Torgeir Tønnesen

Alder: 1
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire tenåringer.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Tror på glede og seier, men ikke svermeri. Svak tro på tidens nådegavebruk. Ingen tro på vekkelse.
Synger og komponerer.

Følgere

Fossil energi og olje må være Guds gave til menneskeheten, gitt og tenkt for å kunne drifte denne kompliserte verden, med milliarder av mennesker. Miljøfanatikere fremstår som frelsere med en diktatorisk og farlig ideologi.

Ideen om «utfasing av olje og fossil energi», begynner nå å få hysteriske dimensjoner både hos politikere og hos deler av folket, etter min mening. En sterk og fanatisk grønn ideologi vokser frem. De super-grønne vil nå at vi skal drive verdens industri og samferdsel med vindmøller, mer vannkraft og solcellepaneler på 300 watt og andre «alternative» energikilder. Solcelleforkjempere klarer ikke å overbevise meg. Jeg må fortelle av egen erfaring, at jeg har prøvd solceller på hytten - de fem panelene på 300 watt klarer ikke drive kjøleskapet engang på overskyede dager. Hvordan skal vi drive store fabrikker, med digre turbiner på solenergi her i Norge og Nord-Europa?

Og fra mitt miljøvennlige hjerte må jeg si: Dersom det er mer vannkraft de vil bygge ut: Jeg ønsker ikke legge Alpene, Nilen, Eufrat, Tigris og Himalayas fjell i rør, og ødelegge de mange rismarker og for jordbruket i store deler av den østlige verden.

Miljø-religionen antyder en "frelse" for menneskenes barn ved hjelp et gedigent grønt skifte, som jeg mener skjer i et ukontrollert og uforsvarlig tempo, - med tvang og skrekk. Biler og busser og båter skal vekk, parkeringsplasser skal vekk. Politikere forventer at vi alle skal sykle til jobben og til bryllup i kirken, og videre på motsatt side av byen, til bryllupsfesten med dress, slips og bunaden på. Husk skvettlapper og paraply på sykkelen, sier jeg da.

Bystyrene har bestemt, at betongarbeidere og rørleggere skal ta Bybaner og buss til jobb, med boremaskiner, vernebriller, hjelm og verktøykofferter på ryggen. Ungdommer skal gå og sykle lange strekninger til skole, trening og hobby, samtidig som lekser og arbeid krever sitt. Vi pålegges kjøttskam, flyskam, bilskam, sydenskam og til og med vaske-truse-skam, når vi vasker undertøyet for ofte.

Etter min mening har dette nye fenomenet, - denne overdrevne nidkjærheten, sterke likhetstrekk med en kult, hvor vi nærmest utsletter oss selv, i godhetens navn.

Vi påtvinges altså en usynlig karismatisk lederskikkelse, som heter «miljøfanatiker». I forskningens og vitenskapens navn  han lover oss en bedre verden, med stabilt klima og senket temperatur, - i denne rekord-kalde November. «Miljøfanatiker» lover oss mer rettferdighet, bedre fordeling i verden, bedre kår for de fattige, - en lys fremtid i harmoni og skjønn romantikk. Massene hyller ham, de beundrer ham, stoler på ham, miljøfanatiker- «lederen».

«Miljøfanatiker» dyrkes nå for sin visdom, sin strategi og sin evne til å samle folket. Store deler av verden har nå samme tanke og filosofi som miljøfanatiker. Han vil samle hele verden under sin hånd. Vi må snart skjønne at dette er vår eneste redning, sies det.

Som en traust norsk innfødt gudfryktig vestlending, så tror jeg dette miljøfenomenet vil, om det fortsetter, gå motsatt vei, - mot kollaps, sult, nød og konflikt. «Miljøfanatiker» vil etter hvert gjøre livet umulig å leve for folk flest. Kjøpekraften vil avta, med økende bensinpriser, økende strømpriser, dyrere mat, mindre konkurranse, arbeidsplasser nedlegges i tusentals, næringer nedlegges, pengene slutter å sirkulere og hele økonomien rammes. Store grupper vil ikke ha råd til bil, kommer seg ikke på jobb, evner ikke å kjøpe bolig. Folk slutter å kjøpe forbruksvarer, aviser, trenings-kontigenter og reiser. Boligmarkedet kan kollapse. Banker og investorer går konkurs, aksjene faller og børsene i Europa og verden kollapser. Folk står forvirret tilbake sultne og sinte. Dette har skjedd før, under andre ismer. Lar vi det skje igjen?

Plutselig ser alle, engang i fremtiden, at «miljøfanatiker», var en iskald diktator, en som ville herske verden, men som forledet folket med sin karismatiske image og sterke talegaver. En som forførte verden med løfter og velsignelse, men ledet verden inn i apokalypse og katastrofe. Vi må gjennomskue ham, før det er for sent. Vi har nemlig hatt slike sterke ideologiske forfører tidligere. Diverse ismer og ideologier- hva er dette for en -isme?

Gå til innlegget

Selv om avisen Dagen påberoper seg å være en åndelig og konservativ avis, og vil gjerne overgå Vårt land, så er den åndelige debatten og diskusjonen mer til stede i avisen Vårt Land.

De to avisers redaktører har kritisert hverandre i det siste, og begge mener at konkurrenten er den som er mest tabloid i form og uttrykk. Jeg vil ikke egentlig debattere dette temaet her, selv om jeg mener begge aviser er ganske tabloide blitt. 

Jeg er mer opptatt av det åndelige innholdet i avisene, og med det mener jeg det kristne åndelige innholdet, diskusjonen, teologien og debatten.
Jeg har fått mer og mer sympati med VL som en allsidig seriøs temaavis, i forhold til den negative utviklingen i Dagen. Dette til tross for at jeg plasserer meg selv teologisk i den blå leiren.
Som avis for debatt og teologiske tema, har Dagen stagnert og seilt akterut i utvikling, mens VL har åpnet seg og hatt en positiv utvikling, særlig med Verdidebatt. Det er bredde og full diskusjon i VL sitt leserforum.

Når det er sagt, så har jeg selv flere ganger blitt gjenstand for sensur i VL, men det er ikke tema i dette innlegget. Det jeg vil ha frem, er hvem som skaper åndelig debatt, og hva som settes på dagsorden - på desken, som det heter hos journalistene.
Dagen tar omtrent ikke inn leserinnlegg og teologiske innlegg lenger, men blir stadig mer og mer tabloid og sensasjonspreget i stilen. Debattsidene står helt stille - de er fryst i dagevis. VL derimot tar inn 10-12 artikler for dag, skrevet av almindelige mennesker som har noe på hjertet.
Dagen virker mer elitistisk enn VL, i både journalistikk og profil forøvrig. Jeg fornemmer en avstand til lesere og støttespillere fra Dagen sin administrasjon. Dagen virker ikke til å ha kontakt med grasroten, mens VL faktisk kommuniserer bedre med leserne, enn de før har gjort.
Dagen maler på samme kakedeigen hele tiden. Homostoff, skapelse, abort og Israel. Viktig nok, men hva med teologi og åndelig oppbyggende og reflekterende stoff? Hva med litt Jesus-stoff? Jesus sin førsteprioritet er ikke å endre abortloven eller avskaffe homoseksualitet. Jesus ønsker at kristne aviser er velsignet med teologi og gransking av ordet, Guds ord. I dette overgår VL Dagen for tiden.
Som seriøs kommentator og skribent i flere aviser, er jeg skuffet over at jeg ikke blir tatt seriøst av Dagen. De tar ikke imot råd og veiledning fra meg eller andre på grasrotnivå. Vi må vente i ukevis på å få inn et innlegg i avisen. Verdidebatt derimot, tar imot de fleste av mine innlegg innen 1-2 dager, selv om jeg er blå-kristen. 
Pr idag er Vårt land en mer transparent og åpen avis enn hva Dagen er.

Gå til innlegget

Et nøkkelvers til all bibelforståelse

Publisert 4 måneder siden

Ingen kommer til himmelen, ved kun å tro at Jesus døde, og at han oppstod igjen. Dette vitnesbyrdet holdt jeg nylig på et møte i Sjømannsmisjonen i en bygd på Sunnmøre.

Hvem av oss har ikke hørt og lest, de kjente versene i Romerne 10.9:

 «For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste Ham fra de døde, da skal du bli frelst»

Problemet med dette verset, er at alle kristne grupperinger, sekter eller evangeliske, katolikker og protestanter, kan slutte seg til denne bekjennelsen. «Alle» aksepterer og bruker dette verset, til sin fordel og tror seg «frelste». Men er det slik?

Nei, dersom dette verset blir stående alene og uforklart, vil det lede oss bort fra frelsen. Dette verset kan kun forståes ut fra påfølgende vers i:

 Romerne 10.10:

«For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse»

Vi skal se på første del av verset: «For med hjertet tror en-til rettferdighet»

Hva betyr så «til rettferdighet»? Jo, det betyr, at du tror at du har tatt imot Guds rettferdighet, den «rettferdighet» som Gud skjenker oss i Kristus Jesus. Men om du tror det, betyr det da, at du virkelig har tatt imot «Guds rettferdighet?» Nei, det er slett ikke sikkert. Du kan tro det av egen vilje, men likevel ha null åpenbaring hva det betyr. Du forstår det bare ikke.

«Guds rettferdighet» må nemlig gis deg fra Gud. Han må «åpenbare» for deg hva «Guds rettferdighet» er for noe. Du klarer ikke tenke det ut selv. Derfor må det gis som en gave fra Gud, til deg. Det er dette som er å bli født på ny. Å bli født på nytt, er det samme som å ha fått åpenbart «Guds rettferdighet» og takket ja til den gaven. Ja, men er det ikke «bare å tro» - er ikke det nok? Nei.

Men er det ikke nok å tro på Jesus, at han døde og sto opp og at han var Guds Sønn?

Nei, ingen blir salig av å tro på dette alene. Du blir kun salig av å se din egen urettferdighet,- i lys av Guds rettferdighet. Du blir kun salig av å se din egen synd, - i lyset av Guds nåde.

Liv i synd

La meg illustrere med et eksempel: Personlig ble ikke jeg frelst før jeg var 25 år. I en ti-års periode hadde jeg levd et liv i synd. Jeg hadde syndet mye. Gjort grove synder. Jeg var aldri kriminell som sådan, siden min oppdragelse ikke tillot det. Likevel hadde jeg krenket mange mennesker og Gud. Jeg handlet ubarmhjertig, usindig, uklokt, aggressivt, såret og krenket mange mennesker på min vei. Knuste menneskehjerter. Syndene plaget meg ikke mye, for jeg hadde alltid en unnskyldning og forklaring for dem. Jeg hadde denne verdens ånd i mitt hjerte, ett verdslig sinn.

Så er spørsmålet: Når jeg så ble en kristen, - ble jeg da salig og tilgitt? - av å tro at Jesus døde og sto opp? 

Nei, ikke umiddelbart. Det hadde ennå ikke skjedd et bytte, - av min selvrettferdighet - med Guds rettferdighet. Jeg hadde fortsatt et stort syndeproblem som ennå ikke var dekket over, og som jeg ikke hadde tilgitt meg selv, i lys av Guds nåde. «Guds rettferdighet» var ennå ikke opprent i mitt hjerte.

Men så plutselig ser jeg at min synd og min skam, var stor, - og jeg så også straffen, at den ble lagt på Jesus på Korset. Jeg skulle egentlig blitt straffet, pint for det onde jeg hadde gjort i 10 år, men Jesus led, ble pint, og ble altså straffet i mitt sted for 2000 år siden.

Men fordi Jesus var helt syndfri på jord, så kunne Gud erklære Jesus rettferdig. Foran djevelen og for himmelens engler og sjeler. Fra nå av kan han erklære mennesker rettferdige i Kristus dersom de tror. 

Guds nåde

Hva så med meg? Hva skjedde mer? I forkynnelse på møter og i personlig bibellesning får jeg høre om Guds nåde og rettferdighet. Jeg begynner nå å hungre etter forsoning med Gud. Gud er villig - men er jeg? Jeg har jo dette syndelasset? Hva gjør jeg med det? Jeg kjenner anger i mitt hjerte. Jeg kjenner syndenød. Jeg taler med Gud om min synd. Han møter meg med kjærlighet og nåde. Jeg tror ham. Det er like før jeg blir født på nytt. Dette er veene og nødskrikene.

Gud vet om, - og han merker min anger, min indre gråt og min skam. Jeg føler meg liten og ydmyk. Gud vet at dette er ekte og oppriktige følelser. Han godtar min syndserkjennelse og bønn om nåde. All selvrettferdighet er død inne i meg. Jeg er fortapt. Nå kommer svaret fra Gud.

Nå gir Gud meg Jesu rettferdighet, ved den Hellige Ånd. Han døper meg i Ånd.  Ingen kan lenger anklage meg for syndene jeg hadde gjort. Han skjenker meg Sin rettferdighet. Og når jeg ser dette, så skjønner jeg at jeg angrer, og at jeg vil ikke synde mer, men leve for Jesus. I samme øyeblikk forstår jeg at jeg har blitt født på ny. I samme øyeblikk blir jeg salig, lykkelig, glad, tilfreds, tilgitt av Guds nåde. Fred kommer inn i hjertet mitt.

Hvis jeg hadde bare en mekanisk bekjennelse på at Jesus døde for meg, ville jeg ikke blitt frelst. Syndebyrden måtte av, og samvittigheten måtte renses i Jesu blod. Jeg ble badet i vannbadet i Ordet. Sjelen ble renset og fri. Og jeg hadde gjort ingenting.

Alt dette, hele prosessen, var det Gud som sto bak: troen, anger, syndserkjennelse, pånyfødsel, et nytt hjerte. Dette kan summeres opp i Romerne 10.10.

«I hjertet tror en til rettferdighet». Gud hadde gitt meg et nytt hjerte. «Med hjertet tror en til rettferdighet» Rom 10.10. Ikke mitt gamle hjerte, men det nye hjertet. Nå var det Guds tro i meg som virket. Ikke min egen tro. Guds rettferdighet råder i sjel, ånd og kropp. Nå er jeg salig. Jeg ble ikke salig før synden ble bøtt, og jeg mottok rettferdigheten i Kristus.

Etterord

Når det er få som vitner om slike omvendelser i dag, er det ikke fordi det er vanskelig eller komplisert, men fordi forkynnelsen mangler. Det forkynnes ikke tilstrekkelig om Guds gave i Kristus. Og Romerbrevet. I stedet forkynnes det om tegn, under og mirakler. Det virker ikke frem tro. Tro krever syndserkjennelse og synderens bønn om nåde.  

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1928 visninger
Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
12 dager siden / 1800 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1716 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1681 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
6 dager siden / 843 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
17 dager siden / 838 visninger
Vi ønsker ikke fremmed tro i vår helligdom
av
Joav Melchior
rundt 1 måned siden / 829 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere