Torgeir Tønnesen

Alder: 1
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire tenåringer.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Tror på glede og seier, men ikke svermeri. Svak tro på tidens nådegavebruk. Ingen tro på vekkelse.
Synger og komponerer.

Følgere

Mens vi diskuterer homofili - avkristnes Norge.

Publisert rundt 16 timer siden

Dagen, Vårt land - andre kristne media, og et stort kompani av kristenledere, ligger for tiden med brystkassen langt fremme i sitt engasjement for homosaken og «den rette troen». Daglig fremmes leserbrev, ledere og artikler. Her skal det virkelig settes dagsorden. Hva skal være rette teologi og ideologi? Er dette så viktig for vår Herre? Jeg tror tiden er inne for å tie, ikke tale. Norge er på vei inn i fangenskap og slaveri, pga synd - den synd lik Israel i sin tid gjorde og måtte lide for: vantro, ugudelighet, synd, likegyldighet - kort sagt frafall fra Herren.

Jeg reiser for tiden rundt sammen med en annen evangelist på vestlandet og besøker ymse bedehus og forsamlinger, og jeg synger og vitner om Jesus. Aldri før har jeg sett en slik avkristning og tomme bedehus.

Indremisjon, frikirker, pinsemenigheter raderes ut av kirkelandskapet, i en fart som er skremmende. En hel generasjon er borte fra gudshusene - dem mellom 18-48 år. De gråhårete og skallede er blitt om mulig enda eldre og skralere. De klamrer seg til beinrestene av det som engang var forsamlinger rike på mennesker, liv og røre. Nå er det omtrent dødt. Oppmøtet er magert fra 1-30 sjeler, sjeldent over 12-13 mennesker. Jeg forkynner i en kjent og akseptert sammenheng. Er det predikantene sin feil at oppmøtet er så dårlig? 

Bedehusene har avsluttet generell drift og møtevirksomhet. 

Bedehus drives fra måned til måned ved hjelp av enkeltpersoner som bevarer hus og bygg fra å råtne. Medlemmene er forsvunnet, flyttet fra bygden, forlatt troen. Eller sokner til Den norske kirke.

Noen som tidligere var i kontakt med bedehuset gjennom familie eller venner, møter opp når det arrangeres basarer eller julefester og med kortere andakt og barnesang. Serveres det smørbrød og kaker kan oppmøtet være opptil 100.  Arrangeres det derimot møter av tilreisende predikanter og organisasjoner er derimot oppmøte magert. Det forplikter - mener antagelig mange. Eller det utfordrer til et fornyet kristenliv. 

Møtene er gode og oppbyggende sier mange, men avmakten og følelsen av avkristning er gjennomgripende. Gløden og entusiasmen og initiativet mangler. Det mangler folk til å drive bedehus. De er dødd ut, de som drev på. Rekrutteringen stoppet opp.

Sjeldnere og sjeldnere klarer en sjel, - som har  enda en brennende flamme, å avlegge et vitnesbyrd om Jesus. Jeg anklager ingen - dette er meg, dette er normalen. Hvor mange personlig kristne er vi igjen, i dette landet? 10.000? 100.000? Tallet er garantert 5 sifret. Vi er blitt en bitte liten prosent av befolkningen.

Lokale vekkelser finnes ikke lenger. De trendy ungdomsmenighetene i storbyene, soper opp skrapkaken av bønnebarn og miljøkristne. Men ingenting tyder på at nyfrelste trakker ned dørene der heller.  Nå selges Bedehus over hele Norge i hundrevis. De rives, de brennes og de gjøres om til moskeer. Sekularisering, kulturisering og human- etikkisering tar over kirkelandskapet.

Jeg kunne nevnt tusen årsaker til avkristning, men begrenser meg til å si, at noe har vi gjort galt og syndig, og Gud har ikke velsignet oss med rekruttering av nye kristne. 

Jeg leser en ting i min fattige bibelkjennskap - at synd skiller oss fra Gud. Hva er synden? Jeg vil ikke komme inn på det i denne artikkelen, men det er min avslutning og konklusjon og profeti - at synden skiller oss fra Guds velsignelse. 

Vi må slutte å legge skylden på grupper av sekulære hedninger, når feilen ligger i vår egen vantro, tvil og likegyldighet for Guds rike. Som Israel ble ført i fangenskap og slaveri - går vi som nasjon mot den samme skjebne. Hvorfor skulle Gud gjøre forskjell på Israel og på Norge? Har vi ikke fått Guds Ord betrodd? Har vi ikke fått samme valg og kan ta imot, eller avvise Gud? Vår gudsavvisning vil føre oss til samme lidelse som Israel måtte tåle. Men vil Guds nåde vare ved?

Gå til innlegget

Ifølge bibelen, kan ikke problemer i land og nasjoner, som oppstår pga av økt folketall, grådighet, umoral og ugudelighet, løses med menneskeskapte oppfinnelser og ymse systemer alene. EU opptrer som en menneskeskapt frelsesordning som skal redde verden, i den tro at ugudelighet, synd og umoral ikke spiller noen rolle.

Uten å sammenligne nazismen med EU, hva var det som gav nazismen grobunn og makt?

Jo, det var økonomiske nedgangstider, og ønsket om materiell og økonomisk dominans. Og selvsagt flere faktorer som et urettferdig krigsoppgjør og en karismatisk nazi-leder.

Det som de fleste, både kristne og hedninger, i dag ofte glemmer og nekter å innse, er bibelen peker på at verden og EU er langt inne i "den store trengsel".

"Den store trengsel" er først nevnt i Mosebok 4.20:

"Når du (Israel) er i trengsel, og alle disse ting (krig og problemer) skal komme over deg, i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst, For Herren din Gud er en barmhjertig Gud, og han skal ikke slippe deg (Israel), eller la deg gå til grunne."

Jesus er inne på dette i Markus 13,19:

"For i de dager, skal det være så stor trengsel, som det ikke har vært fra skapelsens begynnelse, fra den tid Gud skapte verden og inntil nå."

Selv om her nevnes Israel, er Israel ofte en klokke og symbol på hendelser i verden.

Den store trengsel er både en fysisk og en åndelig trengsel, ifølge bibelen.

Mange vil da si, at vi i dag, ikke har større trengsel enn tidligere. Det kan være riktig på mange måter, men likevel så vet vi at folketall og munner å mette, har økt med 100% på kun et århundre vel. Verden er for liten blitt, for trang. Problemene for store, til å løses enkelt.

EU er i bunn og grunn et forsøk på å ufarliggjøre, og å unngå den store trengsel. Folketallet øker, innvandringen øker, arbeidsledighet øker, fattigdom øker, ressursmangel, etniske konflikter og opprør øker i hele verden.

EU prøver å redde seg selv og oss andre, med frihandel og fri flyt av kapitalisme over grensene. Vekst og samarbeid. Det vil ikke hjelpe, trengselen kommer likevel pga folkevekst, ugudelighet og lovløshet. EU forsøker å redde seg fra trengselen, bak sine murer og grenser, i et eget stort imperium med felles lovverk. (Du kan gjerne kalle det for romerriket, for Paven er Europas fremste symbol)

Men Guds ord sier at det kommer vanskelige tider til Europa, og i verden for øvrig. Ifølge Johannes åpenbaring vil det bli store forskjeller mellom rike og fattige, sult, økonomisk kollaps. Fritt oversatt kan det dreie seg om boligmangel, forslumming og kriminalitet, borgerkriger. Terror, frykt, pengemangel, en alles kamp mot alle. Politiet vil ikke kunne håndtere oppgavene.

Det som gjør at dette ennå ikke har slått ut i full tyngde, er at kapitalismen, bilindustrien og industri fortsatt fungerer, og pengene sirkulerer. Med miljøbevegelsens inntog kan kapitalismen bryte sammen, pga restriksjonene, og de harde kravene de grønne setter til omstilling, og til de styrende organer, og til stater og regjeringer.

Vi kan i verste fall få en statsstyrt planøkonomi slik som i gamle Sovjet, dersom miljøgruppene får dominere politisk dagsorden, og ved å svekke markedsøkonomien, som bærer alt, og som er helt avhengig av fossil energi. Dersom denne energien utfases med tvang, kan det utløse den store økonomiske krisen. Mange kristne, med meg, vil da tenke på den store trengselen og endetiden. Som kristne kan vi ikke forplikte oss på å støtte totalitære ideer og ideologier, av noen art, - heller ikke på deler av EU sitt program er, etter min mening. Vi må støtte oss på bønn og bibelen, og å sette vår litt til Gud.

Johan Sebastian Bach - skjønte dette i verket, "Jesus bleibet meine freunde" - Herre Gud som er og bliver vers 2. Jesus er min venn.

"Utenfore hjerter isner,

Verden er så koldt et hjem,

Troen kjølner, håpet visner,

Ukrutt vokser frodig frem.

Liv og lykke varer kort,

Venner skilles, vandrer bort,

Rakels bitre gråt enn høres,

Hennes barn til graven føres."

- Vårt håp er Kristi komme til jorden.

Gå til innlegget

Fossil energi og olje må være Guds gave til menneskeheten, gitt og tenkt for å kunne drifte denne kompliserte verden, med milliarder av mennesker. Miljøfanatikere fremstår som frelsere med en diktatorisk og farlig ideologi.

Ideen om «utfasing av olje og fossil energi», begynner nå å få hysteriske dimensjoner både hos politikere og hos deler av folket, etter min mening. En sterk og fanatisk grønn ideologi vokser frem. De super-grønne vil nå at vi skal drive verdens industri og samferdsel med vindmøller, mer vannkraft og solcellepaneler på 300 watt og andre «alternative» energikilder. Solcelleforkjempere klarer ikke å overbevise meg. Jeg må fortelle av egen erfaring, at jeg har prøvd solceller på hytten - de fem panelene på 300 watt klarer ikke drive kjøleskapet engang på overskyede dager. Hvordan skal vi drive store fabrikker, med digre turbiner på solenergi her i Norge og Nord-Europa?

Og fra mitt miljøvennlige hjerte må jeg si: Dersom det er mer vannkraft de vil bygge ut: Jeg ønsker ikke legge Alpene, Nilen, Eufrat, Tigris og Himalayas fjell i rør, og ødelegge de mange rismarker og for jordbruket i store deler av den østlige verden.

Miljø-religionen antyder en "frelse" for menneskenes barn ved hjelp et gedigent grønt skifte, som jeg mener skjer i et ukontrollert og uforsvarlig tempo, - med tvang og skrekk. Biler og busser og båter skal vekk, parkeringsplasser skal vekk. Politikere forventer at vi alle skal sykle til jobben og til bryllup i kirken, og videre på motsatt side av byen, til bryllupsfesten med dress, slips og bunaden på. Husk skvettlapper og paraply på sykkelen, sier jeg da.

Bystyrene har bestemt, at betongarbeidere og rørleggere skal ta Bybaner og buss til jobb, med boremaskiner, vernebriller, hjelm og verktøykofferter på ryggen. Ungdommer skal gå og sykle lange strekninger til skole, trening og hobby, samtidig som lekser og arbeid krever sitt. Vi pålegges kjøttskam, flyskam, bilskam, sydenskam og til og med vaske-truse-skam, når vi vasker undertøyet for ofte.

Etter min mening har dette nye fenomenet, - denne overdrevne nidkjærheten, sterke likhetstrekk med en kult, hvor vi nærmest utsletter oss selv, i godhetens navn.

Vi påtvinges altså en usynlig karismatisk lederskikkelse, som heter «miljøfanatiker». I forskningens og vitenskapens navn  han lover oss en bedre verden, med stabilt klima og senket temperatur, - i denne rekord-kalde November. «Miljøfanatiker» lover oss mer rettferdighet, bedre fordeling i verden, bedre kår for de fattige, - en lys fremtid i harmoni og skjønn romantikk. Massene hyller ham, de beundrer ham, stoler på ham, miljøfanatiker- «lederen».

«Miljøfanatiker» dyrkes nå for sin visdom, sin strategi og sin evne til å samle folket. Store deler av verden har nå samme tanke og filosofi som miljøfanatiker. Han vil samle hele verden under sin hånd. Vi må snart skjønne at dette er vår eneste redning, sies det.

Som en traust norsk innfødt gudfryktig vestlending, så tror jeg dette miljøfenomenet vil, om det fortsetter, gå motsatt vei, - mot kollaps, sult, nød og konflikt. «Miljøfanatiker» vil etter hvert gjøre livet umulig å leve for folk flest. Kjøpekraften vil avta, med økende bensinpriser, økende strømpriser, dyrere mat, mindre konkurranse, arbeidsplasser nedlegges i tusentals, næringer nedlegges, pengene slutter å sirkulere og hele økonomien rammes. Store grupper vil ikke ha råd til bil, kommer seg ikke på jobb, evner ikke å kjøpe bolig. Folk slutter å kjøpe forbruksvarer, aviser, trenings-kontigenter og reiser. Boligmarkedet kan kollapse. Banker og investorer går konkurs, aksjene faller og børsene i Europa og verden kollapser. Folk står forvirret tilbake sultne og sinte. Dette har skjedd før, under andre ismer. Lar vi det skje igjen?

Plutselig ser alle, engang i fremtiden, at «miljøfanatiker», var en iskald diktator, en som ville herske verden, men som forledet folket med sin karismatiske image og sterke talegaver. En som forførte verden med løfter og velsignelse, men ledet verden inn i apokalypse og katastrofe. Vi må gjennomskue ham, før det er for sent. Vi har nemlig hatt slike sterke ideologiske forfører tidligere. Diverse ismer og ideologier- hva er dette for en -isme?

Gå til innlegget

Selv om avisen Dagen påberoper seg å være en åndelig og konservativ avis, og vil gjerne overgå Vårt land, så er den åndelige debatten og diskusjonen mer til stede i avisen Vårt Land.

De to avisers redaktører har kritisert hverandre i det siste, og begge mener at konkurrenten er den som er mest tabloid i form og uttrykk. Jeg vil ikke egentlig debattere dette temaet her, selv om jeg mener begge aviser er ganske tabloide blitt. 

Jeg er mer opptatt av det åndelige innholdet i avisene, og med det mener jeg det kristne åndelige innholdet, diskusjonen, teologien og debatten.
Jeg har fått mer og mer sympati med VL som en allsidig seriøs temaavis, i forhold til den negative utviklingen i Dagen. Dette til tross for at jeg plasserer meg selv teologisk i den blå leiren.
Som avis for debatt og teologiske tema, har Dagen stagnert og seilt akterut i utvikling, mens VL har åpnet seg og hatt en positiv utvikling, særlig med Verdidebatt. Det er bredde og full diskusjon i VL sitt leserforum.

Når det er sagt, så har jeg selv flere ganger blitt gjenstand for sensur i VL, men det er ikke tema i dette innlegget. Det jeg vil ha frem, er hvem som skaper åndelig debatt, og hva som settes på dagsorden - på desken, som det heter hos journalistene.
Dagen tar omtrent ikke inn leserinnlegg og teologiske innlegg lenger, men blir stadig mer og mer tabloid og sensasjonspreget i stilen. Debattsidene står helt stille - de er fryst i dagevis. VL derimot tar inn 10-12 artikler for dag, skrevet av almindelige mennesker som har noe på hjertet.
Dagen virker mer elitistisk enn VL, i både journalistikk og profil forøvrig. Jeg fornemmer en avstand til lesere og støttespillere fra Dagen sin administrasjon. Dagen virker ikke til å ha kontakt med grasroten, mens VL faktisk kommuniserer bedre med leserne, enn de før har gjort.
Dagen maler på samme kakedeigen hele tiden. Homostoff, skapelse, abort og Israel. Viktig nok, men hva med teologi og åndelig oppbyggende og reflekterende stoff? Hva med litt Jesus-stoff? Jesus sin førsteprioritet er ikke å endre abortloven eller avskaffe homoseksualitet. Jesus ønsker at kristne aviser er velsignet med teologi og gransking av ordet, Guds ord. I dette overgår VL Dagen for tiden.
Som seriøs kommentator og skribent i flere aviser, er jeg skuffet over at jeg ikke blir tatt seriøst av Dagen. De tar ikke imot råd og veiledning fra meg eller andre på grasrotnivå. Vi må vente i ukevis på å få inn et innlegg i avisen. Verdidebatt derimot, tar imot de fleste av mine innlegg innen 1-2 dager, selv om jeg er blå-kristen. 
Pr idag er Vårt land en mer transparent og åpen avis enn hva Dagen er.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5657 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3748 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
24 dager siden / 1360 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1262 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1232 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1180 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1160 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1146 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere