Tor Martinsen

Alder: 13
  RSS

Om Tor

Følgere

Er det noen mulighet med hjelp av Bibelen til å finne ut hva dyrets merke er? Og hva betyr det å ta dyrets merke på pannen eller hånden?

La oss glemme paven, Bush, Obama, og alle andre varianter som har blitt lansert opp gjennom tiden og se om det finnes et alternativ i Bibelen som vi kan enes om.

Stadig vekk blir ytterpunkter satt opp mot hverandre i Bibelen for å forklare forskjellen mellom det som er av Gud og det som ikke er av Gud.

Dette er for eksempel god – ond, lys – mørke, levende – død, osv… At det er slike motpoler skulle da indikere at så lenge dyret har et merke så bør det også finnes et Guds merke. God – ond, lys – mørke, levende – død, Guds merke – dyrets merke… Den første gangen dette uttrykket (guds) merke blir brukt i Bibelen er i 2. Mos. 13, 9: #Det skal være et merke for deg på hånden og et minnetegn på pannen, så Herrens lov kan være på dine lepper. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.# Siden er det nevnt til sammen fem ganger til. 2. Mos. 13, 16 – 5. Mos. 6, 8 – 5. Mos. 11, 18 – Åp. 14, 9 – Åp. 20, 4. Men la oss først se på hva det betyr å ta et merke på hånden eller pannen.

I Mosebøkene er det hver gang nevnt som et merke, minnetegn eller en minneseddel for å kunne huske på de lover Gud har gitt oss. I Åp. brukes uttrykket i forbindelse med de somhar tatt i mot dyrets merke, eller de som har fått Guds merke. Vi kan da foreløpig dra den konklusjonen at disse seks versene har noe med hvordan vi holder Guds lov. Disse minnetegnene eller merkene skal hjelpe oss å huske Gud vår skaper og holde hans bud, (+ lover, regler og forskrifter). Når Gud setter sitt merke på oss er det fordi vi holder hans bud, og motsatt blir det da slik at når vi bryter Guds bud da tar vi dyrets merke. Å sette en minneseddel på hånden blir det samme som å minne seg selv på å la være å utføre et arbeid. Tilsvarende blir det da når man setter en minneseddel på sin panne, som betyr at man skal huske på at en har kunnskap om en ting.

Merke eller tegn er to ord som brukes om hverandre, synonyme ord, (slik som merke og minnetegn i 2 Mos. 13, 9) Så har da Gud et spesielt merke, men hva er dette merket for noe?

Svaret slipper vi å lete lenge etter, for ved å søke på tegn / merke finner vi bl.a. dette #Si til israelittene: Mine sabbatsdager skal dere holde; for sabbaten er et tegn på pakten mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at det er jeg, Herren, som helliger dere.# (2 Mosebok 31,13). Kan det være slik at Gud har gitt oss sabbaten som et merke? Ja, det står slik i Bibelen at Guds sabbatsdager skal være et merke / tegn på pakten som Gud inngikk med menneskene. (2. Mosebok 31, 13 har en klar forbindelse til 2. Mos. 13, 1 – 16 som gir forskrifter om de usyrede brøds høytid. #Det skal være et merke for deg på hånden og et minnetegn på pannen, så Herrens lov kan være på dine lepper. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.#)

Da Gud selv sier at sabbaten er hans tegn / merke. Hva kan da dyrets merke være? Hva er motsatt av sabbaten? For å finne det må vi først vite hva Bibelen sier om sabbaten. Vi trenger ikke gå langt nå heller, og stopper opp ved skapelsesberettningen. #Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.# (1 Mosebok 2,2-3) Sabbaten ble altså innstiftet av Gud da han var ferdig med skapergjerningen da han velsignet den syvende dagen og lyste den hellig. Ukens syvende dag er også ukens siste dag. Da nærmer vi oss muligens svaret på hva dyrets merke er. Fra før har vi sett at det er ytterpunkter som beskriver hva som er av Gud og hva som ikke er av Gud, og vi vet jo at Bibelen bruker disse ytterpunktene aktivt for å skille mellom det gode og det onde. Når da Guds merke er ukens siste dag så er det motsatte av ukens siste dag den første dagen. Vi kan da endre Guds merke og dyrets merke til ukens siste dag som er Guds merke, og ukens første dag som er dyrets merke.

God – ond, lys – mørke, levende – død, ukens siste dag – ukens første dag… At kalenderen har blitt endret forandrer ikke det faktum at ukens første dag er søndagen, og at ukens siste dag er lørdagen.

Når vi så bryter Guds lov enten ved å arbeide på sabbaten, eller om vi lar være å holde sabbaten hellig til tross for at vi vet at lørdagen er Guds hellige sabbat, da tar man dyrets merke på hhv på hånden (arbeid) eller pannen (kunnskap).

Men: #Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med ditt yrke på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og glede og Herrens helg en ærverdig dag, hvis du holder den høyt i ære så du ikke går dine egne veier, men avstår fra handel og tomt snakk, da skal du ha din glede i Herren. Jeg lar deg dra fram over landets høyder, du får nyte arven etter Jakob, din far. Dette er ordet fra Herrens munn.# (Jesaja 58,13-14)

Konklusjon: Når Guds merke er ukens syvende dag, lørdagen eller Sabbaten som det fremkommer av Bibelen så må derfor dyrets merke være å holde søndagen som helligdag.

Avsluttningsvis vil jeg bare nevne at det jobbes aktivt i flere nasjoner (USA, Nederland, Frankrike, Italia for å nevne noen) og minst en internasjonal organisasjon (EU) for å innføre en universell søndagslov som forbyr alt arbeid på søndager. Når det gjelder Norge kan jeg nevne at den norske loven om helgedagsfred ble blåst støvet av for kort tid siden etter å ha vært uvirksom i årevis. Denne loven forbyr oss å gjøre noe på søndagen som kan være til sjenanse for naboen. Det er altså et forbudt mot å bruke gressklipperen på søndag formiddag. Samtidig så planlegges det i USA å lage et nytt identitetsmerke eller identitetskort som skal kunne brukes til alt, fra kontroll av hvor du reiser med offentlige kommunikasjonsmidler, hvor du handler, fyller bensin, eventuelle lovbrudd, straffer og bøter… ja nær sagt et uendelig bruksområde som både kan og helt sikkert vil inkludere overvåkning av private gjøremål slik som å kontrollere hvilke kirker man går i og hvor ofte – og ikke minst hvilken ukedag man velger å gå i kirken.

Da kan man spørre seg om det er dette som menes med Åp. 20, 4. Vi skal jo bli tvunget til å ta denne merket - dyrets merke, for uten dette merket vil vi ikke kunne kjøpe eller selge (Åp 13, 17). Et slikt ID-kort som USA er i ferd med å utvikle vil lett kunne brukes til å overvåke en tvungen helligholdelse av søndagen.

Gå til innlegget

Daniel 2.

I dette kapitlet har kong Nebukadnesar en drøm som Daniel tyder for ham. Nebukadnesar så en veldig billedstøtte som var slik; hode av gull, bryst og armer av sølv, magen og hoftene av kobber og til slutt legger av jern og føtter av jern blandet med leire. Forklaringen som Daniel gir til kongen er at dette symboliserer fire riker. Ett blir navngitt, mens de tre andre rikene ikke blir navngitt. Disse rikene er:

- Hode av gull er Babylon.

- Bryst og armer av sølv ikke oppgitt.

- Magen og hoftene av kobber ikke oppgitt.

- Legger av jern og føtter av jern blandet med leire ikke oppgitt.

Til slutt blir alle jordiske riker knust, ikke av menneskehender med av en ”stein”

 

Daniel 7.

I dette kapitlet har Daniel selv et syn, og ser fire fryktinngytende dyr.  Det første var en løve med ørnevinger, det andre var likt en bjørn, det tredje et dyr som liknet en leopard med fire fuglevinger på ryggen og det fjerde dyret var fryktelig og forferdelig og meget sterkt og med tenner av jern… og hadde ti horn.

Her er det sparsomt med opplysninger om hvilke rikene er, men likhetstrekkene er der og da spesielt i versene 27 som forteller at #Kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen skal bli gitt til det folk som er Den Høyestes hellige. Deres rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde dem.#

Likheter mellom kap. 2 og kap. 7.

I både Nebukadnesars drøm og i Daniels syn er det fire riker (verdensmakter) I begge synene blir det fjerde riket stående helt til Kristus kommer tilbake og Guds rike opprettes.

Vi vet med sikkerhet følgende:

- at det første riket i kap. 2 er Babylon

- at det fjerde riket står til verdens ende, og

- at Guds rike vil opprettes etter at de verdslige rikene er knust.

Det spesielle med kapittel 7 er at Daniel bruker mer plass på det ene lille hornet som vokser opp på bekostning av tre av de 10 hornene dyret hadde.

Daniel 8.

I dette kapitlet har det vært maktskifte i Babylonia. Nebukadnesar har vært død en tid, og den ”nåværende” kongen Belsasar var egentlig kromprinsregent og regjerte de facto da Kyros invaderte Babylonia i 539 f.Kr. Hva er annerledes med dette synet, og hva var det Daniel så denne gangen? Det som er annerledes er at det første riket ikke er tatt med i synet. Dette henger sammen med at Nebukadnesar var død, og hans rike var hadde virkeligheten opphørt å eksistere. Det første Daniel ser i sitt syn nå er det andre riket representert ved en vær som hadde to store horn hvorav det ene var høyere enn det andre. Deretter så Daniel et annet dyr, en geitebukk med et horn i skallen som fór over jorden. Dette hornet brekker og fire mindre horn vokser fram, og fra et av disse vokser det fjerde riket fram, nå ikledd hornets drakt. I dette kapitlet blir det andre og tredje riket i Dan 2 og 7 forklart som hhv. Medo-Persia og Grekenland, og det fjerde riket som ikke blir navngitt blir knust, men ikke ved menneskehånd.

Hva er det da vi med sikkerhet kan si?

1) Det første riket som beskrives som gull og løve er Babylon.

2) Det andre riket som beskrives som sølv, bjørn og vær er Medo-Persia.

3) Det tredje riket som beskrives som bronse, leopard og geitebukk er Grekenland.

4) Det fjerde riket navngis ikke, men kommer inn i historien da det knuser det hellenistiske riket (Grekenland) og vil vare helt til tidens ende. Men som Dan 2, 43 sier så skal dette riket endre karakter, først jern så jern blandet med leire. 

Hvordan passer dette med historien slik vi kjenner den i dag?

- Babylon var vel kanskje det prektigste riket som har eksistert, bl.a. med sine hengende hager og rike utsmykninger. Et av kjennetegnene på Babylon var løven, derav betegnelsene gull og løve.

- Medo-Persia, som ikke omga seg med like staselige bygg og utsmykninger erobret som sagt Babylon. Dette riket var sterkere enn Babylon og bestod av to folkeslag, mederne og perserne, derav betegnelsene sølv, bjørn og vær med to horn.

- Etter Medo-Persia kom Aleksander den store og erobret hele den kjente verden på 12 år. Dette riket var ikke på langt nær slik som de to foregående i glans, pomp og prakt. Aleksander den store var kjent for sin lynkrig. Etter hans død ble riket delt mellom fira av hans generaler, derav betegnelsene kobber, leopard, og et horn som brakk av og fire nye vokste ut, derav betegnelsen kobber, leopard og geitebukk.

- Et av disse hornene utviklet seg i løpet av kort tid til å bli den neste verdensmakt, romerriket. Dette var en krigsmaskin ingen før hadde sett maken til. Dette riket skal bestå til endetiden sies det, og nå vil mange reagere for romerriket gikk i oppløsning, først delt i to – øst og vest – siden forsvant romerriket helt ut av historien. Eller gjorde det ikke det? Som ved ekteskap skal de være blandet, men skal likevel ikke holde sammen, og det skal være sterkt men allikevel svakt, derav betegnelsen jern og jern blandet med leire.

#At tærne på føttene dels var av jern og dels av leire, betyr at riket for en del skal være sterkt, men for en del svakt. Når jernet, som du så, var blandet med leire, betyr det at de skal blande seg ved giftermål. Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan blande seg med leire. (Daniel 2,42-43)#

Hva skjedde så i romerriket etter det kollapset? Ble det borte i historiens glemsel? Nei. I ruinene av det politisk- militære romerriket begynte en ny makt å innta plassen som romerriket hadde hatt, ikke en militær makt denne gangen, men en religiøs makt. Kirken hadde sitt hovedsete i Roma allerede før rikts oppløsning, og slik sett var den militær- politiske makt og religiøse makt blandet som ved ekteskap, men de holdt ikke sammen lenge. For ut av ruinene steg altså romerkirken fram og i 538 var den etablert slik vi kjenner den i dag. 

Det er enighet blant de fleste om at de fire rikene som det fortelles om i disse tre kapitlene er de samme, og at de er Babylon, Medo-Persia, Grekenland (eller Javan som det står i Bibelen) og Romerriket og at de dukker opp på scenen i denne rekkefølge. Der er imidlertid en del uenigheter om hvordan man skal tolke det lille hornet i Daniel 8, 23. mange tolker det dit hen at dette er syrerkongen Antiokus IV Epifanes som herjet rundt i 11 år fra 175 til 164 f.Kr. Dette kan umulig være riktig da versene 25 og 26 forteller oss noe om hvilken makt dette dreier seg om. #Fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham. Han skal være stor i egne tanker og utrydde mange når de minst venter det. Han skal reise seg mot høvdingen over høvdingene og bli knust, men ikke ved menneskehånd.# (Daniel 8,25), og #Det er sant, dette synet om kvelder og morgener som her er fortalt. Du skal gjemme på synet, for det gjelder en fjern fremtid.# (Daniel 8,26) Så, når og hvordan døde Antiokus IV? Han døde i år 164 f.Kr. etter et mislykket forsøk på tempelplyndring, altså ikke noe unaturlig død, og så absolutt ikke i en fjern framtid. De samme som setter de fire rikene i den ovenfor nevnte rekkefølgen velger da å plassere Antiokus IV Epifanes som det lille hornet mellom Aleksander den store og romerriket, til tross for at alle tre synene plasserer denne makten, det lille hornet, som en etterfølger og arvtager etter romerriket.

Gå til innlegget

#18 Mine barn, nå er det den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at den siste tid er kommet. 19 De er utgått fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært det, da ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss.#

Hvem er det Johannes taler om her? Det antas at Johannes skrev de tre brevene sine mellom han skrev sitt evangelium, som tradisjonen tilsier at ble skrevet rundt år 85, og Åpenbaringsboken, som han skrev rundt ti år senere. Johannes har da naturligvis lagt merke til at det allerede var sneket seg inn vranglære i menigheten. Hva dette var kan vi bare gjette oss til, men historikeren Sokrates, som levde på 400-tallet e.Kr. skriver i sin Ecclesiastical History. "Nesten alle kirkene i verden feirer sakramentene på sabbaten hver uke, men de kristne i Alexandria og Rom har av en eller annen tradisjon sluttet med å gjøre dette." I disse to datidens metropoler drev man med søndagshelligholdelse, noe som Sokrates forteller oss.

Kan det ha vært dette Johannes har i tankene da har i vers 19 sier at de er utgått fra oss (oss = urkirken – og ikke til å forveksle med den katolske kirke), men de var ikke av oss?

Kan det være de samme makter og myndigheter som han skriver om i sin siste bok, Åpenbaringsbokens 17. og 18 kapittel?

Andre tekster som har direkte tilknytning til 1. Joh. 2, 18 – 19 er: Apg. 15, 24 og Apg 20, 30.

Gå til innlegget

Jeg ser at flere tillegger Herrens dag for å være Sabbaten eller søndagen. Jeg mener jeg har gode grunner til å mene at dette er en feiltolkning av skriften.

-- Det er dokumentert av historikere at det var keiser Konstantin den store som innførte den første søndagsloven (mars 321), og er dermed opphavet til at sabbaten i kirkelig betydning ble endret fra lørdag som er ukens syvende dag til søndag som er ukens første dag, og derfor har vi i dag to forskjellige ”helligdager”; den syvende dags sabbat og søndagen.                                 

Fra DKK: En gang før år 100 begynte man å kalle søndagen for «Herrens dag», etter den oppstandne Herre, Jesus Kristus. Allerede i Johannes' Åpenbaring finner vi uttrykket (Åp. 1,10). Ved å gi dagen denne tittel, definerte de kristne Herren Jesus som seierherren over alle andre «herrer», ikke minst over de romerske keisere som påberopte seg guddommelighet. Navnet ledet også tankene hen til Herrens siste måltid. Herrens Dag er forblitt Kirkens offisielle tittel på denne dag. http://www.katolsk.no/artikler/sondagen.htm (min utheving)

Denne dagen som har fått Den katolske kirkes offisielle tittel ”Herrens dag” er paradoksalt nok torsdagen, ettersom det var på denne dag vår Herre Jesus Kristus innstiftet nattverden. Allikevel, og det er dette som er så paradoksalt, bruker den samme kirke den samme tittel på søndagen! Forstå det den som kan.

Forts. fra DKK: Den latinske navneform ligger til grunn for italiensk, spansk, portugisisk og fransk. I andre språkområder slo man seg til ro med det germanske navn, solens dag. Men isteden for å minnes den hedenske soltilbedelse, omtolket man navnet: Solen er jo det største lys, og fikk representere Kristus, «verdens lys» (Joh 8,12; 9,5; 12,46), det lys som åpenbarer Gud for hedningene (Luk 2,32), «det sanne lys, det som opplyser hvert menneske» (Joh 1,9). At solen ble hyllet som livgivende og som uovervinnelig (jfr. solfestene midtvinters) var også noe som lett lot seg overføre på Herren Jesus. http://www.katolsk.no/artikler/sondagen.htm

Jeg håper dere legger merke til at det er DKKs tradisjon som er avgjørende for hvilken dag som skal være Herrens dag, eller sabbaten. Det står som du leste: ”Herrens Dag er forblitt Kirkens offisielle tittel på denne dag.” Det er altså DKK som har valgt denne dagen, søndagen, som Herrens dag, sabbaten. Dette skjedde som det fremkommer av teksten i det første århundre, og DKK kommer også med halvsannheter når det gjelder å rotfeste dette synet i virkeligheten. Det er riktig at Johannes i Åp. 1, 10 sier ”Herrens dag”, men det kommer ikke fram av teksten hva dette dreier seg om.

-- Denne vrangforestillingen ble innført i kirken for å legalisere søndagshelligholdelse dvs. legalisere flyttingen av sabbaten fra lørdagen, ukens syvende dag til søndagen, ukens første dag. Grunnen er i følge pavemakten at Jesus stod opp fra de døde på en søndag. Dette er ikke annet enn et fabrikkert ”bevis” som skal underbygge DKKs påstand om at Herrens Sabbat har blitt flyttet fra ukens syvende dag – lørdagen – til ukens første dag som er søndag. Som vi ser av utdraget fra DKKs nettsider (over), har DKK et forklaringsproblem all den tid de først sier at det er søndagen som er Herrens Dag samtidig som tankene ledes hen til nattverden som vitterlig ble innstiftet på Skjærtorsdag. Hvordan skal vi tolke et slikt tvetydig utsagn? 

 

Hvor i Bibelen finner vi at Herrens Dag er Sabbaten eller søndagen?

At Herrens Dag skulle bety Sabbaten eller søndagen er ikke nevnt med et eneste vers i Bibelen, ikke med et eneste ord er det nevnt. Det som derimot er nevnt i forbindelse med Herrens Dag er dommedag, noe som forekommer 27 ganger. Hver gang uttrykket ”Herrens Dag” er brukt i Bibelen, 21 ganger i GT og 6 ganger i NT (inkl. Joh. Åp. 1, 10), så er det nevnt i forbindelse med dommedag. Verset i Johannes Åpenbaring 1, 10 har ikke en like klar forbindelse til dommedag som de øvrige 26 versene, men i likhet med alle andre vers i Bibelen må dette også leses og tolkes i sin kontekst. For å forstå verset og finne ut hvor Johannes befinner seg er det viktig å ta hele innholdet i Joh. Åp med i betraktningen når vi prøver å finne ut dette. Altså, hvor befinner Johannes seg hen, og hva ser han?                                                         

Den første indikasjonen finner vi i versene etter Åp. 1, 10, m.a.o. fra vers 11 til 20 hvor han ser ”en som var lik en menneskesønn”, og som vi vet er dette Jesus Kristus og han befinner seg jo i himmelen. Da befinner også Johannes seg i himmelen også, ikke fysisk men i ”Ånden” eller ved hjelp av den hellige Ånd er Johannes hensatt/bortrykket til himmelen. At Johannes er hensatt til Himmelen finner vi også i Åp 4, 4 og 20, 4. Fra sin hensatte plass i himmelen ser Johannes hele kirkens historie utspille seg fra sin samtid og helt til det som skal utspille seg på jorden i den siste tiden, som er lik dommedag som utvidet begrep. Derfor er det nærliggende å tro at det er dommedag Johannes refererer til når han skriver Herrens Dag. Johannes, som alle andre forfattere av de nytestamentlige bøkene, bruker ofte uttrykk fra GT i sine skrifter, og hver gang så blir dette tolket slik den opprinnelige skriften i GT blir tolket. Hvorfor skulle det da plutselig legges en annen betydning i uttykket, eller hvorfor skal uttykket tolkes på en annen måte enn den opprinnelige betydningen som er helt åpenbar i de 26 andre versene som refererer til Herrens dag? Det finnes ikke et godt argument som skulle tilsi dette. Et annet argument som tilsier at det er dommedag som menes er jo at det er Jesus som gir Johannes hans åpenbaring på samme måte som profetene i GT fikk sine åpenbaringer fra Herren om Herrens Dag, og jeg tror ikke Gud har forandret betydningen av uttrykket Herrens Dag.

-- Følgende steder slik de forekommer i Bibelen underbygger min påstand om at Herrens Dag er dommedag: Jes 2, 12 Jes 13, 6 Jes 13, 9 Jes 24, 21 Jes 30, 25. Esek 7, 7 Esek 13, 5 Esek 30, 3. Hosea 1, 5. Joel 1, 15 Joel 2, 1 Joel 2, 11 Joel 3, 4 Joel 3, 19. Amos 5, 18 Amos 5, 20. Obadja 1, 15. Sef 1, 7 Sef 1, 14. Sakarja 14, 1. Malaki 4, 5. Apostlenes gjerninger 2, 20. 1. Korinterbrev 5, 5. 1. Tessalonikerbrev 5, 2. 2. Tessalonikerbrev 2, 2. 2. Peters brev 3, 10. Johannes Åpenbaring 1, 10.

La oss til slutt se på hva som står i Amos 5, 18 – 20 og sette dette opp mot den påstand at det er Sabbaten eller søndagen og se om det er en harmoni mellom det hviledagen skal være og hva dette verset sier Herrens Dag er:

{HERRENS DAG} 18 Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag?

Den er mørke og ikke lys.  19 Det er som når en mann vil flykte fra løven - og møter en bjørn;

og kommer han hjem og støtter hånden til veggen, blir han bitt av en orm. 20 Ja, mørk er Herrens dag, ikke lys, stummende mørk og uten lysskjær.(Amos 5,18-20)

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere