Torkild Masvie

Alder: 62
  RSS

Om Torkild

Biskop i Den Lutherske Kirke i Norge. Lærer på AdFontes pastorutdanning (fra 2007)
Tidligere hovedprest i Messiaskirken menighet .
Rektor 1994-2005 på Caspari Senter for bibelske og jødiske studier. Jerusalem. I perioden 1983-92 ulike stillinger i Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag.
Skriver bloggen http://pastorblogg.blogspot.no

Følgere

Arbeiderpartiets kan umulig ha regnet på hva krav til minst 40% kvinner i trossamfunns styrer betyr i praksis. Jeg har vedlagt et regneeksempel.

Har Arbeiderpartiet tatt seg bryet med å regne ut hva det innebærer å ha som absolutt krav om minimum 40% kvinneandel i et styre i trossamfunn, eller hvilket som helst styre for den saks skyld?

Altinn forteller hva som kreves av styre i virksomheter.
https://www.altinn.no/starte-og-drive/drive-bedrift/praktisk-styrearbeid/

Det kreves altså et styre på minimum 1 person.
Arbeiderpartiets krav til minimum 40% kvinner i kirkesamfunn betyr i praksis et krav om minimum 50% kvinner i mange styrer. Her følger regnestykket som viser hvordan et minimum av 40% kvinner slår ut i styret med ulikt antall medlemmer.

1 styremedlem. Må være kvinne. Altså 100%

2 styremedlemmer. Minst en kvinne. Altså minimum 50%.

3 styremedlemmer. Minst 2 må være kvinner. Altså minimum 66%.

4 styremedlemmer. Minst 2 må være kvinner. Altså minimum 50%.

5 styremedlemmer. Minst 2 må være kvinner. Altså minimum 40%.

6 styremedlemmer. Minst 3 må være kvinner. Altså minimum 50%.

7 styremedlemmer. Minst 3 må være kvinner. Altså minimum 42%.

8 styremedlemmer. Minst 4 må være kvinner. Altså minimum 50%.

9 styremedlemmer. Minst 4 må være kvinner. Altså minimum 44%.

10 styremedlemmer. Minst 4 må være kvinner. Altså minimim 40%.

For ordens skyld nevner jeg at det kirkesamfunn jeg leder, Den Lutherske Kirke i Norge, har 5 medlemmer der 2 er kvinner og har den representasjon AP ber om.

Torkild Masvie

Biskop

Gå til innlegget

Denne overskriften i Vårt Lands nettavis om en prest i Narvik er helt på jordet! Presten vil verken servere øl eller sprit. Han vil bruke vanlig vin til nattverden slik Jesus gjorde da nattverden ble innstiftet.

Avholdssaken har ingen ting med nattverd å gjøre.
Her er noen stikkord som kan klare tanken:

1. Presten i Narvik vil ikke servere hva som helst av alkohol. (øl, sprit o.s.v.) Han vil dele ut druevin som det ikke er tuklet med.

2. Jesus innstiftet nattverd med vanlig vin, og kirken har alltid brukt det. 

3. Erkebiskop Janis Vanags: "Det er ikke alkohol vi deler ut i nattverden, men Jesu blod".

4. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at noen alkoholikere har sprukket på nattverdvin. (Norsk forsker Fekjær til meg i telefonsamtale år 2006.)

5. Ingen blir alkoholiker av å gå til nattverd. Det er ikke mulig å måle noen alkoholprosent i blodet etter å ha gått til nattverd med vanlig vin.

6. Til nattverd må vi gjøre det vi kan og bruke så liknende som mulig de elementer Jesus selv brukte: vanlig vin og ugjæret hveteflattbrød.

Jeg vil råde til ikke å gå til nattverd der de ikke bruker disse elementene. Noen sier at de "ikke vil gjøre Gud så liten at Han ikke kan bruke andre element". Problemet er ikke at vi da gjør Gud liten, men at vi gjør oss selv veldig store så vi tar oss friheten til å ta andre element enn Jesus brukte, og bare bestemme hva Gud skal gjøre med det. Men Gud gjør ikke det vi bestemmer Han skal gjøre. Er det noen grenser for hva vi kan bruke og vite at blir Jesu legeme og blod i nattverden? Nei? Ja? Det er ikke vår tro, eller prestens tro, som gjør vin til Jesu blod og ugjæret brød til Jesu legeme. Det er det Gud selv som gjør gjennom instiftelsesordene over de elementer som er tilsvarende det Jesus brukte.

Noen har spurt om det kanskje ikke også kan være mulig med druejuice og med det "glutenfrie" brødet som kommer fra Lovisenberg og som ikke har noen brødmel i seg.

Til det svarer jeg at dette er nettopp mitt problem. Jeg kan ikke dele ut nattverden og si "dette er kanskje Jesu legeme" og "dette er kanskje Jesu blod". Bruker vi slike element så risikerer vi at folk kanskje får ingen ting i nattverden.

I Lutherske Kirke i Norge (www.lkn.no) skal du være garantert at en mann som er ordinert til prestetjeneste med denne fullmakt sier innstiftelsesordene over vanlig vin og usyret hvetebrød så du vet du får Jesu virkelige legeme og blod. Den samme kropp og samme blod som var barnet i krybben, 12-åring i templet, led for våre synder og hang på korset. Det er det legeme og blod du virkelig får - til syndenes forlatelse.

Gå til innlegget

Etiske vaksiner finnes - slik får vi dem!

Publisert over 2 år siden

Nekter vi å bruke de abortbaserte vaksinene som er i Norge, og krever vi at de alternative etiske vaksinene blir gjort tilgjengelig i Norge så vil helsemyndighetene og politikerne måtte gjøre noe. Det som bekymrer dem er om vaksinasjonsprosenten i befolkningen går ned.

Som foreldre har vi forbrukermakt i spørsmålet om etiske vaksiner.  Men vi har bare den makten når vi handler. Våre leserinnlegg vil i seg selv ikke gjøre store forskjellen. For meg er det viktig for mine barns skyld og for folkehelsens skyld å bidra til vaksinasjon, men bare med de etiske vaksinene.


Det som er klart er at forbrukermakten ikke kommer til uttrykk før vi får vaksinevalg med reell tilrettelegging for import av vaksiner.  Vaksineprodusentene synes å ha delt verden mellom seg og har monopol i hver sine markeder. Slik økonomisk monopol strider mot ideologien både på høyresiden og venstresiden i norsk politikk.


Rydd bort de byråkratiske hindringene, importer de etiske vaksinene, og la de leger som er villige til å sette disse vaksinene gjøre det.

 

Leder i rådet for legeetikk, Svein Aarseth, sier i dagens utgave av Vårt Land at han “håper ingen foreldre unnlater å vaksinere sine barn på grunn av sin egen samvittighet.” Men han vet jo at den vaksinen vi vil ha er tilgjengelig, bare ikke i Norge. Som leder av rådet for legeetikk kunne han ha stilt opp og støttet foreldres krav om å få etisk vaksine, men i stedet retter han skytset mot foreldrenes samvittighet. Samvittigheten vår sier at vi ikke vil bruke vaksine laget på et drept barn, og i alle fall ikke når etiske vaksiner finnes. Hvor er helsemyndighetenes samvittighet når de ikke gir oss den vaksinen vi ber om, en vaksine som utretter samme immunisering, og som ikke krenker vår samvittighet.

Jeg legger også ved linken til mitt tidligere innlegg om dette emnet.
Her er link til Facebookside med noe info for de som ønsker å få hjelp å reise til Japan for vaksine.

Gå til innlegget

På prøverørsklinikkene ligger mange søsken ved siden av hverandre. Noen kastes, noen settes inn i mor, og noen legges på fryselager, en slags konsentrasjonsleir for nedfrosne menneskebarn. Det dreier seg om de glemte og fortiede fosterreduksjonene.

Kristen-Norge ytrer veldig viktig og god motstand mot tvillingabort og fosterreduksjon. Men vi taler med to tunger. Vi sier nei til «sorteringssamfunnet» når det sorteres ut fra barnets evner og anlegg, eller når foreldre ved tvillingabort selv vil bestemme hva de anser er et passende antall barn. Men samtidig praktiserer vi selv en verdisortering ut fra fosterets alder. Det ties på kristne talerstoler om de fosterreduksjoner som skjer på prøverørsklinikkene.

Det ligger en mengde søsken ved siden av hverandre når mors egg er befruktet. Så sorteres de. Noen kastes, noen settes inn i mor og noen legges på fryselager, en slags konsentrasjonsleir for nedfrosne menneskebarn. Der ligger de til de kanskje senere blir satt inn i mor, eller blir kastet – hvis ikke forskerne skaffer seg grønt lys til å forske på dem først.

En kristen vet at vi blir til som menneske i det øyeblikket befruktningen er skjedd. Da er vi der med alt fastlagt − øyenfarge, hårfarge osv. Vi har verken større eller mindre verdi i Guds øyne når vi er kun én celle stor. Disse svært små skal delta i oppstandelsen fra de døde sammen med foreldre, besteforeldre, onkler og tanter.

Kristne par fikk ikke bibelsk veiledning og søkte prøverørsmetoden. Trøsten til dem er at syndenes forlatelse også gjelder for den som søker Jesu tilgivelse for sine barns lidelse og død.

Gå til innlegget

Oppgjør med åtte myter på reformasjonsdagen 31.okt. Det er luthersk og redelig å forlate en kirke som forlater sine lutherske, bibelske røtter og melde overgang til en kirke som fastholder sin bibelske reformasjonsteologi.

Oppgjør med åtte myter

Det er luthersk og redelig å forlate en kirke som forlater sine lutherske, bibelske røtter og melde overgang til en kirke som fastholder sin bibelske reformasjonsteologi. Det er tryggest for din egen og dine barns frelse. Du står ikke alene. Det finnes internasjonalt mange kirker som står for en klassisk bibelsk reformasjonsteologi.

La deg derfor ikke lure av de åtte kirkemytene.

1 •    “Små kirker er sekteriske, store kirker er ikke sekteriske.”

FEIL

Det er ikke størrelsen det kommer an på. Den store lutherske kirke i Latvia er en sunn luthersk kirke, ikke fordi den er den latviske nasjonalkirken, men fordi den har en sunn bibelsk lære og praksis. Om en liten luthersk kirke i Norge lærer det samme som den latviske, så blir ikke den norske kirken en sekt bare fordi den er liten.


2  •    “Historien viser at kirker som er dårlige, blir gode igjen.”

FEIL

Den katolske kirke som Luther ville reformere, har på tross av mye positivt, faktisk fastlagt nye ubibelske dogmer etter reformasjonen ‒ som at Maria var unnfanget uten arvesynd og fór legemlig til himmelen,  for bare å nevne noe. Nye lutherske norske prester utdannet i dag støtter i overveiende grad homoliberalt ekteskap og den/de kirker som de får prestetjeneste i vil aldri komme tilbake til klassisk bibelsk lære på dette punkt.


3  •    “En kirkeordning er like god som en annen.”

FEIL

En kirkeordning som lar alle medlemmer være valgbare til kirkemøte uavhengig av om de selv tror på og forplikter seg på kirkens bekjennelsesdokument ‒ ja, uavhengig av om de i det hele tatt tror på Gud, er så dårlig at den ville umuliggjort både å formulere og slutte seg til de bekjennelser som de lutherske kirkene historisk har forpliktet seg på. Med slik kirkeordning er det ingen grenser for hvor ille en kirke kan bli.


4  •    “Det er store muligheter å jobbe innenfor en kirke, selv om en er uenig i det den står for.”


FEIL

Det er svært begrensede muligheter i å jobbe innenfor en kirke du er uenig i. Er du prest fristes og tvinges du av kollegaforhold og menighetsreaksjon til å holde deg unna konflikttemaer i forkynnelsen, og dermed vil dine tilhørere sultefores også av deg og etter hvert følge folkemeningen i stedet for Bibelen. Du tvinges også til samarbeid med biskoper, prester og menighetsarbeidere som skulle vært avsatt om apostelens ord var rettesnor. 
Ser du for deg at du kan ha menighetens besøkende som evangeliserings- og rekrutteringsbase for å føre dem over i en annen sammenheng for bibelsk opplæring? Det er grenser for hvor langt du kan kjøre et slikt dobbeltløp.


5  •    “Din deltakelse i et kirkesamfunn legitimerer ikke det kirken står for.”


FEIL

Ved din deltakelse sier du hvilken kirke du går god for. Taler du på en gudstjeneste står du under biskopens tilsyn, om du ikke har en annen avtale. Da legitimerer du det denne kirken står for, og fungerer som reklame for å slutte seg til denne kirken. Det samme gjør du om du har andre tillitsverv i et slikt kirkesamfunn.


 6  •    “Det er nok bare å fokusere på din egen tjeneste i denne kirken.”

FEIL

Er du prest? Etter deg kommer det andre prester og menighetsledere, kanskje utpekt av et bispedømmeråd som ikke trenger tro på noe av det Bibelen og de lutherske bekjennelser står for. De kan peke ut en liberalteologisk prest. Har du vært en lojal prest som ikke har lagt grunnen for et exodus for dine menighetslemmer, så har du sviktet flokken din. Og er du menighetslem: Hva skjer med troen til dine barn, naboer, venner om de følger ditt eksempel ved valg av kirkesamfunn?  


 7 •    “Homofilisaken er ikke kirkesplittende.”

FEIL

“Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike” (1 Kor 6,9‒10). Den som sier at det er greit å gjøre det Bibelen sier nei til, har brutt kirkeenheten med Paulus, urkirken og med Jesus som selv utpekte apostlene til å tale på sine vegne. Homofilisaken er alvorlig kirkesplittende fordi noen vil gi syndenes tillatelse i stedet for syndenes forlatelse! De som sier denne saken ikke er kirkesplittende, er på ville veier.


8  •    “Det er luthersk å bli i kirken til du kastes ut.”

FEIL 

Det er nok sant om hvordan det ble for Luther selv, men det er ikke luthersk. 
Den lutherske kirke i Norge er et resultat av at danskekongen bestemte at de norske menighetene og prestene skulle tvangsutmeldes av den katolske kirke og få en ny luthersk bekjennelse. Likeledes er Missourisynoden og den tyske SELK frukten av at myndighetene tvangsinnførte nye bekjennelser i de lutherske kirkene så de mistet sin konfesjonelle lutherske karakter og menighetslemmer måtte flytte ut. Norge fikk av denne grunn prestelæreren, den jødekristne tyske professoren Carl Paul Caspari, som på nytt preget en hel norsk prestegenerasjon med konfesjonell lutherdom.

Noen kan bli mismodige av dette innlegget. Noen bor på små plasser der det ikke finnes alternativer til en kirke de er fortvilet over. Men det finnes flere muligheter. De som ønsker alternativer kan kontakte en luthersk kirke de har tillit til og se om noe kan startes opp i nærheten av dem. Inntil så eventuelt skjer er det mulig å bruke internett for supplerende forkynnelse, og ta enkelte helgeturer til menigheter der en føler deg åndelig hjemme.

Noen prester ønsker å gjøre tjeneste så lenge det er mulig i en kirke de ikke har tro på. Det kan være mange gode grunner til det. Spørsmålet er likevel om de, mens de ennå har krefter, kan bidra til oppstart av nye menigheter der lekfolket ønsker det. Dette er en velsignet tjeneste å være med på, selv om både arbeids-, lønns- og pensjonsordning kan bli vesentlig dårligere enn det en har hatt. Men slike ting skulle vel ikke være avgjørende hvis det står om å følge sitt ordinasjonsløfte?


Torkild Masvie
Hovedpastor i Messiaskirken Oslo
Den Lutherske Kirke i Norge

 

Stykket finnes også på blogg, og som artikkel i avisa Dagen

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3318 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2429 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
15 dager siden / 2391 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2357 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1814 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1646 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1496 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere