Tor Martinsen

Alder: 13
  RSS

Om Tor

Følgere

Engang frelst, alltid frelst?

Publisert rundt 9 år siden

Frelsen og dens velsignelser er det noe vi har for alltid, eller kan vi miste dette? Leste noe i en tråd her noe som fikk meg til å begynne å gruble over dette. En bastant uttalelse i den retning at når noe en gang var gitt så var det gitt for alltid

For noen få år siden tok Gud tak i meg med påfølgende anger, omvendelse og dåp. I dag kaller jeg meg kristen og frelst, og jeg regner meg som et Guds barn med alle de plikter, rettigheter og privilegier dette medfører. Men, er disse rettighetene og privilegiene  Gud har gitt meg mine for alltid uansett hva jeg gjør? Sett at jeg begynte å sette de få pengene jeg har høyere enn Gud. Eller om jeg fant på å gjøre noe annet i kirketiden enn å gå i kirken og tilbe Herren. Hva da? Har jeg ikke da en annen Gud og bryter det første budet? Er jeg da fortsatt frelst og har jeg de samme rettighetene og privilegiene som før? Hva skjer dersom jeg går bort og slår i hjel naboen min fordi han ikke tror slik jeg tror. Er jeg ikke da en morder, for jeg har jo drept et menneske! Hva da, er jeg fortsatt frelst, og har jeg de samme rettighetene og privilegiene allikevel? Jeg tror ikke det. Dersom jeg bryter Guds bud og jeg ikke omvender meg fra de onde gjerningene så trekker Gud vekk sine velsignelser. Jeg tror at det ikke hjelper meg noe å slutte å begå disse handlingene dersom jeg samtidig ikke omvender meg. Har jeg rett i dette eller er dette feil, eller er det kanskje forskjell fra sak til sak?

Er det noen som har sterke meninger om dette?

Gå til innlegget

Jeg har lest gjennom noen gamle tråder og ramlet over en som heter ”Det finnes ingen død…” og her var det så mange spenstige påstander om sjelen og udødelighet at jeg tar opp dette temaet om sjelen igjen – sikkert til manges ergrelse...

Nå vil jeg velge å vinkle temaet på en annerledes måte ved å stille spørsmålet som ligger i overskriften:

Er mennesket en sjel, eller har mennesket en sjel? Og hvis mennesket har en sjel, er den da udødelig?

Jeg mener at mennesket er en sjel og kan belegge dette med Bibelen, noe som bl.a. kommer tydelig fram av teksten i skapelsesberettningen. Nå er det nok mange som mener mennesket har en sjel, men hvis noen kommer med en slik påstand at mennesket har en sjel som attpåtil er udødelig, så bør en slik påstand kunne belegges med bibeltekster som klart og entydig forteller at det er slik, ikke bare komme med påstander uten innhold, eller løsrive et bibelvers eller tre slik mange har for uvane å gjøre for og forvrenge innholdet i verset -ene slik at de passer inn i en dispensasjonsteologi.

Jeg vil belegge min påstand slik:

-- #Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.# 1. Mosebok 2,7, Den Norske Bibels 1978 utgave. I norsk Bibels 1988 utgave er ”levende skapning” blitt byttet ut med ”levende sjel” og lyder slik:           

 -- #Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.# Det hebraiske ordet for sjel i grunnteksten er ”nefesch”. Foruten ”sjel” oversettes dette hebraiske ordet ”nefesch” i GT med følgende ord: ”liv”, ”dyr”, ”levende”, ”folk”, ”hjerte”, ”mann”, ”menneske”, ”lik”, ”død (om person)”, ”attrå”, ”lyst (som i mordlyst)”, ”synes om”, ”grådig” og med pronomen som ”en” eller ”noen”. I NT er det tilsvarende ordet fra den greske grunnteksten ”psyke” som stammer fra verbet ”psyko” som betyr ”ånder”, ”puster”, ”blåser”, ”liv”, ”livskraft”, ”sjel”, ”hjerte”, ”appetitt” ”ånd” og ”forstand”.

Ser vi på Studentmållagets 1921 utgave finner vi en høyst interessant tekst. Her står det at mannen fikk både ånd og liv da Gud blåste livsens ånd / livspust inn i mannens nese. 

-- #Og Herren Gud skapte mannen av mold or marki, og bles livsens ande i nosi hans, og mannen fekk ånd og liv.# Mannen fikk altså Guds ånd i seg da Herren blåste den inn i hans nese, og dette gjorde sitt til at mannen ble levende. Uansett hvilket versutdrag man velger så kommer det helt tydelig fram at ordet ”nefesch” eller ”psyke” som på norsk er ”sjel” er et produkt av ”livspust” (1978 utgaven) eller ”livets ånde” (1988 utgaven) og kroppen. Andre steder som forteller at ”sjel” er det samme som menneske finner vi bl.a. her: #Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler på skipet.# Apg. 27,37 (Norsk Bibel 1988). Her fortelles det om den stormen Paulus kom ut for på sin reise til Roma. Her er det snakk om 276 mennesker, bevisste mennesker, og ikke noe ullent som svevde rundt omkring på skipet.

Er så denne sjelen, eller mennesket udødelig? Alle gangene det hebraiske ordet nefesch er brukt sammen med ”roach” (ruach) som på norsk er ånd og det greske ordet psyko er brukt sammen med ”pnevma” (pneuma) som også betyr ånd, står disse to ordene aldri sammen med adjektivet (-r) som udødelig eller andre ord / uttrykk som betyr det samme. Aldri, ikke en eneste gang. Dette støttes selvfølgelig av Bibelen, og vi finner følgende utsagn i 1. Tim. 6, 15 – 16 om hvem som er udødelig: #Det skal han (Gud) la oss oppleve når tiden er inne, han, den salige og eneste hersker, kongenes konge og herrenes herre, den eneste som er udødelig, som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og ingen kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen.# Det er med andre ord bare Gud som er udødelig.

”Sjel” er altså noe mennesket er, ikke noe mennesket har, og denne sjelen som også kalles mennesket er langt fra udødelig.

Jeg er sikker på at noen av dere allerede har tenkt på Matteus 10, 28 (og / eller Luk 12, 4). Tatt ut av sin kontekst virker det unektelig slik at Jesus sier vi har en levende sjel; #Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.# (Matt. 10, 28) Men, så er det dette med å løsrive et vers for å få det til å passe inn i en dispensasjonsteologi. Matt 10, 28 tilhører et avsnitt som kalles ”Forfølgelser vil komme” og begynner i vers 16 og slutter i vers 31. I dette avsnittet så forteller Jesus til disiplene hva som venter dem, og det er hat, forfølgelse, fengsel og død. Dette må vi ha helt klart for oss når vi skal forstå vers 28. Disiplene skal ikke være redde for de menneskene som hater dem, forfølger dem, fengsler dem og dreper dem, for det eneste disse er i stand til å drepe er kroppen. Disse menneskene er imidlertid ikke i stand til å drepe ”psykjê`n” som oversettes med liv, pust, sinn, hjerte, menneske og sjel. Den vi virkelig skal være redd er djevelen som kan forføre oss slik at vi kommer bort fra den rene troen og på den måten ødelegger djevelen ”sjelen”, for da mister vi både kropp og liv (sjel). Men hva betyr egentlig dette å ødelegge sjel? Med hvilket ord må vi oversette ”sjel” med i dette tilfellet for at det skal få riktig mening? Da oversettelsen allerede bruker ”kroppen” om ”mennesket” i første ledd kan vi utelukke dette i andre ledd av setningen. Å bruke ”pust”, ”sinn” eller ”hjerte” vil være malplassert eller litt smør på flesk i denne sammenhengen, for dersom man blir drept så stopper jo både pusten, tankevirksomheten og hjertefunksjonen opp av seg selv. Dermed sitter vi igjen med to alternativer; ”liv” og ”sjel”. Når Bibelen da entydig forteller oss at sjel er noen mennesker er gjenstår bare et alternativ, og det er liv. Liv i dette verset må derfor sees som det evige liv. Det kan ingen ta fra de frelste som holder ut til enden.

 

Selv om det ved første øyekast tilsynelatende ser ut til at Jesus sier vi har en sjel er ikke dette riktig tolkning sett i lys av tekstutsnittet i Matt 10, 16 – 31. Konklusjonen blir da at mennesket er en sjel som er dødelig.

Gå til innlegget

Bibelske selvmotsigelser...

Publisert rundt 9 år siden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

... eller ønsket om å finne selvmotsigelser i Bibelen.

Først en liten gåte.
«For noen slurvefanter,» tenkte jeg. Det var helt opplagt at journalisten hadde gjort en feil. Artikkelen foran meg fortalte om to tvillinger som ble født. Den første klokken 1.40 om natten og den andre klokken 1.10 samme natt. To ganger ble feilen gjentatt, både i ingressen og i brødteksten. Hvordan kunne den andre tvillingen bli født før den første? Hvorfor hadde ikke desken oppdaget feilen? Er det noen feil i denne historien eller kan den være riktig? Jeg påstår at denne historien er riktig. Er det noen som ser svaret?

Kvardratene.

Ovenfor er det en figur som består av noen kvadrater. Spørsmålet er: Hvor mange kvadrater ser du?  Det kommer helt an på øyene som ser, for her er det et kvadrat bestående av 16 små, 4 kvadrater bestående av 9 små, 9 kvadrater bestående av 4 små og 16 små kvadrater. Dette åpner muligheten for at man ser alt mellom ett kvadrat og 30 kvadrater. Så lenge spørsmålet er hvor mange kvadrater du ser så blir hvert av disse svarene riktig, fordi det er dette den enkelte ser (opplever). Hadde spørsmålet vært hvor mange kvadrater det er til sammen på figuren er et bare et riktig svar, 30 stk.

Toget.

En annen illustrasjon er slik. Det står to mennesker, A og B, ved en jernbanelinje og ser et tog i bevegelse. Hvis du spør begge to hvilken retning toget beveger seg vil A svare at toget nærmer seg mens B vil svare at toget fjerner seg. Hvordan er det mulig? Jo, det er mulig fordi A og B står på forskjellige steder mens toget beveger seg i mellom disse to, fra A til B.

At to eller flere skribenter forteller ut fra sitt ståsted det de opplevde med Jesus er ingen selvmotsigelse.

Syndefloden. 

Alle tilfeller av såkalte ”selvmotsigelser” må tilskrives misforståelse hos den som tolker skriften. Et av de virkelig ”gode” eksemplene på bibelske selvmotsigelser er beretningen om syndefloden.  La oss se litt nærmere på denne. Her oppgis det i følge kritikerne to forskjellige tidsangivelser for flommen som ikke stemmer overens. Dette er:

a) Nå flommet vannet over jorden i førti dager. Det steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden. (1. Mosebok 7,17), og b) Og vannet stod høyt over jorden i hundre og femti dager. (1. Mosebok 7,24)

Her har vi helt tydelig to vidt forskjellige tidsangivelser for flommen, og dette gripes begjærlig for å bevise at Bibelen være feil og full av selvmotsigelser. Vel, er det egentlig noen selvmotsigelse å skrive først 40 dager for så å skrive 150 dager? Er det i det hele tatt den samme tidsperioden det snakkes om her, eller er det to forskjellige perioder? For å finne svaret må vi begynne i 1. Mos. 7, 11, lese hele avsnittet og spørre seg selv om hva som står der. Her står det at det vannet som flommet ut over jorden i førti dager var det vannet som vellet fram fra dypet samt regnet som strømmet ned fra himmelen til alle fjell var dekket. Dette er en tidsbegrenset periode. Så leser vi i vers 24 i samme kapittel at vannet sto høyt over jorden i 150 dager. Dette er en annen tidsperiode som ikke direkte har noe med de 40 dagene å gjøre annet enn at de beskriver to forskjellige sider av samme sak. Disse 150 dagene starter når regnet slutter å strømme ned og når vannet slutter å velle fram fra dypet. Se bare hva som skjer under en vårflom. Vannet i en elv stiger pga. snøsmelting, og la oss si i fire dager så stiger vannet og flommer ut over jorder og utmark som ligger på begge sider av elven på grunn av snøsmeltingen. Når snøsmeltingen etter hvert avtar så begynner også vanneføringen i elven å gå tilbake til normal vannføring, men selv om elven begynner å gå tilbake til normal vannføring så står fortsatt vannet høyt utover jorder og utmark, la oss si i 15 dager, før det begynner å trekke seg tilbake. Er det da riktig å si at flommen i elven vår varte fire dager? Eller varte flommen 15 dager? Er det feil å si at flommen varte 15 dager selv om vannføringen i elven avtok etter fire dager?

Jeg vil hevde at begge disse tidsangivelsene bare er delvis riktige fordi de kun forteller hver sin del av historien. a) Vannet (snøsmeltingen) flommet over jorden i 40 (4) dager, og b) som et resultat av dette ble vannet liggende utover jorden 150 (15) dager etter at vannet hadde sluttet å flomme utover. Men i følge Bibelen gikk det et år og ti dager fra Noah gikk inn i arken til han gikk ut igjen. Fra syndefloden startet til joden kunne tas i bruk igjen gikk det 375 dager som er den egentlige tiden flommen og dens konsekvenser varte.

Svaret på gåten for dere som ikke fant svaret eller gadd å prøve:

De fleste ville vel (bort)forklart den som slurv og løgn. Men fortellingen har vært sann hele tiden. Vi mangler bare en viktig opplysning. Vi mangler et perspektiv som gjør det hele klart: Klokken to denne natten ble klokken stilt en time tilbake. Sommertiden var slutt. Den første tvillingen ble altså født før man stilte klokken tilbake, og den andre tvillingen en halv time senere da klokken hadde blitt stilt tilbake...

På samme måte kan alle påståtte ”selvmotsigelser” i Bibelen oppklares.

Gå til innlegget

Utfordring til Øyvind Hatlevik

Publisert rundt 9 år siden

Etter ditt utspill i tråden om mormonerne utfordrer jeg deg til å forklare oss alle hvert enkelt kirkesamfunns lære slik at det ikke finnes tvil i noens sjel om hvordan man skal lese de enkelte kirkers trossetninger. Du må jo være mann nok til å klare dette du som hevder følgende:

#Det aa drive mer eller mindre uopplyst kommentering av deler av et trossamfunn er vel ikke saerlig kristelig… Problemet jeg har med mange protestanters "religions diskusjon" er at de tar en eller flere laeresetninger de ikke skjoenner, bruker sin egen teologiske tolkning og setter opp en masse straamenn som er lett aa feie ned.  Dette gjelder ikke bare for LDS men ogsaa JV, muslimer og DKK (samt andre). (mormonerne heter for øvrig på norsk SDH ikke LDS bare så det er sagt, kanskje vi snakker om to forskjellige kirkesamfunn?) … Leit at innlegget ditt forsvant Magnus, for etter mine samtaler med deg tror jeg nok dette ikke hadde vaert fult av straamenn.  For meg blir det for slitsomt aa rette paa alle de feilintrykk og feiltokninger samt sysinger og rykter som kommer opp i en debatt som dette.#

 

Du tar vel utfordringen Øyvind, du som i egne øyne er allvitende? Det er jo det du hevder å være slik du ordlegger deg. Hvis ikke bør du trekke tilbake slike håpløse og tåpelige utspill om at det bare er du som vet.

Gå til innlegget

Utfordring til Øyvind Hatlevik

Publisert rundt 9 år siden

Etter ditt utspill i tråden om mormonerne utfordrer jeg deg til å forklare oss alle hvert enkelt kirkesamfunns lære slik at det ikke finnes tvil i noens sjel om hvordan man skal lese de enkelte kirkers trossetninger. Du må jo være mann nok til å klare dette du som hevder følgende:

#Det aa drive mer eller mindre uopplyst kommentering av deler av et trossamfunn er vel ikke saerlig kristelig… Problemet jeg har med mange protestanters "religions diskusjon" er at de tar en eller flere laeresetninger de ikke skjoenner, bruker sin egen teologiske tolkning og setter opp en masse straamenn som er lett aa feie ned.  Dette gjelder ikke bare for LDS men ogsaa JV, muslimer og DKK (samt andre). (mormonerne heter for øvrig på norsk SDH ikke LDS bare så det er sagt, kanskje vi snakker om to forskjellige kirkesamfunn?) … Leit at innlegget ditt forsvant Magnus, for etter mine samtaler med deg tror jeg nok dette ikke hadde vaert fult av straamenn.  For meg blir det for slitsomt aa rette paa alle de feilintrykk og feiltokninger samt sysinger og rykter som kommer opp i en debatt som dette.#

 

Du tar vel utfordringen Øyvind, du som i egne øyne er allvitende? Det er jo det du hevder å være slik du ordlegger deg. Hvis ikke bør du trekke tilbake slike håpløse og tåpelige utspill om at det bare er du som vet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere