Tor-Andre Kongelf

Alder:
  RSS

Om Tor-Andre

Følgere

Ervin Kohn jubler over avgjørelsen for omskjæring på norske sykehus. For meg så virker det som om vi nå opplever at politikerne støtter seg til ekstreme og skadelige holdninger som man finner hos religiøse talspersoner.

Omskjæring av guttebarn er etter alle mulige standarder definert som et religiøst og tradisjonelt inngrep på små guttebarn.

Det er ytterst skremmende i seg selv at man har personer som støtter denne praksisen overhodet. Hva som ligger til grunn for en slik praksis, religiøs eller kulturelt er helt irrelevant i forhold til alvorligheten av inngrepet.

Det er sjeldent jeg blir så forarget at jeg rister, men denne avgjørelsen tok kaka for min del.

Nå skal altså skattebetalernes penger gå med til å finanisere totalt unødvendig inngrep på småbarn. Dette i en kontekst der vi allerede trenger mer ressurser og kapasitet på nødvendig inngrep for folk som står i kø.

Det er også en religiøs regel spesielt hos jøder at omskjæringen skal skje innenfor et visst tidsrom. Det betyr at et barn som skal på benken og lemlestes skal derfor passere hele køen av de som faktisk har et reelt behov for et inngrep.

Til sammenligning så ble kupering av haler på hunder forbudt ved lov for en god del år tilbake. Dette fordi det trolig ble sett på som et unødvendig inngrep.

Jødiske og muslimske barn har derfor færre rettighet for å bli beskyttet for unødvendige inngrep enn det hunder har. Jeg syns dette sier sitt om saken.

Det er også komisk at forsvarere for dette fremmer religion og tradisjon som et argument. Hvordan er dette et argument som skal holde vann? 

Likeså fremmes argumentet om medisinske fordeler og renslighet. Vel det kan også være en fordel å amputere en arm fra fødselen av. Dette reduserer kanskje muligheten for hudkreft, eller at man skader armen på et senere tidspunkt.

Det var kanskje et renslighetsargument i oldtidens palestina for 3000 år siden. Men i dag så har vi dusj, vann og såpe lettere tilgjengelig. Forsøker man også å si at de som har forhud er mindre renslige?

Eneste årsaken til at man gjør dette på små gutte barn er at man vet om de var i stand til å avveie avgjørelsen på egen hånd så ville de nektet for dette.

Jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å hindre at dette faktisk skjer at man legaliserer omskjæring av guttebarn i Norge. Hvis det er noen som har forslag for hva man kan gjøre demokratisk så tar jeg gjerne imot forslag.

Gå til innlegget

De religiøses siste krampetrekninger.

Publisert nesten 7 år siden

Den siste tiden har vi sett en rekke forsøk på angrep på skeptikerne fra redaktøren i Dag og Natt Nyhus og hobby apologeten Kleiven. Hvert angrep på "nyateismen" er stort sett en fryd for alle ateister, skeptikere og realister.

Projeksjon?

Projisering er et psykologisk begrep som tilsier at dersom byrden og belastning av sine mentale tanker blir for store, så legger man de over på andre. Det er ingen tvil for en som ikke er indoktrinert av religion å se at det ikke kan være lett å være religiøs i en moderne verden.

De har et idesystem som stammer fra en tid hvor forfatterne visste ytterst lite om verden rundt seg, klart at slike ideer kommer i konflikt med vitenskapelig oppdagelser i en moderne verden 2000 år senere. Epilepsi var demonsbesettelser, sykdom var gitt av Gud istedet for bakterier og folk som var mentalt syke ble brent på bål i frykt om at de skulle bedrive trolldom og heksekunster.

Kanskje en måte å håndtere tilbakegangen i sin egen religion, er å legge de mangler i sitt idesystem over på ateistene? På kritikken så er det lett å bedømme det slik. For argumentene er lite kreative og oppstår som surmuling beklageligvis, men de har nå hva de har.

Ateistene har også en religion får vi høre. Vi har plutselig fått dogmer. Og vi har egne diktatorer som slakter millioner i sin mangel på bevis i tro på guder. Høres dette kjent ut? Samme kritikk som de religiøse får blir nå vendt imot ateistene. Stalin og Mao argumentet har blitt argumentert ihjel de siste 10 årene, men dukker fortsatt opp.

Som vantro de siste 15 årene er det en herlig å se endringen blant de religiøse hvor de stadig må bli mer kreative i forsvar for religiøse tro. Samtidig som de angriper ateistene som avviser samtlige religiøse påstander, alle 4200 religionene som finnes i følge wikipedia, avviser de selv 4199 av de andre religionene, bortsett fra sin egen. Selvfølgelig i viten om at om de var født i en annen del av verden så ville de forsvart en hel annen religion.

Er man noe mindre ateist om man avviser 4199 religioner + 1 til? Enn en som avviser 4199 religioner? Kanskje, kanskje ikke. Noen kan hevde at det er irrelevant.

Jeg vil hevde at det er lett å se at den kritikken de religiøse har fått de siste 10 årene, har nå de religiøse begynt å bruke imot ateistene. Men for å få til dette så er det en del kreative endringer av definisjoner på utrykk som ateisme, hva viten er og hva som er fornuft.

Forvirring av begreper

Noe av problemet med denne debatten er at de religiøse naturlig nok bruker en del utrykk som viten, kunnskap, tro, vitenskap på en måte som for andre kan virke uredelig. 

I vitenskapelige kretser så er dette utrykk som har en del bagasje med seg. Når noen VET noe så skal det kunne demonstreres opptil flere ganger. Kunnskap er informasjon som inneholder viten. Tro er fullstendig uten bevis og bare et håp om at noe eksisterer. Vitenskapsmenn bruker ofte aldri absolutte utrykk som absolutt sannhet, og absolutt viten. Man kan aldri vite absolutt alt, og derfor si "Vi trenger ikke vite mer" Men dette er ting som finnes blant en del religiøse. Religiøse vil ofte si at de VET, og de har kunnskap om Guds eksistens.

Jeg hater å avsløre det her og nå, men de religiøses betydning av VITEN og KUNNSKAP er ofte relatert til godtroenhet, ønsketenkning og håp. Og kun det.

Ateisme blir ofte forkludret til å bli en ideologi. Jeg vet ikke hvor mange ganger om dagen jeg møter på argumentet om at ateisme er en tro. Men ateisme er like mye en tro som å ikke samle på frimerker er en hobby, som et tomt glass er en eksotisk drink eller som AV på TVen din er en kanal.

Ut ifra dette kommer også argumentet om at "Ateisme har ført til..."  Det er ikke mulig for mange religiøse at det finnes mennesker som ikke vil deles inn i en kategori utifra hva de ikke bryr seg noe særlig om. "Dere uten tro er dere som laget Gulag-leirene og drepte alle jødene!" "Ehm, hva behager?" Mulig noen kjenner seg igjen i dette argumentet.

"Evolusjonteorien er BARE en teori!" Teori er noe annet i vitenskapelig sammenheng enn når noen sier "Jeg har en teori". Teori er en hel pakke med fakta, viten og kunnskap som utgjør det næremste vi kommer absolutt viten.

Lov om gravitasjon er også en teori. Men dersom det bare er en teori så ser vi fortsatt ikke folk som forsøker å hoppe fra bygninger, fordi gravitasjon er jo bare en teori.

Ateistene er så arrogante

Selvfølgelig. Helt siden religion ble oppfunnet har de religiøse gruppene kjempet imot hverandre og slaktet hverandre for fote i håp om å spre det glade budskap. Eller i overbevisning om at "min Gud er bedre enn din".

Det har bestandig vært folkemord på tvers av religioner. Selv her burde de ha forstått at kanskje det et er merkelig fenomen at det er så mange forskjellige guder, istedet for en universal gud for oss alle. Hadde befolkningen i Nepal hatt samme åpenbaring som samene i Finnmark så hadde de kanskje vært inne på noe.

En av de eldste "religiøse" grupperingene i verden er den minoriteten som aldri har trudd på noen ting. Det har alltid vært en liten gruppe mennesker som vil vite så mange korrekte ting som mulig, å så få falske ting som mulig. Noen mennesker er kritiske av natur og krever litt mer enn "Bare si det til deg selv at det er sant!" når noen kommer med det glade budskap, og spesielt om det har noe overnaturlige konsepter med seg.

Helt siden tidenes morgen har ateistene som unektelig alltid har eksistert gått stille i gangene med senket hode og holdt sine tanker for seg selv. I noen deler av historien kan å utrykke seg kritisk ovenfor religion eller bare stille spørsmål forbindes med påføring av fysisk smerte.

Som en liten digresjon er det også komisk at kristne skryter så felt av vitenskapelig fremgang under denne perioden. Som om vitenskapsmenn hadde noe valg til være ateister på den tiden. All vitenskapelig fremgang er på tross av religion, ikke på grunn av. Pengene til vitenskapelig fremgang kom jo også selvfølgelig fra de religiøse. Hvor ellers skulle de komme fra? Isaac Newton var kristen fundamentalist som hadde en egen åpenbaring fra Gud. Han var uenig i treenigheten og det er ingen tvil om at hans religion var et hinder for hans vitenskapelige utvikling.

I mange tusen år har vi som ikke tror på overnaturlige krefter måtte kalle oss religiøse, og observere organisert religion behandle menneskeheten som en fornøyelsespark. Fra utsiden er det ganske komisk å se på, og trist med alle tvang som følger med. Når jeg gikk i 2. klasse på barneskolen var det vanlig med juleavslutning i kapellet ved skolen. Jeg spurte husker jeg rektor om hvorfor jeg måtte bli med på dette, det ga jo ingen mening for meg. Så ble jeg tatt hardt i armen og slept inn i kapellet etter litt krangling og boltet fast i en benk hvor man måtte bli utsatt for religiøs indoktrinering. Det var noe sekt aktig over det hele. Det var ikke noe traumatisk over det, men fortsatt noe skremmende å være med på. 

I USA hvor Christopher Hitchens bodde slutten av sitt liv, hvor Sam Harris bor og hvor Dawkins har vært mye er situasjonen slik ennå. I mange stater har religiøse fundamentalister fullstendig kontroll på lovgivningen og situasjonen er helt ekstrem i forhold til i Norge. Offentlig kristen bønn i klassetimer om du er kristen eller ikke. Kreasjonistmuseum der du kan se Jesus ri på dinosaurer. Gigantiske kirker med tusenvis av religiøse som står og prater i tunger og en pastor som tjener 20 millioner dollar i året på spre regelrett sprøyt til massene. Folk kommer ut med enda mer feilaktig kunnskap enn de hadde når de kommer inn, og 100 dollar fattigere. Barn lærer fortsatt at evolusjon er fortsatt bare en "tro" og kreasjonismen er vitenskap. Som ateist i slike sammenhenger må man også overhøre kristne prater med hverandre om økonomien i USA. "De hersens ateistene ødelegger økonomien vår! Obama er sikkert ateist!" Det er ganske urovekkende. 

Se for deg alt det overnevnte og legg til nå beskyldningen: "Ateister er så arrogante" Jeg vil at det skal synke litt inn, så vet man kanskje hvordan de ikke religiøse kan ha det.

For meg gir dette ingen mening. Vi har stått på sidelinjen og funnet oss i at kritisk tenkning skal sidesettes for dogmer, eventyrfigurer har mandat over vitenskapelig konsensus og dersom man spør noe om dette så blir man påminnet om hvor varmt det er i helvete. Noen kristne hevder også at de er på oppdrag fra Gud. Tenk dere det, på et personlig oppdrag fra selve skaperen av universet. I all sin ydmykhet. Synd det er så mange "arrogante" ateister som ødelegger oppdraget deres hele tiden. Så intolerant. Så ufølsomt. 

Ikke intellektuelt holdbart

Det er viktig å være ærlig med oss selv. Det er ikke nødvenidg å gjøre religionsdebatten enda mer komplisert enn hva det egentlig er.

Hva er de reelle argumentene?

Uansett hvordan man vrir på det og hvor intellektuelle de religiøse forsøker å være så havner man alltid tilbake på at de har en vitenskapelig påstand for sin religion. Skaperen av universet har gitt dem en åpenbaring som gir dem fasiten på hvordan man skal leve et liv, for alltid, for alle mennesker, om du liker det eller ikke.

Dersom det er så flott, så vil jeg vite det. Men jeg vil gjerne ha god grunn til å tro på noe. Jeg vil ikke bare tro, fordi jeg vil tro, fordi jeg vil tro.

En skaper som har skapt den fysiske verden, kan lytte til våre bønner, ta side med USA i krigen mot islam og finne bilnøklene dine for deg før du drar på jobben, er en entitet som må kunne måles i virkeligheten. I allfall legge igjen spor etter seg hvor man kan se at de fysiske lovene har blitt endret.  

Det har vel levd noe som 120 milliarder mennesker i historien som har trudd på en gud og vet at han finnes. Det har aldri vært en eneste gang noe fysisk eller demonstrerbart som viser at det kan finnes noe mer uten om det fysiske materialistiske som følger naturens lover. Ikke én eneste gang. Det er faktisk nærmere MINUS én gang at noe slikt har skjedd enn at det har vært minst én eneste gang at noe unaturlig har skjedd.

Det har heller aldri vært noen gang vært slik at man har et vitenskapelig svar på noe, hvor man har kommet frem til at svaret er religiøst. Men det er alltid motsatt. Og slik kommer det til å fortsette.

Religion har bare i rekordfart de siste 100 årene blitt skjøvet inn i en hjørne av vitenskapelig fremgang, filosofisk fremgang og at folk begynner å bli lei av å bli fortalt hva man skal tro om sin eksistens. 

Resultatet av dette er en del argumenter de nå kommer med. De vet at slaget er tapt. De har ikke realiteten på sin side. De kan ikke underbygge eller demonstrere noe som helst om sine påstander. De mister grepet om skolene sakte men sikkert. Jeg kan forstå at dette er irriterende for en som er villig til å tro på hva som helst uten noen som helst god grunn. 

Ut fra dette kommer det noen argumenter som bare med engang virker banale fra starten av. "Du kan ikke bevise at gud ikke finnes" Nei, du kan heller ikke bevise at Batman ikke finnes. Er det grunn til å tro at han finnes? Nei. Er det noe poeng å være agnostisk over eksistensen til Batman? Nei. 

Veldig mange religiøse ser på sammenligningen mellom Gud og Batman som en merkelig sammenligning. Det er egentlig bra, da vet de hvordan de ateistene ser på Gud, nøyaktig hvordan de ser på Batman. Heldigvis så er det ikke slik at vi lærer om Batman i historietimene. Vi skremmer ikke barn med å få besøk av The Joker. Vi akspeterer ikke at foreldre forteller barna sine at om de ikke er snille så havner de på Arkham Asylum. 

Vi ser andre argumenter som Kalam Cosmological Argument, Transendental Argument for Existence og God. Det er mange slike argumenter. Det morsome er at de er filosofiske argumenter som baserer seg på virkeligheten. Så plutselig dyttes det inn en gud i argumentet. Og voila! 

Se på Kalam argumentet:

  1. Alt som har en begynnelse har en årsak for sin begynnelse. - Det er ikke så sikkert.
  2. Universet har en begynnelse for sin eksistens. - Trolig
  3. Derfor har universet en årsak for sin eksistens. - Lite sannsynlig. Ting kan komme inn i eksistens uten å ha en årsak.
  4. Denne årsaken er gud. - Hva? 

Sikkert et interessant filosofisk argument for å gruble over universets begynnelse. Men hvordan dette kan lede til ekistensen av ikke bare hvem som helst gud, men den kristne guden gir ingen mening. Dette argumentet blir benyttet med en liten vri av William Lane Craig til stor beundring for sine religiøses meningsfeller.

Hvor er det logiske skrittet fra at det er noe som er årsaken til universets eksistens til universet er skapt av en mann som snakker hebraisk, ikke liker homofile og tar side med folk i konflikter?

Mange slike argumenter er bygget på et premiss om at "Gud eksisterer". Dersom man har lov i en filosofisk debatt å legge et slikt premiss til grunn så kan man jo debattere for eksistensen for absolutt hva som helst. 

Hva er det som er intellektuelt uholdbart her? 

En enkel konklusjon

Det er opplagt selv for meg som ikke har noen akademisk bakgrunn på området at religion er et produkt fra mennesker i som for flere tusen årsiden forsøkte å forstå hverden rundt seg, og gi livet en ny dimensjon. Det er helt naturlig i en verden hvor man bare har seg selv, de rundt seg og veldig lite å ta seg til. De visste ytterst lite om vitenskap og hvordan verden hang sammen. Kunnskap er makt og da er det naturlig at man finner opp svarene.

Det som er problemet er at i dag så har vi svarene på veldig mye, men mange klarer ikke å gi slipp. Det er et enormt problem. Hva folk tror på om sin eksistens er faktisk av betydning. At George Bush trodde at amerikanerne har skaperen på sin side i krigen imot terror er faktisk ikke en liten detalj. At man ikke kan stille til valg i USA uten å tro at jorda er 6000 år gammel er faktisk et problem. At man har politikere som ikke vil fjerne dødstraff av religiøs overbevisning er faktisk et problem. 

Jeg mener at de som tror at livet er fullt mulig å leve 100% fullverdig ved å akspetere at det er ting vi ikke vet, og kan faktisk trives med denne overbevisningen faktisk har retten på sin side av å være litt arrogante av og til og si "nok er nok". "Tro på hva dere vil, men nå går det på helsa løs". 

De religiøse kan være så trassige de bare vil og komme med personangrep og rare filosofiske argumenter. Faktum er at de ikke kan ikke begrunne sine ekstraordinære påstander. 

Jeg har sjelden håp om å konvertere noen, selvom det forekommer. Men det finnes mange mennesker som gir opp troen. Det er faktisk helt i orden å være redd for døden. Og å være uvitende om hvordan universet ble skapt. Det er faktisk mulig å være et moralsk og etisk menneske basert på egen intiusjon. Man trenger ikke en imaginær venn for å ha et spirituelt forhold til noe i livet.

Jeg takker sola for at jeg lever. Jeg er veldig sikker på at det er derfor jeg lever. Uten sola ville ikke jorda eksistert. Det ville ikke vært liv her. Den krever ingenting av meg. Den bare gir, hver eneste dag, uten å være sjalu og bryr seg ikke om hva jeg gjør.

Forhåpentligvis kommer det en tid hvor det er flaut å påstå ting som man umulig kan vite noe om. Og hvor det er tillatt og sett på som en god egenskap å si "Vi vet ikke" når det faktisk er det mest ærlige svaret man kan gi.

Det er intellektuelt holdbart.

Gå til innlegget

Siste slaget om ytringsfrihet?

Publisert nesten 8 år siden

Vi er under vår 3. blasfemi strid med den islamske verden. Først Salman Rushie, så Muhammed tegningene og nå denne tåpelige filmen. Har vi vesten blitt flinkere til å forsvare våre grunnleggende menneskerettigheter?

Nå begynner jeg å bli lei denne enorme misforstålsen selv blandt sentrale politikere i Europa.

Jeg satt  å så et innslag på TV2-nyhetene tidligere i dag hvor Fahrad Quershi leder for Islamnet.no påstår at muslimer blir mobbet ved denne filmen. Det kom ikke frem at ytringsfriheten MÅ stoppe ved "mobbing" mot islam.

Argumentet for å si "Du kan ikke si dette fordi det gjør oss fornærmet" er et latterlig argument. Det gjør det mye vanskelige bare å undervise i historie på universiteter og blandt annet filosofi.

Vi har sett hvordan kritikk av islam blir satt i samme kategori som rasisme ved blandt annet innføringen av det latterlige ordet islamofobi. Dette er bøllete opptreden og ingen bør finne seg i å bli satt i bås med antisemitter og genuine rasister ved å si f.eks at islam er en absurd og undertrykkende religion.

Enkelte muslimer i denne sammenhengen er rett og slett fanget av sin egen religion når de forsøker å nekte mennesker å si sin mening om den. De aner ikke hvordan de skal forsvare sin religion for hvert angrep mot den er per definisjon mobbing og ugyldig. Hvordan skal en slik religion som tvinger slik naivitet over seg selv overleve i et globalt samfunn, foruten å utøve vold?

Det hele denne debatten og saken dreier seg om er at organisasjoner som Islamsk Råd Norge og andre krever en særegen rettighet til å være utelatt fra ytringsfrihet, men selv ha lov til å benytte den samme rettigheten. Det er faktisk det de mener hver gang i fremtiden de sier "Dette er krenkende og provoserende og bør unngås" Det skal faktisk ikke mere til for å komme med dette hårreisende kravet.

Hvis det skal være noe respekt her så må det være gjensidig. Respekter enkelte muslimer min rett til å mene det jeg mener om islam og deres profet? Selvfølgelig ikke. Respekterer islam noens rett til å konvertere til ateisme eller kristendom? selvfølgelig ikke. Respekterer jeg deres rett til å ha sin tro og tro hva de vil? Ja det gjør jeg.

Den tyske utenriksministeren Guido Westerwelle mente at man ikke måtte lage slike filmer som provoserte islam fordi dette var å "helle bensin på bålet".

Mehtab Afsar, lederen for Islamsk Råd Norge går og mener at filmen er krenkende, noe den er, men han sier at filmen ikke støttes av ytringsfriheten fordi provkasjoner og krenkelser er noe som faller ut om denne retten. Da regner jeg med at han mener mest krenkelser mot islam.

For meg så virker det for meg som om hele konseptet med ytringsfriheten har sklidd helt ut.

Hele konseptet med en forankret RETTIGHET ved å si sine meninger er fordi man skal få kunne si meninger som andre ikke liker å høre, eller i værste fall, si meninger som er svært provoserende og svært sårende for andre å høre.

Dette innebærer spesielt rettet mot Islamsk Råd Norge og Quershi at når man selv benytter seg av ytringsfrihet er at man forstår konseptet at man har ikke bare rett til å ikke bli sensurert, men også et ansvar for å være den som sensurerer. Dette er det eneste du kan kalle ytringsansvar, og dette er også det motsatte av Eskil Pedersens ytringsansvar (hvor man kan si hva man vil så lenge det ikke sårer noen).

Det er noe uendelig absurd for meg at en regjering i Norge som selv har ønsket på oss et multikulturelt samfunn hvor alle kulturerer er likeverdige, selv finaniserer organisasjoner som Islamsk Råd Norge som åpenlyst krever en særegen rett for at islam og profeten Muhammed skal være utenom ytringsfriheten, og hvor kritikk av profeten er mobbing mot muslimer. Ingen andre trossamfunn i Norge oppfører seg på en slik måte. Dette er ikke den multikulturelle drømmen som vi har blitt fortalt om på forhånd. Dette er det absolutt motsatte og motstridende av dette.

I Nou'en om religion og livssyn 12.5.3 står det noe om likeverd mellom religioner og livssyn i Norge. Det vil si vi skal være forsikret om at myndighetene ikke forskjellsbehandler religioner. Hvorfor skal da islam ha en særegen rett til å være fritatt fra ytringsfriheten?

Dersom vi har sentrale politikere i verden som sier at man IKKE bør kritisere islam pågrunn av fare for at noen skal bli sinte, så betyr dette i praksis at det er de som kan true med vold og drap som bestemmer hva som kan bli ytret, ikke ytringsfriheten. Er det virkelig slik vi vil ha det?

Vi så det også under Muhammed tegningene. Folk demonstrerte i alle byer fra Pakistan til Indonesia, selv i byer hvor demonstrasjoner var ulovlig, selv da så politiet en helt annen vei. Ambassadører fra disse landene, spesielt Egypt og Tunisia krevde at Rasmussen som var statsminister i Danmark at han skulle bestemme hva som ble skrevet i dansk presse.

Dette skjedde mot et land (Danmark) som ingen har ingen historie med kolonier i den arabiske verden, ei heller har invadert eller drevet krigføring på muslimsk jord, faktisk er Danmark et land som har brukt mye av sitt budsjett på nødhjelp til de arabiske landene. For meg er dette et bevis at disse rebelske bandittene som truer med vold vil alltid finne en grunn til å gå til angrep på hvem som helst.

De samme folkene vil nå bestemme hva slags filmer som ligger ute på youtube og hva du og jeg har lov til å lage film av. Er det noe som vil vite definisjon på krenkelse så er det dette.

Oppstyret vi ser i midtøsten er absolutt i direkte konflikt med grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og diplomatisk immunitet. Det må stoppes nå, ikke unnskyldes eller bortforklares og iallfall ikke imøtekommes med "vi skal ikke gjøre det igjen, fordi dere blir så sinte" mentalitet.

Det latterlige argumentet om at "han visste at det ville bli oppstyr, men han laget filmen alikevel" faller igjennom når man ikke tenker over det er en svært nødvendig debatt som nå blir tatt opp i den muslimske verden og det finnes mange muslimer der ute som mener denne filmen vekker en nødvendig debatt.

Hvorfor skal vi akkomodere de voldelige pøblene som setter fyr på alt rundt seg, og ikke de som faktisk ønsker en islamsk reform i retning av en mer moderat religion? Hvorfor må vi forholde oss til voldsmennene som om de snakker på vegne av alle muslimer, mens vi sier at de ikke gjør det?

Jeg begynner å bli lei kravet om respekt for sin religion.

Vel la meg stille dere et spørsmål. Hvor mange nyhetskanaler har visst Muhammedfilmen på verdensnivå? Hvor mange aviser har trykket muhammed tegningene i verden? Og dere krever MER respekt? Islam bli akkomodert på en måte som er skyhøyt langt over forventingene og hva den fortjener av stort sett ALLE, og dette på bakgrunn av at religion som krever å være den endelige åpenbaring fra Gud og være hevet oven en hver kritikk.

Grunnen til at dette skjer er frykt for å få sine arbeidsplasser brannbombet og ambassader angrepet. Dette er en reell frykt dersom man velger å la voldelige pøbel gjenger få lov til å holde på slik de gjør. Hvorfor er det slik at vi rykker inn i andre land som Irak og Afganistan, men når vår aller viktigste rettighet blir angrepet så er det fullstendig kapitulasjon?

Det latterlig er at ingen nyhetsstasjoner som jeg sa kan vise denne filmen. Men imamer kan vise denne filmen til sin analfabetiske befolkning for å skape hat. Altså, de selv kan spre filmen, men ikke vi.

Dette er en visuell provokasjon i form av en film, men ingen kan se på nyhetene hva dette dreier seg om. Muhammed tegningene ble i bestefall pixelert på nyhetene under frykt om vold.

All kritikk starter med kritikk av religion. Fjerner du muligheten for folk å kritisere, latterliggjøre og håne religion så fjerner du også retten til å kritisere alt som er viktig å kritisere, dette fordi filosofi overtar hvor religion slutter. Hvordan skal man klare å holde skillelinjene i sjakk når det gjelder dette? Enten så må man forby kritikk av det meste som er verdt å kritisere, eller så må ma kunne kritisere alt.

De som blir fornærmet for hver minste lille ting, vil alltid finne en grunn til å bli fornærmet.

I dag har en minister i sitt egen navn utlovet en dusør på hodet til han som laget Muhammed filmen på 100.000 dollar. Det er betryggende å se at pakistanske myndigheter gjør absolutt ingenting mot dette som en takk for alle trilliardene med pengestøtte de har fått av USA og vesten.

Vi har med mennesker å gjøre som har ingen begreper om likeverdighet, gjensidig respekt og toleranse for andres mennesker. Mennesker som myrder andre for blasfemi men applauderer selvmordsbombere som angriper den helligste shia moskeen i Iraq fortjener absolutt ingen akkomoderinger for sitt livssyn og noe annet ville vært en skandale.

Budaskapet er klart å tydelig. Dere forholder dere til hva vi holder hellig og i gjengjeld så har vi ingen ønske om å gi noe forståelse tilbake. Dette er avtalen, godta dette ellers fortsatter galskapen med drap på diplomater. Og ikke bare det du skal respektere religionen som gir oss tillatelse til å holde på med dette og innfri våre religiøse særkrav.

Dette er absurd på sitt beste.

Når det kommer til å bli provosert så har enkelte muslimer spesielt Quershi og Islamsk Råd Norge og enkelte andre talspersoner tydeligvis ingen konsept av hvor provoserende vi andre er nødt til å bli hver eneste dag. Hva med en annen minoritet, som ikke tror på overnaturelige fantasifigurer som gir oss rett og lov til gjøre det ene og det andre. Vi som tror at mennesker er gode mot hverandre, kun fordi vi ønsker det på egen hånd, som syns et bilde en galakse eller et sort hull er mye mer magisk enn en brennende busk i en hellig bok.

Hvorfor er det slik at dersom man sier "Jeg blir krenket når du rakket ned på mitt politiske parti så jeg kommer til å drepe deg for det" så er det sannsynlig at man blir stoppet av politiet eller myndighetene, men om man sier "Du krenker meg og sårer meg fordi du mobber min tro, jeg kommer til å drepe deg" så er man ikke så sikker lenger hvorvidt denne personen blir hindret av politiet lenger. Hvorfor skal alltid det religiøse ha et overtak?

De religiøse har mange ganger forsøkt å få innført blasfemi lover. De islamske landene som er medlemmer i FN gnåler hver gang om å få inn globale lov som gjør det ULOVLIG å kritisere islam. Det vil si at hva som er sant eller ikke har absolutt ingen ting å si, men hva som er sårende. Alt blir subjektivt. Hvordan kan en person i en rettsak beskyld for å ha bruddt en blasfemi lov motbevise for en jurie at han ikke har såret noen. Det hele er ubeviselig og subjektivt. Offeret trenger bare å si at man er krenket og såret. Man har automatisk rett til det motsatte er bevist.

En annen absurd greie vi hadde her i Norge i går var at det sto en gjeng (idioter er ikke godt nok ord, jeg kaller de islamister) og mente at det skal være DØDSTRAFF for å krenke islam. Dette er plutselig under ytringsfriheten, selv om det er direkte oppfordring til vold, mens samme gjeng mener at kritikk mot Muhammed er ulovelig. Igjen, disse har ingen konsepter om hva rasjonell tankegang er ei ytringsfrihet er for noe, alikevel lar vi nettopp disse bestemme hva som går på trykk i våre aviser.

Når kommer religiøse organisasjoner og noen gang tenker en tanke på hvordan vi blir krenket, provosert og mobbet av religiøse fascisme hver eneste dag, vi går ikke rundt og setter fyr på bilen til naboen for dette.

Enten må vi alle bli vandt med at ytringsfriheten gradvis over lang tid forsvinner og at vi vil leve under et slikt diktaturfascistisk regime. Eller så må ikke bli vandt til det. Motstå dette mens det ennå er mulighet. Dette vil bli gjort i tanken om å være koselig og hyggelig og respekt for religioner. Er dere sikrer på at dere vil dette? Det tragiske er at vi sitter og ser på mennesker, politikere og medier som unnskylder dette.

Så hvem skal bestemme hva som er lov til å si, hva som er lov å se på TV og lese i avisen? Sint analfabetisk mobb i midtøsten som setter fyr på alt og alle. Eller vår medfødte menneskerettighet?

Gå til innlegget

Kommandert til å respektere.

Publisert nesten 8 år siden

I de siste artikler om midtøstenkonflikten de siste dagene merker jeg meg at man blir enten direkte eller indirekte bedt om å respektere andres tro. I en VG artikkel for noen dager siden hvor eksperter svarte på spørsmål fra leserne var det gjennomgående i svarene at det er viktig å respektere andres tro og ikke krenke andres profeter og rakke ned på religion. Hilary Clinton og Barack Obama ytret i sine taler at respekt for religion var svært viktig.

Ikke bare som noe "militant" ateist og med god samvittighet, men også som et rasjonelt tenkende vesen virker det for meg noe naturstridende og bli fortalt hva jeg skal respektere.

Når jeg leser at jeg blir fortalt å respektere religion så er det første tanken som slår meg at respekt er noe som skal komme når den er fortjent, ikke når den blir påtvunget andre mennesker.

Det er faktisk noe arrogant over å kommandere mennesker til å respektere noe man nødvendigvis ikke er enig i og dette kan kanskje tolkes som en usikkerhet hos innkreveren?

Jeg har voldsomt respekt for mye i verden. Respekt for alenemødre som har 2 jobber for å få gi sine barn en god skolegang. Respekt for en ungdom som under sterkt gruppepress avviser rusmidler. Respekt for brannmenn som løper inn i flammehav i håp om å redde mennesker de aldri har møtt. Disse har aldri bedt om respekt, de har gjort seg fortjent til den og da kommer den av seg selv.

Blandt de 3 monoteistiske religionene, derav islam så ser jeg ingen grunn overhodet til å gi noe respekt i noe form. Dette er 3 store religioner som kommer med ekstra ordinære påstander om den vitenskapelige verden i form av skapelses teorier. Slike påstander krever like ekstra ordinære bevis, men dette uteblir.

Det at det finnes svært mange mennesker som gjør gjorde handler som er sterkt religiøse er ikke noe argument for å respektere religionen. Dersom man erkjenner et godt argument om at religion er menneskeskapt så faller bitene på plass og at de gode handlingene kommer fra selve personen som gjør det, og ikke av en objektiv utenforliggende kraft som styrer vedkommende. Da velger jeg å respektere individet og ikke religionen som personen besitter.

Tanken om at gamle bøker fra bronsealderen satt sammen ved igjenfortellinger fra Person A til Person B og fra Person B til Person C, hvor person C er den eneste som kan skrive, skal gi andre mennesker i dag makt over andre mennesker er noe som krever en begrunnelse av dimensjoner. Det er på et svært tynt grunnlag at mennesker i dag krever autoritet over andre. "Jeg er i et ærend fra Gud" holder ikke. Subjektive følelser er aldri et kvalifikasjonsgrunnlag for autoritet.

Kristendommen med sine oppfordringer til etnisk rensing, og støtte til slaveri, jødedommen med sin koscher-slakting og menneske offring og islam med sin doktrine for jihad og martyrdom er bare noen få argumenter som kvalifiserer til forakt og latterliggjøring.

Johann Hari fra avisen The Independent sa også noe som har blitt et slags slagord hos blandt annet Richard Dawkins : "Jeg respekter deg såpass mye at jeg klarer ikke å respektere dine latterlige ideer"

I dette ligger det også at selvom man ikke respekterer noens tro og religion så er det fortsatt fullt mulig å respektere menneskene som tror og ikke minst deres rett til å tro.

Hvorfor er det alltid det overnaturlige og religiøse som kreves respekt uten noe gyldig argumentsjon overhodet? Burde ikke religioner klare å stå på sine egne ben uten å kreve respekt fra alle og enhver?

Jeg blir omtrent hver dag igjennom media og bekjente påminnet at jeg skal respektere islam spesielt, men jeg har aldri sett spørsmålet "hva kan islam gjøre for å få din respekt"?

Kanskje den sinte mobben i midtøsten som setter alt i de kommer over i brann spørre seg selv om hva de har gjort de siste dagene som tilsier at deres religion er frittatt og hevet over enhver form for latterliggjøring? Og i ly av dette kanskje ikke respekt det første man skal kreve av andre, men kanskje tilgivelse?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere