Torgeir Tønnesen

Alder: 1
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire tenåringer.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Tror på glede og seier, men ikke svermeri. Svak tro på tidens nådegavebruk. Ingen tro på vekkelse.
Synger og komponerer.

Følgere

Men Gud åpenbarer seg ikke i religiøs symbolikk og i religiøse handlinger. Bibelens kirke er ikke slik. Bibelens kirke er ikke kun for utdannede og skolerte prester, men for alle troende som vil stille seg frem å vitne, tale og synge om Guds ord.

Jeg hørte nylig om en kristen person, som hadde uttrykt; - at «ikke hvem som helst» kunne preke i en Guds forsamling, men at en taler/predikant måtte ha teologisk eksamen, prestetittel eller lignende for å stille seg frem i menigheten for å tale Gud ord.

Det gikk plutselig opp for meg at denne kristne personen, slett ikke er alene om denne forestillingen, men at han deler den med hundretusener av andre nordmenn, som er tilhengere av DnK. Jeg må spørre: - hvor villfarne, blinde og langt fra sannheten kan vi kristne komme, og fremdeles gjøre krav på kalle oss kristne?

Denne personen hadde selv lang utdanning, og han var svært opptatt av at personens egne barn og venner, - måtte ha «høyverdig» skolegang og akademiske grader å skilte med i yrkeslivet.

- Hvilken grusomme forestillinger, var min umiddelbare tanke. Går det virkelig rundt kristne mennesker i store skarer, og beundrer og dyrker utdannede mennesker, prester og geistlige her i Norges vidstrakte land? Og ser på skoleringen og embetseksamener som et fundament og vilkår, for å opprettholde kirke og kirkelig liv? Ofte regner slike mennesker seg selv for å være små og mindreverdige, og uegnede til å dele Guds ord med noen. Evangeliet forvaltes av «kirken» og kirkens menn og kvinner, sier de.

Geistligheten og presteskapet har dominert «kirken» i 1500 år.

Fra Keiser Konstantins anerkjennelse av «Kirken» på 400-tallet, og gjennom den mørke middelalder, og like inn i rasjonalismen og opplysningstiden, har «kirken» fremstilt den fysiske kirke og kirkehandlinger (sakramenter), som det saliggjørende og frelsende. «Kirke av Guds nåde», sier de.

Freidig og frekk som «kirken» alltid har vært, så anså ikke «kirken» og de geistlige opplysningstiden, med dens oppdagelser, vitenskap og fornuft som noen trussel, - men brukte frimodig anledningen til å skolere sine prester med enda mer teologi, kunnskap, skolering, teorier, titler og hierarkisk tilrettelegging av «kirken». Kirken skulle beseire humanismen og humanetikken med skolering og studium.

Luthers tanker om det allmenne prestedømmet og lekfolks rett til å virke, tale og preke, druknet i 16-17 og 1800 tallets nye iver etter kirkelige skoler og utdanning av prester, biskoper, kateketer og diakoner. Guds ord skulle «beskyttes og vernes» av den geistlige overklasse, av skolerte herrer i purpurfargede kapper og krager.

Etter hvert har prestekrager, hatter, kåper, brystduker og kjortler bare styrket sin synlighet og eksistensberettigelse i den moderne protestantiske «kirke». Gullbeger, lysestaker, røkelse og lystenning stetter folket sitt behov for å søke Gud i stille andakt, og respekt for «det hellige».

Og slik mener mange at de har møtt Gud, og opplevd den guddommelige dimensjon her på jorden. Likevel er denne religiøse verden så langt man kan komme, fra bibelens Gud og bibelens trosliv, etter min mening.

Den apostoliske menighet var i begynnelsen kjemisk fri fra «fariseisk hyklerkur», som Åge Samuelsen synger i en av sine sanger.

Det fantes ikke fysiske symboler, prester og religiøse ritualer i den første menighet. Det fantes ikke liturgi heller. Joda, det kunne nok finnes visse trosbekjennelser, sangrekkefølge og orden. Men ingenting likt på det som vi finner i dag, i en statskirke i Europa, i sin prakt og glans.

Husk, Apostlene disponerte knapt noe kirkebygg i flere hundre år. De hadde ikke fine kjortler, finstas og utdannede teologer. De hadde aldri gjenkjent dagens biskoper, hverken i liv eller lære, eller deres fysiske bekledning. Disse apostler og menighetsledere var helt enkle fiskere og bønder og yrkesfolk. Møtene og gudstjenestene de holdt, var mer likt et møte i en låve, i Luster i Sogn, med Hans Nielsen Hauge, enn en signingsgudstjeneste i Nidarosdomen. Slik var det flere hundre år.

Mitt ønske og min bønn er at alle medlemmer i «Kirken», - den norske, må få oppdage det nye testamentets opprinnelige ordning og trosliv, lekmannskristendommen, med dens glede og frelsesfryd, og forstå at det er så langt fra den gudstjenesteform og fromhetsliv som etterleves i DnK i dagens Norge.

Jesus ønsker ikke kalde og tomme trekirker og steinkirker som sitt hvilested. Han ønsker et levende tempel, bestående av enkeltmennesker som leser bibelen, ber tydelig, og tror på bibelen slik den er, og som tilber Faderen i ånd og sannhet.

Gå til innlegget

KrF og de 5000 kvoteflyktninger

Publisert rundt 1 år siden

Å presse regjeringen til å godta 5000 kvoteflyktninger er uansvarlig.

Regjeringen sitter i disse dager på et hotell på Hadeland, for å diskutere hvor mange flyktninger Norge skal ta imot i hvert år fremover. Nå diskuteres i hovedsak det vi kaller kvoteflyktninger fra FN, ikke de vanlige immigranter, asylsøkere og gjenforeninger, som kommer utenom .

KrF forlanger, etter det alle observatører sier, at vi skal forplikte oss til å bosette 5000 kvoteflyktninger i året. Dette er et høyt tall, historisk sett. Gjennom alle år, bla under Stoltenberg- regjeringene, så var antallet bestemte kvoteflyktninger vi skulle ta imot, på 1000 mennesker i året. Dette kravet fra KrF nå, overstiger altså normen med adskillige tusen i året, og jeg stiller derfor spørsmål ved hvordan dette kan forsvares økonomisk.

At regjeringen i det hele tatt kan sitte å forhandle på flere mulige saker samtidig, og kompromisse mellom abort, innvandring og alkohol på denne måten, må i mildeste laget omtales som usmakelig og uverdig.

Vi kan tenke oss rent konkret situasjonen rundt forhandlingsbordet, og mellom kaffekoppene: Krf vil si at "dersom vi får gjennomslag for 5000 flyktninger, kan vi se forbi kravet om økte alkoholavgifter". Eller at abortreguleringer blir satt opp imot alkohol eller kvoteflyktninger. Det hele minner mer om gambling i et Casino, enn om ansvarlig politikk, gjennomført av voksne politikere. Utfallet av denne maktkonsentrasjonen kan bli katastrofal, både for regjeringsutfallet, om Erna Solberg kan fortsette, og for norsk økonomi generelt.

Det andre er at kravet om 5000 kvoteflyktninger i året, er et svimlende beløp. Vi kommer i opp i antall iblant de tre land med høyest innvandring i verden. Bare Canada, Sverige og Frankrike sikter høyere.

Å bosette 5000 kvoteflyktninger over en tiårs-periode, blir totalt 50.000 mennesker. Det er mye i et lite land som Norge. De fleste av disse innvandrerne må utdannes og skoleres før de har noe som helst å gjøre i yrkeslivet. Mange er traumatiserte og uskikket til noen gang å kunne jobbe under norske krav til arbeidslivet. De 5000 skal ha helsetjenester og oppfølging i et allerede belastet helsevesen. Allerede over en to-års periode skal helsevesenet ha kapasitet til 10000. Kvoteflyktningene har selvsagt krav på skolegang til sine barn, i en sprengt norsk skole, med overfylte klasserom og for få lærere. Og de skal ha boliger spesielt bygget for seg, i et sprengt boligmarked, som er så dyrt at en familie bestående av en sykepleier og en lærer, ikke er i stand til å få lån, eller til å betjene lånene sine, hverken i Oslo eller Bergen.

Som nasjon har vi ennå ikke integrert og selvstendiggjort de mange flyktningene som kom i 2015, og som har ankommet til Norge de siste 12 årene. 80.000 innvandrere har vi bosatt over denne perioden. Spørsmålet vi må stille i denne stund, når KrF delegatene nå sitter sammen med Statsministeren og Finansministeren og forhandler på grunnlag av skattebetaleres penger og den avtagende oljeformuen er,- har vi råd til dette?

Kan vi la KrF sin nestekjærlighetspolitikk rive grunnlaget ned, for både velferdssystemet vårt og for NAV? Kan vi akseptere en parlamentarisme og konstitusjon som tillater denne form for risikable og uoversiktlige avgjørelser og vedtak? Er dette i det hele tatt folkestyre/demokrati, spør jeg?

Gå til innlegget

Igjen så leser vi i mange av landets aviser om kristen økonomisk svindel. Jeg opplever det ondt og krenkende. Jeg føler meg som en brydd kristen på Jesu vegne.

VG ser faktisk ut til å gjøre en grundig og etterrettelig jobb med å avdekke Svein Magne Pedersen sin virksomhet som et bedrag, hvor givernes penger har gått til helt andre ting en U-hjelp og misjon. Jeg leser nå Pedersens tilsvar, hvor han hevder at han er utsatt for “personforfølgelse”. Denne strategien - som vi kjenner så tydelig igjen fra Pedersens åndelige partnere, avisen Norge Idag og Visjon Norge. “Personforfølgelse” - hva betyr det? Jo, at ansvaret skyves over på motpartens anklage, hvor selve anklagen er forbrytelsen. Selv har ikke Pedersen noe å angre eller beklage. Dette kjenner vi også igjen, fra den karismatiske tre-enigheten NorgeIdag, Visjon og Pedersen, hvor taktikken deres er å slå hardt tilbake, for å bringe meningshavere til taushet med trusler om at de motarbeider selveste Gud og Guds rike. Meningsmotstandere er “brukt av djevelsen”, sies det ubluferdig over mediakanalene. Og treenigheten lykkes med taktikken. Kristenledere sitter på gjerdet, som tause nikkedokker og og avventer situasjonen og godtar at det er det sekulære media som er på avveie og er fake news.

Pedersen sier i kommentaren sin mot VG, at India var så utsatt for drap på kristne, at noe måtte gjøres. Han hevder at 16000 kristne hadde blitt drept i en av provinsene, og at Paven hadde kommet med et opprop om å redde de kristne. Her mener altså Pedersen, at han skal komme inn i bildet, - som Indias kristnes redningmann. Vel, da mener jeg at Pedersen har veldig store tanker om seg selv og sin virksomhet. Hva tenker Pedersen at han kan gjøre i store India med en milliard mennesker? Vet han ikke at i India finnes det ti-tusenvis av menigheter og kristne hjepeorganisasjoner? Pedersen må da vite, at India lå under det strengt pietistiske britiske imperiet i århundrer, hvor både den engelske kirke, ortodokse, katolske, baptististene og pinsemenigheter og kirkesamfunn av alle slag, har hatt stor innflytelse og aktiv offentlig virksomhet i hundrevis av år? Da synes jeg det er forunderlig at Pedersen fra lille Norge, skal komme inn som redningsmann for Indias forfulgte barn. Pedersen sier at de måtte sette opp små og effektive bygninger, i hast, som kostet en million kroner hver. Han sier også at de bygget 12 brønner. Han argumenterer med at barnehjemmene måtte bygges for at drapene og forfølgelsen i India skulle opphøre, - og han var lydig Pavnes opprop, vitterlig.

Bilder av glade barn har altså blitt manipulert, slik at en skulle tro at misjonen “Jesus leger” stod bak skolegang og matutdeling som skjedde untaksvis noen få dager, mens Pedersen lot seg fotografere med barna. I virkeligheten var det et samarbeid med en liten “new-life” menighet, som skulle organisere driften og hjelpen, men som aldri har vært bærekraftig.

Indias myndigheter betalte mat for de spedalske, som Pedersen sier han driftet. Taktikken nå, fra Pedersen, ser ut til å være å legge skylden på de innfødte, at de har misbrukt penger, har vært korrupte eller vært i opprør med Pedersen.

Nei, jeg tror mer på VG enn på Pedersen, i denne saken. Men som Paulus sier til menigheten: “Dere tåler å bli slått og kuet, så inderlig vel, av deres egne ledere og hyrder”.

For min egen del føles det som et overgrep, en voldtekt, hver gang jeg leser om kristen økonomisk svindel, og som stadig oftere skjer. Nylig kom det en oversikt over de hundre rikeste predikanter i USA, med deres inntekter. Flere hadde inntekter på flere ti-talls milliarder, og mange har egne flyplasser på sine rancher, og en rekke jetfly. Vi ser nå samme tendenser i Norge, hvor blåøyde kristne lar seg lure av falske apostler som beriker seg på de dumme og svake fårenes bekostning.



Gå til innlegget

Forakten for Sylvi Listhaug ble så stor - at KrF kanskje blir borte for godt.

KrF går nå en uviss skjebne i møte, som sannsynligvis ender med død, eller venstrekjøring for evig fremtid. Venstrekreftenes dynamikk er hatet til FRP og Sylvi Listhaug. Hennes navn nevnes og brukes som hatretorisk metode og manipulasjon i hundretalls KrF- møter landet over, eller på daglig basis kan man si. Hennes navn skal sette skrekk i velgerne: "Tenk om Sylvi kommer til makten igjen, uffa gru og grav"

Hun fremstilles av kristenledere, men også av grasrota i KrFsom kristendommens verste fiende, en farlig høyreekstrem, som umulig kan være en troende kristen. Hun billedliggjøres som den ødeleggende styggedommen, som det tales om i Lukasevangeliet - hun fremstilles som antikrist og om mulig noe enda verre - venn av Trump og motstander av innvandring. Til og med rasist er hun blitt kalt av kjente politikere. KrFere fremstiller henne som fremmedfiendtlig, nasjonalist, muslimkritisk og mørkeblå.

Denne massesuggesjonen har nå fått lov å spre seg i mange år. Nå har hatet surnet hele deigen og produktet som kommer ut smaker av død og undergang for partiet. Jeg har advart i mange år med mine tusener av kommentarer, om at selvutslettelsen ville komme en vakker dag, om partiet ikke tok et oppgjør med sine partipolitiske villfarelser.

Her er de viktigste og verste.

1. KrF sitt hat til FrP, med en samtidig overdreven lyst på innvandring og tilrettelegging for økte kvoteflyktninger og prioritering av flyktninger fra muslimske land.

2. Krf sitt fokus og flørt for å legge til rette for homofile ekteskap og fremme rettigheter til barn og adopsjon for homofile. KrF har forkastet ekteskapet mellom mann og kvinne og dermed gjort Gud til en løgner.

3. KrF er et parti hvor miljøvern, og miljøskremsel om verdens undergang, som ikke er dokumentert, har fått mer og mer oppslutning. Miljøvern er blitt en kristensak. KrF vil bruke enorme statstilskudd og skattepenger på prosjekt som ingen vet om fungerer. Miljøvernvitenskapen regnes av flere og flere som en psevdovitenskap, dvs at de leker vitenskapsfolk, men at det de driver er egentlig ikke seriøs forskning. Vitenskapsfolk og forskere som ønsker enorme budsjettoverføringer. KrF vil redde planeten, istedet for å redde mennesker.

4. Lysten på makt er overdreven i et parti på 4%. KrF ledelsen snakker om kristne verdier, da mener de feks abortloven. KrF vet inderlig vel, at 90% av representantene på Stortinget aldri vil gå med på en innstramming av abortloven. Det merkelige er at når Erna Solberg nå har gått ut og vil forby tvillingabort, så er det bemerkelsesverdig stille i Krf. Var ikke abortsaken så viktig likevel? Ingen nevner Solberg sitt utspill. Det virker som KrF vil ha makt og statsråder, hvilke politikk som skal føres er ikke så nøye, ser det ut til.

Uansett utfall av den kommende avstemmingen, så har hatet til KrF og monstergjøringen av Sylvi Listhaug ført til et politisk ukamuflert og sakte selvmord, og pusten holder nå i disse dager på å gå ut av liket. Gravølet gjenstår, men knappest noen vil vel smake det. Hovmod står for fall, og frukten er død, og de stolte står Gud fortsatt imot.




Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1928 visninger
Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1800 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1716 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1681 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
6 dager siden / 843 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
17 dager siden / 838 visninger
Vi ønsker ikke fremmed tro i vår helligdom
av
Joav Melchior
rundt 1 måned siden / 829 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere