Torgeir Tønnesen

Alder: 1
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire tenåringer.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Tror på glede og seier, men ikke svermeri. Svak tro på tidens nådegavebruk. Ingen tro på vekkelse.
Synger og komponerer.

Følgere

«Menneskefrykt (charadah) fører i snare, men den som setter sin lit til Herren blir berget (sagab)». Salomos ordspråk 29,25

Menneskefrykt» er et uttrykk vi kjenner fra bibelen i 1930 oversettelsen, i Salomos ordspråk, i det vi kaller visdomslitteraturen.

Når vi bruker ordet frykt i norsk språk; - jeg frykter at, - frykt kom over oss alle, - det var det vi fryktet, osv, så er betydningen oftest knyttet til bekymring eller angst, redsler, alltid en negativ forventning.

På hebraisk har begrepet «frykt» flere betydninger, og mange ulike ord betyr «frykt». For å forstå et bibelvers som inneholder «frykt», må en derfor kjenne grunnteksten.

I Norge bruker vi altså ordet «frykt» i konsekvent negativ kontekst. Norsk språk får derfor et forklaringsproblem, - et problem med å forstå et utrykk som «frykt Gud», eller «Gudsfrykt». Hvorfor skulle vi frykte Gud?

Min erfaring og teologisk forståelse, sier meg at hebraiske språk avslører hemmeligheter, som gjør bibellesingen mye mer rik og mangfoldig.

Jeg bruker her i denne artikkelen overskriften - «menneskefrykt». Hvordan tolke «menneskefrykt», grammatikalsk? Her er to alternativ:

1) En generell iboende (genetisk) frykt og angst som mennesker har.

2) Frykt for mennesker (i særdeleshet)

La oss gå til den hebraiske grunnteksten, og jeg henviser her til James Strongs, concordance of the bibel: Ordspråkene 29.25 -”Menneskefrykt”

«2730-Charadaw» betyr: menneskefrykt, angst, å haste, redd, forsiktig, engstelig, ukomfortabel, skjelvende, trengt.

Så til siste del av Salomos ordspråk 29,25: «Berget,reddet»

«7682- sagab» betyr: berget, eng.lofty = høy på seg selv, trygg, sikker, sterk, oppløftet, excellent, satt på et høyt sted

Bare som et sidesprang; så ser vi polariteten i begrepene menneskefrykt og frelse (berget). Angsten og frykten i menneske binder opp og setter oss i fangenskap. Den som bli berget derimot, blir oppløftet og satt høyt, han er trygg og i frihet. Frihet kontra fangenskap.

Salomo vil fram til at mennesket, slik mennesket er i seg selv, kan ledes i fangenskap, pga frykten i oss, eller som oversatt i 1930, «menneskefrykt». På meg virker det derfor som 1930 oversettelsen ikke treffer helt, pga at den prøver å få tyngdepunktet i uttrykket over på «frykt for mennesker». Den korrekte oversettelsen burde være «menneskets frykt fører i snare»

Teksten peker på den iboende, genetiske frykten, angsten i oss mennesker. Vi mennesker har altså en «egenskap» som heter «frykt». Da kan vi forsterke teksten slik a det blir: «Mennesket har en iboende genetisk egenskap som heter frykt, og den vikler oss inn i en snare».

Det interessante er at blant hundrevis av vers hvor utrykket «frykt» er brukt, er dette ordet «Charadaw» - «menneskefrykt», brukt bare et par steder. Menneskefrykt er derfor ikke det samme som «frykt» i andre bibelvers.

Det vanligste hebraiske ordet for «frykt» er; «3372- yare» Dette er den "frykten" vi kun skal ha for Gud, ikke mennesker.

«Frykt ikke» Yare - står det mange ganger i bibelen. På hebraisk er det Dette utrykket har en annen gresk oversettelse som betyr -eng. revere, = aktverdig, respekt, ærefrykt, redd for noen, beundre noen, jmf.: «frykt ikke for mennesker, men frykt Gud».

Det er i denne konteksten vi bruker ordet «Gudsfrykt» - vi respekter, akter på, beundrer. Revere på engelsk.

Da forstår vi samtidig, at vi ikke skal beundre/respektere/stole på mennesker (i sin ufullkommenhet) Vi skal ikke være redd mennesker, eller ha ærefrykt for mennesker.

Men alt dette som er nevnt her ovenfor, skal vi ha for Gud. Han skal vi beundre, ære, beundre, og sette vår tillit til. Hebraiskteksten er forklarende.

Den hebraiske meningen «yare», er altså i retning av respekt, nødvendig uro, ærefrykt.

Igjen, - Ikke ha “yare” for mennesker, beundre ikke mennesker,sett dem ikke på pidestaller, dyrk dem ikke. Mennesker er som støvet på jorden, som gress som visner og falmer. Elsket av Gud, ja, men skal ikke opphøyes av mennesker. Guds tanke er: du skal ikke ha andre guder enn meg. Det finnes ingen visdom eller orakler. Gud er vår visdom og vår sannhet. Sannhet setter oss i frihet og opphøyer oss. «Hver den som Sønnen får frigjort, han blir virkelig fri» (Joh.8.36)

Gå til innlegget

Menigheten som har bedt om hellig ild, har fått smake ilden fra avgrunnen.

Bill Johnson, som er en av hovedpastorene i den verdensberømte menigheten, har nå samlet menigheten til bønn, om ikke å bli ett offer for flammenes rov i California.

Og ikke bare gjøres det bønner, men de ber om penger i samme slengen.

https://godtv.com/carr-wildfire-rages-bethel-urgent-prayer/

Det er vel ganske ironisk dette, at denne lille byen med 100.000 innbyggere, nå rammes av en slik demonisk katastrofe. Hjemmene til de karismatisk kristne brennes nå ned av ilden. Hvordan kan Gud la dette skje?

Ifølge norske "kirkeeksperter" er denne menigheten helt vesentlig for kirkevekst og Guds rike på jorden, - en uunnværlig modell-menighet, sier de.
Kritikerne av Bethel Church har derimot advart mot denne menigheten i årevis, med henstilling om at denne menigheten er okkult i sin teologi. Soaking, dvs frem-maning av den hellige ånd, overføring av salvelse fra døde predikanter, med besøk og soaking på gravsteder, og bønn om ilden fra himmelen må komme, er noe av daglig kirkepraksis i Bethel Redding.

Menigheten er også kjent for helbredelser og forbønnpraksis med intense og ekstatiske opplevelser, noe som ligner fenomen vi ser fra naturreligioner i Afrika eller India. Menigheten kommer inn i en slags hypnotisk ekstase, som kommer til utrykk gjennom stønning, dyrelyder, hyl, skrik og hysterisk gråt - fenomen vi finner i new-age og okkulte religiøse sammenhenger. Ungdommer, barn og voksne ligger strødd på gulvet som i en slags rus, hvor de berører hverandre og hvisker "kjærlighet, kjærlighet". 
Menigheten som har bedt om ilden, og mener de har ilden, har nå selv blitt rammet av den dødelige ild fra helvete. 

http://pulpitandpen.org/2018/07/27/after-praying-fire-down-bethel-church-redding-prays-to-make-fire-stop/

Er dette nå Guds straffedom for blasfemi, vranglære og krenkelse av den hellige skrift? 

På verdidebatt nekter de fleste debattanter for at Gud straffer og dømmer forhold på jorden, med argumentet om at Gud elsker menneskene og jorden, og beviste dette ved sin sønns korsdød. Gud bare velsigner alt - han griper ikke inn i noe.

Kirkehistorien viser noe annet, nemlig Guds finger i både verdslige og kirkelige anliggender. Luthers reformasjon førte til kriger og revolusjoner, opprør og drap. Sto Gud bak? 

Kristne generaler og hærførere, som bad til Gud om seier, seiret over tyranner og onde regimer. Kristne bad om Hitlers nederlag og ble bønnhørt.

Kjettere, kvakksalvere og vranglærere har blitt tatt ut, fjernet fra jordens overflate. Noen lot Gud falle i synd, hor og dom - til sin egen undergang.

Vi får se etter fruktene av en menighet eller såkalt Gudsmann, - om de hadde den sanne ånd og sannheten i seg. Og vi erindrer nylig at Bill Hybels, også en av lederne i supermenigheten Willow Creek, og dyrket og beundret i Norge, nylig ble avslørt av MeeToo - han hadde valfartet til hotellrom med unge damer, lovsangere og musikere og han ville kysse og kline med dem.

 

 

 

Gå til innlegget

Nå tror de, - kun på Gud.

Våre barn og våre ungdommer vil ikke bli kristne lenger, ihvertfall ikke radikale kristne. 

De tror ikke det er er et helvete og en djevel å unnfly, og en himmel å vinne.

Ungdomsgenerasjonen som kaller seg kristne idag, bruker heller ikke begreper som himmel eller helvete, satans fristelser, åndskamp, åndehærer eller demoner. 

De lever som kristne som er helt uten kunnskap om den åndelige verden, djevelen og demonene.

Årsaken til dette er naturligvis at det mangler undervisning og skolering i dette emne.

Hyrdene, teologene og predikantene klarer ikke undervise om temaet, siden de selv så totalt mangler åpenbaring og kunnskap om den åndelige verden. " Mitt folk forgår pga mangel på kunnskap"( Hosea 4.6)

"Uten åpenbaring blir folke tøylesløst" (Ordspråkene 29.18)


Moses kjente den åndelig verden, og han visste at satans hovedgeskjeft er å forføre, friste, lyve og forblinde mennesker bort fra Gud. Men satan vil ikke vise seg, og vil skjule sin virksomhet for menneskene. Hans strategi er å late som han ikke finnes. 

Og akkurat det har satan klart å gjøre i disse dager, hvor predikanter skjelden eller aldri, taler om satans og demoners eksistens.

"Vi tror på Jesus", sier forkynnerne. Vi tror på Gud. Men kan man tro på Gud, uten å tro på hans motstander, den brølende løven, fristeren, løgneren, forføreren- satan?


Jeg fikk nylig høre fra sikre kilder, - at ungdommen på kristne skoler utsettes på fritiden, for press om å delta i rollespill, leker og dataspill som i virkeligheten er okkulte, og setter dem i kontakt med den mørke åndeverdenen.

Ungdommen deltar i rollespill hvor de har roller som hekser, spåmenn, medium, varulver, hjelpere, enhjørninger osv- roller som er i bibelsk lære bilder og symbol på satans rike. Et populært rollespill kalles Mafia. Disse lekene vet jeg at ungdommen holder på med på nattestid, ved flere kristne skoler, videregående og folkehøyskoler.


" Og mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger. 19 Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger. 20 Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt" (apgj.19.19)


På 80 tallet skjedde en bevisstgjøring, og slutten av 80-tallet kom det mange bøker på markedet om new age, okkultisme, healing, astrologi, åndemaning, spiristisme og spådomskunster, -bøker som både oppmuntret til okkultisme, magi, og alternativ religion, - og bøker som advarte imot slike aktiviteter og virsomhet. 

Mange predikanter og teologer advarte om at spill, bøker og leker kunne være okkulte, og at de kunne produsere både angst, fobier, selvskading, psykoser, selvmordtanker og mange andre sideeffekter hos brukere av okkult aktivitet. Okkult betyr "skjult" og er ordets opprinnelige mening.

Okkultisme i bibelen:
4 Mos 23,23 For ikke finnes det trolldom i Jakob, og ikke spådomskunster i Israel; nå...
2 Krøn 33,6 Han lot sine sønner gå gjennem ilden i Hinnoms sønns dal og gav sig av me...
Mi 5,11 Og jeg vil utrydde all trolldom hos dig, og folk som spår av skyene, skal...
Apg 8,9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldo...
Gal 5,20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tve...
Åp 18,23 og lys av lampe skal ikke mere skinne i dig, og røst av brudgom og brud s...
6 treff for 'trolldom'


Nå for tiden er det ingen predikanter og forkynnere som advarer imot okkultisme. Ganske enkelt fordi de ikke anser åndeverdenen som reell. 

5 Mosebok 19 sier at: 

"Når du kommer til det land Herren din Gud gir dig, da skal du ikke ta efter disse folks vederstyggelige skikker. 10 Det skal ikke finnes hos dig nogen som lar sin sønn eller datter gå gjennem ilden, eller som gir sig av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, 11 ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde. 12 For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren"


Er Moses sin undervisning meningsløs idag? Vi dømmer da ikke spåmenn, hekser og trollmenn til døden idag?

I teologien lære vi at hele skriften, er innblest av Gud og nyttig til lærdom, advarsel, overbevisning og formaning. Paulus peker på Guds ord som etisk bindende og almengyldig for alle tider. 

..
Ordsp 1,29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Ordsp 2,5 da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud.
Ordsp 2,6 For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forsta...
Ordsp 2,10 For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel;
Ordsp 3,20 Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dr..

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Klarer du å tro, - uten bevis eller tegn fra Gud? Nei, det klarer du ikke.

Troen er en gave fra Gud, - vi har ingen evne til å tro av oss selv. Troen vår er ikke selvstendig, og den bygger ikke på et selvstendig og uavhengig valg fra vår side. Gud må ta valget for deg, - siden det er han som gir gaven. Evnen til å tro. Trosgaven. Du kan ikke «komme til tro», - ved deg selv. Du mottar troen fra Gud.

Det er altså Gud som har skapt troen i ditt hjerte, i det øyeblikk du tror Gud.     Du kom til tro, ved at du mottok åpenbaringen, åpenbaringen om Gud. Du fikk ikke åpenbaringen åpenbart av deg selv - du fikk hjelp utenfra, ved den Hellige ånd da du mottok den. Du mottok troen, som en gave fra Gud. Troen er åpenbaringen om Guds eksistens.

Mange vil si at denne mekanismen er innviklet og vanskelig å forstå.          

Forklaringen er, at systemet må være rettferdig og ha samme og likt utgangspunkt for alle mennesker, uavhengig av status. Dersom vi produserte troen vår selv, ville det være urettferdig. Da ville kun de flinkeste i klassen og de mest begavede kunne tro.

Gud har innrettet troen og frelsen slik, at det ikke beror på menneskelig intelligens, utrustning, arvemateriale eller evner og ressurser som vi måtte inneha. Alle må ha samme mulighet for å tro i utgangspunktet. Om du er vokst opp i et kristent miljø, vil du ikke automatisk bli en troende, eller ha lettere for å tro. At man har svakere akademiske evner eller mindre kognitive evner, hindrer ikke troen.

Hvordan gir Gud troen?

Gud åpenbarer troen utenfor våre sanser eller fysiske kanaler.

Ingen kan snuse seg frem til, eller lukte seg fram til Gud. Den menneskelig hjerne og rasjonalitet, og vår fornuftsevne kan ikke finne Gud. Gud taler ikke til vårt fysiske menneske, men til vårt åndelige menneske, det vi kan kalle hjertet. Hva er hjertet? Det innerste, egentlige jeget, finnes i vårt hjerte, et komplekst system av selvbevissthet, følelser og registreringsevner og mottaksapparat.

Å tro Gud - er å få dekket kjærlighetsbehovet

Grunnleggende i dette, er menneskets søken etter annerkjennelse og kjærlighet. Fra fødselen av er skriket i oss, etter å bli sett, hørt, annerkjent, tilfredsstilt. Ingen ønsker det onde, men vi ønsker det gode og behagelige for vår kropp og sjel. Når vi vokser til og blir eldre, går kjærlighetsbehovet over i en åndelig dimensjon: Vi vil ikke dø, som en ussel forgjengelig skapning, vi vil leve. Vi søker etter det evige livet. Da kommer krisen i et menneske sitt liv. Uten å vite om det, er mennesket gjenstand for en kamp mellom det onde og det gode, mellom Gud og djevelen. Begge vil ha sjelen og bruke den til sin fordel. Gud vil ha din sjel, oppholde den med sin kraft og kjærlighet, elske den og forevige den. Djevelen vil at sjelen skal dø, i sin synd. Djevelens hovedsak er å hindre alt Gud kan gi deg, med løgn og forførelse og fristelse.

Krisen blir verre med satans løgn.

Satan fremstiller Gud som en som umyndiggjør, kontrollerer og som reduserer vår tanke og intellekt. Satans oppgave er i hovedsak to anliggender: å redusere mennesket til ingenting, og å redusere Gud til noe ondt.

I dette åndelige spillet om vår sjel, og om vår fremtid, kan ingen bli vis, klok eller frelst. Kun ordet i Bibelen forteller oss hvordan man kan bli frelst, og hvordan det hele vil ende, både med vår sjel og med verden.

Gud bruker ikke mirakler og helbredelser for å skape tro.

"Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage."

Jesus gjorde ikke vesentlig dette for å skape tro, men for å bevise at han var Guds sønn. Det var stort sett fånyttes. Israel ville ikke tro. Derfor må troen gis - den kan ikke erhverves av noe menneske. Troen må mottas. Det er kjærlighetens prinsipp. Slik du tar imot en gave. 

Gå til innlegget

Paulus er vår tids teolog. Han nevner helbredelse kun to ganger i alle sine brev.

Vil du være bibelsk?                                                                                            Enten du er forkynner, taler, teolog eller pastor ønsker du sikkert å ha frimodighet og djervhet i måten du formidler evangeliet på. Du ønsker ikke å stå frem å preke noe som ikke er vanntett og bærekraftig. Du vil bli trodd og anerkjent som tilliten verdig, og slik stå frem med ditt budskap.

Om budskapet ditt er preget av fokus på helbredelser og mirakler, vil Gud ikke stadfeste budskapet ditt med vekkelse, frelse og fremgang for Guds rike. Ganske enkelt fordi det ikke er bibelsk. Jeg tror Gud både helbreder mennesker og velsigner mennesker med fremgang, seier og glede. Men etter Paulus brever å dømme, har ikke dette noen sentral plass i forkynnelsen i vår tid. Jeg vil bare peke på noen indisier som beviser dette.

Paulus er all villfarelse sin refser.                                                                                 Martin Luther slet med frelsesvisshet i alle år han levde som katolsk munk. Luther fikk sitt åndelige gjennombrudd, når har leste romerbrevet av Paulus, - «den rettferdige, av tro skal han leve» Først da følte han seg frelst og født på ny.

Også vår tids teologer Ludvig Hope, Carl Fredrik Wisløff, Øyvind Andersen og Ole Hallesby kom frem til erkjennelsen om at Paulus sin teologi blir den riktige å formidle, i misjonen og forkynnelsen idag.

Moderne teologer i dag roter med teologien. De tar bibelvers ut av sin sammenheng og samtid, til stor forvirring og villfarelse for forsamlingene og menighetene. Vi har en mengde light-teologer, og teologer som befinner seg på yttervingene og som bygger sin lære, enten på bibelskoleutdanning, eller liberal-teologi fra menighetsfakultetet.

Alle Gudsord er gyldige og innblåst av Gud, men kun i rette tid og kontekst.                                                                                                                 Ingen teolog eller pastor ville i dag finne på å sitere Moses og dermed ville innføre Moselovens regler og moralbud i våre menigheter i dag. Fordi vi alle vet, at dette lovsystemet gjaldt for Jødefolket i den gamle pakt, og frem til Jesu død. Ingen teolog vil heller sitere Abraham, David eller en tilfeldig profet i GT, og hevde at dette gjelder i dag. Det merkelige er, at straks vi kommer til Jesus, jo, - da gjelder alt han sa, også for oss som lever i dag. Omtrent samtlige pastorer og prester i Norge bruker evangeliene og alle Jesu-ord, som noe som gjelder konsekvent for meg og deg. Dette er en stor vranglære og villfarelse.

Til hvem snakket Jesus, og hvilket ord gjelder/er relevante for oss i dag?                                                                                                                                         Alle ord i evangeliene er relevante og skal leses og leves etter. Fordi etikken gjelder, og er alltid gyldig. Likevel vet vi at ingen kristne kan etterleve Bergprekenen i praksis. Vi trenger ikke prøve engang. Er det noen kristne som deler ut skjorter til nesten sin? Deler lønnen sin i to? Er det noen som gir alt de eier til de fattige? Noen som kastrerer seg selv, når de kjenner på synd? Noen som går en ekstra mil? Nei, det gjør vi ikke, og da vet vi at dette er etikk som gir Gud rett, og burde etterstrebes, men kan likevel ikke realiseres. Bergprekenen er derfor helt klart lovens evangelium. (Luther og Rosenius)

Når Jesus kommer, så fødes han under loven, lever under loven, stadfester loven og oppfyller loven. Jesus oppfyller loven ved å bevise at han er Guds sønn, den lovede messias, Kongen av Guds rike og Israels frelser, og sjelens frelser. Han er dødens overmann og herre på korset og i dødsriket. Alt dette beviser Jesus for jødene og apostlene med tegn, under, mirakler og oppstandelsen.

Og ikke nok med det, men han gir apostlene mye av den samme autoritet som han selv hadde, til å gjøre tegn, drive ut onde ånder og helbrede, og til å vekke opp døde. Johannes døperen fikk ikke denne gaven, fordi han var fremdeles under lovens tidshusholdning. Apostlene fikk samme oppdrag og befaling som Jesus - forkynne for jødene at Guds rike var kommet. Johannes døperen skulle bare peke på Jesus, - «bakfra», - disiplene skulle fullføre Jesu gjerning, forkynne for jødene og gjøre tegn og mirakler. Spørsmålet er da: Gjelder disse løftene om mirakler for vår tid? Da må vi spørre Paulus.

Hva ville Paulus sagt til nåtidens evangelisering?                                      Majoriteten av frimenighetene i Norge praktiserer forbønn med forventninger om øyeblikkelige helbredelser, og kristne forventer bønnesvar, på nær sagt alt mellom himmel og jord, økonomisk velsignelse og et langt liv. Mange går skuffet hjem, og mange går syke til sin grav, i stedet for å få bønnesvar. Hvorfor er det slik? Bibelen selv og Paulus gir svaret: Mange forsamlinger, prester og predikanter liker å tro at alt som Jesus sa og gjorde, gjelder som mønster og oppskrift på vår misjon i dag. Mange kristne tenker at Gud gjør mirakler i dag, - som han gjorde i gammeltestamentlig tid eller på apostlenes tid. Det er fantasi.

Dersom vi er ærlige kristne, så erkjenner vi at mirakler, slik som vi kjenner dem fra evangeliene og apostelgjerningene, ikke finner sted i stor grad i dag, noe sted i verden: Vi ser ikke at noen går på vannet, eller at noen gjør vann til vin, at noen drikker dødelig gift eller tar slanger i hendene, og det skader dem ikke. Evangelister «rykkes ikke opp», slik Filip «ble funnet i Ashdod» og forkynte evangeliet der. Engler kommer ikke inn i fengsler og åpner dørene, slik at fangevokterne besvimer. Forkynnere vekker ikke folk opp fra det døde, slik som han som falt tre etasjer ned, og som Paulus lappet sammen igjen. Korrupte og pengekjære kirkegjengere dør ikke foran pastorenes føtter, slik Ananias og Saffira gjorde.

Jesus og apostlene gjorde tegn og mirakler til jødene som er helt hinsides det vi kan observere i dag.                                                                                 Peter gikk på vannet, Lasarus ble vekket opp, skyggen av Peter helbredet syke og alle ble helbredet. Ingen ble halvveis helbredet, eller gikk skuffet hjem. Det var ingen svikt eller svakhet i apostlenes tjeneste - alle ble helbredet. Under og tegn skjedde på samlebånd den gang. Dersom denne autoriteten var gitt menigheten i dag, da kunne vi gått rett inn på sykehusene og helbredet folk, men slik er det ikke.

Det vi ser av slikt i dag - er en vond tå, en vond nakke, slakke knær, migrene som leges «overnaturlig», angst og frykt som «forsvinner». Når noen reiser seg fra en rullestol, har samme bruker funnet tilbake til rullestolen eller rullatoren noen timer senere, når brusen fra vekkelsesmøtet har lagt seg. Hvorfor helbreder ikke Gud amputerte lemmer, for korte fingre og tær? Hvorfor strekker Gud bare ut hofter og ben som er 1-2 cm for korte, slik at det ikke er målbart engang? (Todd White sin praksis)

Jeg må derfor advare mot å tenke at mirakler og tegn er noe som skal praktiseres i misjon og forkynnelse. Du må gjerne prøve, men da vil du bli skuffet. Når du ser på TV, verdens mest berømte predikanter som ber for hundrevis av mennesker foran prekestolen, så ser du hvor magert resultatet er: Lamme som går, viser seg å kunne gå fra før. Rullestolbrukere var ikke virkelige lamme likevel. Såkalte blinde, viste seg bare være litt svaksynte. Døve var ikke helt døve. Likevel forsøkes helbredelsene sminkes opp til å være reelle. Keiserens nye klær kalles dette. Alle applauderer men keiseren var naken.

Hvorfor er det slik at Gud ikke gjør det som han tidligere gjorde?        Kort sagt fordi, med Paulus sitt oppdrag, så skulle korset forkynnes. Peter og Johannes hadde ikke et ferdig evangelium å preke, siden Jesus enda ikke var død. Deres forkynnelse var et omvendelsesbudskap til Jødene: «Jesus er kommet, - Guds rike er her, - se miraklene vi gjør».Miraklene i evangeliene og apostelgjerningene var altså ment for en epoke som nå er forbi, og det som er gjort, skal ikke gjøres igjen.         Når Paulus sier, at vi i dag bygger på «profetenes og apostlenes grunnvoll», så betyr ikke det at vi skal gjøre det samme som dem. Vi skal ikke sende dette mirakelprogrammet i reprise. Vi har nemlig et større kall, Paulus sitt kall, forkynnelsen om Korset, forkynnelsen om frelsen.                      Jesus og disiplene sitt virke og kall var tiltenkt i hovedsak for jødene, og Jesus var ikke engang død på korset ennå. Vi bygger i dag på apostlenes grunnvoll, ja, men vi skal ikke demonstrere tegn for jøder og hedninger i dag.

Paulus er den som viser oss hva vi skal gjøre:

Han sier at:

«Jeg skammer meg ikke over evangeliet (dvs. korset, ikke miraklene), for det er en Guds kraft til frelse» (Rom.1.16)

«Ordet om korset, er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst er det er en Guds kraft» (1 kor.1.18)

Når Paulus snakker om evangeliet, snakker han om korset og kraften. Korset er kraften i evangeliet for Paulus. Korsets budskap frelser. Når Jesus blir født, sier profeten Sakarias om han: at «i Hans navn (Jesus) skal syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag». Det samsvarer med Paulus sitt evangelium: Syndenes forlatelse er hva menneskene trenger. Forlatelsen skjer på Korset.

Jesus sitt evangelium var selvsagt det samme, men i en jødisk kontekst: «Se - Guds rike er kommet, det er meg som er Han, Messias, se på tegnene og underne jeg gjør, jeg er Guds mellommann, født av en jomfru, Jeg er tempelets grunnstein, forhenget skal revne, jeg er Israels frelser osv.

Paulus snakker altså om de samme ting som Jesus, men IKKE i en jødisk kontekst. Paulus snakker om korset, for nå er Jesus både død og oppstått. Paulus fortsetter der hvor Jesus døde: «Det er fullbrakt»- teologien.

Jesus, apostlene og Paulus sin forkynnelse smelter sammen til en sannhet og ett evangelium.

Likevel er ikke konteksten den samme, fordi Jesus sitt virke var basert på tegn og mirakler. Paulus gjorde også mirakler, men de avtok med årene. Disiplene sine tegn avtok også med jødenes nei til evangeliet, og jødene endte sine liv som hjelpeløse martyrer og led skjenselsfull død. Kristenforfølgelsen var nå et faktum og det gikk ikke mange ti-årene før alle kristne måtte gå i skjul, under jorden og katakombene. Apostlenes gjerninger var for alltid over. Tegn og under og miraklenes tid var over. Som Predikeren sier: Alt har sin tid. En tid for legedom, en tid for sykdom.

Paulus trøster oss og han sier: «Guds kraft, den fullendes og virker i svakhet og skrøpelighet» (forsterket oversettelse) Guds rike vil seire, på tross av at tegnene forsvinner. Vi har nemlig det evige seierstegnet, Jonas-tegnet, Jesus død, korset.

Om du leser Paulus sine brever, så ser du at han nedtoner tegn, under og mirakler, alle tegn som jødene krevde. Paulus aviser alt som er lovisk, og han snakker ikke engang om tiende og andre jødiske lovgjerninger. Paulus forkynner det rene evangelium, fritt for loviskhet, krav og bud, men frelse i en person, Jesus, med syndenes forlatelse som hovedfokus.

 

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1928 visninger
Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
12 dager siden / 1800 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1716 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1681 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
6 dager siden / 843 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
17 dager siden / 838 visninger
Vi ønsker ikke fremmed tro i vår helligdom
av
Joav Melchior
rundt 1 måned siden / 829 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere