Torleiv Haus

Alder: 56
  RSS

Om Torleiv

Er utdannet teolog og arbeider nå i den videregående skolen. Hovedinteressene mine er teologi og filosofi. Apologetikk er også en spesialinteresse innen teologien. Har egen blogg: http://torleiv.wordpress.com

Følgere

Likhetstyranniets religion

Publisert over 3 år siden

Mange frykter forskjeller og arbeider for mer likhet i verden. I denne artikkelen forsøker jeg å vise at fantasien om likhet er like farlig som andre mer eller mindre religiøse fantasier.

Menneskene har til alle tider vært religiøse vesener. Religion kan betraktes som en sykdom som forveksler fantasier og illusjoner med virkeligheten. Menneskenes ulike fantasier kan gi seg forskjellige utslag. Kriminalitet er et utslag. Et annet utslag er ulike former for religiøse og politiske ideologier. Slike fantasier kan være ytterst farlige, noe religionshistorien er full av eksempler på. De som lar seg lede av den fantasien at de tjener en eller annen guddom eller et eller annet ideal ved å ta livet av andre mennesker er farlige.

De samme gjelder de som lider under ulike former for vrangforestillinger om at de skal skape en fullkommen verden uten noen former for hinsidig guddom. Slike drømmer om en fullkommen gudløs verden må betegnes som fantasier som skiller seg lite fra de tradisjonelt religiøse. Sporene etter slik fantasier er blodige, og vi kan følge dem gjennom århundrene.

De fleste religiøse fantaster og politiske idealister lever i en illusorisk drømmeverden. Islamister er overbevist om at verden vil bli godt hvis islam blir innført i hele verden og alle underkaster seg denne ideologien.  For over hundre år siden vokste den sosialistiske bevegelsen fram. Her var det drømmen om det klasseløse samfunn som grep idealistene og de gode menneskene.

Etter nærmere hundre år med utprøving av de kommunistiske læresetninger er resultatet foruten å være blodig, også en total kollaps av de økonomiske teoriene. Sovjetunionen gikk mer eller mindre bankerott, og i Kina har kommunistpartiet for alle praktiske formål oppgitt drømmen om de klasseløse samfunn. I stedet fører det en aggressiv statskapitalistisk politikk som har lite med kommunisme å gjøre.

Men om den økonomiske marxismen havarerte med et brak, betyr ikke det på noen måte at de gode har gitt opp drømmen om den ideale og fullkomne verden. Drømmen har bare skiftet karakter, men er selvfølgelig fremdeles like virkelighetsfjern som alltid. Denne transformerte utgaven har noen kjennetegn som vi godt kan regne for kulturmarxismens dogmer eller grunnaksiomer. Disse grunnaksiomene har ingen basis i den virkelige verden, og må derfor betraktes som en fantasi eller vrangforestilling.

Ikke desto mindre har disse vrangforestillingene oppnådd en enorm popularitet i ledende intellektuelle kretser. Derfra har forestillingene spredd seg til media og de store massene av verdens befolkning.  Forestillingene har mange likheter med såkalt religiøse dogmer eller trossannheter. Det vil si de lar seg ikke utlede ved hjelp av fornuften, og siden de vrangforestillinger lar seg heller ikke leve ut i det virkelige liv. Med andre ord er det ikke empirisk verifiserbare.

Alle religioner har sine voktere eller inkvisitorer som sørger for at massene til enhver tid har de riktige meninger og holdninger. En velutbygd inkvisisjon i media og akademia sørger for å avsløre alle kjettere og henge dem ut etter alle kunstens regler. Akkurat som grekerne hadde sin form for ostrakisme, har det moderne samfunn sin. Avvikere henges ut i den mediale gapestokk, stigmatiseres ved hjelp av de verste invektiver, mister karrieremuligheter hvis ikke jobben, og trues til taushet, eventuelt landflyktighet hvis avviket blir for stor. Også Norge har borgere som må leve i landflyktighet fordi de har forbrutt seg mot det herskende paradigme. Foreløpig beholdes de fleste avvikere livet, men det kan være en skjebne verre enn døden hvis man dømmes til evig skam og utstøtelse fra det gode selskap.

Helt siden den franske revolusjon er det kanskje spesielt en fantasi som har spilt en stor rolle i Vesten. Det er fantasien om at likhet er god, mens forskjellighet er av det onde. Hva vi skal kalle denne fantasien, kan være en smakssak. Men jeg velger å kalle den for godhetsreligionen, selv om likhetstyranniet kanskje er en enda bedre betegnelse.

Det er selvsagt en utfordring å forsøke å formulere en troslære for den moderne godhetsreligionen som behersker den offentlige meningen. Et betydelig problem er at premissene i denne religionen uttrykkes aldri direkte og eksplisitt, men alltid mer eller mindre tildekket og implisitt. Det gjør at et slikt forsøk alltid vil ha en viss risiko for å være et bomskudd eller en karikering.

Blant tilhengere av ulike religioner er det også store variasjoner i hvor sterkt den enkelte holder fast ved trosforestillingene, og hvilke trosforestillinger de holder fast ved. Slik er det også med tilhengerne av den moderne godhetsreligionen. De vil garantert hevde at det finnes ulike tolkninger av godhetsreligionen, og at det er stigmatiserende eller konspiratorisk å påstå at noen bekjenner seg som tilhengere av denne godhetsreligionen.

Noen ord om den historiske bakgrunnen for den moderne godhetsreligionen. Skapelseshistorien i 1. Mosebok har vært sentral i den vestlige sivilisasjonen i over 1000 år. Beskrivelsen av livet i Paradis og fordrivelsen fra dette etter syndefallet har fungert som en forklaring på lidelsen og døden i verden. Kristi død og oppstandelse er fortellingen om hvordan Gud grep inn for å befri menneskene fra død og synd for enda en gang å føre mennesket inn i fellesskapet med sin Skaper.

En rekke forhold har gjort at denne fortellingen har blitt erstattet med en annen stor fortelling. Det kristne håp var og er rettet mot den guddommelige verden eller den hinsidige verden. Den kristne tror at vi allerede i denne verden kan få del i det evige liv som døden ikke har noen makt over. Når det hinsidige forsvant fra bevisstheten, ble håpet rettet mot det dennesidige. Følgelig måtte menneskene søke fullkommenheten her og nå og for å gjøre det var det nødvendig med en ny opphavsmyte.

Denne skapelsesmyten eller opphavsfantasien har sitt utgangpunkt i en såkalt naturtilstand hvor menneskene var frie og fullstendig like. Kjernen i denne fantasien er svært enkel: Mens synden var årsaken til menneskets ulykke i den bibelske fortellingen, var det ulikheten som ble årsaken til elendigheten i den nye opphavsmyten. I den bibelske fortellingen var løsningen befrielsen fra synden og dens makt, i den nye fortellingen ble løsningen gjenopprettelsen av likheten. Den moderne likhetsmytologien ble antakelig skapt av den franske «opplysningsfilosofen» Jean Jack Rousseau på 1700-tallet.

Rousseau offentliggjorde sin avhandling om «Ulikheten mellom menneskene - dens opprinnelse og grunnlag» i 1755. Her postulerer Rousseau at menneskene en gang levde i et jordisk paradis uten noen form for politisk ordning og uten noen form for tvang. I og med at hvert enkelt menneske ikke var bundet til noen andre, var de fullstendig frie og kunne ha omgang med hvem de ville når de ville. Menneskene i denne naturtilstanden var sunne, sterke og harmoniske, og de behøvde ikke å slite med vanskelige relasjoner fordi de levde alene.

Ulykken oppstod først da tanken om den private eiendomsretten dukket opp. For med den private eiendomsretten oppstod også ulikhetene mellom menneskene. Mens mennesket i naturtilstanden hadde vært lykkelig og ubekymret, ble det på grunn av den private eiendomsretten fordervet og ulykkelig.

Rousseaus forestilling om menneskenaturen var svært positiv. Hans utgangspunkt var at mennesket var naturlig godt, og det ble fordervet på grunn av samfunnsorganiseringen. Mens den angelsaksiske statsteorien tok utgangspunkt i at menneskets natur er uforanderlig, og at statens oppgave er å sørge for at menneskene ikke kommer i konflikt med hverandre hevdet Rousseau at det var miljøet og samfunnsforholdene som fordervet menneskene.

Rousseaus fordømmelse av ulikheten forårsaket av eiendomsretten ble til grunnideen i den marxistiske historieforståelsen. Kvinneundertrykkelse og den borgerlige familie med mor, far og barn er et resultat den private eiendomsretten. For ifølge denne teorien er monogamiet er ikke noe annet et behov som oppstår fordi mannen trenger noen som kan arve ham. For at kvinnene skal kunne befris fra sitt slaveri som koner og mødre, er første skritt at de må ut av hjemmet og inn i den offentlige produksjon. Det er nødvendig at oppdragelsen av barn blir overtatt av staten, både for å sikre likhet og for å sikre frigjøringen av kvinnen.

Disse tankene er naturligvis ikke noe annet en ren fantasi uten noe som helst empirisk grunnlag. På 1700-tallet begynte fortellinger om primitive folkeslag på en eller annen øy i Stillehavet å nå Europa. Disse fortellingene kunne tilsynelatende gi inntrykk av menneskesamfunn i total harmoni og lykke, en forestilling som i de fleste tilfeller var en illusjon.

Hvis det er et kjennetegn på religiøse forestillinger at de er fantasier uten basis i virkeligheten, oppfyller Rousseaus tanker helt i samsvar med dette. Rousseau kan følgelig regnes som en av de mest sentrale premissleverandørene for den moderne likhetstanke som skiller seg radikalt fra den bibelske og klassiske. Mens den klassiske likhetstanken gikk ut på at alle mennesker hadde det samme menneskeverd og burde ha de samme de samme rettighetene, gikk Rousseaus likhetstanke ut på at alle mennesker ikke bare skulle ha de samme rettighetene, de skulle også være like i det virkelige liv. I denne fantasien er følgelig alle differenser eller forskjeller noe ondt som må bekjempes.

Det finnes antakelig ikke noen religion som har en kortere og enklere trosbekjennelse enn islam. Jeg har forsøkt å formulere en tilsvarende kort og pregnant trosbekjennelse for den moderne godhetsreligionen. Det kan selvsagt diskuteres om godhetsreligionen er den korrekte benevnelsen. Likhetsreligionen eller godhetstyranniet kan være andre betegnelser.  

Det finnes ikke noe godt uten likhet, og Rousseau er likhetens profet

Alternative bekjennelser kan være disse.

Når alle mennesker er frie, er de like, og når de er like, er det rettferdig.

Alle er like, og de som ikke er like, skal tvinges til å være like.

Drømmen om likhet gjelder på alle områder. Det betyr at alle differenser i utgangspunktet må bekjempes. Det gjelder differensen mellom kjønnene, mellom fattige og rike, mellom religionene, mellom ideologiene, mellom nasjonene, mellom etniske grupper, mellom, normale og unormale osv. I og med at drømmen om likhet kommer i konflikt med mange tradisjonelle holdninger og strukturer, fører det til en ikke liten grad av tvang å omsette visjonen til virkelighet. I dagens verden foregår mye av denne tvangen verbalt, men til andre tider har det vært snakk om fysisk bruk av vold og makt for å tvinge folk inn i rekkene. Det er denne volden som gjør at vi med kan snakk om en «dydsterror», eller vold utført i det gode navns.

Ethvert livssyn eller religion bekrefter noe og fornekter noe annet. Dette gjelder også for godhetsreligionen. Enhver religion eller ideologi har det i seg at den vil erobre flest mulig tilhengere. Av og til brukes det frivillighet, av og til brukes det tvang.

Likhetsreligionen har sine inkvisitorer som sørger for de nødvendige utrenskninger og fordømmelser. Gjennom historien har sanksjonene som har blitt brukt mot de vantroende variert, men de innebærer alltid en eller annen form for utstøtelse fra de gode og rett-troende. I det følgende gir jeg en kort liste over holdninger og oppfatninger som er i strid med godhetsreligionen, og som følgelig må avvises. De kan oppfattes som overdrevne og vel karikerte, men det er bare for å få fram hvordan denne ideologien virker.

1. Til dem som sier at det finnes noe godt i forskjellighet, og som benekter at alle mennesker bør være like i alle forhold: Fordømmelse og forakt bli dem til tid.

2. Til dem som sier at det er personlige dyder som flittighet, dyktighet, pliktfølelse, ærlighet og selvoppofrelse er viktige for et godt liv, og som ser ned på eller forakter de som ikke bryr seg om disse dydene, men lever slik de selv har lyst til: Må fordømmelse for hykleri og moralisme alltid følge dem.

3. Til dem som sier at rikdom er en frukt av hardt arbeid og flid, og som ikke kjenner ond samvittighet over å kunne nyte frukten av sitt ærlige arbeid: Må deres rikdom bli tatt fram dem ved kraftig beskatning, og gitt til dem stadig flere som lever av allmektige stats overføringer.

4. Til dem som sier at gode livsbetingelser har noe med det enkelte menneskes valg og prioriteringer å gjøre, som for eksempel holdningen til alkohol og lånefinansiert forbruk, og som benekter at alle forskjeller i livsbetingelser har sin årsak i oppvekstmiljø og omstendigheter: Må deres gode livsbetingelser ødelegges av rammevilkårene og må deres rikdom forsvinne inn i det store fellesskap.

5. Til dem som sier at det finnes at finnes forskjeller mellom ulike folkeslag og etniske grupper, og at disse forskjellene, hva de enn kan skyldes, kan være en årsak til ulike livsbetingelser og levekår blant ulike folk og kulturer: Må de regnes blant rasistene og xenofobene og behandles deretter.

6. Til dem som sier at en kultur er bedre enn en annen, og særlig til de forblindede som våger å påstå at kristendommen på noen som helst måte har bidratt til humanitet og velstand i Vesten, og at denne kulturen derfor er bedre og mer suksessrik enn andre kulturer: Deres holdning er full av avskyelig rasisme og forakt for andre og slike folk hører ikke hjemme i en moderne og opplyst verden.

7. Til dem som sier at islam er sverdets religion, og at tilhengere av denne religionen begår flere terrorhandlinger enn tilhengere av andre religioner, og som benekter at islam er fredens religion og en religion som beriker Norge og Europa: Må den vanære som forbindes med det grusomme skjellsord islamofobi alltid følge dem inntil de føyer seg inn i rekkene til de underkastede.

8. Til dem som sier at de delene av verden som lider under fattigdom og underutvikling selv har et visst ansvar for den situasjon de er i, og som betviler at det imperialistiske og voldelige Vesten bærer hovedansvaret for verdens nød: Deres ondskap og kyniskhet er for stor til å kunne nevnes, og de samvittighetsløse psykopater.

9. Til dem som sier at kvinner og menn bør ha samme rettigheter og de samme muligheter, men som benekter at staten bør bruke alle midler for å tvinge gjennom en fullstendig og total likestilling på alle samfunnsområder: Deres forstokkethet er uten grenser, og de bør fratas muligheten til selv å kunne velge yrke og karriere i strid med likhetsprinsippet.

10. Til dem som sier at det er best for et barn å vokse opp sammen med sin biologiske mor og far, og at den tradisjonelle familien er den beste rammen for en harmonisk utvikling fra livets start, og som betviler at den tradisjonelle familien er en tilfeldig sosial konstruksjon som er resultatet av en gigantisk patriarkalsk konspirasjon gjennom generasjoner: Deres gammeldagse og undertrykkende holdninger fortjener intet annet en hån og forakt fra de opplyste og progressive.

11. Til dem som sier at nasjonalstaten fremdeles er den beste ramme for folkenes liv, og at det fremdeles er verdt å kjempe for nasjonalstatens integritet og overlevelse i en verden som er blitt stadig mer globalisert, og som betviler at hele verden bør samles til ett under en verdensregjering for å sikre at alle kan være like: Deres holdninger må fordømmes på det sterkeste som ufyselig nasjonalisme og en legitimering av krig og vold.  

12. Til dem som sier at bare borgere i velferdsstater bør ha full tilgang til alle godene i disse statene, og som betviler at alle mennesker i verden egentlig burde ha de samme rettighetene i hvilket som helst land de selv måtte ønske: Deres holdning er egoistisk og ond, og vanskelig å tolerere.

13. Til dem som sier at ekteskapet har noe med barn og slektens fortsatte eksistens og velvære å gjøre, og at dette tradisjonelt har blitt betraktet som en årsak til å regulere seksualiteten juridisk, og som overhodet stiller spørsmåltegn ved homoekteskapets legitimitet og samfunnsmessige verdi, eller overhodet ved retten til å leve slik enhver selv velger å leve på det seksuelle området: Må vedkommende fordømmes som homofob og støtes ut i de forstokkedes og uopplystes mørke.

14. Til dem som sier at barn er noe mer enn en ren privatsak, men noe som angår samfunnet og langt flere enn foreldrene, og som betviler at innvandring av arbeidskraft er løsningen på alle demografiske utfordringer, eller som sprer løgner om at det finnes grenser for hvor mange innvandrere en rik stat som Norge kan ta imot, eller hevder at etniske nordmenn noen gang kommer til å komme i mindretall i sitt eget land: Deres holdninger fordømmes som rasisme og fremmedhat og de som fremmer slike holdninger må trues til taushet.

(Innlegget er i stor grad inspirert av Thilo Sarrazin: Der Neue Tugendterror:Über die Grenzen der Meinungsfreiheit in Deutschland. http://www.amazon.de/neue-Tugendterror-Grenzen-Meinungsfreiheit-Deutschland/dp/3421046174/ref=sr_1_3?s=books&ie=UTF8&qid=1459677050&sr=1-3&keywords=thilo+sarrazin+wunschdenken

Se også mitt innlegg fra 2010: Den totalitære Rousseau.)

Gå til innlegget

Reformering av islam er ikke løsningen

Publisert nesten 4 år siden

Fra ulike hold hører vi stemmer som tar til orde for at islam må reformeres og bringes i samsvar med vestlige verdier.

Senest i et innlegg her på Verdidebatt har Mahmoud Farahmand et innlegg hvor han hevder at «Islam må reformeres for å gi kvinner samme status som menn». Nå er det naturligvis ganske enkelt å hevde at noe må reformeres, men det er noe ganske annet å gjennomføre dette i praksis. Farahmand gir oss ikke noen oppskrift for hvordan dette kan gjennomføres, og jeg for min del blir sittende igjen med noen spørsmål. 

Et spørsmål er hva Farahmand egentlig mener når han sier at islam må reformeres. Kunnskapsforlagets Blå Fremmedordbok forklarer begrepet «reform» slik: omdanning, nydanning, forandring, forbedring. Filsofisk ordbok definerer slik:  «reform» (lat. re-, om, igjen, og formare, danne, forme), omdannelse; nyordning som ikke innebærer radikal forandring av grunnlaget for de bestående forhold. Min latinske ordbok forklarer verbet «reformo» slik: bringe (få) noe tilbake til den gamle skikkelse eller tilstand. Dette synes å være grunnbetydning av «reform» eller «reformasjon».

Når Farahmand sier at «islam må reformeres kan han mene flere ting. Han kan mene at islam skal dannes på ny, at islam skal forbedres, at islam skal bringes tilbake til den opprinnelige skikkelse eller tilstand. Den første muligheten er umulig. Islam er dannet, og kan ikke dannes på ny. Den andre muligheten forutsetter at islam i utgangspunktet er bra, men at det er rom for noen forbedringer. Den tredje muligheten, å bringe islam tilbake til sin opprinnelige tilstand, kan vanskelig føre til at kvinner får samme status som menn.

Fra tid til annen kan vi høre at islam har ikke hatt en reformasjon på samme måten som kirken har hatt det. Premisset for en slik påstand er antakelig den moderne troen på rasjonalitet og fremskritt, at alle ting beveger seg mot det bedre. Denne modernitetsmyten blir selvfølgelig ukritisk antatt å ha gyldighet, men den forekommer meg å være et relativt nytt fenomen. I antikken var gullalderen noe man så tilbake til, og ikke noe man så fram til. Historien var mer å oppfatte som en forfallshistorie enn en framskrittshistorie.

Det latinske ordet «reformatio» betyr som sagt å forme noe på ny eller bringe noe tilbake til sin opprinnelige tilstand. Martin Luthers intensjon var å renske ut noen misbruk som hadde sneket seg inn i kirken for å vende tilbake til den opprinnelige kristne lære og overlevering. Luther overtok et stykke på veg humanistenes intensjon om å vende tilbake til kildene, dvs. til den litterære arven fra antikken. I praksis innebar dette studier av Bibelen på originalspråkene gresk og hebraisk, og ikke bare på latin som hadde vært det vanlige.

Vi kan kanskje si at Luther mer betraktet kirkehistorien som en frafallshistorie, en degenerasjon av den opprinnelige Jesustradisjonen. Elementer utenfra denne tradisjonen hadde trengt seg inn i kirken og gjort at den var kommet bort fra det opprinnelige budskapet om nåde og sannhet i Jesus Kristus. Luther hadde ikke mye til overs for aristotelisk filosofi, og skolastikernes utlegninger av troen. Han tok avstand fra avlatshandel og læren om skjærsilden og Pavens påstand om å være Kristi stedfortreder.

Reformasjonen lyktes med å renske ut noen misbruk, men vi må vel også kunne hevde at reformasjonen aldri lyktes med å reetablere kirken slik den var i aposteltiden. Oldkirken var helt uavhengig av den romerske statsmakten og erobret menneskenes hjerter ene og alene ved de troendes måte å leve og vitne på. Store deler av reformasjonen var avhengig av statsmaktens beskyttelse og velvilje for å kunne bli gjennomført. Resultatet av reformasjonen var i stor grad at statsmakten tok kontrollen over kirkene og brukte dem til sine formål.

Hvis vi nå vender oss til islam, finner vi også der en rekke talsmenn som tar til orde for nødvendigheten av å reformere islam.  Vi kan for eksempel ta den moderne islamske reformbevegelsen. Den regnes ofte fra personer som Jamal al-Din al-Afghani (1838-97) og Muhammad Abduh (1849-1905). På deres tid hersket den vestlige kolonimakter over store deler av den muslimske verden. Denne situasjonen er ifølge al-Aghani paradoksal. De kristne tror ikke på et rike av denne verden, men hersker over verden. Muslimene bekjenner seg til sverdets, seierens og maktens religion, men er ligger under fremmed åk. (Kilde: Jan Opsahl: Lydighetens vei, Universitetsforlaget, s.218).

I følge al-Afghani hadde muslimene sunket ned i denne tilstand fordi de hadde åpnet opp for tanker og ideer som var fremmed for det egentlige islam. Følgelig mente han at både de kristne og muslimene hadde sviktet sin religion. Løsningen al-Afghani foreslo var vende tilbake til islams grunnleggende veiledning for hvordan samfunnet burde organiseres.

For meg virker det som Luther og al-Aghani ville gjennomføre et program som har store formelle likheter. Begge ville vende tilbake til den opprinnelige tradisjonen og renske ut elementer som var fremmede for denne tradisjonen og som hadde sneket seg inn og korrumpert tradisjonen. Begge betraktet historien som en forfallhistorie, et fall fra en gullalder. Og begge trodde det var mulig å bygge opp kirken eller samfunnet på ny slik det var en gang.

Ibn Warraq skriver i sin bok «Hvorfor jeg ikke er muslim» følgende: «Vi kan skille mellom tre former for islam: islam 1, islam 2 og islam 3. Islam 1 er det som profeten uttalte, det vil si hans lære slik den finnes i Koranen. Islam 2 er religionen slik den er uttlagt, tolket og utviklet av teologene i tradisjonen (hadith), og den omfatter sharia og islamsk lov. Islam 3 er det som muslimer faktisk gjorde og presterte, det vil si islams sivilisasjon» (Ibn Warraq: Hvorfor jeg ikke er muslim, Humanist Forlag, s. 33).

I og med at islam ikke bare er en lære, men en måte å leve på, forstår jeg med islam 1 det samme som Muhammed-tradisjonen. Med Muhammed-tradisjonen forstår jeg den tidligste overleveringen vi har om Muhammeds livspraksis, det vil alt han gjorde og lærte. Det er denne tradisjonen vi møter i Halvor Tjønns bok «Muhammed slik samtiden så ham».  Bildet som blir tegnet av islams grunnlegger er alt annet en sympatisk.

Det er om de uhyggelige sidene av islam 1 Ibn Warraq skriver dette: «Men de moderate muslimene og alle de andre kan ikke få i både pose og sekk. Ingen tankegymnastikk eller intellektuell uhederlighet kan få de usmakelige, uakseptable og barbariske aspektene av islam til å forsvinne» (op.cit. s. 47).Dette sitatet bør enhver såkalt moderat muslim og vestlige muslimapologeter tygge på lenge og vel. For det berører kjernen av problemet. Og hvis det er slik at reform ikke innebærer en endring av det grunnleggende, så betyr det at det er umulig å endre islam på en måte som gjør religionen mer spiselig i Vesten.

IS har etter hva jeg kan skjønne samme forståelse av dette: Bernard Haykel, the foremost secular authority on the Islamic State’s ideology, believes the group is trying to re-create the earliest days of Islam and is faithfully reproducing its norms of war. “There is an assiduous, obsessive seriousness” about the group’s dedication to the text of the Koran, he says. (Peter Murphy).

All Muslims acknowledge that Muhammad’s earliest conquests were not tidy affairs, and that the laws of war passed down in the Koran and in the narrations of the Prophet’s rule were calibrated to fit a turbulent and violent time. In Haykel’s estimation, the fighters of the Islamic State are authentic throwbacks to early Islam and are faithfully reproducing its norms of war. This behavior includes a number of practices that modern Muslims tend to prefer not to acknowledge as integral to their sacred texts. “Slavery, crucifixion, and beheadings are not something that freakish [jihadists] are cherry-picking from the medieval tradition,” Haykel said. Islamic State fighters “are smack in the middle of the medieval tradition and are bringing it wholesale into the present day.” (http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2015/03/what-isis-really-wants/384980/).

Islam er i ferd med å gjennomgå en reformasjon, og denne reformasjonen skjer i Syria og Irak i form av Den islamske staten. Målet med denne staten er intet mindre enn å gjenopprette den tilstand som hersket da Muhammed-tradisjonen ble til. Det siste vi trenger er en slik reformasjon spør du meg.

Det vi derimot trenger er at sannheten om det virkelige islam, islam 1 for å holde seg til Ibn Warraq terminologi kommer fram i dagen. Mange muslimer vil jeg tro kan betakke seg for denne. Det er å håpe at mange muslimer tar avstand fra islam og blir frafalne i så store mengder at islamvokterne mister kontrollen over massen. Intet ville være bedre enn at ideologien islam havnet der den hører hjemme sammen med andre totalitære ideologier, på historiens skraphaug.

Det mest ærlige er å kalle en spade for en spade. Alt snakk om å reformere islam blir for meg lite annet enn tomt snakk. Islam er en form for idealisme som i sitt vesen er totalitær og en fornektelse av det enkelte menneskes verdi. Grunnleggeren av denne totalitære ideologien har for alltid satt sitt preg på denne tradisjonen ved sine ord og handlinger.

Stemmene til de som har forlatt islam blir sjelden trukket fram i lyset. Men deres stemme bør etter min mening veie tungt i enhver debatt om dette. En slik frafallen stemme tilhører Ali Sina (pseudonym) fra Iran. Etter å fortalt om hvordan han fant at islam umulig kunne være sann og var blitt en frafallen sier han blant annet dette om nødvendigheten av å fortelle sannheten: «Most Muslims are extremely good people. They are kind, generous, caring, hospitable, wonderful human beings. What is wrong is Islam. …. I believe when people learn about the unholy lifestyle of the Prophet and the absurdities of the Koran, they will be shocked. At first they will deny, but when they recover from denial, they will be on their way to enlightenment. Our job is to expose Islam; to write the truth about Muhammad's unholy life, his shameful deeds, and his stupid assertions; and bombard the Muslims with facts.” (Ibn Warraq: Leaving Islam: Apostates Speak Out (Kindle Locations 1768-1771). Kindle Edition.)

Hans konklusjon er vel verdt å legge seg på minnet: "People ask whether Islam can undergo a reformation like the one that Christianity underwent. That's a poor parallel," he says. "In Christianity, it wasn't the religion that needed to be reformed, but the church; what Jesus preached was good." On the other hand, Sina continues, "In Islam, it's the religion that is not good."

Gå til innlegget

Medienes oppmerksomhet har de siste dagene vært opptatt av seksuell trakassering av kvinner. Få ser ut til å bry seg om hva primærkildene sier. Dette er et forsøk på å gjøre noe med det.

Begivenhetene i Tyskland på Nyttårsaften, der mange kvinner ble antastet utenfor Kølnerdomen og i andre byer, har vekket til live et minne fra ungdommen. Våren 1985 var vi en gruppe på 10-12 stk som reiste fra Israel til Egypt for å få en smak av hvordan dette landet var. Et av reisemålene var pyramidene i Giza, og for å komme ditt valgte vi å reise med de lokale bussene. Jeg har aldri noen gang, hverken før eller siden, reist men busser som har vært så stappfulle av mennesker som i Kairo. Men det som sjokkerte meg, og som dukket opp i minnet i forbindelse med hendelsene i Tyskland, var det som jentene i gruppen vår opplevde. For de fortalte at de ble antastet og befølt av de mannlige passasjerene. Problemet var så stort at de kun fikk være i fred vet at vi opptråtte som par, noe som ikke var så lett da det var flere jenter enn gutter i gruppa. Jeg husker at jentene rett og slett var sjokkert over det de ble utsatt for.

Nå kan jo noen tenke at det er stigmatiserende å henge ut noen menn på en buss i Kairo en gang i 1985. For det kan umulig være rett å trekke slutninger fra en hendelse til en hel kultur. Noen hårsåre multikulturalister vil garantert dukke opp og si at det er minst like gale, eller kanskje enda verre i India, og at overgrep og voldtekt skjer i kristne miljøer. Hvem husker ikke Lundgren som for noen år siden påviste hvordan prester og pastorer forgrep seg. Joda, det er sikkert på sin plass med forbehold om både det ene og det andre. Men jeg vil likevel argumentere for at den islamske ideologien utmerker seg ved å sanksjonere og lovregulere voldtekt under bestemte omstendigheter.

Hvis vi velger å forholde oss til nettstedet til Islamsk Råd i Norge, kan det se ut som jeg har en dårlig sak. For her kan enhver lese at  «Voldtekt har intet med islam å gjøre»: "Islamsk Råd Norge tar på det sterkeste avstand fra voldtekt, som vi anser som en kriminell handling av verste sort, som fortjener den strengeste straff. Dette er også Islams kompromissløse standpunkt. Når en person av muslimsk bakgrunn voldtar, så skjer det på tross av hans nominelle muslimske bakgrunn, og ikke på grunn av den. Enhver virkelig troende muslim ville aldri finne på å begå en slik forkastelig handling, som strider helt grunnleggende mot religionen, og fornedrer både offeret og overgriperen. Vi troende muslimer tar fullstendig avstand fra slike forbrytere, og aksepterer heller ikke at andre forsøker å assosiere oss med dem".

Denne påstanden virker jo umiddelbart betryggende. Neste skritt i min lille ulærde undersøkelse er å sjekke opp hva som Ahmad ibn Naqib al-Misri har å si om saken. Han har skrevet boken «Reliance of the Traveller» med undertittelen «A Classic Manual of Islamic Sacred Law". Siden jeg ikke fikk inn den islamske lovgivningen med morsmelken, er jeg henvist til det store innholdsregisteret. Under stikkordet «Rape» blir det oppgitt to henvisninger. Den ene er til o7.3. Bok O (bokstaven O) har til overskrift «Justice» eller «Rett». Paragraf o7.3 går ut på at for å forsvare noe skal det brukes minst mulig makt. Hvis det å rope kan avskrekke noe, skal det ikke brukes slag osv. I en parentes får vi opplyst at Sheikh ‘Umar Barakat i sin kommentar til «Reliance of the Traveller» siterer Abul Hasan Mawardi, som ifølge de biografiske opplysningene bak i boka var født i Basra i 974, og var en fremstående lærd tilhørende Shafiskolen. Denne Mawardi slår fast at «denne presedensordenen gjelder for kriminelle handlinger som ikke er usømmelige (ikke sedelighetssaker). Når en aggressor voldtar noen som det er lovstridig for ham å ha seksuell omgang med, er det tillatelig å drepe vedkommende umiddelbart» (s.595). Her er naturligvis det store spørsmålet hva som skjuler seg bak "lovstridig å ha seksuell omgang med", men det får vi altså ikke vite noe om her. 

Neste paragraf som omhandler voldtekt, er m8.10. Kapittel m tar for seg hva den islamske lovgivning sier om ekteskapet. En mann skal betale brudegave før bryllupet, og reglene for fastsettelsen av størrelsen på denne gaven er ganske kompliserte. For meg ser det ut til at markedsprinsipper som gjelder enhver handelsvare også gjelder her, men jeg er ikke sikker. Hvis mannen ikke er økonomisk i stand til å betale denne gaven før bryllupet, kan kvinnen annullere ekteskapskontrakten. Men hvis ekteskapet blir fullbyrdet, kan ikke kvinnen annullere. I det tilfellet er mannen pliktig å betale brudegaven som svarer til brudens verdi. Det samme gjelder også dersom en mann tvinger en kvinne til å drive hor med ham, dvs. at han voldtar henne. Men voldtekt straffes tilsynelatende ikke på en annen måte enn at brudegaven må betales. 

Vi må nok anta at islamsk lovgivning har mer å si om voldtekt enn dette. Men så langt kan det jo absolutt se ut til at Islamsk Råd Norge har en god sak når det slår fast at islam tar avstand fra voldtekt. 

Men nå er saken den at den amerikanske hjelpearbeideren Kayla Mueller jevnlig ble voldtatt av lederen for den muslimske staten, Abu Bakr al-Baghdadi. Dette pågikk helt fra hun ble tatt til fange i august 2013 og til hun døde i februar 2015. Den vanlige reaksjonen i vestlige medier er at lederskapet i IS har vektlagt en «smal og selektiv lesning av Koranen og andre religiøse bestemmelser, ikke bare for å rettferdiggjøre vold, men også for å opphøye og feire hvert sexoverfall som åndelig velgjørende, endog nesten som moralsk høyverdig. 

«Hver gang han kom for å voldta meg, brukte han å be», sa F, en 15 år gammel jente, som ble tatt til fange på Sinjarfjellet for et år siden, og som ble solgt til en irakisk kriger i 20-årene. «Han brukte å fortelle meg at dette er ibadah (tilbedelse)», sa F til New York Times (F ville bare ville bli identifisert med forbokstaven på grunn av skammen forbundet med voldtekt).

Dagsrevyen søndag 10.janaur 2016 var det intervju med Natrah Bashar, en jesidi-kvinne. Hun var gravid i sjette måned da hun ble kidnappet av terrorgruppa IS. I løpet av et halvt år ble hun solgt til tre ulike menn. Hun forteller hvordan tusenvis av jesidier ble kidnappet og solgt som slaver av IS. Som det framgår av denne artikkelen eksisterer det prislister for salg av sexslaver. Denne handelen er altså en integrert del av IS virksomheten. 

Nå tyder heldigvis spørreundersøkelser på at det er et mindretall av verdens muslimer som støtter IS sin måte å praktisere islam. Om vi skal tro denne undersøkelsen, er det en stor del av den muslimske befolkningen som forakter eller avviser IS. «I ingen av de landene som ble undersøkt var over 15% av befolkningen som viste positive holdninger til Den islamske staten». At opp mot 15% kan ha sympati med denne staten er i og for seg ille nok etter min mening.

Det er dog påfallende at et land som Saudi-Arabia ikke er med. Dette landet praktiserer læren til Muhammad Ibn Abd al-Wahhab (1720-92) som ifølge SNL oppfordret de troende til å vende tilbake til «islams opprinnelige budskap» og som gikk «inn for en bokstavtro tolkning av Koranen og tradisjonen». Det kunne jo vært interessant å få vite hvor stor del av befolkningen i et USA alliert land som har sans for ISmetodene, men det får vi altså ikke vite. 

Det store spørsmålet er naturligvis om IS representerer en smal tolkning av tradisjonen, eller om det faktisk kan være slik at det er IS som representerer den genuine muhammedtradisjonen slik vi finner den i Koranen og senere overleveringer om Muhammed, som jo er alle muslimers store forbilde, og som det er strengt forbudt å si noe mindre fordelaktig om. 

I 626 e. Kr. angrep Muhammed og hans menn den arabiske stammen Banu Mustaliq. Ibn Ishaq skriver slik om denne hendelsen i «The Life of Muhammed» (Sirat Rasul Allah): «Det ble kamp og gud sendte Banu al-Mustaliq på flukt og drepte noen av dem og gav sendebudet deres koner, barn og eiendom som krigsbytte» (s.490). Videre får vi høre at sendebudet tok mange fanger og fordelte dem til muslimene. En av de som ble tatt var Juwayriya som var datter al-Harith ibn Abi Dirar, høvdingen over Banu Mustaliq. Juwayriyya var «a most beautiful women» som Ibn Ishaq sier (s.493). Hun var først blitt gitt til en Thabit b. Qays b. al-Shammas. Men da Thabit skjønte at Muhammed så på henne akkurat som han selv gjorde, som en usedvanlig fortryllende kvinne, ble han mismodig for det kunne bare bety en ting: Muhammed ville ta henne til kone. Og akkurat slik skjedde det.

Men Muhammed hadde forståelse for at også andre i hans følge kunne ha glede av samvær med kvinner. Men det var et problem. Muslimene hadde tatt fanger for å få løsepenger for dem, for øvrig en ikke ukjent praksis den dag i dag. Samtidig hadde de sverget på at de ikke ville gjøre vold mot fangene. Muslimene led over fraværet av sine koner. En viss Abu Sirma sa til Said al Khadri: «O Abu Said, hørte du Allahs budbærer nevne al-‘azl (avbrutt samleie)? Han sa: Ja, og føyde til: Vi drog ut med Allahs budbærer på ekspedisjonen til Banu Mustaliq og tok til fange noen ypperlige arabiske kvinner, og vi begjærte dem, for vi led av fraværet fra våre koner, (men samtidig) ønsket vi også løsepenger for dem. Så vi bestemte oss for å ha avbrutt samleie med dem. Men vi sa: Vi gjør en handling mens Allahs budbærer er i blant oss, hvorfor ikke spørre ham? Så vi spurte Allahs budbærer, og han sa: Det gjør ikke noe om dere ikke gjør det (har avbrutt samleie), for hver som sjel som skal bli født inntil oppstandelsesdagen vil bli født» (Sahih Muslim, Bok 8, Hadith Nr 3371).

Det eneste spørsmål Muhammed var opptatt av var om ofrenes løsepenger ville bli redusert eller fullstendig tapt hvis kvinnene ble returnert gravide til sine ektemenn. Muhammed var altså ikke opptatt av om det var moralske riktig eller galt å voldta kvinner som var tatt til fange. Koranen ser ut til å være helt klar på at det er tillatt å voldta kvinner som er tatt til fange.

Et interessant avsnitt finner vi i Sure 33, 49-52. Denne Suren tar for seg begivenheter som skal ha funnet sted i år i A.H 5, altså i 627 e.Kr, og som gjelder Muhammed helt spesielle regler: «Profet, Vi har tillatt for deg og dine hustruer, som du har gitt deres brudegave, de slavinner du eier, krigsbytte som Gud har gitt deg, dine kusiner på fars og mors side som utvandret sammen med deg, og enhver troende kvinne som gir seg til profeten, om profeten ønsker å ta henne til ekte. Dette gjelder særskilt for deg, fremfor de troende. Vi vet vel hva Vi har pålagt dem med hensyn til hustruer og slavinner. Dette for at du ikke skal ha noen anfektelse. Gud er tilgivende, nåderik. Du kan la stå i bero hvem du vil av dem, og ta til deg den du vil. Og om du ønsker noen du har adskilt fra deg, så rammes du ikke av skyld. Dette er nærmest til å gi dem oppmuntring, og at de ikke skal sørge, og at de alle skal være tilfreds med det du gir dem. Gud vet om det som bor i deres hjerter. Gud vet, er mild. Heretter er ikke kvinner tillatt for deg, og heller ikke å bytte dem ut med andre, selv om deres skjønnhet behager deg. Dette gjelder ikke slavinner. Gud vokter over alt». (Koranen, Einar Bergs oversettelse).

Nå kunne vi jo tenke at disse reglene om slavekvinnene utelukkende kom til anvendelse på Muhammed, og ingen av hans tilhengere. Men den tanken kan ikke være riktig om vi holder oss til hva Koranen sier et annet sted: «Det samme (forbud å ta til ekte) gjelder ærbare kvinner (det vil si gifte kvinner), unntatt slavinner. Dette er Guds forskrift for dere. Bortsett fra disse står dere fritt i å søke kvinnelige partnere med de midler dere har, som ærbare menn, ikke i utukt. For den glede de gir dere, påligger det dere å gi dem det de tilkommer. Utover dette er det ingen urett i gjensidig overenskomst. Gud vet, er vis.» (Koranen 4,25)

I 627 slo Muhammed tilbake en koalisjon fra Mekka mot Medina. I ren fryd over seieren gikk han til angrep mot den siste jødiske stammen i Medina, Banu Qurayzah. Noen islamopologeter forsøker å benekte at så mange som 700-900 jødiske menn ble drept av muslimene i dette angrepet, men Halvor Tjønn argumenterte i Verdibørsen 1.12.2012 (ca 28 min ut i sendingen) for at alle vestlige faghistorikere aksepterer historien som sann.

Men slik Ibn Ishaq forteller (s. 464) ble mellom 600 og 900 jødiske menn halshugget ved ei grøft Muhammed hadde sørget for å få gravd på markedsplassen slik at de hodeløse kunne begraves i den. Denne massakren foregikk framfor øynene på deres hustruer og barn. Koranen kommenterer denne blodige hendelsen på ganske prosaisk vis: «Og Han brakte ned fra deres borger de av skriftfolkene som hadde ytet fienden bistand, og Han kastet skrekk i deres hjerter. Noen drepte dere, noen tok dere til fange. Og Han lot dere arve deres jord, boplasser og eiendom, jord som dere ikke hadde satt fot på. Gud evner alt» (Koranen 33,25-26).

Etter massakren forteller Ibn Ishaq ganske likefrem (s.466) at «deretter fordelte sendebudet eiendommene, konene og barna i stammen Banu Qurayza til muslimene, og han kunngjorde på den dagen andelene av hester og mennesker, og selv tok en femdel». Hans eget harem ble utvidet den dagen med en Raihana bint Amr. Bare timer tidligere hadde hun vært vitne til hvordan hennes far og mann brutalt var blitt henrettet.

Etter massakren av Banu Qurayzah får Muhammed dette budskapet: «Heretter er ikke kvinner tillatt for deg, og heller ikke å bytte dem ut med andre, selv om deres skjønnhet behager deg. Dette gjelder ikke slavinner. Gud vokter over alt» (Koranen 33,52). Vi må jo spørre hvorfor en Guds budbærer må bli advart mot å drive med konehandel omtrent som man drev hestehandel her i landet i tidligere tider? Men det er ikke nok. Denne lille restriksjonen kunne tilsynelatende blir for begrensende for ham for straks etter får han åpenbart at det gjelder ikke slavinnene for «de er slavinner som du eier» (33,52).

Hver gang Muhammed trengte å krydre sexlivet sitt, var det bare å raide en by eller karavane, og ta kvinnene til fange. Hvis et raid var for anstrengende, var muligheten for å kjøpe en slavinne selvfølgelig åpen. Handel med slaver er vel kanskje like gammelt som et visst annet yrke. Men saken er i alle fall den at i virkeligheten var det ingen begrensning for grunnleggeren av islam. 

De fleste med sin moralske sensibilitet noenlunde intakt vil vel reagere med et visst ubehag mot et grunnleggerens kvinnesyn. Men det er dessverre mulig å finne enda mer rimelig suspekt stoff i den angivelig hellige boken: «La dem som ikke finner utvei til ekteskap, være avholdne til Gud beriker dem ved sin gunst. Om noen av de slaver dere eier, ønsker frihetsbrev, så la dem få det, om dere vet om noe godt i dem. Og gi dem noe av den rikdom som Gud har gitt dere. Tving ikke deres slavepiker til prostitusjon, om de vil leve i ærbarhet, i begjær etter denne verdens gods. Men om noen tvinger dem, så er Gud etter tvangen tilgivende, nådig» (Koranen 24,33). Muhammeds moralske forskrifter kommer svært ofte med et unntak. Tilsynelatende virker det som Allah forbyr prostitusjon. Men hva er meningen? Tving ikke slavepikene til prostitusjon hvis de vil leve i ærbarhet. Betyr det at hvis deg ikke bryr seg om ærbarhet, så er det helt greit å tvinge dem til prostitusjon, altså drive hallikvirksomhet? Men siste delen av verset er uhyre problematisk og kan vanskelig tolkes som noe annet en blankofullmakt til å gjøre med slavinnene nøyaktig hva som måtte behage eieren, også å tvinge dem til prostitusjon for på den måten å bruke dem til å tjene penger.

Det er ikke noe problem å trekke fram en rekke andre steder i Koranen som omhandler slaveri og sex med dem. Interesserte anbefales å studere denne artikkelen ( www.answering-islam.org/Authors/Arlandson/women_slaves.htm ) på www.answering-islam.org. (Ibn Warraq sier dette om nettstedet Answeing Islam: This is not only the best Christian Web site, but probably the best Web site of all the Internet devoted to refuting and criticizing Islamic claims, doctrines, trines, history, and the Koran. It is well-documented, and is one of the few anti-Islamic Web sites that is very careful to give the proper references, and thus one has all the more confidence in its pronouncements. It is also very fair in that it gives ample space to Muslims to reply, and scrupulously removes any material that is shown to be erroneous.  (Leaving Islam: Apostates Speak Out (Kindle Locations 6031-6034. Kindle Edition). De som vil ha en respons til denne artikkelen fra muslimsk side kan gå til denne artikkelen.

For min del synes det krystallklart at det IS praktiserer er tilnærmet nøyaktig det samme islams grunnlegger praktiserte. IS halshugger alle som ikke vil bli muslimer. De tar til fange kvinner og barn og bruker dem som sexslaver. Det synes å være absolutt umulig for meg å bortforklare de versene i Koranen som gir muslimer fri adgang til å holde slaver og bruke dem til hvilket som helst formål. Det kan ikke være tvil om at islam er en ideologi som sanksjonerer og betrakter det som Allahs vilje å overfalle kafirene overalt hvor de er og enten gjøre dem til muslimer eller å drepe dem med mindre de tilhører bokens folk, og følgelig kan få leve som dhimmier, noe som innebærer en rekke ydmykende begrensninger.

Det kan ikke være tvil om at de aller fleste av verdens muslimer lever på en langt høyere moralsk nivå enn grunnleggeren av denne ideologien. Som Basim Ghozlan sa det på Verdibørsen så tror han ikke på en Muhammed som sanksjonerte drap på jøder og annen voldelighet. De islamske primærkildene synes helt klart å tegne et langt mer brutalt og barbarisk bilde av islams grunnlegger enn hva Ghozlan vil ha oss til å tro. Og det er dette mange muslimer oppdager i den tragiske radikaliseringsfasen så alt for mange blir offer for.

Det er nødvendig at muslimer og andre får virkelig kunnskap om hva de islamske primærskriftene virkelig inneholder av barbarisk stoff. Fordi de aller fleste her i Vesten lever i den villfarelse av islam går ut på omtrent det samme som kristendommen eller en av de andre religionene. Sannheten er den at islam er unik i sanksjoneringen av vold og moralsk barbari. Tekster som gjør kidnapping og seksuell utnytting av kvinner til noe som er tillatt, finnes ikke i andre religioner. Selvsagt skjer overgrep mot kvinner i alle kulturer, og slaveriet er kjent i alle kulturer, også sexslaveriet. Men alle andre religioner enn islam fordømmer dette som moralsk forkastelig.

Det finnes heldigvis mennesker som har bevart såpass mye av den naturlige moralfølelsen at de reagerer med skrekk på hva grunnleggeren av denne barbarisk ideologien sanksjonerte. Ibn Warraq har samlet en rekke vitnesbyrd til muslimer som har erkjent de faktiske forhold og fullstendig tatt avstand fra den ideologien de var indoktrinert i.

En anonym frafallen skriver slik: «I was born in a Pakistani family in the West. I was a major fundamentalist Muslim. I had absolute faith in Islam and I loved it very much. However after reading the Koran a few times I started to wonder about some of the verses. There were things in the Koran that were making me nervous, also the many stories about Muhammad were also cause for concern. The conquest and subjugation of the Jews was rather disturbing; so, too, was the rape of many women. I did not want to believe this and I started to say to myself that these stories are lies”. (Leaving Islam: Apostates Speak Out (Kindle Locations 1314-1317). Kindle Edition).

Den samme anonyme personen fortsetter på denne måten: Also, how can I believe a man with such low moral character? acter? How can I believe in a man who does things I myself find abhorrent and disgusting? A man like him today, instead of being in a mosque, would actually be in prison with a seven-year jail sentence for rape and child molestation. For the cultural reasons given for this act (by the so-called scholars) of Muhammad's marriage with a six-year-old are irrelevant! No sane man in any time or place would have sexual feelings for a baby! (Leaving Islam: Apostates Speak Out (Kindle Locations 1327-1330). Kindle Edition).

Jeg slutter av med et vitnesbyrd av en apostat som flyttet til Vesten. Ethvert fritt menneske vil vel tenke at å komme seg bort fra et totalitært muslimsk samfunn til et fritt og demokratisk samfunn i Vesten må være en udelt positiv erfaring. Men slik var det ikke: My move to the West has completely disillusioned me. Academic clerisy, for the most part, has decided to jump on the political correctness bandwagon and not criticize Muhammad and his ideology at all. In most religious studies programs, professors criticize every religion on the face of the earth except the aforementioned. Some libraries have not even considered ordering Ibn Warraq's Whys I Am Not a Muslim and The Quest for the Historical Muhammad. However, I can find every other book written by Western apologists of Muhammad's ideology. Incidentally, Muhmmad's ideology has the largest number of spin doctors, both Muhammadans and non-Muhammadans, who fail to question the fact that most world religions contradict Islam: they teach us not to kill, not to plunder at any cost. However, Muhammad's ideology in the name of Allah makes a virtue out of everything abhorrent in human nature. Also, some books have ridiculous arguments telling critics not to criticize the aforementioned ideology since it's the fastest growing religion in the world. In my mind, its growth makes it all the more necessary for us to criticize, and then let the ideology stand trial. (Leaving Islam: Apostates Speak Out (Kindle Locations 3428-3434). Kindle Edition.)

Gå til innlegget

Geoengineering

Publisert rundt 4 år siden

I går lærte jeg et nytt begrep. Og jeg må innrømme begrepet geoengineering gjør meg bekymret. Driver noen med et gigantisk klimaeksperiment utenfor demokratisk kontroll?

I løpet av dagen i går fant jeg også ut at geoengineering ikke er et begrep som bare konspirasjonsteoretikere bruker. For begrepet er nemlig å finne på den norske regjeringens hjemmesider, åpent og tilgjengelig for alle og enhver. I en NOU fra 2009, som kan lastes ned her, skriver regjeringen om mulige løsninger på klimautfordringene: Med geoengineering kan temperaturstigningen begrenses selv om konsentrasjonen av CO2­ ekvivalenter i atmosfæren fortsetter å øke. Geoengineering har den fordel at det tilsynelatende er billig, kanskje så billig at det kan svare seg for en nasjon å gjennomføre geoengineering alene (se Barrett, 2008 og Victor, 2008). Dermed kan man komme i en situasjon hvor verden ikke lenger er avhengig av å få til en internasjonal avtale om å begrense utslippene for å unngå global oppvarming. På den annen side kan geoengineering medføre mange andre miljøulemper som også vil ramme andre nasjoner enn de nasjonene som ev. iverksetter tiltakene. Det er derfor behov for å diskutere internasjonalt rammeverk for geoengineering.

Hvordan ble jeg så oppmerksom på dette begrepet?  Naboen var kommet hjem fra ferien, og jeg kom i snakk med ham om løst og fast. Etter ei stund pekte han opp på himmelen og gjorde meg oppmerksom på noen lange og brede skyer som bredte seg over himmelen fra nord til sør. Skyene var åpenbart et resultat av fly som hadde fløyet over og laget dem.

Jeg må innrømme at jeg har ikke hatt for vane å studere himmelen og kondensstripene etter fly på noen år. Men da jeg var yngre skjedde det ofte at jeg studerte flyene som passerte høyt oppe på himmelen. De laget ofte en hvit stripe som ble borte etter et minutt eller to. Men disse stripene var helt annerledes. De ble ikke borte, men ble hengende på himmelen i lang tid, og det så ikke ut som de ble helt borte.

Min nysgjerrighet ble naturligvis straks vekket, og vegen til Internett var ikke lang. Naboen sa han leste om dette på et nettsted som han kalte for Nyhetsspeilet.no, og jeg begynte min lesning der. Jeg må innrømme at dette nettstedet var helt ukjent for meg, og jeg fikk en følelse av at det kanskje hadde et vel konspiratorisk preg for min smak. Påstandene som ble fremsatt virket for utrolige til å kunne ha noen som helst rot i virkeligheten.

Det gikk ikke lenge før jeg var inne på Skepsis sin hjemmeside for å få litt motvekt mot all konspirasjonsteoriene. Der kom jeg over en artikkel av Bjørn Are Davidsen fra 2006 som tok for seg de såkalte kjemikaliesporene eller chemtrails. Kort sagt avviste Davidsen teorien om kjemikaliespor som fullstendig grunnløse.  

Davidsen mener det kan være lurt å vurdere i hvilken grad beskyldningene faktisk stemmer. Det er selvsagt et godt utgangspunkt som jeg er helt enig i. Davidsen forklarer så hvordan kondensstriper dannes og hvordan høyde og luftfuktighet påvirker om de dannes og hvor lenge de blir værende i luften. Alt sammen riktig så langt det holder, og helt i samsvar med hva jeg alltid har tenkt.

Problemet er bare det at denne forklaringen holder ikke langt nok til å overbevise meg. I dag har vi nemlig tilgang til en mengde ulike videoopptak av «kondensstriper» som umulig kan være kondensstriper. For eksempel finnes det opptak av fly som starter og stopper sprøytingen. Det finnes også opptak av fly hvor det er åpenbart at røyken kommer fra vingespissen og ikke fra motorene. Begge fenomen kan observeres på denne Youtube-videoen. Ved å søke på «geoenginnering» på Youtube dukker det opp flere tilsvarende videoer. Davidsen og andre som benekter at det dreier seg om en helt bevisst form for røyklegging, bør forklare hvordan kondensstriper kommer fra vingespissene og blir værende på himmelen i lange tider etter at flyet har passert.

Merkelig nok skrev Vårt Land samme dag (29.juli 2015) om Cornelia Dahlberg, som er en uavhengig representant til det svenske kirkemøtet. Dahlberg vil at kirkemøtet skal vedta å gjennomføre en vitenskapelig utredning om chemtrails. Artikkelen om Dahlberg avsluttes med følgende opplysning: Påstandene om at kondensstripene er noe annet, enn nettopp kondens, er tilbakevist av vitenskapen, og regnes som en konspirasjonsteori.

Mulig det. For min del vil jeg gjerne vite hva mine egne øyne observerer når jeg ser opp mot himmelen. Hvorfor har kondensstripene endret karakter fra min ungdom til i dag? Hvorfor ble himmelen over Jæren i går dekket med en rekke spor som etter hvert dekket til for solen?  Jeg svelger selvsagt ikke så idiotiske teorier som at det handler om å spre gift for å overvåke oss fordi vi angivelig blir radioaktive av barium, slik at myndighetene kan følge oss.

Den norske regjeringen har seriøst vurdert geoengineering, også kalt climate-engineering, som et relativt billig virkemiddel mot global oppvarming. Det er kjent helt siden 2. verdenskrig at manipulering av klimaet har vært et militært mål som kan gi store strategiske fordeler i en konflikt. Ettersom enkelte påstår at Norge særlig har blitt dekket av kjemikalier i sommer, er det jo mulig at forklaringen på den kalde sommeren så langt er å finne i de flyene som passerer over hodet på oss. I alle fall finnes det de som påstår at snøstormene i Boston området og den flerårige tørken i California er resultatet av geoengineering. Enhver må vurdere fakta og trekke sine konklusjoner. Et sted å begynne kan være denne videoen.

Det er åpenbart at noe skjer, og at millioner av mennesker ute i den store verden er opptatt av det som skjer. Men offentligheten har ikke fått noe informasjon, og slikt gir naturligvis grobunn for mange spekulasjoner og de verste mistanker. De norske myndighetene må vite hva som skjer over det norske luftrommet, og det bør bli et folkekrav å få vite hva slags fly det er som flyr over hodene våre, og hva slags stoffer de sprøyter ut.

Et nettsted med mye informasjon og videoer om geoengineering er: http://www.geoengineeringwatch.org/

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1887 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
17 dager siden / 1623 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1581 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 1574 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1432 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1357 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1334 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
29 dager siden / 1178 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere