Torgeir Tønnesen

Alder: 1
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire tenåringer.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Tror på glede og seier, men ikke svermeri. Svak tro på tidens nådegavebruk. Ingen tro på vekkelse.
Synger og komponerer.

Følgere

Men den vil sannsynligvis bli bli integrert tilbake til vår pragmatiske verden

Når jeg ser jublende «grønne» ungdommer på TV, som feirer valgresultat og små grønne vedtak de har fått gjennom, så assosierer jeg det med et historisk fenomen: Hippietiden. En generasjon som ville forandre verden.

Det vil ikke være marihuana, bare overkropper og langt hår MDG vil bli husket for i historien, men likheten til 1960-tallet og hippietiden er historisk tydelige: Ungdommer i opprør, protest mot foreldregenerasjonen, intensitet, «klimabrøl», nye visjoner og tanker, aksjoner og propagandaapparat.

Jeg forstår deres bekymring, og er enig med De grønne i mye: Plasten, røyken, mink og lakseoppdrett, sykkelstier – det finnes så mange gode saker.

Problemet er intensiteten, tempoet og den radikaliserte gruppen innenfor partiet. Noen avhoppere har meldt om en ukultur innad i partiet. Noen har ekstreme ideer og forslag. Dette likner tidvis på symptom vi forbinder med sekter.

MDG kan overleve i regjering, for en periode. Men sannsynligheten for avskalling og medlemssvikt vil øke, etter hvert som de urealistiske forventninger ikke innfris.

Hippiebevegelsen trodde at de kunne stanse Vietnamkrigen og atomkappløpet, og de ville lede verden inn i «peace and love». De ville permittere storpolitikken og storkapitalen. Omforme verden til en intim og harmonisk idyll, hvor myke verdier var viktigst. Musikk og kultur.

MDG vil forandre oss innvendig og gjøre oss til spaserende vegetarianere, som søker den lokale badestranden og ikke til Sydens syndige forbrukskultur.

Hippiene lyktes ikke med sitt prosjekt. De store herrer og storpolitikken vant i realpolitikken. De store massene lot seg heller ikke bevege. Hippiene hadde valget, om enten å la seg integrere tilbake i samfunnet, eller fortsette å tilbringe dagene i drømmerier om en bedre verden. Heldigvis stumpet de fleste hasjpipen, og de fikk seg jobb som sosiologer og sosionomer, psykologer, arkitekter og i kultursektoren.

Mange har endog blitt rå kapitalister og godseiere. Og det var sikkert ikke dumt. Alternativet var å forgå i tapte illusjoner og en avdekket livsløgn. Virkeligheten brakte hippiene inn igjen i samfunnet.

Har ikke idealistene samme vilkår i dag? Har vi noe alternativ til industri, røyk og kapitalisme? Nei, ikke mens vi venter på den nye jord, som Vår Herre måtte lage.

Vi kan alltids forbedre teknologien og begrense bruken av fossil energi. Men gjør vi for store innhogg i våre industrielle og finansielle strukturer, kan verdens økonomiske systemer kollapse. Det kan ende i hungersnød, krig og konflikt i hele verden.

Verden kan ikke fungere uten de store børser, handelen og industrien vi ser i dag. Stalin og Mao lyktes ikke i å avskaffe kapitalismen, skjønt noe godt fikk de da til. Men tvang og henrettelser ble metoden. Måtte MDG ta en diskusjon med gjenlevende hippier, for hippiene er ikke grønne lenger. Stans, pust og tenk.

Gå til innlegget

Paulus sine brever oppmuntrer oss til helt andre verdier og kristenliv

Når vi går til våre møter om søndagene, så går vi dit ganske så uvitende om hva bibelen lærer om menighetsform og innhold. Mange er uvitende om disse fakta og følger tradisjonen, uten blikk for historien og bibelgrunnlag.

Vi holder med glede våre søndagstradisjoner, med formell åpning av møtet, tekstlesing, åpningsord, sang, solosang, preken, lovsang og bønn. Men disse ting som vi praktiserer i store deler av verden i dag, finner vi ikke konkrete beskrivelser på i bibelen. 

Vi finner ingen oppskrift eller instruks, men kun ofte vage indisier på bruk av liturgi og form. I det hele tatt finner vi ingen eksempler i bibelen (NT) på noen gudstjeneste som ligner på våre tradisjoner og våre møter i dag, særlig møter med lovsang og en helbredelseskultur.

Huset vårt - kirken. Kirkebygget er vårt sneglehus i dag. Egne kirkebygg, i stor skala, eksisterte ikke de første hundreår. Det var helt forbudt å bygge kirker, og det var forfølgelse og straff for ikke å tilbe keiseren.

I dag er våre kirkebygg som et sneglehus vi kryper inn i, en beskyttelse mot verden, et sted vi gjemmer vår frimodighet, men er frimodige for hverandre. De kirkefremmede er knappest innenfor våre dører. Bygget er vår klubb og forening, vår hobby, vår underholdning og vår arbeidsplass. Paulus beskriver ikke noe konkret om bygg, men sier: «Når vi alle samles, eller kommer sammen…» Paulus var en organisator og tilsynsmann, men gir ikke noen forordninger for utseende, form og stil. Det fantes ingen katedraler. Det var utenkelig for Paulus. Han ville aldri ha tenkt tanken på å bygge et tempel eller katedral.

Prekenen.  Paulus sier mye om å dele, forkynne, preke og formidle Guds ord. Selv holdt han timelange taler. Han underviste også rutinemessig over lengre tid, en praksis som ligner våre bibelskoler idag. Paulus sin tanke om prekenen, var at den skulle dreie seg mer om tekstlesing og tekstfortolkning, i historisk lys. Mange jøder kjente ikke sin egen historie, og repetisjon var nødvendig. Forøvrig i menigheten, skulle Guds ord og vitnesbyrd deles av «hvem som helst troende» i mindre grupper, med «Kristi vitnesbyrd og ånd» som bevis. De første kristne møttes flere ganger i uken, gjerne flere ulike steder, indikerer NT. De holdt møter ute i friluft, som klimaet tillot.

Lovsangen. Vi finner ingen eksempler på noe som ligner vår tradisjon i dag i bibelens NT. I GT finner vi derimot mye beskrevet om innsettelse av lovsangere og sangtjeneste i menigheten. Derfor er det mange i dag som tror at dette kan overføres til NT. Men det kan det ikke. Jesus har oppfylt loven, og det trengs ikke noe tjeneste som minner om offer og gjerninger for Gud. 

Gud «troner ikke» på vår lovsang i dag, slik mange beskriver at han gjør. Men Gud har ingenting imot sang. Jesus og disiplene sang lovsangen ved nattverden. Dette var flere utvalgte salmer fra GT, kanskje satt melodi til av disiplene, det vet vi ikke. Paulus beskriver ikke sang som noe nådemiddel, eller redskap til formidling av Guds ord. Han oppfordrer til sang i gruppene og ved sammenkomster. 

Misjonsbefalingen, vitnesbyrdet om Jesus og korset var det som skulle fortelles til nye mennesker. Ofte gikk dette gjennom familienettverk og bekjentskapskrets. Husk, at på denne tiden fantes ikke så sterke fordommer mot kristne, som i dag. Folket var åpnere. De trengte ikke lokke og lure folk på møter slik som i dag. Det ville være utenkelig at Paulus skulle introdusere en lovsangspraksis. I så fall, hvorfor beskriver han ikke det? Paulus så jo overalt, etter frukter av troen?

Bønnen. Paulus taler mest om bønn som en privatsak. Den enkeltes samtale med Gud. Felles bønn ble knyttet til nød, trengsel, sykdom - noe som alltid vil være hos kristne. "De eldste" hadde spesiell autoritet. Paulus oppmuntret til å be, for og med hverandre. Han selv ba om forbønn. Han oppmuntret til forbønn for land og konger og politikere. Egne bønnemøter ser vi ikke som noen praksis, skjønt det helt sikkert var vanlig. 

Hvorfor oppmuntret ikke Paulus menighetene til helbredelse-sammenkomster? Jo fordi Paulus hadde lest og var ekspert i gamle testamentet. Her finner vi at David, Abraham, Noah, Daniel, gudfryktige konger osv, alle hadde de god helse. De trengte ikke mase på Gud og drive med forbønnshandlinger. Det var gudsfrykten og livsstilen som avgjorde om Gud velsignet folket med god helse. Moses beskriver hvordan Gud skulle avvende sykdom fra Israelittene, og heller legge sykdom på deres fiender. Det trengtes ingen bønn, om folket ville holde seg til sin Gud. Likedan med David, så sier han at Herren er med han, og hegner omkring hans helse. God helse var en lovnad for patriarkene som fryktet Gud, og dette visste Paulus. Hysteriske bønnemøter og prestisje og prestasjonskristendom var ingen løsning, og lovet ingen helbredelse.

Nådegaver. Paulus toner ned bruk av nådegaver. Paulus så etter åndens frukter, frukter av et liv med Jesus og den hellige Ånd. Nådegavebruken har ingen stor plass i Paulus brever, den er knapt nevnt. Det Paulus spør etter er kjærlighet, nåde, fred, langmodighet utholdenhet og slike ting.

Paulus spør etter anstendighet, ærbødighet, gode gjerninger, å hjelpe enker og faderløse og tilsvarende hellighet, innenfor menigheten i første rekke. Han etterspør ro og orden i menighetene. Han spør etter saltet og lyset i denne verden - er vi det?

Gå til innlegget

De tre kristne identitetene

Publisert 3 måneder siden

Er du liberal, radikal eller den verdslige typen?

I hovedsak har jeg funnet tre sirkler som kristne beveger seg i. Sirkler som går noe inn i hverandre. Men hver enkelt sirkel representerer noe som kan svekke og ødelegge troen hos den kristne – og tilliten til kristne, hos mennesker som ikke tror på Gud.

De Radikale

De kristne i denne gruppen har ofte gått en radikal (pinsekarismatisk) bibelskole, eller hentet inspirasjon og litteratur fra amerikansk herlighets- og lykketeologi. Både helt unge, men også middelaldrende har gått slike bibelskoler. Ofte er de faktisk godt utdannet, velstående og ser kallet i å få mange barn. Likevel er enslige eller skilte, ofte også å finne i denne gruppen - slike som Gud er blitt drivkraft og eneste trøst for. De er tilbøyelig til å se Kristen-TV. 

De brenner for Jesus og vil at alle skal bli frelst. Filosofien er at Gud er veldig aktiv i frelse, helbredelse, og tegn og undere, daglig, også her i Norge. Pågangsmotet er derfor stort. «Det skjer noe» - hele tiden, ifølge disse kristne. Nådegaver opphøyes, særlig kunnskapsord, bilder, visjoner og forbønner.

Hva er det som er så farlig med radikaliserte kristne? Den menneskelige psyke og helbred tåler ikke dette hardkjøret. De radikaliserte brenner ut, eller de blir låst og forherdet for andre typer kristne, og annen bibelfortolkning. Mange mister interessen for andre sider av livet. 

De lever i en boble, utmeldt av verden, snakker om Gud dagen lang, og de bruker sosiale medier overdrevent. Teologien de forfekter er ekstrem: «Gud vil helbrede alle» «motgang er fra djevelen» Dette gjør det farlig for dem selv, og dem de kommer i kontakt med, siden de sprer teologien og utbrer radikalisering og sekterismen. Element av åndelig askese og selvskading, vil jeg si.

Hva er bakgrunnen for radikaliseringen? Når de radikale blir omvendt til troen på Jesus og Gud, så vil de fleste ikke nøye seg med bibelen, radioandakten og talere fra det lokale bedehuset som næring og kilde. Nei, de vil oppsøke kilder til undervisning og inspirasjon fra andre kristne. Fra hele verden. Mange tar ukritisk til seg lærer og teologi, særlig bygget på de fire evangeliene, alt hva Jesus gjorde der, og de mener vi er først ekte disipler, - når vi gjør de samme gjerninger som Jesus.

Og her begynner problemene, - med en smal bibelsk fortolkning: Slik Jesus var, slik er vi i denne verden, - det er hva de sier. Jeg skulle ønske det var så enkelt, men det er det altså ikke. Det er min vurdering.

De Liberale

De er oftest å finne innenfor Den norske Kirke, KFUM, Kristne skolelag, - hos utdannede teologer, delvis hos metodister og baptister, og i sterkere og større grad i karismatiske menigheter, de senere år.

De har en romslig teologi, hvor Guds ord og Jesu ord tolkes vidt og bredt. De vil gjerne være litt dype og diffuse i sine utlegninger, og mener at Gud har rom for mange syn. Det er mange rom i himmelen, sier de. Og de fleste mennesker havner der tilslutt, velger de å tro. Gud er veldig stor og veldig snill og nådig. Hans grenseløse kjærlighet omfavner praktiserende homofile og de Mariadyrkende og helgendyrkende katolikker. Ingen menigheter er utenfor Guds velsignelse.

Hva er det farlige her? Teologien utvides hele veien. Gud mener ikke noe helt absolutt, eller Gud har moderert det han først sier, i takt med tiden vi lever i. De tenker ikke at Gud kan bli krenket og skuffet over vår individuelle oppførsel og mangel på hellighet. Gud styrer ikke aktivt verden i dag, eller våre liv på daglig basis, - men han er langt borte, - og Guds planer blir effektuert først om lang tid fremover, sier de. Livet på jorden er det viktige - himmel, dom, straff og slike ting, må vi ta med en klype salt. Slike ting tilhører den gamle pakt og den gammeltestamentlige Gud, mener de. De finner ikke Jesus som del av treenigheten i GT, i veldig liten grad.

De verdslige

De småsyndige som elsker verden. De elsker livet og denne verden, med all den lyst, materialisme, penger, underholdning og fornøyelighet. Denne gruppen er ofte uavhengige og selvstendige, sterke og frie mennesker. De sier det er ikke så viktig med møter, Gudstjenester og medlemskap. Det viktigste er å tro og å være kristen, sier de. De overlater vitnetjeneste og søndagsskolearbeid til andre kristne, som har «kallet», noe de selv mener de ikke har.

En gang frelst - alltid frelst, er deres motto. Hvorfor bekymre seg? Hva kjennetegner de verdslige forøvrig?

Disse menneskene kan det være moro å være sammen med. De drikker små mengder alkohol også. De er inkluderende, spontane, snille, skaffer seg lett venner og relasjoner, og de rir mange hester, og går med mange hatter. Det er derfor ikke lett å bli uvenner med dem, eller kritisere dem. De elsker livet, og de er glad i mennesker.

Hva er problemet? Problemet er at bibelen blir liggende på nattbordet. Av og til tenker de at de må tjene Gud mer aktivt, men de makter det bare ikke. De ble bare med det ene året i koret. De klarer ikke å gå jevnlig på møter. De vil helst more seg i verden, reise rundt, samtale om campingvogner, sydenturer og alle byer de har besøkt. Eller sport og naturopplevelser. Det føles anstrengende for dem å snakke om åndelige og «alvorlige ting». De er heller ikke så interessert i politikk - det oppleves som stressende og negativt.

Dilemmaet

Kan man gå fra en sirkel til en annen? Ja, det skjer og forekommer - men da er villfarelsen like stor. Det er dilemmaet og problemet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
23 dager siden / 1838 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1593 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
23 dager siden / 1568 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 1515 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
14 dager siden / 1404 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1348 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
12 dager siden / 1270 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
27 dager siden / 1165 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere