Torgeir Tønnesen

Alder: 2
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Ingen tro på stor vekkelse.
Synger og komponerer Min kanal på Youtube; https://www.youtube.com/channel/UCBVErc7iygm1-2OmfjSJY7Q?view_as=subscriber

Følgere

1500 skogbranner har herjet landet i tre måneder. 15 million mennesker har inhalert giftig røyk, i formørkede millionbyer, og som ikke har sett solen på dagevis. Millioner av fe og dyr er døde, og hundretusener av mennesker mistet alt de engang eide. Kristne mennesker ber - men blir ikke bønnhørt. Det jeg lurer mest på, - er hva troende i seiersmenigheter som Hillsong nå tenker og tror?

Hva tenker Gud på for tiden? Der hvor han måtte befinne seg i Australia, - eller fra sitt perspektiv i himmelen? Hvorfor sender han ikke strie strømmer med regn over landet? 

Ulike kristne på Youtube og sosiale medier, legger ut mengder med videoer med svar og råd. Noen sier at det må bedes mer intenst. Andre sier at folket må omvende seg fra sin synd og ugudelighet. Andre igjen, sier at det er for sent å be; fordi det australske folket har vendt seg bort fra Gud.

Teologer, lekfolk, TV-predikanter, ulærde og skriftlærde uttaler seg på ulikt vis om krisen i Australia. Det overhengende problemet er fortsatt like stort og ubesvart - hvorfor er himmelen lukket over folket, og bønner i tusentals står ubesvarte og uvirksomme? Store grupper mennesker av ulike kategorier, troende og vantro, er like forvirrede og frustrerte, og ikke få er deprimerte i disse dager. Menigheter som har bedt om at hellig ild måtte falle, ser nå med gru på denne jordiske ild.

Landet preges av motløshet, håpløshet, og avmakt . Politikerne får kritikk og skjenn. De er også forvirret, og vet ikke hva de skal gjøre. De prøver å dele ut penger til trøst for mange som har mistet alt. Hva som blir lån - og hva som blir subsidier - det vet ennå ingen. Det meste er kaos, sjokk og forvirring. Mange er målløse, tafatte, og velger kanskje å drikke og å ruse seg fra den tunge byrde som venter dem; - det møysommelige arbeidet de må begynne på, med gjenoppbygging av enorme områder brent mark, brente hus og eiendommer.

Det som oppleves som en forbannelse ligger over landet, eimen av død, kadaver og råte.

I Sydney sitter ti-tusenvis av mennesker og ber til Gud i Hillsong-menigheten. Menigheten med den sterke tro, og som sier at Gud går mellom benkeradene hver søndag og helbreder sykdommer, berører mennesker og gjør under, tegn og mirakler.      

Et topp-moderne amfi-lokale, med hundrevis av høyttalere og ti-tusener av watt og desibel som hjelper sangere og predikanter å få ut sitt budskap. «Gud hører bønn», sies det. «Gud er her» Det proklameres at Gud er barmhjertig og nådig, at han elsker oss alle, og at han vil svare med miskunnhet på våre bønner.

Tusener av ungdommer står opp under lovsangen og løfter hendene til himmelen. Lyden dundrer gjennom vegger og nabolag, og den høres like ut på gater og streder. Ungdommene lukker øynene og roper til Gud om nåde, tilgivelse og bønnesvar. Mange gråter, noen er stille. Noen danser.

Dagene går og bønnesvaret drøyer. Herren må da forstå, at dette haster. Her kan vel ikke Herren «prøve vår utholdenhet»? Har han tid til det? Ukene går - og måneder går, - brannene går høyere og høyere over trærne enn noen gang før. Brannmenn forteller at de ser ildsøyler og ildkuler, ildtornadoer som de aldri før har sett maken til. Ilden ligner på monster og demoner - de kaller på vår totale avmakt og kapitulasjon.

Super-predikantene og super-pastoren, de super-salvede, de super-rike forkynnere, som heldigvis eide flere villaer og hus rundt om i verden og Australia, - de hadde lovet vekkelse og lyse tider for Australias unge generasjon i Hillsong.

Forkynnere som hadde sagt, at ingenting ondt skulle skje i landet, men kun fremgang og overflod av alt. Millioner skulle bli kristne i de nærmeste årene, og landet skulle få oppleve paradisiske tilstander. Guds rike skulle komme for fullt, men så kom brannene i stedet? De unge var blitt fortalt at de skulle bli velsignet, være lys og salt, og være midt i Guds plan, om de holdt seg tett til Gud og tett til Hillsong.

En ny søndag i Hillsong, - og enda en. Bibler åpnes og det forkynnes. Utenfor er røyken og eimen. Innenfor - går Gud omkring og helbreder.

Gå til innlegget

Lederlønninger fortsetter opp, rå kapitalisme og markedskrefter herjer, og lovverket er tannløst. Det vi har bygget opp gjennom 150 år rives ned, og underklassen og de eiendomsløse gjenoppstår. Regjeringen under Erna Solberg er åpen om sin nyliberalisme.

 De fleste begynner å forstå innholdet i nyliberalisme, men samtidig kjenner de på en uro og klam følelse, når begrepet blir nevnt i disse dager. Nyliberalismen mangler fullstendig både sjarm og mening. Tydeligvis er privatisering, konkurranse, anbudsutlysing, rasjonalisering, nedpressing av priser og lønninger blitt åpenbart for de fleste, hva det innebærer. Men ikke uten både fortvilelse og forvirring.

Stadig flere eksperter og dyre administratorer, preget av nyliberalisme, styrer oss, - men til bedre eller verre levekår? Mantraet til politikerne er at alt skal bli billigere og bedre, og mer effektivt. «bedre for brukerne» «flere valgmuligheter» «vekst, vekst, vekst»

Så spørs det? Lykkes prosjektet til politikerne? Har vi alle fått bedre råd og bedre offentlig tilbud? Bedre tjenester, bedre velferd? Har vi fått et mer likestilt samfunn? Utjevning av klasse skiller? Bedre boliger, skoler og helsevesen? En hverdag med mindre stress og mindre forpliktelser? Enklere og forbedrede levekår? Et lykkeligere og mer tilfreds folk? Bedre veier, kommunikasjon, stabile tog og billigere ferger?

Ronald Reagan og Margareth Thatcher.

Begrepet nyliberalisme ble vanligere og oppstod i perioden da Ronald Reagan og Margareth Thatcher var Statsledere i henholdsvis USA og Storbritannia på 1980 tallet. De var sterke anti-kommunister, det med rette antagelig. Som statsledere, så Thatcher og Reagan det som sin oppgave og overbevise verden om Sovjets og kommunismens fiasko, særlig på den mislykkede økonomiske og finansielle siden i statsapparatet, i de kommunistiske landene. Kapitalismen skulle nå gå et steg videre og fornyes, mente de.

Nyliberalistene forfektet nå, at vestlige land skulle legge vekk all statsstyring i foretak og bedrifter. Staten skulle helt ut av all næringsvirksomhet, og privatiseringen av tjenester og velferd, samferdsel, skole, helse og samferdsel skulle begynne. Nyliberalistiske ideologer og økonomer fikk oppdraget å utforme politikken. Bankene skulle få større frihet og virkeområde. Postbanker og småbanker skulle vekk. Sparing ble gammeldags. Nå skulle det «investeres» og «alle mann på børsen», og småfolk skulle være med på den økonomiske festen. Bonanzaens tidsalder.

Supervekst skulle gjøre alle rike. Staten kom i mindretall som bedriftseiere, og nye eiere kom inn. Statoil og Televerket, NSB og posten blir modernisert og halvprivatisert, i hvert fall administrativt. Åpne prosesser blir erstattet av lukkede rom og lukkede lederskapsstrukturer. Lederne får juridisk hjemmel til å bestemme sine egne lønninger, - superlønninger, fallskjermer og pensjonsavtaler i mangemillionersklassen. Norge skulle få «konkurransedyktige ledere», - hva det nå måtte bety. Gamle koner ble sagt opp som vaskedamer på skoler og legekontor, og erstattet av «effektive» vaskebyrå, små og uoversiktlige, men billige. Statlige foretak, bedrifter og aktører drives fra nå av «utfra markedsmessige premisser. «Produktet» skal prises og konkurranseutsettes. Administrasjonen profesjonaliseres. Polarisering og klasseskille begynner å merkes. En ny overbygning i samfunnet.

På basisnivået kommer utenlandsk arbeidskraft inn og utkonkurrerer norske manuelle yrker. Norsk ungdom forsvinner fra tømrer, bygg og anlegg, og hotell og servitør. Statlige selskap slukes av det private marked bankens, børsens og investorers hjelp. 

Hva med resultatet? Min påstand er at nyliberalismen forandrer samfunnet -, men ikke til det bedre. Vi klarer ikke henge med på utviklingen, noen av oss. Hvor mye penger og ressurser og sosial status vi har, avgjør om vi bryr oss med problemstillingen. Mange er ikke på trygge og sikre på arbeidsplassen sin lenger, - nedbygging, oppsigelser, sammenslåinger og omstrukturering. 

Hvor er de trygge rutiner, trygge og stabile oppgaver og en trygg fremtid i yrkeslivet? Hvor er min plass i samfunnet og i byen?

Hvorfor denne usikkerheten? Kommuner slås sammen. Fylker forsvinner og blir til ett stort nytt. Borgerne er like usikre på bypolitikk - som på distriktspolitikk. Boligpriser stiger til det uoverkommelige, boligformer og infrastruktur endres, familiemønster erstattes av kollektivkultur, bilen avvikles som fremkomstmiddel, bolig- og bildeling blir vanligere, sentralisering og by-fortetting. Det er store endringer i skolevesen og helsevesen. Dette er det mange som spør seg selv, i disse dager, tror jeg, særlig blant de unge. Hvor skal jeg bo, og hva skal jeg gjøre? Men de gamle, og pensjonister er heller ikke trygge. Finnes det plass for meg på sykehjemmet? Klarer jeg fylle ut NAV skjemaer og betale regningene digitalt? Hvem skal hjelpe meg?

Gå til innlegget

Daniel Krussand etterspør betydningen av å bli født på ny, som en premiss for å bevare våre menigheter livskraftige. Det er jeg helt enig i. Å bli født på ny, er ikke symbolikk, men er en overnaturlig hendelse, som ingen er i tvil om, som har opplevd den.

Påny-fødsel er ikke symbolsk eller datidens stammespråk

«Du må bli født på ny» sa Jesus. «ellers kan du ikke se Guds rike» Dette utsagnet var ikke en intim lokal samtale med den skriftlærde Nikodemus, men et ord tenkt fra Gud som en generell åndelig lov, som angår alle som vil tro. 

Noen prøver å billedliggjøre denne samtalen, eller at de teologisk knytter skriftstedet til barnedåpen. Det blir feil. 

Heltene fra GT var alle født på nytt - de ble utvalgt, salvet og døpt med den hellige ånd - av Gud selv. Gud selv utvelger den han vil. Han plukker hvem han vil ut av verden og synden, og gjør dem til brennende troende for Guds rike. Det er Gud som overskygger og føder noen på nytt. Først da blir han deres rettmessige Far.

Heltene fra GT fikk åpenbaringen om Gud i Kristus,( frelst) og de ble deretter ledet av den hellige ånd til tjeneste for Gud. Uten den hellige ånd kunne de intet gjøre eller utrette for Gud. Abraham slo sine fiender i krig med få menn, Moses ledet sitt folk gjennom det røde hav, Samson drepte løver og ti-talls filistere med et dødt kjeveben. David bad til Gud og han slo Goliat og store hærer og fiender.

Daniel gjorde løvene stille og paralyserte. Jonas overlevde fiskens buk. Gideon, Josva, Jefta, Debora og Barak - alle gjorde de store tegn, under og mirakler under den hellige ånds ledelse. (ikke å sammenligne med nåtiden såkalte mirakelpredikanter) Dersom man tviler på disse beretningene, eller prøver å mytologisere dem, betyr det at den nye fødsel ikke har funnet sted hos vedkommende. Den nye fødsel tror alt, skjønt noe er vanskelig for vår naturlige forstand å tro og forstå.

Alle disse GT sine fedre, helter og kjemper, fikk et radikalt møte med Gud, noe som innebar syndenød og omvendelse, nytt liv og ny bekjennelse, de begynte å elske Gud, og følte seg selv elsket av Ham, før de overgav seg som lydige tjenere og barn av Herren. De fikk en ny identitet med selvrespekt og Guds anerkjennelse og juridiske rettferdighet. De frifinnes fra skyld og skam og bitre erfaringer.

Hva skjer når et menneske blir født på nytt?

Vi er utvalgt av Gud, sier bibelen. Alle er «utvalgt», - men få blir valgt. De fleste «vil ikke» bli utvalgt, men foretrekker det syndige livet i verden. De blir aldri overbevist om synd og arvesynd, og stoler på sin egen rettferdighet. Noen kjenner på kallet i sitt indre, - men overser det, noen mister kallet, noen forherder seg.

Noen får aldri høre om Gud i dette livet, men på den andre siden. Gjennom forbønn og vitnesbyrd fra kristne kjenner mange seg kallet av Gud. Noen søker Gud, og gir seg ikke, helt til Gud møter deres behov og føder dem på nytt. Andre gir opp underveis, - og Gud kommer dermed ikke til med frelse i deres liv. Disse menneskene forstyrres av uro, rastløshet og tanker som fører dem vekk fra Gud. Satan fyller deres sinn med tvil, vantro og mistenksomhet før Gud rekker å overbevise dem om sitt ord, sin kjærlighet og nåde og deres synd. De faller fra før de fikk begynt.

Men hos noen, får ordet fra Gud falle i god jord. 

Disse tar imot ordet, de ser at de selv er syndere, ber Gud om tilgivelse fra sitt hjertets dyp. Gud ser til det innerste i hjertet, om de elsker Gud og ønsker å følge ham. Han føder dem så på nytt og gir dem sin hellige ånd. Nå skjønner de plutselig bibelen, i et fullstendig lys og åpenbaringen om Gud forsterkes tusen ganger. Talsmannen, den hellige ånd er kommet inn i sjel og ånd og tolker skriften for dem. De begynner å be, og de tror at Gud virkelig hører bønn. (dette er selvsagt ikke alltid en enkel sak, men det vi kaller troens kamp)

Selv uten å se Gud gripe inn i dagliglivet, med tydelige tegn og bevis, så tror den pånyfødte. Han tror seg frelst, tilgitt, rettferdig og himmelen verdig. Han ser himmelen som målet, og jordens gleder blekner.

Forskjell mellom GT og NT?

Ja, den nye pakt har en herligere pånyfødsel, sier Paulus. Det betyr at den er fyldigere og har enda større åpenbaring om korset enn den gamle. Den nye pakts gjenfødte har et sterkere fellesskap, siden ånden er utgytt over alle troende i forsamlingen. I GT var forsamlingen bare delvis knyttet sammen i ånden. Det var lovens ord som var bindeleddet og lederen og prestenes tjeneste. Prester trengs ikke i den nye pakt, kun hyrder.

Hvem er de pånyfødte? Hvilken konfesjon og lære tilhører de? Guds rike består kun av pånyfødte mennesker og himmelriket likedan. Men selvsagt skinner ikke alle stjerner like tydelig, og vi kan ikke alltid bedømme hvem som er født på ny. 

En gylden regel er felles tro på Guds ord. Dersom en troende sier han er født på ny, men ikke bekjenner bibelens ord som øverste autoritet, kan han ikke være født på ny. Da har han en annen ånd, en fremmed villfarelsens ånd. Fariseere var en slik gruppe på Jesu tid. Han bad ikke for dem, men kalte dem satans avkom.

Gå til innlegget

Dagen, Vårt land - andre kristne media, og et stort kompani av kristenledere, ligger for tiden med brystkassen langt fremme i sitt engasjement for homosaken og «den rette troen». Daglig fremmes leserbrev, ledere og artikler. Her skal det virkelig settes dagsorden. Hva skal være rette teologi og ideologi? Er dette så viktig for vår Herre? Jeg tror tiden er inne for å tie, ikke tale. Norge er på vei inn i fangenskap og slaveri, pga synd - den synd lik Israel i sin tid gjorde og måtte lide for: vantro, ugudelighet, synd, likegyldighet - kort sagt frafall fra Herren.

Jeg reiser for tiden rundt sammen med en annen evangelist på vestlandet og besøker ymse bedehus og forsamlinger, og jeg synger og vitner om Jesus. Aldri før har jeg sett en slik avkristning og tomme bedehus.

Indremisjon, frikirker, pinsemenigheter raderes ut av kirkelandskapet, i en fart som er skremmende. En hel generasjon er borte fra gudshusene - dem mellom 18-48 år. De gråhårete og skallede er blitt om mulig enda eldre og skralere. De klamrer seg til beinrestene av det som engang var forsamlinger rike på mennesker, liv og røre. Nå er det omtrent dødt. Oppmøtet er magert fra 1-30 sjeler, sjeldent over 12-13 mennesker. Jeg forkynner i en kjent og akseptert sammenheng. Er det predikantene sin feil at oppmøtet er så dårlig? 

Bedehusene har avsluttet generell drift og møtevirksomhet. 

Bedehus drives fra måned til måned ved hjelp av enkeltpersoner som bevarer hus og bygg fra å råtne. Medlemmene er forsvunnet, flyttet fra bygden, forlatt troen. Eller sokner til Den norske kirke.

Noen som tidligere var i kontakt med bedehuset gjennom familie eller venner, møter opp når det arrangeres basarer eller julefester og med kortere andakt og barnesang. Serveres det smørbrød og kaker kan oppmøtet være opptil 100.  Arrangeres det derimot møter av tilreisende predikanter og organisasjoner er derimot oppmøte magert. Det forplikter - mener antagelig mange. Eller det utfordrer til et fornyet kristenliv. 

Møtene er gode og oppbyggende sier mange, men avmakten og følelsen av avkristning er gjennomgripende. Gløden og entusiasmen og initiativet mangler. Det mangler folk til å drive bedehus. De er dødd ut, de som drev på. Rekrutteringen stoppet opp.

Sjeldnere og sjeldnere klarer en sjel, - som har  enda en brennende flamme, å avlegge et vitnesbyrd om Jesus. Jeg anklager ingen - dette er meg, dette er normalen. Hvor mange personlig kristne er vi igjen, i dette landet? 10.000? 100.000? Tallet er garantert 5 sifret. Vi er blitt en bitte liten prosent av befolkningen.

Lokale vekkelser finnes ikke lenger. De trendy ungdomsmenighetene i storbyene, soper opp skrapkaken av bønnebarn og miljøkristne. Men ingenting tyder på at nyfrelste trakker ned dørene der heller.  Nå selges Bedehus over hele Norge i hundrevis. De rives, de brennes og de gjøres om til moskeer. Sekularisering, kulturisering og human- etikkisering tar over kirkelandskapet.

Jeg kunne nevnt tusen årsaker til avkristning, men begrenser meg til å si, at noe har vi gjort galt og syndig, og Gud har ikke velsignet oss med rekruttering av nye kristne. 

Jeg leser en ting i min fattige bibelkjennskap - at synd skiller oss fra Gud. Hva er synden? Jeg vil ikke komme inn på det i denne artikkelen, men det er min avslutning og konklusjon og profeti - at synden skiller oss fra Guds velsignelse. 

Vi må slutte å legge skylden på grupper av sekulære hedninger, når feilen ligger i vår egen vantro, tvil og likegyldighet for Guds rike. Som Israel ble ført i fangenskap og slaveri - går vi som nasjon mot den samme skjebne. Hvorfor skulle Gud gjøre forskjell på Israel og på Norge? Har vi ikke fått Guds Ord betrodd? Har vi ikke fått samme valg og kan ta imot, eller avvise Gud? Vår gudsavvisning vil føre oss til samme lidelse som Israel måtte tåle. Men vil Guds nåde vare ved?

Gå til innlegget

Ifølge bibelen, kan ikke problemer i land og nasjoner, som oppstår pga av økt folketall, grådighet, umoral og ugudelighet, løses med menneskeskapte oppfinnelser og ymse systemer alene. EU opptrer som en menneskeskapt frelsesordning som skal redde verden, i den tro at ugudelighet, synd og umoral ikke spiller noen rolle.

Uten å sammenligne nazismen med EU, hva var det som gav nazismen grobunn og makt?

Jo, det var økonomiske nedgangstider, og ønsket om materiell og økonomisk dominans. Og selvsagt flere faktorer som et urettferdig krigsoppgjør og en karismatisk nazi-leder.

Det som de fleste, både kristne og hedninger, i dag ofte glemmer og nekter å innse, er bibelen peker på at verden og EU er langt inne i "den store trengsel".

"Den store trengsel" er først nevnt i Mosebok 4.20:

"Når du (Israel) er i trengsel, og alle disse ting (krig og problemer) skal komme over deg, i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst, For Herren din Gud er en barmhjertig Gud, og han skal ikke slippe deg (Israel), eller la deg gå til grunne."

Jesus er inne på dette i Markus 13,19:

"For i de dager, skal det være så stor trengsel, som det ikke har vært fra skapelsens begynnelse, fra den tid Gud skapte verden og inntil nå."

Selv om her nevnes Israel, er Israel ofte en klokke og symbol på hendelser i verden.

Den store trengsel er både en fysisk og en åndelig trengsel, ifølge bibelen.

Mange vil da si, at vi i dag, ikke har større trengsel enn tidligere. Det kan være riktig på mange måter, men likevel så vet vi at folketall og munner å mette, har økt med 100% på kun et århundre vel. Verden er for liten blitt, for trang. Problemene for store, til å løses enkelt.

EU er i bunn og grunn et forsøk på å ufarliggjøre, og å unngå den store trengsel. Folketallet øker, innvandringen øker, arbeidsledighet øker, fattigdom øker, ressursmangel, etniske konflikter og opprør øker i hele verden.

EU prøver å redde seg selv og oss andre, med frihandel og fri flyt av kapitalisme over grensene. Vekst og samarbeid. Det vil ikke hjelpe, trengselen kommer likevel pga folkevekst, ugudelighet og lovløshet. EU forsøker å redde seg fra trengselen, bak sine murer og grenser, i et eget stort imperium med felles lovverk. (Du kan gjerne kalle det for romerriket, for Paven er Europas fremste symbol)

Men Guds ord sier at det kommer vanskelige tider til Europa, og i verden for øvrig. Ifølge Johannes åpenbaring vil det bli store forskjeller mellom rike og fattige, sult, økonomisk kollaps. Fritt oversatt kan det dreie seg om boligmangel, forslumming og kriminalitet, borgerkriger. Terror, frykt, pengemangel, en alles kamp mot alle. Politiet vil ikke kunne håndtere oppgavene.

Det som gjør at dette ennå ikke har slått ut i full tyngde, er at kapitalismen, bilindustrien og industri fortsatt fungerer, og pengene sirkulerer. Med miljøbevegelsens inntog kan kapitalismen bryte sammen, pga restriksjonene, og de harde kravene de grønne setter til omstilling, og til de styrende organer, og til stater og regjeringer.

Vi kan i verste fall få en statsstyrt planøkonomi slik som i gamle Sovjet, dersom miljøgruppene får dominere politisk dagsorden, og ved å svekke markedsøkonomien, som bærer alt, og som er helt avhengig av fossil energi. Dersom denne energien utfases med tvang, kan det utløse den store økonomiske krisen. Mange kristne, med meg, vil da tenke på den store trengselen og endetiden. Som kristne kan vi ikke forplikte oss på å støtte totalitære ideer og ideologier, av noen art, - heller ikke på deler av EU sitt program er, etter min mening. Vi må støtte oss på bønn og bibelen, og å sette vår litt til Gud.

Johan Sebastian Bach - skjønte dette i verket, "Jesus bleibet meine freunde" - Herre Gud som er og bliver vers 2. Jesus er min venn.

"Utenfore hjerter isner,

Verden er så koldt et hjem,

Troen kjølner, håpet visner,

Ukrutt vokser frodig frem.

Liv og lykke varer kort,

Venner skilles, vandrer bort,

Rakels bitre gråt enn høres,

Hennes barn til graven føres."

- Vårt håp er Kristi komme til jorden.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3815 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
16 dager siden / 1244 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
22 dager siden / 898 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
14 dager siden / 850 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
14 dager siden / 646 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 579 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
26 dager siden / 571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere