådt som en aggressiv opposisjon mot den nye regjeringen.

Mens media under de rødgrønne i det store og det hele behandlet regjeringspartiene med silkehansker, er disse nå tatt av og erstattet med boksehansker. Aldri før har vi vel ved noe regjeringsskifte sett hvordan nyhetsmedier i samstemmig formasjon formelig har gått i strupen på nykommerne, og det omtrent før de har fått satt seg i statsrådstolene. Det finnes sikkert kritikkverdige forhold for media å sette fingeren på, men dette er mer enn det. Dette er geriljakrig fra nord til sør.

Først var det Solveig Horne som skulle tas, deretter Sylvi Listhaug, så samferdselsminister Solvik-Olsen og statssekretær Hoksrud som blir presentert som svikere fordi de med  16,4 % av folket i ryggen ikke har avskaffet bompengene i løpet av sine første fire dager ved roret, og nå får Høyre også svi fordi de holder seg til avtalen med Krf om reservasjonsrett for leger når det gjelder å henvise til abort.


I aviser og på nettsider over hele landet skrives det illsinte lederartikler som dømmer regjeringen nord og ned, Skavlan lar en svensk-tyrker som  i beste sendetid får breie seg med vanvittige rasismepåstander mot Frp. Det hele i en mediekanonade som man ikke har sett maken til i moderne tid.
SV eller SP ble f.eks. aldri behandlet med samme flammende retorikk og journalistiske knep og virkemidler, samme hvor kritikkverdig det de hadde foretatt seg hadde vært, eller hvilke kameler de hadde svelget. Det virker som om hemningene er kastet fullstendig over bord i landets nyhetsredaksjoner, og man må uvegerlig stille seg spørsmålet: Hvorfor?

Kan det være slik at våre medier mer enn noensinne nå viser sitt sanne ansikt som politisk aktør på bekostning av sin rolle som nyhetsformidler? Jeg ser de siste dagers mediaoppførsel som eksempler pådet som omtales som kampanjejournalistikk der nyhetsredaksjoner er mer opptatt av å fremme en bestemt politisk agenda fremfor å sørge for objektiv nyhetsformidling.

Gå til innlegget

Hvor har de hatet sitt fra?

Publisert over 6 år siden

Hvis det ikke er islam, hva er da kilden? Eller kan det være snakk om flere kilder?

Videoen gir i alle fall grunn til ettertanke. Ettersom mange både i VD og ellers i samfunnet mener at islam er like bra som alle andre religioner, og dermed utelukker islam som kilde for det jødehatet som her kommer til uttrykk, hvor er det da hentet fra?

Det virker som vi har med godt integrerte, alminnelige gutter i Nederland å gjøre. Ingen aggressive ekstremister. Noen grunn til å regne med at disse bare representerer et fåtall av muslimsk ungdom i Europa - inkludert Norge?

Kan politikeres, medias, kirkelederes uttalte Israelhat spille en rolle? Kan den sykelige opptattheten av Israels gjøren og laden og den ensidige fokus på muslimer som "offer" også være del av bakgrunnsteppet for deres jødehat?

Det er jo ikke staten Israel som først og fremst kritiseres her, men jøder.

De brune holdningene som vi ser i denne videoen kommer ikke av seg selv. De er ikke sugd av eget bryst.

De har et opphav.

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=elrhuNYzeIg

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
25 dager siden / 5273 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
26 dager siden / 2391 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
23 dager siden / 1809 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1803 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
27 dager siden / 1790 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
25 dager siden / 1757 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1688 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1471 visninger
Er ensomhet en sykdom?
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1293 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere