Tor Martinsen

Alder: 13
  RSS

Om Tor

Følgere

Apropos regnet de siste dagene…

Publisert nesten 8 år siden

Det er vel kanskje for mye forlangt at enkelte skal bry seg om å se på slike filmer og ikke minst kommentere innholdet på en sakelig måte, det ligger vel langt utenfor det ”disse enkelte” evner…

… men full av optimisme legger jeg allikevel ut to filmsnutter.

Jeg regner med at de som ikke tror på en skapelse heller ”ikke har tid” og i hvert ikke mot til å se disse to filmene. Den første er på 59 minutter men verd å se

Den andre forteller om Walter Veiths liv, og er like interessant å se for de som har 1 time og 27 minutter og avse

… og selvfølgelig mye mer snadder her

 

Gå til innlegget

En syndeflod i miniatyr.

Publisert nesten 8 år siden

Små mengder med vann har enorm kraft, noe de har fått erfart på

Notodden denne helgen som har hatt besøk av en miniatyrsyndeflod. De som ikke kan tro at beskjedene mengder vann kan forårsake store skader på kort tid bør ta seg tid til å sjekke

disse

to

linkene.

Dette etter at det falt omrent 100 m.m. i løpet av et døgn. Tenk da hva som skjedde når alle kilder fra det store havdypet brøt fram og himmelens luker åpnet seg…

Gå til innlegget

Sabbaten

Publisert nesten 8 år siden

Hva er egentlig sabbaten? Når ble sabbaten innstiftet? Hvor finner vi de vesentligste skriftstedene som omhandler sabbaten?

Sabbaten er en dag satt av til tilbedelse og hellig samkvem med Gud – Skaperen. Det er ikke slik å forstå at adventister bare tilber Gud på sabbaten, vi tilber Gud hver dag i uken, men på sabbaten kan vi legge alle verdslige sysler til side og vie oss fullt og helt til Herren. Det fine men sabbaten er at vi ikke trenger å oppsøke den, den kommer til oss uansett hvor på kloden vi befinner oss og varer i 24 timer fra solnedgang på fredag til solnedgang på lørdag.

Det er mange innsigelser mot å feire den bibelske sabbat, og en av innsigelsene er at sabbaten er en ”jødisk” oppfinnelse, men dette motbeviser Bibelen noe jeg kommer tilbake til senere. En annen innsigelse hevder at sabbaten er en gammeltestamentlig ordning. Dette motbevises også i Bibelen, dette kommer jeg også tilbake til. Og i en tredje innsigelse hevdes det at et ikke er forskjell på ukedagene. Også dette har Bibelen et svar på som jeg kommer tilbake til etter hvert.

Det hevdes altså at sabbaten er en jødisk ”oppfinnelse”, og begrunner det med at jødene fikk de ti bud som inkluderer sabbatsbudet ved Sinai etter at de hadde unnsluppet fangenskapet i Egypt for ca. 3500 år siden. Dette er en åpenbar feiltolkning av skriften, og en slik feilaktig påstand må kategorisk avvises. Det fjerde budet som gjelder sabbaten forteller selv at jødefolket hadde kunnskap om hviledagen, ukens syvende dag før de kom til Sinai. Ser vi nærmere på teksten til det fjerde budet (2 Mos. 20,8-11) så står det følgende i vers 8:

-- Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! (DNB 05)

-- Husk på hviledagen så du holder den hellig. (Bibelen Guds Ord)

Jødene blir altså bedt om å huske på hviledagen. Hvordan kan noen bli bedt om å huske på noe som ikke var gjort kjent før? Klart at jødene kjente til sabbaten før de havnet i slaveri i Egypt. Sabbaten ble jo innstiftet allerede under skapelsesuken og var godt kjent allerede av Adam og Eva og deres etterkommere, for som det står i 1. Mos. 2,2-3: #På den sjuende dagen fullendte Gud Sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Gud hadde skapt og formet*.# Det fjerde budet peker direkte tilbake til disse to versene som avslutter skapelsesuken.

At sabbaten skulle være en gammeltestamentlig ordning avviser Jesu apostler. De var tro mot sabbaten, ukens syvende dag, uansett hvor i verden de befant seg og vi leser gang på gang at de gikk i synagogen på sabbaten slik de pleide å gjøre som bl.a. i Apg. 18,4: #Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.# Også Jesus hadde for vane å gå i synagogen på sabbaten (Luk 4,16)

At alle dager skulle være like blir også ettertrykkelig tilbakevist av Bibelen selv. Tilbake til 1. Mos. 2,2-3 så står det der at Gud velsignet og helliget ukens syvende dag, noe som ikke har skjedd med noen av de øvrige seks dagene. Altså er det forskjell på sabbaten/lørdagen/ukens syvende dag og de resterende seks dagene. Det er bare lørdagen eller sabbaten som har blitt velsignet og det er bare denne dagen Gud har helliget.

Vi finner alle de ti bud inklusive sabbatsbudet på to steder i Bibelen. 1. gang i 2. Mosebok 20. kapittel, og 2. gang i 5. Mosebok 5. kapittel. 1. gang blir helligholdelse av sabbaten (lørdagen) satt i forbindelse med at Gud selv hvilte på den syvende dagen som Han velsignet og lyste hellig etter at skapelsen var ferdig. 2. gang settes helligholdelse av sabbaten (lørdagen) satt i forbindelse med at Gud utfridde sitt folk fra slaveri og trelldom i Egypt. Sabbaten blir altså satt i forbindelse med hellig hvile og frihet fra slaveri og undertrykkelse. Men sabbaten er ikke et middel til frelse. Sabbaten er som vi ser nedfelt i de ti bud, og Jesus sier dette om budene : #Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.# (Johannes 14,15)… og Johannes skriver i 1. Joh. 5,3 dette: #Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.#

Er det noen som oppriktig tror at Jesus ikke holdt Guds ti bud? Jeg ikke bare tror at Jesus holdt budene, jeg vet det med sikkerhet ut fra skriftene at han holdt alle Guds ti bud, der i blant det fjerde budet som omhandler sabbaten. Det er mange som mener det er ”lovtrelldom” og ”lovtrelldomsforkynnelse” å holde sabbatsbudet slik det står i 2. Mosebok 20. Samtidig mener disse ”mange” at de holder de øvrig ni Guds bud slik de står i 2. Mosebok 20, og da uten at det blir lovtrelldom av den grunn. Er det noen som eser en motsetning og et paradoks i dette? Forstå det dere som kan… 

La meg avrunde dette med noen klipp fra DKKs rikholdige kilder...

1) ##Spørsmål: Hvilken dag er sabbat? Svar: Lørdag er sabbat. Sp: Hvorfor holder vi søndag i stedet for lørdag? Sv: Vi holder søndag i stedet for lørdag fordi den katolske kirke på kirkemøtet i Laodikea i år 336 e.Kr. overførte sabbatens hellighet fra lørdag til søndag. Sp: Kan du på noen annen måte bevise at kirken har makt til å innsette festdager ved lov? Sv: Dersom den ikke hadde slik makt kunne den ikke ha gjort det som alle nåtidens religionsbekjennere er enige med den i: Den kunne ikke ha innført helligholdelsen av søndagen, den første dagen i uken til fordel for lørdagen, den syvende dagen i uken, en forandring som det ikke finnes noen autoritet for i skriften.## (KILDE: Doctrinal Cathecism side 147, og The convert`s Cathecism of Catholic Doctrine 1977 utg. side 50)

2) ##Søndagen er vårt autoritetsmerke… Kirken står over Bibelen og overføringen av sabbatshelligholdelse beviser dette faktum## (KILDE: Catholic Record, London/Ontario, 1. sept. 1923.

3) ##Søndagen er en katolsk innstiftelse og deres krav om helligholdelse kan bare forsvares ut fra katolske premisser.## (KLIDE: Catholic press Sydney Australia 1900).

4) Pave Johannes Paul sa i sitt hyrdebrev ”Dies Domini” i mai 1998 at sabbaten er Guds opprinnelige hviledag, men han sier likevel at de ”kristne, som er kalt til å proklamere friheten som er vunnet ved Kristi blod, følte at de hadde autoritet til å overføre sabbatens mening til søndagen – oppstandelsens dag” Paven snakker også om den ”åndelige og pastorale rikdommen med søndagen som har blitt gitt oss ved tradisjonen”. Er det noen som ser svakheten i argumentasjonen. Paven snakker om at de følte de hadde autoritet til å gjøre denne forandringen samtidig som han innrømmer at søndagen er en tradisjon.

… og et par protestantiske utsagn:

5) ##Og hvor i skriften blir vi i det hele tatt fortalt at vi skal holde den første dag? Vi blir befalt å holde den syvende dag, men ikke noe sted blir vi anbefalt å holde den første dag## (KILDE: Isaac Williams, Plain Seremons on the Cathecism side 334 og 336)

6) ##På d en annen side finnes det ikke noe nytestamentlig bud som fastsetter søndagsfeiring. Og det fins naturligvis slett ikke noe bud som sier at søndagen skal overta sabbatens, lørdagens, rolle.## (KILDE: Katekismenotis (22) Sabbaten og søndagen, Odd Sverre Hove, ”Dagen” 10/7-1995.)

Gå til innlegget

Kan det virkelig være sant?

Publisert rundt 8 år siden

I Bibelen finner vi mange profetier, og en av de mest bemerkelsesverdige er Jesajas profeti over byen Babylon. Uansett når vi tidfester Jesajas bok i perioden fra ca. 750 år f.Kr. og fram til 150 år f.Kr. så blir resultatet nær sagt utrolig.

Det var vanlig i oldtiden at byer ble ødelagt gang etter gang. Jerusalem har blitt ødelagt hele 27 ganger for så å bli bygget opp igjen hver eneste gang, men så har det aldri blitt uttalt en profeti over Jerusalem at den aldri skulle gjenoppbygges. Det ble det gjort i Babylons tilfelle. I Jesaja 13,20 står det at byen aldri skulle gjenoppbygges: #Aldri skal byen bygges mer, fra slekt til slekt skal ingen bo der...# Vel, byen ble ødelagt i det sjette århundre da Kyros, kongen av Medo-Persia, erobret det babylonske riket og gikk inn i Babylon og ødela byen. Dette er noe alle skeptikere og våre venner ateistene bør ta inn over seg: Babylon har aldri blitt gjenoppbygd, til tross for at det er gjort minst to forsøk på å gjøre det. Saddam Hussein prøvde to ganger å gjenoppbygge den sagnomsuste byen med de hengende hager og all den glorie som byen hadde på Daniels tid. Den første gang kom han godt i gang men røk ut i en krig, den første gulfkrigen, som stoppet prosjektet. Da han hadde kommet til hektene etter å ha tapt den første gulfkrigen begynte han på nytt å prøve å gjenoppbygge Babylon, og vips… så hadde han den andre gulfkrigen på nakken og planene hans skar seg.

Da passer det å sette inn resten av profetien fra Jes. 13,20 + versene 21 og 22:

#...Der skal ingen beduiner slå opp telt og ingen gjeter la dyrene hvile. 21 Men ørkendyr skal ligge der, og husene skal bli fulle av ugler. Der skal strutser holde til og raggete troll hoppe omkring. 22 Ville hunder skal ule i borgene og sjakaler i slott der det før var lyst og glede. Byens time nærmer seg, dens dager blir ikke mange.#

Hva kan de som har besøkt Babylon fortelle? Jo, det er ikke et eneste  menneske som bor der, og beduinene tror at stedet er hjemsøkt av onde ånder og tør følgelig ikke engang overnatte i nærheten av den… og de eneste levende vesener som bor i ruinene etter Babylon er hunder og fugler.

I følge tradisjonen så levde Jesaja i det åttende århundre f.Kr. og dette ble da sannsynligvis skrevet for mer enn 2700 år siden, (minimum 2200 år siden), og profetien har gått i oppfyllelse til punkt og prikke. Men kjenner jeg våre venner skeptikerne og ateistene riktig så har de nok en hel del “fornuftige” bortforklaringer på dette også…

Gå til innlegget

Daniels bok.

Publisert rundt 8 år siden

Datering: Den konservative dateringen av boken plasserer den til tiden jødefolket er i fangenskap i Babylon. I Dødehavsrullene er det funnet flere kopier av Daniels bok, og felles for dem alle sammen er at disse utelukker de apokryfiske elementene...

... som Septuaginta har tatt med. Dette medfører et unikt problem for forskere for det er tydelig at boken allerede rundt år 150 – 125 f.Kr. hadde oppnådd en kanonisk status. De forskjellige kopiene viser også flere tegn til at den skal ha blitt kopiert mange ganger. At alt dette skulle ha skjedd i løpet av 40 år gjør en datering til rundt 164 f.Kr. usannsynelig. Videre så er språkformen som brukes i Daniels bok typisk det 6. århundre – altså fra den tiden jødene var i Babylonsk fangenskap. Det er benyttet tre greske og flere persiske låneord, og de persiske låneordene i Daniels bok var i bruk fram til slutten av det 4. århundre eller ca. år 300 f.Kr. Disse ordene var m.a.o. ikke i bruk 150 år senere da Antiokus IV Epifanes levde. Forskere henger seg opp i at det er tre greske låneord i Daniels bok. Dersom boken hadde blitt skrevet i det 2. århundre burde andelen av greske låneord vært mange ganger høyere enn bare tre ord. Men det mest oppsiktsvekkende er vel at Esekiel (14,14) nevner Daniel som et eksempel på rettferdighet sammen med Noah og Job.

Kort om hva boken omhandler.

Daniels bok forteller i første rekke verdenshistorien fra Daniels tid, som ble bortført til Babylon i år 605 f.Kr. og til Jesu andre komme. Han gir oss detaljerte opplysninger om fire verdensrikers vekst og fall i den rekkefølge de dukker opp i historien, og fletter dette inn i en lang (2300 dager) og en noe kortere tidsprofeti (70 uker eller 490 dager) som har samme starttidspunkt. Jeg må legge til nå at disse tidsangivelsene i dager og/eller uker er profetisk tid hvor en dag er lik et år. Det fortelles også ganske klart når denne tidsperioden begynner Dan 9,25: #Du skal vite og forstå: Fra den tid det ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen, … (Daniel 9,25)# Dette dekretet ble gitt i Artaxerxes 7. regjeringsår som var året 457 f.Kr. Det fortelles riktignok om en hjemreise noe tidligere hvor man forsøkte å gjenreise tempelet, men dette arbeidet stoppet av en eller annen grunn opp. Det er også et poeng til som støtter årstallet 457 f.Kr. som hjemreiseår og det er at Artaxerxes utrustet jødene med de nødvendige papirer/fullmakter og ga en rundhåndet økonomisk hjelp slik at gjenoppbyggingen av tempelet og Jerusalem kunne realiseres. Artaxerxes dekret kan lese her: Esra 7,7 ff. 

Det er blitt gitt mange spenstige fortolkninger av Daniels bok, men det er vel kun en fortolkning som er enhetlig og harmonisk. Mange tolker Daniels 70 uker (av år) slik at de må deles i to, og at ene delen bestående av 69 (7 + 62) uker som er lik 483 år er oppfylt og med en uke eller syv år som ligger inn i framtiden. Noen deler faktisk den siste uken, syv år, i to deler av tre og et halvt år hvorav den første halvparten er oppfylt, mens den andre halvparten venter på sin oppfyllelse. Dette kan ikke medføre riktighet. De fleste fortolkerne tillegger også Antiokus IV Epifanes den store æren av å bli nevnt i disse profetiene. Dette kan heller ikke være riktig. Den mest harmoniske og helhetlige fortolkningen går ut på at begge disse tidsperiodene starter samtidig og oppfylles løpende uten at noen av disse periodene delses opp, noe som gir mening all den tid den korteste perioden er avskåret en lengre periode.

Kapitlene 2, 7 og 8 henger nøye sammen og forteller alle den samme historien. Nebukadnesar drømmer i kap. 2 om en statue bestående av forskjellige metaller. #Hodet på støtten var av rent gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av kobber; leggene var av jern og føttene dels av jern, dels av brent leire. (Daniel 2,32-33)#

Denne drømmen tyder Daniel og forklarer den slik at hodet av gull var Nebukadnesar - Babylon, og at det etter Babylon skal komme et rike som er ”ringere” eller med mindre pomp og prakt. (Babylon er jo kjent for sine rike utsmykninger og lignende.) Dette er brystet av sølv. Så kommer et tredje rike, hoftene av kobber, som etterfølges av det fjerde riket, legger av jern som etter hvert blander seg med leire. Dette riket sterkt som jern skal slå i stykker og knuse alle de andre, men som Daniel sier så er dette et delt rike, blandingen av jern og leire, og dette riket endrer karakter. Til slutt legger Daniel til at mens det fjerde riket fortsatt regjerer på jorden med sin endrede karakter så vil Jesus komme til jorden for andre gang noe som Daniel forklarer slik i kap. 2, vers 40: #Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet…#

Dette er historien i grove trekk, og vi vet med sikkerhet at det første riket i denne historien er Babylon, for det kommer jo fram av taksten i Dan 2,38. Etter Babylon kommer det så et rike som vi ikke har navnet på i kap. 2 og erobrer Babylon. Dette riket av sølv blir så erobret av rike tre, det av bronse, og bronseriket blir igjen erobret av jernriket som består til Jesus kommer igjen, selv om det endrer karakter underveis.

Går vi til kapittel 7 (versene 2 – 8) får vi den samme historien i et av Daniels syner. Her blir imidlertid rikene vist som dyr som dukker opp i tur og orden; først en løve, så en bjørn, så en leopard og til slutt det fjerde riket med tenner av jern. Forklaringene på dette blir gitt i versene 16 ff. Det fortelles ikke hvilke riker det er snakk om, men det fokuseres på det fjerde dyret. Men både i kapitel 5,28 og 8,20 får vi vite hvilket rike det andre riket er.

I kapittel 8 har Daniel nok et syn, som denne gang kun omhandler tre riker, men det er vel naturlig fordi dette skjedde etter Babylons fall og de var ”ute” av historien. Dyrene Daniel ser nå er en vær, geitebukk og et lite horn. I versene 20 og 21 fortelles det direkte hvilke riker det er snakk om i forbindelse med væren og geitebukken. Dette er hhv. Medo-Persia og Grekenland (Javan). Det fjerde riket blir heller ikke nå forklart, bortsett fra at dette er en makt eller myndighet all den tid det symboliseres med et horn. Historiene er like i de tre kapitlene og vi kan da oppsummere kort slik: Dette omhandler rikene Babylon, Medo-Persia, Grekenland og det hittil navneløse riket. Slik de tre historiene er bygd opp fortelles det hver gang at rikene etterfølges av hverandre uten opphold, og leser vi historiebøkene så finner vi fort ut at Babylon ble erobret av Kyros og Medo-Persia i året 539 f.Kr. Medo-Persia ble erobret av Alexander den Store og Grekenland da han slo Medo-Persia ved Issos i året 333 f.Kr. og Grekenland ble delt i fire av Alexander den Stores generaler noe som fortelles i versene i kap. 8,22 og kap. 11,4 for så å bli erobret av Romerriket da romerne slo det greske akkadiske forbund i året 148 f.Kr. Det var ingen annen verdensmakt mellom Alexander den Stores Grekenland og Romerriket. Selv om Antiokus IV Epifanes i seks år herjet vilt med jødene (rundt 164 år f.Kr.) gjør ikke det ham til noen verdensmakt. Han var kun en parentes i historien. Mange velger å plassere Antiokus IV Epifanes inn i vers 23 i kapittel 8, men problemet er at Romerriket ikke engang var på sin høyde denne tiden. Rommeriket gikk i oppløsning i det 5. århundre e.Kr. og tidlig i det 6. århundre står denne kongen med hardt ansikt og glatt tunge fram, ca. 670 år etter Antiokus IV Epifanes.

Går vi til kapittel 11 som flere har hatt utlegninger om i en annen tråd så finner vi følgende paralleller til kap. 8: (Alt er hentet fra Daniels bok) 8,22 og 11,4 – 8,23-25 og 11,21 – 8,24 og 11,22 – 8,25 og 11,23 – 8,25 og 11,24. Det er ikke vanskelig å få dette til å passe på Antiokus IV Epifanes som menge påstår profetien gjelder, men ser vi på hva Jesus selv sier om dette så plasserer han disse hendelsene i framtiden. Jesus henviser til Daniels bok og den ødeleggende styggedom i Matt. 24,15 og Mark. 13,14. Ut over disse to stedene så nevnes den ødeleggende styggedom kun to ganger til i Bibelen og det er i Dan. 11,31 og 12,11. Denne hendelsen som mange tillegger Antiokus IV Epifanes legger altså Jesus, som levde mer enn 150 år senere enn Antiokus, til framtiden. Det bare må bli feil.

Vi har altså sett følgende: kapittel 2, fire riker, gull – sølv – bronse og jern. Kapittel 7, fire riker, løve – bjørn – leopard og et fryktelig dyr med tenner av jern. Kapittel 8, tre riker, vær, geitebukk og et lite horn. Bibelen forteller også hvordan disse det siste av rikene skal forandres. I kapittel 2 er det en blanding av jern og leire som vi vet ikke kan holde samme, i kapittel 7 dukker det plutselig opp ti horn, og i kapittel 8 står de fram en konge med hardt ansikt og glatt tunge. Så mens det siste av de fire rikene, det riket som endret karakter fortsatt er en "hersker over hele verden" kommer Jesus tilbake og oppretter guds evige rike som gjør ende på det fjerde riket, det som endret karakter. Bibelen selv har forklart for oss at de tre første rikene er Babylon, Medo-Persia og Grekenland, og vi vet fra historien at Grekenland ble erobret av Romerriket. Hva skjedde så med Romerriket? Jo, som jern og leire ikke kan holde sammen delte riket seg opp, og vi fikk følgende folkegrupper/riker/nasjoner: Østgoterne, Vestgoterne, Herulerne, Vandalene, Frankerne, Angelsakserne, Alemannerne, Langobardene, Burgunderne og Sveverne. Nøyaktig slik Daniels syn sier ble det fjerde riket delt i ti nye riker.(Dan. 7,7 og 7,24) Det som så skjer er at det dukker opp et nytt horn, et lite horn som hadde øyne som et menneske og en munn som talte store ord. Dette hornet bryter i følge Daniel av tre av de ti hornene som er nevnt over. Hva skjedde? Jo, i årene fra 476, da den siste keiseren ble avsatt, og fram til år 538 ble tre av de ti hornene (folkegruppene) som nevnt over så å si utryddet, dette var Herulerne, Vandalene og Østgoterne. Dette avsluttet da den forandringen det fjerde dyret måtte gjennomgå etter profetien, og resultatet ble da at der det politiske og militære Romerriket hadde vært vokste nå fram det religiøse Romerriket.

Profetiske paralleller i kapitlene 2,7,8 og 11.

Rikene:

Babylon finner vi i 2,32 - 7,4 utelatt i kap. 8 og 11.

Medo-Persia finner vi i 2,32 – 7,5 – 8,3 og 11,2

Grekenland finner vi i 2,32 – 7,6 – 8,5 og 11,3

Det ikke navngitte riket finner vi i 2,33 – 7,7 – 8,9 utelatt i kap. 11.

Det lille hornet og kongen av nord:

Spotter Gud 7,25 og 8, 23-24 – Taler store og uhørte ord mot Gud 11,36.

Angriper helligdommen 8,11-12 og 11,31.

Forandrer tid og lov 7,25 – Angriper den hellige pakt 11,28.30.

Forfølger de hellige 7,21.25; 8,24 – 11,33-34.

Begynner lite blir stort 7,20 og 8,9 – Blir svært mektig 11,42-44.

Tre og et halvt år 7,25 – Til fastsatt tid 11,27.33-35.

Gud tilintetgjør hornet 7,11.26 og 8,25 – Gud tilintetgjør kongen 11,45.

Dette ble langt og lenger enn langt, men...

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere