Tor Martinsen

Alder: 13
  RSS

Om Tor

Følgere

Er det egentlig så nøye da? Del II

Publisert rundt 9 år siden

Del 2. ”Hold mine bud”.

Loven den finner vi i Det gamle testamentet, og det er hva denne loven sier som vi må gjøre.  Altså dersom jeg velger å bryte det første budet å lage meg en egen privat gud da vil jeg ikke bli regnet for rettferdig. Det blir jeg heller ikke dersom jeg ikke holder Guds fjerde bud, men velger å helligholde søndagen i stedet for lørdagen. I følge Jakob kan jeg like godt slå i hjel, stjele, drive hor, begjære, osv. som å bryte sabbatsbudet. Helligholder jeg søndagen vil jeg ikke bli regnet som rettferdig av Gud fordi jeg har både hørt og lest lovens ord om sabbaten uten å gjøre det loven sier.

Holder jeg derimot sabbatsbudet slik det står i 2. Mos. 20, 8 – 11, og helligholder ukens syvende dag, lørdagen som min sabbatsdag så vil Gud regne meg for rettferdig. 8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. 10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. 11 For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig. (2. Mosebok 20,8-11) Så kan du da protestere og si at vi ikke trenger å gjøre gjerninger for å oppnå frelse. Vi kan se på hva Jacob sier om dette: Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: "Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette" - hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den rett og slett død.  Kanskje vil noen si: "Du har tro, jeg har gjerninger." Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro. Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det - og skjelver! Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte? Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble regnet som rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret? Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt "Guds venn". Dere ser altså at mennesket blir regnet som rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro. Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble regnet som rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger. (Jakob 2,15-26)

De gjerninger det her er snakk om er å holde Guds lov. Å gi mennesker som er i nød det de trenger til livets opphold er oppfyllelse av kjærlighetsbudet, og da holder vi loven. Og, som det er sagt i Bibelen så er en tro uten gjerninger en død tro, men dersom vi lever ut vår tro ved å vise Jesu kjærlighet og holder det doble kjærlighetsbudet så har vi en levende tro, og samtidig holder vi alle Guds bud. Det er hva som trengs for å vinne retten til et evig liv. Ja, det er kun troen og troen alene som kan frelse meg, men holder jeg ikke det doble kjærlighetsbudet som hele loven og profetene hviler på, ja da bryter jeg loven og vil ikke bli regnet som rettferdig. Hvem er det så som kan elske Gud? Kan en som ikke har tatt i mot frelsen elske Gud? Kan en som ikke lever etter budene, loven, elske Gud? Bibelen selv sier nei til dette spørsmålet fordi Bibelen sier at de som elsker Gud er de som holder hans bud. Gang etter gang gjentar Gud sine ord, liksom for å hamre dem fast i våre hjerter og i våre sinn, og sier: ”Hold mine bud”.

Kan det være tilfeldig at gud gjentar og gjentar og gjentar ”Hold mine bud”, eller vet rett og slett Gud best, også her? Les bare hva det står på følgende steder: 2. Mosebok 16,28, 2. Mosebok 20,6, 3. Mosebok 22,31, 3. Mosebok 26,3, 3. Mosebok 26,15, 5. Mosebok 5,10, 5. Mosebok 5,29, 1. Kongebok 3,14, 1. Kongebok 6,12, 1. Kongebok 9,4, 1. Kongebok 11,33, 1. Kongebok 11,34, 1. Kongebok 11,38, 1. Kongebok 14,8, 2. Kongebok 17,13, 2. Krønikebok 7,17, Nehemja 1,9, Salmenes bok 119,168, Salomos ordspråk 4,4, Esekiel 44,24, Lukas 15,29, Johannes 14,15, Johannes 14,21, Johannes 15,10. I tillegg kommer alle de gangene ”hold mine bud” er byttet ut mot ”hold hans bud” og lignende.

Men, hvilke bud er det så Gud ønsker at vi skal holde? Gud sier jo selv ”hold mine bud”, og da er det vel klart at vi ikke skal forholde oss til bud som er forandret eller gitt oss av mennesker. Det finnes i jødedommen over 600 forskjellige lover, bud og regler som skal ”hjelpe” til å regulere hva som er lov og ulovelig å gjøre på sabbaten. En ortodoks jøde kan ikke tenne lys på sabbaten fordi dette er definert som arbeid i disse 600 lovene. De kan ikke bære en stein som veier over en viss vekt, men de har lov til å bære et barn uansett hvor mye det veier. De kan omgå loven ved å bære barnet som holder denne steinen. Disse jødiske tilleggslovene trenger vi ikke holde for dette er ikke Guds bud, noe Jesus viste oss tydelig flere ganger i sine oppgjør med fariseerne. Vi trenger heller ikke å forholde oss til alle de raritetene som har kommet fra Roma opp gjennom årene, og da tenker jeg først og fremst på de forandrede budene, (pavens ti bud) som DKK selv har påtatt seg ansvaret for.

Et vel så viktig spørsmål er dette: ”Hvordan kan vi elske Gud?” Dette spørsmålet finner vi selvfølgelig svaret på i Bibelen; vi kan vise at vi elsker Gud ved å holde hans bud, alle hans bud, og det kan vi gjøre ved å oppfylle det doble kjærlighetsbudet. La oss sette opp en sammenlikning mellom Guds ti bud og det doble kjærlighetsbudet. Det doble kjærlighetsbudet lyder slik: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand,” og ”du skal elske din neste som deg selv.”

Til sammenlikning så lyder Guds ti bud slik

Ser vi på de fire første budene så gjelder disse fire budene vårt forhold til Gud. Altså hvis vi elsker Gud så holder vi disse fire budene slik de står, og uten forbehold uten forandringer og uten tilpassninger. De seks øvrige budene gjelder vårt forhold til våre medmennesker, og vi klarer ikke å holde de seks siste budene dersom vi bryter et av de fire første budene fordi jeg kan ikke elske min bror dersom jeg ikke elsker Gud, like lite som jeg kan elske Gud dersom jeg ikke elsker min neste som meg selv. For som det står: For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. (Jakob 2,10)

 

Med andre ord, dersom jeg velger å helligholde ukens første dag som herrens sabbat så kan jeg like godt med det samme gjøre jeg meg skyldig i å bryte de ni andre budene også for Gud selv innstiftet sabbaten på ukens siste dag, og han ber meg om å holde denne dagen som hellig sabbat. Et annet vesentlig punkt er hvor viktig Gud synes sabbaten er. Det er vel ingen som er uenige i at sabbaten i Det gamle testamentet er ukens syvende dag, lørdagen. Jeg kan overhode ikke tro at det er en annen dag som skribentene i Det nye testamentet mener da de skriver om sabbaten. Men la oss for ordens skyld se på hva Bibelen sier om denne dagen, Sabbaten - ukens syvende dag – lørdagen.

Sabbaten ble innstiftet under skapelsen da Herren velsignet og lyste den sjuende dagen hellig. Ingen annen dag har blitt velsignet og lyst hellig av Herren.

Sabbaten blir bl.a. omtalt på følgende måte av Gud, og Sabbaten nevnes på forskjellige måter hele i 275 forskjellige vers i Bibelen:

”sabbat, hellig sabbat

”sabbaten er et tegn på pakten mellom meg og dere fra slekt til slekt

”Dere skal holde mine sabbatsdager og ha ærefrykt for min helligdom. Jeg er Herren.”

Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.”

”For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.”

”Jeg gav dem også mine hviledager; de skulle være tegn på pakten mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren som helliger dem.” Alltid så ligger det implisitt i versene at vi skal helligholde denne spesielle dagen som Gud allerede under skapelsesuken både velsignet og lyste hellig fordi Gud selv hvilte på denne dagen. Men, vi må passe oss slik at vi ikke blir formalister og lovtreller så vi helligholder den syvende dags sabbat av feil grunn. Vi må helligholde sabbaten fordi vi har lyst til å etterkomme Guds bud og lov, ikke fordi mennesker sier at vi skal gjøre det.

Vi har fortsatt lov til å spise av alle trærne i hagen, bare ikke det som gir kunnskap om godt og ondt… men, for å bli frelst kan jeg ikke gjøre annet enn å tro på det den Herre Jesu Kristi gjorde for meg på korset. For å forbli frelst, eller å holde på frelsen, da er det ikke lenger nok bare å tro. Da må jeg legge om livet og innrette meg etter det Gud sier jeg skal gjøre i ett og alt.Jeg kan ikke velge hvilke bud jeg skal holde og hvilke bud jeg skal la være å holde, for Gud gir oss ett valg; For eller mot – lys eller mørke – hvitt eller svart, ikke begge deler. For enten så velger jeg å holde Guds bud, alle Guds bud, eller så lar jeg være. Jeg kan ikke velge å holde ni av ti bud, og jeg kan ikke velge om jeg bare skal holde et bud delvis. Da blir det ”bibelshopping”, herlighetsteologi eller liberalisme. Jeg kan ikke høre på mennesker uansett hvor godt de mener med det de sier, og uansett hvilke det er. Om det er min kone, min pastor, paven eller du som sier en ting så er det min plikt over for meg selv å kontrollere dette ut fra Bibelen. For å se om en påstand holder mål i forhold til hva Bibelen sier er man nødt til å lese Bibelen uten å være forutinntatt, eller mene noe om noe før man har studert det nøye og har sett etter hva det egentlig ligger i ordet, verset eller avsnittet. Gjør du dette så vil du ikke finne et eneste sted som tilsier at sabbaten er forandret. Leser du Bibelen i lys av katolsk og protestantisk lære, så legger du føringer for hvordan du opplever teksten.

 

Vær så snill og prøv å legge vekk din mening som sier deg at du skal holde søndagen som sabbat. Les teksten slik den står å se om du finner en befaling fra Herren som sier at han har endret sabbatsdagen fra lørdag til søndag. Spør deg selv: Hva er det som er meningen med dette verset eller denne teksten. Støter du på et ord det er flere fortolkninger av så må du se i Bibelen hva det står om dette ordet der. Let i GT etter liknende uttrykk og sett det inn i den historiske rammen som dette ble skrevet, kanskje du får en annen opplevelse av teksten. Se bare på ortodokse jøder. De helligholder stadig den syvende dag som sabbat fordi dette har de gjort helt siden Abrahams, Isaks og Jacobs tid da de ble et eget folk. Men sabbaten som institusjon og helligdag skriver seg helt tilbake til skapelsen for det var da Gud velsignet og helliget denne spesielle dagen, ukens syvende dag – lørdagen - som står som et minnesmerke over Gud som Skaperen. Denne dagen er også Guds merke på sin pakt med menneskene, en evig pakt, en uforanderlig pakt, slik Gud selv er uforanderlig.

Svaret på spørsmålet fra min arbeidskamerat må da bli som følger: Jeg holder ikke Guds sabbat, lørdagen, hellig fordi jeg tror den frelser meg, men jeg holder denne dagen hellig av lydighet mot Gud min skaper og frelser.

Gå til innlegget

Er det egentlig så nøye da? Del I.

Publisert rundt 9 år siden

Innlegget ble så langt at det var nødvendig å dele det opp i to deler. Om noen har svar eller kommentarer setter jeg pris på om disse legges til under del to. På forhånd takk.

Del 1. ”Hvor lenge vil dere nekte…?”

Utgangspunktet for overskriften er et spørsmål jeg fikk av en arbeidskamerat en gang: 

Spørsmålet lyder slik: #Det jeg lurer på er hvorfor du tror at det er så viktig hvilken dag man helligholder for Gud? Jeg kan da utmerket godt se og forstå hvorfor noen ønsker å holde hviledagen på en lørdag, men jeg tror ikke at det er avgjørende for frelsen... Mener du det?#

Dette satte i gang en tankeprosess, og jeg måtte da gå til kilden for å finne svaret. Veien til svaret kan være både kort og lang.  Det er ikke sikkert at den korteste veien er den veien å gå som gir det mest riktige svaret, ei heller det beste svaret. Den lange veien er mer innfløkt men vil forhåpentligvis gi oss et mer utfyllende og riktigere svar. La oss så slå opp i Bibelen.

I 2. Mosebok finner vi fortellingen om jødefolkets utvandring fra Egypt. Etter bare få dager underveis i ørkenen ga Gud dem manna å spise. Til denne mannaen var det kun et eneste lite forbud, nemlig at folket ikke skulle samle manna på sabbaten som er lørdagen, ukens syvende dag. Til tross for at Gud hadde formant folket var det allikevel noen som gikk ut for å lete etter manna på sabbaten. De fant ikke noe. Gud stilte derimot Moses et spørsmål i denne forbindelse: ”Da sa Herren til Moses: "Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og lover?” (2. Mosebok 16,28) Dette spørsmålet viser tydelig at sabbaten, ukens syvende dag, var noe Gud har bedt menneskene om å helligholde i lang, lang tid. Hvorfor skulle ellers Gud spørre om hvor lenge de skulle nekte å holde hans bud og lover? Jeg vil allerede nå minne om det Paulus sier at ”syndens lønn er døden”. Det er jo synd å bryte Guds bud.

-- Noen hundre år senere gir Gud en påminnelse til folket over denne hendelsen da han gjennom Esekiel sier: ”Men Israels ætt var ulydig mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og ringeaktet mine lover - enda menneskene får leve når de holder dem; og de vanhelliget stadig mine hviledager. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.” (Esekiel 20,13) Hadde jødefolket holdt Guds bud og lover fra de vandret ut av Egypt så hadde de neppe gått rundt i ørkenen i 40 år. Denne ørkenvandringen kom altså som en straff for at jødene var ulydige. Det var ikke bare sabbatsbudet de brøt, de brøt alle tenkelige bud og lover Gud hadde gitt dem, men de hadde også disse 40 årene til å komme til den erkjennelse at de var avhengige av Herren slik at de kunne overgi sine liv 100 % til ham. Dette gjorde de ikke, men som det står så ”knurret” de mot Gud. De fikk til og med Moses til å synde mot Gud ved at han i trass slo på fjellet slik at vannet sprang fram. Med andre ord så lærte ikke jødefolket noen ting i ørkenen. Og i likhet med jødene har de fleste av oss overhode ikke har lært noen verdens ting av historien.    

 

Gud tillot Adam og Eva å gjøre som de ville ved at de fikk lov til å spise av alle trærne i hagen, bortsett fra dette ene treet. De hadde med andre ord lov til å gjøre som de hadde lyst til å gjøre, bare de holdt Guds bud. Slikt sett så har ikke mennesket forandret seg i det hele tatt gjennom de årene som har gått siden Adam og Eva gjorde opprør mot Gud. Ja, for det var opprør de gjorde, slik mennesket fortsatt gjør den dag i dag. Selv om Gud hadde satt dødsstraff for overtredelse av påbudet så brøt de altså Guds lov. Går vi så tilbake til 2. Mos. 16, 28 og Esek. 20, 13, ser vi at historiene er identiske. Jødefolket hadde fått et påbud, ikke gå ut å samle manna på sabbaten. Allikevel så var det noen som gjorde dette og Gud straffet folket med dødsstraff. Det var kun Josva av de som var over en viss alder som forlot Egypt som fikk lov av Gud å gå inn i det lovede land. Alle andre døde i ørkenen, Moses inkludert på grunn av alle sine synder, inklusive den synden det er å bryte sabbatsbudet.

Israels ulydighet mot Guds bud kostet dem dyrt, først 40 år i ørkenen og der døde alle som var over en viss alder da de dro ut fra Egypt.

 

Jødefolket viser oss at de ikke hadde lært noe av Adam og Eva. Historien om ørkenvandringen til Israels folk er en klar parallell til syndefallet, og ekkoet fra syndefallet runger fortsatt den dag i dag fra Edens hage og den dagen da Adam og Eva falt i synd. Da Gud hadde skapt mennesket satte han dem til å dyrke og passe hagen. De hadde frie hender til å gjøre det de ønsket, men Gud satte en betingelse for deres frihet, og for å prøve deres lojalitet. Et bud fikk de, og de kunne jo selvfølgelig velge mellom det å være lojale mot Gud og holde Guds bud eller å være illojale og bryte Guds bud. I Guds bud står det hva de kan gjøre, hva de ikke kan gjøre og konsekvensen dersom de ikke holder Guds bud. Det står: ”15 Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. 16 Og Herren Gud gav mannen dette påbud: "Du kan spise av alle trærne i hagen. 17 Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø." (1. Mosebok 2,15-17). Grunnen til dette påbudet er nok at Gud ville prøve mennesket om de med sin frie vilje av hjerte ønsket å følge hans vilje når menneskenes frie vilje ble satt på prøve slik at de måtte velge. Valget kom i form av slangen som fristet kvinnen, og mennesket falt i synd:  {SYNDEFALLET} Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?" (1. Mosebok 3,1). Eva prøvde sikkert så godt som hun kunne og stritte imot, hun fortalte til og med at de hadde lov til å spise av alle trærne i hagen bortsett fra dette ene treet midt i hagen og at de ville dø dersom de spiste av det treet. ”Da sa slangen til kvinnen: "Dere kommer slett ikke til å dø!” (1. Mosebok 3,4) Til tross for at Gud sa at mennesket skulle dø så lot kvinnen seg friste, dermed døde de, i åndelig forstand, og ble jaget ut av Edens hage. Hvorfor tror du at Gud satte en så streng straff for overtredelse av påbudet om ikke å spise av treet som gir kunnskap om godt og ondt? Er det fordi Gud er en brutal og barbarisk Gud som bruker makt og tvang for å tvine sine skapninger til lydighet og underkastelse? Slik har ikke jeg lært å kjenne Gud. Min Gud er en Gud som lar meg, i likhet med Adam og Eva, få lov til å velge hva jeg vil gjøre. Min Gud har, i likhet med det han gjorde for Adam og Eva og jødefolket i ørkenen, også gitt meg et sett leveregler, De ti bud, som han ber meg overholde slik han ba de i tidligere tider å holde de påbud de fikk. Selvfølgelig snubler og faller jeg i det som budene pålegger meg å gjøre og det budene forbyr meg å gjøre, men jeg gjør det ikke lenger med vilje eller med overlegg. Det er også slik Gud møtte Adam og Eva, jødefolket og som han møter alle andre mennesker i hele verden gjennom alle tider

Adam og Eva brøt Guds bud, og ble jaget ut av Edens hage, og de døde – åndelig sett i første omgang og til slutt også fysisk.

 

Etter Israels folk hadde inntatt det lovede land så gikk det ikke lang tid før frafallet begynt, og snart så brøt de omtrent alle lover og bud Gud hadde gitt dem. Herren oppreiste dommere og profeter, men forfallet bare fortsatte. Omtrent 800 år de tok landet i eie kom Nebukadnesar og ødela Jerusalem og føret folket i landflyktighet til Babylon. Det finnes en grunn til at Gud lot dette skje med sitt eiendomsfolk. Jeremias var den siste av profetene som advarte kongen og folket mot den ventende dom. Han uttalte bl.a. dette:

-{VEND OM, DU FRAFALNE!}

Herren sa til meg i kong Josjias dager: Har du sett hva Israel, den frafalne, har gjort? Hun gikk opp på alle høye hauger, la seg under hvert frodig tre og drev utukt der. (Jeremia 3,6)

- Gå og rop disse ordene ut mot nord: Vend om, du frafalne Israel! lyder ordet fra Herren. Jeg ser ikke lenger på deg med harme, men vil vise miskunn, lyder ordet fra Herren, jeg vil ikke for evig være vred. (Jeremia 3,12)

-{SAMLINGEN PÅ SION} Vend om, dere frafalne sønner! lyder ordet fra Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en ætt, og føre dere til Sion. (Jeremia 3,14)

-{BRYT DERE NYTT LAND!} Israel, dersom du vender om, så vend deg til meg, lyder ordet fra Herren. Tar du bort dine avskyelige guder, så jeg aldri ser dem mer, skal du slippe å flakke hjemløs omkring. (Jeremia 4,1)

- Nå skal du si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Jeg forbereder en ulykke og tenker ut en plan mot dere. Vend da alle om fra deres onde ferd og la deres atferd og gjerninger forbedres! (Jeremia 18,11)

 

Hva skjedde så med Israel, omvendte de seg? Nei, ikke engang da Nebukadnesars soldater stod utenfor Jerusalems porter omvendte de seg, og dermed avsa de sin egen dom. Nebukadnesar erobret landet og ødela Jerusalem og førte folket bort til Babylon. Grunnen til at dette skjedde er jo at de ikke holdt Guds bud og lover. Det kommer fram i Jer. 3, 6 hvor det står at hun, Israel, drev utukt, noe som bl.a. er det samme som å tilbe falske guder.

Her brøt jødefolket både det første og det andre budet i Guds tibudslov fordi de tilba andre Guder og de hadde laget seg statuer slike som oksen ved Sinai og mange andre statuer av de falske gudene og tilba disse. Første og andre bud lyder jo slik:

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. (2. Mosebok 20,3)

2) Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. (2. Mosebok 20,4-6)

Konsekvensen av disse overtredelsene var katastrofal. Til tross for at Gud lover miskunn dersom vi holder hans bud så falt altså Israel. Den samme konsekvens er det for de som bryter et eller flere av de andre åtte budene også. Det venter en straff. Sodoma, Gomorra og deres søsterbyer ble tilintetgjort av Gud fordi de bl.a. ikke holdt det syvende budet: ”Du skal ikke bryte ekteskapet”. Her ble budet overtrådt så til de grader at vi i dag bruker et ord som dekker de seksuelle perversitetene som utfoldet seg i disse byene, ”sodomi”, og et som beskriver den personen som gjør dette, ”sodomitt”. Uansett hvilke forskrifter, lover eller bud det er snakk om er det alltid en straff for de som med viten og vilje bryter Guds ord. Bibelen er da også full av eksempler på at Gud ikke er sen om å oppfylle sitt ord om å straffe synderen, allikevel er Gud langmodig med synderen og gir ham mange muligheter til å gjøre opp for seg. Da jødene gikk i ørkenen fikk de 40 år til å omvende seg. Da Nebukadnesar stod utenfor Jerusalem lot han Jeremias profetere og forkynne helt til murene ble revet ned, og de hadde et par tre år på å omvende seg. Gang etter gang gjennom hele Israels historie så har Guds profeter profetert om den kommende dom og forferdelse dersom de ikke vendte om fra sin ferd og ropte på Gud. Men på den andre siden så holder Gud også ord når han sier han vil velsigne oss dersom vi holder hans forskrifter, lover og bud. Men hvis dere vender om til meg, holder mine bud og lever etter dem, da vil jeg samle dere, om dere så er drevet bort helt til verdens ende, og føre dere til det stedet som jeg har valgt til bolig for mitt navn." (Nehemja 1,9)Guds forskrifter, lover og bud er fulle av hans visdom, og Salomo viste å sette denne visdommen høyere enn noe annet, noe som også kommer til uttrykk i ordspråkene. {SETT VISDOMMEN HØYT!} 1 Hør på fars formaning, mine barn, lytt, så lærer dere å forstå.  2 God er den lærdom jeg gir dere. Vik ikke av fra min rettledning! 3 Da jeg som barn var hjemme hos far, den eneste smågutten hos min mor, 4 da underviste han meg og sa: "La ditt sinn holde fast på mine ord, hold mine bud, så skal du leve! (Salomos ordspråk 4,1-4).

”Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge”, Dette skriver Johannes i sitt første brev kapittel 5 vers 3. Med andre ord så elsker man ikke Gud uforbeholdent dersom man ikke holder alle budene. Mange hevder at det ”doble kjærlighetsbudet” som Jesus ga oss opphever loven og profetene, men slik er det ikke. Jesus ga oss det ”doble kjærlighetsbudet” og føyet til at dette er lovens fundament, det som hele Bibelen og evangeliet bygger på og som min frelse er avhengig av. Det doble kjærlighetsbudet lyder slik: "36 Mester, hvilket bud er det største i loven?" 37 Han svarte: "`Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.40 På disse to budene hviler hele loven og profetene." (Matteus 22,36-40) Bryter vi da et av budene så bryter vi pr. definisjon hele loven. Altså spiller det ingen rolle om vi bare bryter et bud, vi gjør oss like skyldige til dom og straff for dette ene lovbruddet som om vi skulle ha brutt alle Guds bud: ”For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle.” (Jakob 2,10), og bryter vi loven uten å omvende oss fra våre synder og korrigere livet slik at vi lever etter det doble kjærlighetsbudet, så venter det en kommende dom. Hva dommen innebærer for oss forteller Paulus om i Romerbrevet: ”Syndens lønn er døden…”(Romerne 6,23) Altså er det den samme dom som venter oss i dag som det ventet Adam og Eva da de falt i synd. Men sier du, loven kan ikke frelse meg og kanskje du til og med henviser til Galaterbrevet 3, 11 hvor det står: Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Det er helt riktig at man ikke blir frelst av loven, men det er ingen motsetning i dette. For de som ikke holder loven og gjør det den pålegger oss elsker ikke Gud. For som Jesus selv sier i Johannes 14, 21: Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham." Summen av dette verset forteller oss at dersom vi holder loven og budene så elsker vi Kristus, og elsker vi Kristus så vil Gud elske oss. Johannes sier i sitt 1. brev 5, 3 følgende: ”Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge”. Får det i det hele tatt noen konsekvenser å gjøre det som loven forlanger av oss? Hva er i så fall konsekvensen av det å elske Gud og holde hans bud? Paulus har svaret på dette i Romerbrevet 2, 13: For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal erklæres rettferdige.”

Gå til innlegget

Johannes Åpenbaring 12, 17.

Publisert rundt 9 år siden

- Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus.

Dette verset reiser noen interessante spørsmål:

1) Hva er det Johannes prøver å fortelle oss her?

2) Hva ligger det i ordene ”de andre av hennes ætt"?

3) Kan det være så enkelt at Jesus gjennom apostelen Johannes i Åpenbaringen forteller oss at den kristne kirke i endetiden skal være delt i to leire, en som del som holder alle Guds bud og som også holder fast på vitnesbyrdet om Jesus, og en del som ikke følger alle Guds bud og som heller ikke gir Jesus den æren han skal ha?

Først en liten forklaring til ord og uttrykk i verset.

- Dragen = Satan, djevelen, han som prøver å forføre alle og lure dem vekk fra den sanne tro.

- Kvinnen = kirken, menigheten.

- Hennes ætt (eller kvinnens ætt) = en kirke eller menighets medlemmer.

- Guds bud = de ti bud slik de står i 2. Mosebok 20, 3 – 17, (og som er oppsummert som det doble kjærlighetsbudet i Matteus 22, 37 – 40.)

- Vitnesbyrdet om Jesus = Inneholder Jesu forsoningsverk som gjorde han til den eneste mellommannen mellom Gud og mennesker.

Hvordan står det så til i den kristne leiren?

La oss begynne med de ti bud. De fleste protestanter og alle katolikker har ingen problemer med å prøve å etterleve åtte av de ti budene slik de står i 2. Mosebok, men det er kun et lite mindretall som prøver å etterleve alle de ti budene. Jeg skriver ”prøver å etterleve” fordi det ikke er et eneste menneske som i seg selv er i stand til å holde alle budene. Så kan dere spørre om hvorfor jeg skriver slik jeg gjør at de fleste protestanter og alle katolikker ikke har problemer med åtte av de ti budene. Svaret på dette er at det finnes to versjoner av De ti bud. Dette er Guds ti bud, og ”pavens” ti bud som den reformerte kirke har ”kopiert”. Jeg setter inn begge versjonene, og i oppstillingen nedenfor er de merket slik: Guds bud G1 osv, pavens bud P1 osv.

La oss begynne med de ti bud. De fleste protestanter og alle katolikker har ingen problemer med å prøve å etterleve åtte av de ti budene slik de står i 2. Mosebok, men det er kun et lite mindretall som prøver å etterleve alle de ti budene. Jeg skriver ”prøver å etterleve” fordi det ikke er et eneste menneske som i seg selv er i stand til å holde alle budene. Så kan dere spørre om hvorfor jeg skriver slik jeg gjør at de fleste protestanter og alle katolikker ikke har problemer med åtte av de ti budene. Svaret på dette er at det finnes to versjoner av De ti bud. Dette er Guds ti bud, og ”pavens” ti bud som den reformerte kirke har ”kopiert”. Jeg setter inn begge versjonene, og i oppstillingen nedenfor er de merket slik: Guds bud G1 osv, pavens bud P1 osv.

G1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. (2. Mosebok 20,3)

P1) Du skal ikke ha andre guder enn meg.

G2) Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. (2. Mosebok 20,4-6)

P2) Du skal ikke misbruke Guds navn.

                                                                 G3) Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri. (2. Mosebok 20,7)                                                                                         P3) Du skal holde hviledagen hellig.

G4) Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig. (2. Mosebok 20,8-11)

P4) Du skal hedre far og mor, så det går deg godt og du får leve lenge i landet.

G5) Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg. (2. Mosebok 20,12)

P5) Du skal ikke slå i hjel.

G6) Du skal ikke slå i hjel. (2. Mosebok 20,13)

P6) Du skal ikke bryte ekteskapet.

G7) Du skal ikke bryte ekteskapet. (2. Mosebok 20,14)

P7) Du skal ikke stjele.

G8) Du skal ikke stjele. (2. Mosebok 20,15)

P8) Du skal ikke lyve

G9) Du skal ikke vitne falskt mot din neste. (2. Mosebok 20,16)

P9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom

G10) Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til. (2. Mosebok 20,17)                                                                                                                                         

P10) Du skal Ikke begjære din nestes ektemake eller hans arbeidsfolk eller noe som hører din neste til.

Som den observante leser sikkert legger merke til er det en vesentlig forandring som har skjedd med ”pavens” ti bud i forhold til originalen som er fra Guds hånd. Noen, dvs. de fleste kristne enten de kalles seg protestanter eller katolikker ser ikke ut til å bekymre seg over at de ikke holder Guds 2. bud. Det andre budet som i 2. Mosebok forteller oss at vi ikke skal lage oss gudebilder eller tilbe og dyrke disse, har i sin helhet blitt fjernet fra dekalogen av pavemakten, og blitt erstattet med det tredje budet. Den samme store gruppen som er nevnt over reagerer heller ikke på at de ikke holder Guds 4. bud slik det er gitt i 2. Mosebok. Det fjerde budet har også pavemakten gjort nærmest ugjenkjennelig, ved kun å skrive ”Du skal holde hviledagen hellig”. I Guds bud så fortelles det ettertrykkelig at det er ukens syvende dag, som Herren velsignet og lyste hellig allerede under skapelsen, som skal helligholdes, ikke hvilken som helst annen dag. I databibelen er det 161 henvisninger fra både GT og NT til det fjerde budet slik det står i 2. Mosebok. Jeg kan ikke få meg til å tro at det finnes et eneste menneske på denne planeten som i fullt alvor vil nekte for at sabbaten i gammeltestamentlig tid var ukens syvende dag, lørdagen. Men, det er mange som tror at det har skjedd en endring fra Guds hånd når det gjelder dette budet. Slik DKK framstiller budet så ligger det ikke lenger de samme føringene om å helligholde sabbaten, lørdagen. Til slutt så er det tiende budet delt i to og utgjør dermed både det niende og tiende budet slik at summen av bud blir ti.                                                                                                                                                                                                                                       Videre til vitnesbyrdet om Jesus. Hva står det så om Jesu rolle etter hans himmelfart? Jo, han er vår øversteprest og den eneste mellommann mellom Gud og mennesker.

- {Prestetjenesten i den himmelske helligdommen} Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen. (Hebreerne 8,1)

- For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, (1. Timoteus 2,5)

Hva er det så vi kan observere i den ene store gruppen av protestanter og katolikker? Vel, det er stadig flere og flere som føler seg tiltrukket av de pompøse seremoniene som DKK utfører i sine overdådige utsmykkede kirker, og sammen med den økumeniske tilnærmingen som skjer nærmest ubevisst for folk flest så adopteres stadig flere skikker og uskikker fra DKK til den reformerte kirken, en omvendt reformasjon. Det finnes vel ikke en katolikk som ikke ber til den avdøde Maria, eller noen av de flere hundre avdøde helgener DKK har kanonisert og plassert i himmelen. Det finnes til og med malerier i DKK som plasserer Maria i Himmelen mellom Gud og Jesus og med Den hellige ånd over hodet!

Denne skikken som stadig flere protestanter tar til seg og følger finner ikke støtte i Bibelen. De ber til Maria for at hun skal gå i forbønn for dem hos Gud, men de glemmer 1. Tim. 2, 5 det står: #For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus#

Finnes det så en gruppe kristne som prøver å etterleve og holde Guds ti bud, og som gir Kristus æren for det han gjorde for menneskeheten på Golgata? Ja, det er en liten gruppe kristne som (prøver å holde) holder Guds bud slik de er gitt oss gjennom Moses, og som også gir Jesus Kristus den æren han rettmessig fortjener. Denne gruppen vet at Gud ikke vil vi skal lage oss noen form for gudebilde, heller ikke tilbe gudebilder, inkludert Maria og helgener. Videre så holder denne gruppen Guds fjerde bud nøyaktig slik det står i 2. Mosebok ved at de helligholder ukens syvende dag – lørdagen – som var, er og alltid vil være Herrens hellige Sabbat. Denne gruppen holder disse budene av samme grunn som de holder de åtte andre budene, av kjærlighet til Skaperen for det han ofret på korset for vår frelse. Med andre ord så har djevelen klart å splitte sin kirke i to deler. Den ene delen, den største, er allerede i hans grep, mens den minste delen fortsatt holder seg til Guds bud. Jeg må skynde meg til å presisere følgende; jeg sier ikke at alle som ikke holder Guds bud i dag er fordømt for det er tid til å komme seg ut av denne situasjonen. Vi blir jo også bedt om å dra bort fra henne… #Fra himmelen hørte jeg en annen røst: "Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.# (Åpenbaringen 18,4)

Ennå vil noen si at hele verset ikke er oppfylt. Dragen driver jo ikke krig mot ”de andre av hennes ætt”, så vi kan ikke regne med slike skriblerier. Nå ja, sier jeg. Føres det ikke krig mot de som ikke vil underkaste seg hedenskapen? Den lille gruppen holder lørdagen som sin sabbat, mens den store gruppen holder søndagen. Hva er det som skjer ute i verden med tanke på søndag kontra lørdag? Det jobbes med å innføre søndagslover over hele verden, også i USA hvor det er en gruppe kristne som har satt på dagsorden å endre grunnloven slik at USA kan innføre religiøse lover. Søndagslover vil på sikt innebære at det blir tvungen kirkegang for alle på søndagene, mens det vil bli totalforbud mot å helligholde lørdagen som er Guds sabbat. Et par eksempler;  

- Baptisten Jerry Falwell er godt kjent som leder for en stor gruppe kristne som viderefører ønsket og kravet om forandring av grunnloven, og opphevelse av skillet mellom stat og kirke. Han grunnla det berømte Moral Majority i 1979. Ett år senere (i 1980) skrev han det følgende; I løpet av de siste månedene har Gud kalt meg til å gjøre mer enn å forkynne, han har kalt meg til handling. Jeg har mottatt et guddommelig mandat til å kjempe i Kongressen for å få vedtatt religiøse lover som kan redde Amerika. Da han ble spurt om hvorfor strenge nasjonale søndagslover var nødvendig, svarte en annen leder for Moral Majority; Det vil ikke bli slutt på Amerikas voksende økonomiske katastrofe før søndagen (søndagshelligholdelse) blir meget strengt håndhevet ved hjelp av myndighetenes vedtak og handling. (-until Sunday is strictly enforced by governmental decrees and action.) (National and World Sunday Laws, http://www.sabbath-day.com/fl602a.html)

- Daværende pave Johannes Paul II sendte ut en nesten 40 siders appell til alle verdens biskoper, prester og menighetsmedlemmer. Dokumentet, eller hyrdebrevet, er undertegnet den 31. mai 1998 og inneholder en usedvanlig sterk anmodning til alle kristne om å gi den 1. dag i uken, søndag, en meget sentral plass i tilbedelsen ved terskelen til den nye tusenårsskiftet Paven skriver at hans brev er gjort mulig på grunn av jomfru Marias midlertjeneste i himmelen og hennes direkte tilstedeværelse i all søndagsfeiring. Paven sier at ved terskelen til et tredje årtusen, er søndagen en absolutt nødvendig del av et kristent fellesskap. Ingen kan i framtiden leve et fullt kristenliv, sier han, uten å ta del i søndagsfeiringen. Paven forsvarer i hyrdebrevet den makt og straff som ble benyttet tilbake i kirkehistorien for å påtvinge søndagshelligholdelse og han avslutter brevet med å appellere til alle kristne om å sørge for at søndagens betydning også når fram til det verdslige samfunnet vi lever i. Ingen av oss behøver å tvile på at religiøse lover er den eneste måte å nå det målet på.

Det er så absolutt en krig som nå pågår for å innføre søndagslover verden over. Det er bare et tidsspørsmål om når de kommer for fullt. Nå vil sikkert mange innvende at søndagslover kun er tull og tøys og fanteri iscenesatt av den lille gruppen som kaller seg syvende dags adventister. Om jeg sier at Norge allerede har sin søndagslov. Blir dere overrasket over dette? Dere finner den her

Gå til innlegget

Kjærligheten og loven

Publisert over 9 år siden

    Kjærligheten

            og

         loven.

#Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.# (Romerne 12,2)

Om vi lever vårt liv til Guds velbehag ved å elske Ham av hele vårt hjerte og all vår kraft, og samtidig elsker vår neste, hvordan kan vi gjøre det uten å vite hva som er Guds vilje? Og, hvor finner vi Guds vilje om det ikke er i loven? Og ikke minst, hvordan kan vi dømme hva som er Guds vilje dersom vi ikke har loven?

-- Menigheten i Roma hadde, dersom vi leser romerbrevet rett, en feil oppfatning av loven og Paulus bruker derfor dette brevet for å rydde opp i misforståelser og for å gi romermenigheten en riktig forståelse av kjærligheten på den ene siden og loven på den andre siden. Det Paulus er opptatt av er at de kristne skal vise en høy grad av lydighet som et resultat av den forandringen som skjer i hjerte og sinn når Gud får virke i de menneskene som overgir seg helt og holdent til Ham.

Men, hvordan skal de kunne vite om de er lydige dersom loven ikke lenger har gyldighet?

-- Det er ingen automatikk i dette. Gud har forventninger til oss, som for eksempel; "du skal elske din neste som deg selv". De kristne må vite hva som forventes, og samtidig må de ha et ønske om å leve etter disse forventningene og søke den eneste kraften som kan gjøre en slik lydighet riktig.

Men, hvordan kan de ha et ønske om å leve etter Guds forventninger dersom det ikke er gitt oss slike forventninger i form av lover og bud?

I kapitlene 13 – 15 i romerbrevet understreker Paulus betydningen av loven. Loven hører med i kristentroen, og Paulus har aldri nedvurdert våre gjerninger, snarere tvert i mot, for Paulus (og de andre disiplene / apostlene) poengterer at våre gjerninger gir beskjed om hvordan vi lever ut vår tro. Vi kan faktisk si det slik at Jesus gjorde kravene enda strengere i NT enn det som ble forventet i GT. Gang på gang så sier Jesus i Bergpreknen; "dere har hørt det er sagt... ... men jeg sier dere", og hver gang Jesus sier slik så skjerper han faktisk inn hvordan vi skal holde loven. Se bare her

Jesus Kristus viste gjennom sitt liv, et forbilde på sann moral. Kristus brøt ikke loven eller budene en eneste gang.  Eller som Paulus sier i Fil. 2,5: #Vis samme sinnelag som# - ikke Moses, ikke Daniel eller noen av de store trosheltene i GT, -men #Kristus Jesus#. Høyere kan ikke idealet bli.

De fire siste kapitlene i romerbrevet inneholder mye praktisk veiledning som er uhyre viktig for oss, fordi denne veiledningen viser oss hvordan troens liv skal leves. Her kommer det til syne i det at troen ikke har kommet i stedet for lydigheten, for vi plikter fremdeles å være lydige ovenfor Gud og slik sett utfyller tro og gjerninger hverandre. Vi kan ikke ha den ene uten den andre.

Så hvordan kan vi vise kjærlighet ved å holde loven?

-- #…: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. (Romerne 12,3)

-- Vis oppriktig kjærlighet, avsky det onde og hold dere til det gode. (Romerne 12,9)

-- Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. (Romerne 12,10)

-- Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren! (Romerne 12,11)

-- Vær med å hjelpe kristne som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Romerne 12,13)

-- Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. (Romerne 12,14)

-- Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. (Romerne 12,15)

Vis enighet, streb ikke etter det som er høyt, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke. (Romerne 12,16)

-- Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker. (Romerne 12,17)

-- Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. (Romerne 12,18)

-- La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!

(Romerne 12,21)

Så til alle dere som har problemer med å se at loven lever i beste velgående og virker i oss i dag. Hvordan kan dere oppfylle dette dersom dere ikke har en lov å dømme hva som er rett og galt?

------

Samtidig vil jeg benytte anledningen til å ønske alle en riktig god sommer. Jeg drar på ferie i løpet av uken som kommer og er ikke tilbake før slutten av juli/begynnelsen av august.

Gå til innlegget

Dette er min Gud.

Publisert over 9 år siden

Jeg hadde en drøm en natt hvor jeg gikk sammen med Herren på en strand. Foran øynene mine så jeg hele livet mitt, og for hver scene så jeg to par fotavtrykk i sanden som tilhørte meg og Herren. Når jeg så den siste scene fare forbi oppdaget jeg at det bare var et fotspor på stranden. Jeg la også merke til at det var mange ganger det bare var et fotspor bak meg. Til min store forundring så jeg at dette falt sammen med de gangene jeg hadde vært langt nede og i problemer. Dette bekymret meg, og jeg spurte Herren om dette.

”Herre” sa jeg, ”den gangen jeg bestemte meg for å følge deg sa du at du alltid skulle gå sammen med meg, side ved side. Men jeg har lagt merke til at gjennom de vanskeligste periodene i mitt liv så er det bare et fotspor der vi skulle gått sammen. Jeg forstår ikke det at når jeg trengte deg mest var du ikke der for meg, men du hadde forlatt meg.”

Herren svarte: ”Å mitt kjære, kjære barn, jeg elsker deg som det mennesket du er og jeg kunne aldri tenke meg å forlate deg på noe tidspunkt. I de stundene som du har hatt problemer og har lidd og kun har sett et fotspor i sanden, det er da jeg bar deg.”

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1956 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1708 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1657 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1610 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
21 dager siden / 1499 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
19 dager siden / 1450 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
23 dager siden / 1380 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 971 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere