Torgeir Tønnesen

Alder:
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire tenåringer.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Tror på glede og seier, men ikke svermeri. Svak tro på tidens nådegavebruk. Ingen tro på vekkelse.
Synger og komponerer.

Følgere

Mannens rolle har forandret seg siden 60 tallet, til noe kvinner ikke liker - egentlig.

At kvinner nå verden rundt  anklager mannen for tafsing og overgrep, er i realiteten en kjønnskrise, mer enn et opprop om kriminalitet. Og kjønnskrisen er også en moralkrise, hvor begge kjønn sliter med å identifisere sine normer og sine roller. Mannen sliter mest. Ridderen, den stødige og høflige og modige, lever han fremdeles i kvinnens bevissthet? Ja, men den moderne mannen har endret seg mentalt og sosialt.

Mannen har forandret seg siden 1960 tallet. Frem til da var han den høyeste og eneste autoritet i familien. Så kommer staten og forvaltningen også inn i bildet, og stat og myndigheter kjønns-delegerer arbeidslivet. Kvinner trer ut av hjemmet og inn i yrkeslivet. Staten vil også ha sterkere innflytelse over barna. Barnevernet oppstår som en kraft med autoritet over familien. Mannen får nå autoritets-konkurranse i heimen og i yrkeslivet. Hvordan reagerer mannen? Takler han den sosiale endringen, hvor kvinner øker sin innflytelse på alle områder i samfunnet? Takler han den nye kvinnelige sjefen og den kvinnelige statsministeren?

Hans opprinnelige genetikk og arv som skulle gjøre han stødig, familiefokusert, omsorgsfull, beskyttende og maskulin, har blitt endret til likegyldighet, slapphet, bløtaktighet, og han er kanskje innerst inne blitt redd for kvinner, barn og familieforpliktelse. Han har lyst å velge minste motstands vei. Han er generelt blitt mer en egoistisk nytelsessyk pusekatt som ikke vil ta ansvar, (eller får lov til) men kompenserer sin manglende evne og mulighet til å være far og mann på andre arenaer. Det kan være spillegalskap, ekstrem-idrett, aksjespekulering eller rastløs reising verden rundt på chartertur. Han vil ikke ta del i oppdragelse og dannelse av barn, men sniker seg unna ansvaret. Lærerne er blitt underdanige fjotter. Den moderne mannen lever for bobilen sin, eller hytta si, men han vet ikke hvilket parti han skal stemme på. Ikke engang husarbeid og vedlikehold gidder han lenger. Han vet ikke hvordan han skal bruke et skrujern eller en skiftenøkkel. Han klarer ikke skifte dekk på bilen. Han har dessuten penger nok til å få andre til å gjøre den jobben. Han vi heller se på porno eller surfe på nettet. En potensiell tafser og pedofil? Kvinnen liker ikke denne utviklingen. Hun vil ha en mann med integritet, en som skiller seg ut fra flokken, en som vil elske og ære kvinnen, barna og familien. En mann som ikke dilter etter trendene i tiden, men oser av trygghet og har sin egen visjon og integritet, ære, stabilitet og besluttsomhet. Kvinnen ønsker ikke en digital mann, men en analog og tilstedeværende fysisk mann. I kvinnen ligger lengselen etter den ekte helten, ikke filmhelten, og #metoo er bare et utrykk for denne lengselen.

Debatten om kjønnsroller og kjønnsrollemønster, hørte og så vi ofte før i media, mest på 70-80 tallet. På 2000-tallet har disse begrepene mistet mye aktualitet, virker det som. Data og skjerm-tilværelsen har gjort noe med oss alle. Det betyr dermed ikke at kjønnsrollene og egenskapene i oss mennesker er ferdigtenkt og ferdigutviklet, etter min mening. Kanskje heller andre veien, det er fullstendig kjønnskrise.

Sammendrag. Jeg tror vi lever i en verden hvor vi trenger å avklare særtrekk ved kjønnene, særlig i forhold til relasjoner, roller og ekteskap. Vi leser og hører i media om ekteskap og forhold som ikke fungerer og går i stykker. Vi leser om stadig flere enslige, og vi hører at fødselstallene går nedover i befolkningen. Flere enslige søker å adoptere ett barn, men være uten partner. Fungerer ikke mann og kvinne sammen lenger? Er det ikke kobling mellom mann/kvinne-forholdet og ekteskap lenger? Det ser ut som mange opplever dette som vanskeligere enn før. Feminiseringen, likestillingen og kvinnens fremmarsj i samfunnslivet og i politikken for øvrig, ble så sterk utover 80-tallet og fram til i dag, at mannen nå virkelig må reorientere seg på mange områder. Men mest må han reorientere sin egen kjønnsidentitet, og bestemme seg for hva han vil i livet.

 

 

Gå til innlegget

#Metoo-fenomenet er kvinnens og mannens identitetskrise

Publisert 13 dager siden - 292 visninger

Moderne kvinner er på jakt etter ridderen, - den stødige, høflige og respektfulle

#Metoo-fenomenet er som en trykk-koker som har stått på koking i hele verden. Nå koker det over. Når kvinner i den vestlige verden nå uttrykker sin fortvilelse over sin kjønnsmotpart, krever det både videre spørsmålstilling og en forklaring på hva som har skjedd. For her settes frem et kriminalitetsbilde av menn som fremprovoserer stygge konklusjoner. Kampanjen som fenomen, skaper ikke noen samlende løsninger eller konklusjoner, men skaper heller mer forvirring og steilere fronter mellom mann og kvinne. Og forutsetningene spriker veldig: Noen kvinner er blitt tafset på av jobb kolleger offentlig, som dårlig underholdning, mens andre kvinner sier de er blitt dratt inn i en avkrok og voldtatt av en kjendis. Variablene her defineres ikke skikkelig, og dermed blir hele #Metoo-kampanjen som fenomen litt «uvitenskapelig» og useriøs. Personlig er jeg glad for #Metoo, fordi kampanjen avdekker kriminalitet, - og det er bra.                                        

Men er dette en ny type kvinnebevegelse? Hva er parolen og hva er kravet?  Menn, slutt å tafse? Det må ligge noe mer bak,- nemlig at kvinnen ikke er fornøyd med sin kjønnsmotpart, i sin helhet. Nå reiser kvinner seg for å «demonstrere» mot mannen - som hun dypest sett vil forandre på, og som hun dypest sett ønsker å leve harmonisk med. Kvinnen søker også etter sin egen identitet, i forhold til mannen. På tross av likestilling i yrkesliv og lovverk, og på tross av at kvinnen er blitt økonomisk uavhengig, ønsker hun fortsatt en mann å leve sammen med, eller være venn med. Kvinnen er på leting etter ridderen, den stødige, høflige og respektfulle. Kvinner leter etter en mann som kan tilfredsstille henne sosialt og sjelelig, ikke bare seksuelt. Hun ser etter mannen som kan gjøre livet hennes harmonisk, en mann som stetter hennes drømmer og visjoner i livet. For en kvinne drømmer vel ikke kun om en karriere i yrkeslivet, om mening og mål kun i sin jobb? Nei, livet er mer enn yrkesambisjoner. Kvinnen ønsker vennskapsforhold av kvalitet - forhold som varer. Hun ønsker ikke machomannen, men kvalitetsmannen. Hvor er gentlemannen som ikke krenker, mannen som har respekt for kvinnen, den trofaste og pålitelig partner og ektemann? Den frigjorte og likestilte og yrkesaktive kvinne har kommet i en identitetskrise, parallelt med den moderne mannens krise. Jeg hører et ønske om forandring. Kvinner er ikke tilfreds.

Kravet er lykke. Mannens søken er «lykken», slik som kvinnen søker det samme. Mange menn henter ut sin lykke i sitt ekteskap, men også i sin fritid og sine hobbyer, ikke først og fremst i sin jobb. For menneskeheten er derfor lykken ikke å finne, hverken i ekteskap eller yrke alene, men kanskje i kombinasjon arbeid, yrke og ekteskap? Instinktet i oss vil søke fullkommen lykke. Men der ligger også utfordringen for den moderne kvinne, nemlig kjønnet hun er født med - hun er kvinne, med en kropp som krever avbrekk fra yrkeslivet, dersom hun skal føde barn. I dette avbrekket trenger hun mannen, en god mann, en pålitelig mann, en mann med inntektsevne, omsorgsevne og evne til å gjøre henne lykkelig. Når kvinner ønsker barn, blir hun også sårbar. Ikke bare fysisk og sjelelig, men også sosialt og økonomisk. Dette vet selvsagt de fleste kvinner, før de tar valget om å få barn. Menn vet også at de er økonomisk sårbare. Begge kjønn er derfor på denne måten på jakt etter trygghet, romantikk og lykke, og ikke etter krenkelser og påtvungen seksualitet. Og der ligger begge kjønns utfordring - når lykken og romantikken uteblir, krenker mannen, og foretar overgrep, mindre alvorlige og alvorlige som skal straffes. Mange menn kompenserer manglende selvtilfredshet med overgrep.                

Skjønnhetsidealet skaper kaos. Skjønnhetsidealet gjør kvinner utilfreds med seg selv. Skjønnhetsidealet kommer fra kosmetikk, mote, modell, underholdnings- og sexindustrien som forteller henne om uoppnåelige mål, og at hun bør være perfekt. Ulike media er med å forsterke dette, og sier henne at hun må være pen, sjarmerende og sexy, og ha de rette formene, og mottagelig for tilnærminger og ytringer fra menn, fysisk og psykisk. Brystfagre, rett eller liten nese, det vakre smilet og kroppsformene som Barbiedokker. Vi har sett dem på film, i ukeblader, i reklamen. Hva vi ser på, og definerer som vakkert, pent, skjønt til enhver tid er derfor farget av moteindustrien og Hollywood. Slik blir det hele sterkt kulturelt betinget. Derfor karakteriserer vi en viss prosent av menneskeheten, alt etter definisjon, - som pene, vakre, billedskjønne. Hverken mann eller kvinne har vel noe spesielt imot «pene mennesker». Utseende spiller en viss rolle for oss mennesker, men de indre kvalitetene i oss avgjør om vi blir likt, mislikt, respektert osv. Gamle mennesker kan være pene, vakre, - alle har vi noen vakre og attraktive særtrekk. Likevel finnes det noen vi kan kalle billedskjønne, og som vi også assosierer med romantikk og sex. Mange menn føler gjerne at de må tafse på denne gruppen.

Nå vil alle kvinner markere en slags hevn. De billedskjønne først. De har forstått at lykken ikke ligger i ytre skjønnhet. Frimodige og djerve kvinner står nå fram, og skyr ikke offentligheten. Hva slags kvinner er dette? Mange kategorier fra ulike klasser, status, og yrker. Det kan virke som at de mest krenkede vi leser om, er de såkalt billedskjønne. #Metoo begynte ikke tilfeldig i Hollywood. Det var hos skuespillerne at det hele begynte. Skuespillerne i Norge kastet seg også tidlig inn. Musikk, mote og modellbransjens offer for trakassering kom tidlig inn. Vi har ikke hørt fra flyvertinnene ennå, - men vi har hørt fra musikerne, fra mediebransjen og fra journalister. En kvinnelig Biskop og politibetjenter har stått fram. Heller ikke fra lakseslakteriene har kvinnene stått frem ennå. Kvinnelige bilmekanikere, renholdsbetjenter og elektrikere har ikke stått fram.    

Dette er ikke en media-kampanje, men ligner mer på et sosialt fenomen. Hvis så mange kvinner opplever trakassering, medfører det at veldig mange menn er vulgære råtasser eller lovbrytere. Det er godt mulig det er slik. #Metoo kampanjen er derfor et opprop om, og krav om at justis, rettergang, og lov og orden må følges i saker vedrørende fysisk tilnærming og overgrep. #Metoo kampanjen blir også å ligne en stor fortvilelse over at verden er slik som den er, og en frustrasjon over at mannen er slik som han er, - en luring, en manipulator, sexgal. Problemet med oppropet er derfor at #Metoo vil fjerne hele synden og djevelen i verden. Det er en vanskelig oppgave. Men det vi har lært av #Metoo er at krenkelser og overgrep er noe vi ikke skal finne oss i. Men da må vi også anmelde. Når vi har observert lovbrudd, har vi hver enkelt et ansvar. Når noen stjeler bilen din, anmelder du saken og ringer forsikringsselskapet. Blir du slått, anmelder du det. Det virker som #Metoo er et par tusen år for sent ute. Kampen mot mannens vulgaritet burde begynt litt tidligere. Kvinner forsto ikke at de måtte forsvare seg verbalt, eller fysisk, eller anmelde saken.

 

Gå til innlegget

2018 - kan blir en gru og et dommens år-

Publisert 25 dager siden - 1383 visninger

Tanker ved et årsskifte, et skifte som ikke nødvendigvis bringer lykke og fred i verden.

Det er gått 18 år siden år 2000, året da datasystemene og internett skulle bryte sammen. Profetene sto kø, og profeterte dom og undergang ved århundreskiftet. Spesielt fra trospredikanter i USA hørte vi slike budskap. Det skjedde ikke, men det kan likevel skje, i 2018, etter min mening. Russiske ubåter ligger allerede utenfor norske-renna og kan kutte internett-kabler til USA, om de vil.

Mange ting kan skje i 2018, som vil være en indikasjon, på at en ny tidsalder er i emning.

Nord-Korea. USA kan angripe med presisjonsbombing, for å sjekke ut om våpnene Kim sier han innehar, holder mål. Har de stridshoder for atomvåpen, vil vel neppe USA kunne unngå full krig. Ikke kan de la Kim fortsette å produsere svineriet, og ikke kan de godsnakke med ham heller. Mellom barken og veden, vil krigen raskt kunne utvikle seg. Kina kan la være å blande seg inn, men utnytter situasjonen til å "sikre sine interesser" i Nepal og Taiwan. Kina kan jo også benytte seg av en slik situasjon til å forsterke båndene til Russland. Forøvrig kan Russland gjøre det samme som Kina, benytte en slik situasjon til å gjenreise "russiske interesser fra gamle tider" En krig for Russland vil kunne styrke den indre stabilitet, når man har en ytre fiende. Historien viser at slik er det. Alt tyder på at Russland og Kina vil inngå sterke allianser både militært og økonomisk.

Blir USA opptatt med krig i Nord-korea, vil ikke de samtidig ha så mye ressurser til å sikre pakten med Nato med, noe som vil bety en stor fare for evt truede Natoland som Norge. Har Norge i det hele tatt noen forsvarsevne, ved krig, om Natostyrker uteblir, og i verste fall vi får tildelt noen utslitte reservetropper med dårlig utstyr? Under 2. verdenskrig, skjedde jo akkurat det - engelske soldater, uten godt militærutstyr og med alkoholproblemer ble sendt til Norge.

Saudi-Arabia har foretatt store indre, og ytre gireringer siste året. Krigen i Jemen, nytt og sterkere forhold til USA, større hat til Iran, og sterkere hat til Israel. De nekter jødene å fly med deres flyselskap, og krenker Israelske idrettsutøvere når de nekter å spille nasjonalsangen og heise flagget for dem. Siste er at de nekter israelske sjakkspillere og være med i VM. Den indre maktkampen i Saudi-Arabia er spesiell. Den ene prinsen som har tatt autoritet, og arresterer andre prinser for korrupsjon, og krever selv beløp tilsvarende 50 milliarder kroner for å løslate dem fra arrest, sies det.

Hvor lenge vil Israels Gud bli krenket, og la Israel bli krenket, før han straffer, enda mer de nasjoner som krenker dem? Slik sett er vel FN også ille ute, i Herren, hærskarenes øyne. Ulike FN-land sitt foraktelige forhold til Israel, blir en lakmus-test, og en indikasjon for hvor landene står i forhold til Israel.

Tyrkia er et annet land som utfordrer Israel, forakter og krenker deres eksistens. Tyrkia truer også med å slippe flykningsstrømmen løs igjen, over den korte veien til Hellas. Merkel og Europa er livredd for denne trusselen, og derfor lar de Tyrkia ustraffet håne Israel, - som en diger Goliat. Vi vet hva bibelen lærer om Goliat i forskjellige former. Israel er det lille landet som symboliserer den lille David, småfe-gjeteren. Tyrkerne får også lov av EU, til ikke å løse kurdernes sak.

Verdens herskere er som små marionetter i Herrens den allmektiges hånd. Han gjør med dem slik han ønsker, på godt og vondt. Alt med en hensikt - utøve sin vilje med sitt folk og sitt land.

Ingen land krenker mer Israel enn EU-landene, spesielt Sverige og Frankrike. De har allerede alvorlige problem. New- Zealand og mange andre land nekter sine artister å spille og opptre i Israel. Det vil ikke gå u-påaktet hen i Guds øyne.

EU vil helt sikkert bli gjenstand for økonomisk krise, rentestigning, boligmangel, økende fattige grupper og etniske motsetninger. BMW, Bosch og Audi klarer ikke å finansiere den ukontrollerte imigrasjonen og kostnadene med den, uansett hva Merkel sier. Det vil bli langt flere moskeer og færre kirker i alle europeiske land i 2018. "Etniske" europeere vil få færre og færre barn pga fremtidsfrykt og økonomisk depresjon. Italia, Hellas, Tysland og Frankrike vil utmerke seg spesielt her.

Farao, Kyros, Nebukaneser, Aleksander den store, Romas keisere, Herodes - alle ble de ydmyket og opphøyet av Israel Gud, og brukt for å fullføre hans vilje.

Denne tidsalder går mot slutten: -Få mennesker blir kristne og frelst med en ekte omvendelse, synden øker, porno og vold spres på internett daglig, inn til småbarn i norske skoler. Ting vil skje veldig fort framover. Utviklingen går feil vei. Løgnen øker i intensitet i Norge og i denne verden. Alt tyder på dom og en ny tidsalder, det kan skje i 2018.

Gå til innlegget

Stadig nye politiske beslutninger er en plage, derfor fødes færre barn.

Publisert rundt 2 måneder siden - 317 visninger

Politikerne skaper en deprimert ungdom.

Politikerne endrer beslutninger hele tiden – fra år til år.

Hva fører det til?

«Nå er det bestemt», - sa vi før i tiden. Slik er det ikke lenger. Nå er ingenting lenger bestemt. Våre folkevalgte endrer hele tiden forutsetningene for livene våre. Selv, er jeg absolutt tilhenger av lov og orden og strenge reguleringer. Men slik som våre folkevalgte driver dette monopolspillet nå, er ikke politikken lenger bærekraftig, særlig for den yngre del av befolkningen. Fødselstallene går ned, noe som kan være et tegn på forvirring og pessimisme. Våre folkevalgtes politikk i dag, gjør det stadig vanskeligere å leve og etablere seg for de nye generasjoner. Staten og kommunenes stramme og klamme hånd, vil klemme livsenergien ut av mange i fremtiden, tror jeg.

Stortinget holder i disse dager på med budsjettet for 2018, hakk i hæl forrige budsjett, med alle nye satser, nye lover, nye reguleringer, nye avgifter og endringer for oss alle. Ett år går fort, og et menneskeliv er kort. På Stortinget og i Byrådet sitter de som bestemmer over våre liv. Allerede neste år kommer de med et nytt budsjett, som legger nye føringer for våre liv. Vår skjebne er i deres hender. Politikk defineres som forvaltning og fordeling av goder. Men hva hjelper et gode, når godet blir fjernet året etter? Hva gagner samfunnsutvikling og byutvikling, når det aldri finnes en ende, hvor «produktet» er ferdigstilt? Politikerne rettferdiggjør virkemidlene som kommer til utrykk i reformer, nye planer og strategier. De kaller det effektivisering, skolering, sosialisering, rasjonalisering, distriktsutvikling, tilpassing og fornyelse. Bare fantasien begrenser dette.

En ungdom i 20-årene prøver å se inn i fremtiden sin. Han planlegger livet sitt. Han prøver å forestille seg yrkeslivet, og etablering av familie, fritid og gode dager. Hva oppdager han? Alle ting er i forandring. Ingenting er stabilt. Det er vanskelig for ham å planlegge. Boligpriser, arbeidsmarked, bankvilkår, reising til og fra jobb. Hans valg avhenger av politikken som føres fra år til år. Når endringene kommer oftere, må ungdommen vurdere sine valg på nytt. En slitsom prosess.

For ungdommen får politikernes endringsmani praktiske konsekvenser: nye skatter og avgifter, nye påbud, nye forbud, endringer i skolen, nye busspriser, nye dagpengevilkår, nye pensjonsreformer, - stressende forandringer fra år til år. Fra du er født, til du går i graven, skal du leve med skiftende politiske føringer og strømninger. Og ungdommen tenker fortvilende: hvor er min plass i alt dette? Hvor skal jeg bo, og hvor skal jeg arbeide? Hvordan skal jeg få etablert et harmonisk liv?

Vi kveles og knebles på mange områder. For å ta symbolikken: bomringer og eiendomsskatten. Nye bommer, nye satser, kontroll, overvåking, kamera, pass deg, betal, vi ser deg, du kommer ikke unna, - ditt miljøsvin. Dette er et bilde på et over-aktivt organ i samfunnet. Eiendomsskatten: - Så eide du ikke huset ditt likevel. Kommunen eier det litt, banken litt, forsikringsselskapet litt, kommunalavgiftene litt, tekniske krav litt, og selv eier du det bare litt. Hvem gidder å kjøpe bolig? Hvor stor blir eiendomsskatten neste år? 1% -2%-10%? Snart må du ut med 100000 kr. i året, før banken skal ha sine 200000 kroner.                                                    Hva tenker en ungdom når han får presentert visjonen for et bilfritt samfunn? Hvordan skal han komme seg på jobben? Skal bilen bli forbudt? - og å ta bussen påbudt? Han ser seg selv slitende med en barnevogn og en to-åring inn på en skitten buss. Skal det bli så mange omstendigheter og omstendeligheter, at det nesten er umulig å eksistere for et menneske som har lyst til å formere seg på denne planeten og ha en plan for sitt liv? Ikke engang fødestuer er tilgjengelige lenger, - du må pent og regelrett føde i ambulansen. Bestemor kan ikke hentes inn som barnevakt, for busstilbudet er lagt ned. Jeg mener forvaltningen er kommet inn i et håpløst sidespor som er usunt for folkesjelen. Stadige forandringer er stressende og skaper depresjon. De lave fødselstall kan faktisk vitne om det. Klima aktivister som Nina Jensen er usikker på om det er riktig å sette barn til verden, - ja, da er depresjonen et faktum. Hun vil at vi skal betale klimaavgifter i stedet for å sette barn til verden.      I stedet for at stat og kommune skaper trygghet og tillit, driver de kronisk nye strategier som regelrett skaper angst i folket.

Skaper politikken engasjement og tro på fremtiden og livet? For de fleste av oss er det de nære ting i livet, og det trygge og daglige, det vi trakter mest etter. Vi søker penger, vi søker en jobb og vi vil nyte livet. Og vi søker å være etablert i relasjoner, dypest sett i familie, barn og egen bolig. Forvaltningen i dag legger opp til at dette skal bli mest mulig kaotisk og vanskelig for oss. Vel har vi fått en velferdsstat og bedre levevilkår i utgangspunktet, men den fungerer ikke.

På den andre siden av virkeligheten lever akademikerne, intelligentsiaen, planleggerne, juristene, økonomene og politikerne, våre folkevalgte. De skal finne løsninger, og de finner løsninger. Men er løsningene til gagn for oss? Øker den vår livskvalitet? Nei, de har satt tilbake vår livsutfoldelse og evne til å leve og overleve.

Problemet er at «demokratiet» fungerer ikke som skal. Våre folkevalgte stresser og jager etter nye lovbestemmelser, i stedet for å nøysomt planlegge samfunnet i takt med folkets ønsker å behov. Politikerne lar seg stresse, påvirke og presse av økonomene og akademikerne, og slik skaper vi denne uroen og rastløsheten som preger forvaltningen. Politikk er blitt karriere og idrett for mange, ikke ansvarlighet og hensyn til folkets beste.

 

Gå til innlegget

Partiet de Kristne - for hvem, et parti for de rike?

Publisert 8 måneder siden - 640 visninger

Inviterer oss til kostbar fest

Partiet de kristne inviterer oss alle til Oslo, til Radisson Blue Plaza, for å høre på et ti-talls utvalgte talere siste helgen i mai. PDK Convention, er tittelen på konferansen. Flere av disse talerne er interessante personligheter, som jeg godt kunne tenke meg å lytte til. Dette foreløpig lille partiet har startet et løp og en prosess, for å vokse og gjøre seg bemerket. Det har de også all rett til, men metodene her stusser jeg veldig på. Skal dette arrangementet skape tilslutning? Hvem tenker PDK møter opp på PDK Convention?

Pris for seminaret første dag kr. 835,- (inklusiv lunsj). 1500 for to dager. Vel, der mistet jeg fort interessen. For det første har jeg ikke råd til dette. Hotellopphold, reise og mat kommer i tillegg for meg. Da er regningen for helgen kommet opp i 5-6000 kroner. Ledelsen i PDK har helt sikkert sine forklaringer til denne prisen, som jeg mener er for høy. De vil si at talerne skal ha sine honorarer, leien for lokalene er kostbare og at hele arrangementskonseptet koster penger. Hva forventer PDK av oppmøte og tilslutning fra ett vidstrakt Norge? Det kan jeg godt svare på selv: - Det vil bli svært interesserte tilhengere, allerede eksisterende medlemmer, pensjonister med nedbetalte lån og hus, noen få journalister, administrasjonsapparatet og vaktmesteren. Med respekt å melde - så er det faktisk ikke Barak Obama eller Nelson Mandela som kommer, men flere omtrent ukjente, og foreløpig ubetydelig kristne samfunnsdebattanter i nasjonal målestokk. Da mener jeg prisen på inngangsbilletten må stå i forhold til dette. PDK kan ikke forvente sponsing på forhånd, uten tillitt. Så vil vel noen innvende, - at mange av oss gjerne betaler tusenlappen for en fotballkamp eller en konsert ? Ok, jeg lukker min munn, men jeg betaler ikke en tusenlapp for en fotballkamp, heller ikke for en konsert med Bruce Springsteen. Dersom PDG tenker at de vil ha en sosial profil i sin politikk, med tanke på de mindre ressurssterke i samfunnet, tror jeg ikke dette påfunnet med PDK Convention er bærekraftig, når det blir en slik kostnad. Kunne ikke arrangementet like godt funnet sted på et større bedehus i Bergen, med en dagleie på ett par tusen kroner? Jeg tror ikke lokalene ville bli sprengt. Uansett trengs det ikke et stort og dyrt lokale for å fylle dette behovet. I dag når en ofte bedre frem med video og streaming gjennom sosiale medier og Facebook, enn å invitere til storkonferanse. Jeg har i mitt stille sinn tenkt at PDK kan ha en fremtid med innflytelse. Slikt tar tid og tålmodighet. Å starte en bedrift med et høyt utgiftsnivå og høy sigarføring, er aldri lurt. Jeg ville visket vekk alle spor som kunne vitne om grådighetskultur og lyst på andres penger. Dette passer seg ikke i kristenmannsland. Vi er et dugnadsfolk, vi sparer, er gudfryktige og nøysomme. Et parti som avslører trekk som fiffen og finansadelen har, vil ikke ha noe bærekraft og tilslutning hos kristne i lengden. Inntil videre «melder jeg av» min interesse, og venter på at PDK får bakkekontakt og en nøktern og edruelig plan for hvordan samle velgere.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

KRF innenfor eller utenfor ?
av
Bjørn Aakre
44 minutter siden / 24 visninger
0 kommentarer
Fornuftig mobilbruk
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 24 visninger
0 kommentarer
Forglem meg ei
av
Håvard Nyhus
rundt 12 timer siden / 166 visninger
0 kommentarer
DET USIKRE VALGET
av
Ruth-Wenche Hebnes Vinje
rundt 14 timer siden / 110 visninger
0 kommentarer
#metoo og RID-modellen
av
Øyvind Holmstad
rundt 14 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Moralisme er ikke løsningen
av
Christian Lomsdalen
rundt 23 timer siden / 404 visninger
6 kommentarer
På ramme alvor
av
Ingrid Nyhus
1 dag siden / 1551 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
7 minutter siden / 1532 visninger
Rune Holt kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
9 minutter siden / 1532 visninger
Christian Lomsdalen kommenterte på
Moralisme er ikke løsningen
23 minutter siden / 404 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
36 minutter siden / 71 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
39 minutter siden / 271 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Moralisme er ikke løsningen
rundt 8 timer siden / 404 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Trollkvinnen i Endor og dagens spiritisme.
rundt 8 timer siden / 484 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 8 timer siden / 271 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 9 timer siden / 271 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 9 timer siden / 271 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.
rundt 10 timer siden / 271 visninger
Christian Lomsdalen kommenterte på
Moralisme er ikke løsningen
rundt 10 timer siden / 404 visninger
Les flere