Torkild Masvie

Alder: 63
  RSS

Om Torkild

Biskop i Den Lutherske Kirke i Norge. Lærer på AdFontes pastorutdanning (fra 2007)
Tidligere hovedprest i Messiaskirken menighet .
Rektor 1994-2005 på Caspari Senter for bibelske og jødiske studier. Jerusalem. I perioden 1983-92 ulike stillinger i Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag.
Skriver bloggen http://pastorblogg.blogspot.no

Følgere

Urkirken var ikke en idyllisk tid

Publisert rundt 2 måneder siden

Skriftbruken til Metodistkirkens ledelse er problematisk når de trekker frem urkirken som modell for hvordan samtalen mellom NLM-ledelsen og biskop Veiteberg burde gått.

Metodistkirkens biskop Christian Alsted og to tilsynsprester Ingull Grefslie og Knut Refsdal vil melde sine synspunkter i tilknytning til en podcast samtale mellom Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) informasjonsleder Espen Ottosen og generalsekretær Øyvind Åsland og den inviterte biskop i Oslo, Kari Veiteberg. De gjør det i stykket Uenighet og teologisk mangfold idag 24.juni.

Når metodistene vil tale med skriftsteder inn til samtalen i den lutherske leiren så vil jeg påpeke at skriftbruken deres er problematisk. I sitt stykke ønsker de å hente et forbilde fra urkirken for vår tid. De tegner feilaktig et idyllisk bilde av den første kristne tid, og nettopp de skriftsteder de selv henviser til tegner noe annet enn at urkirken hadde motstridende lære som fikk leve side om side. De skriver bl.a. følgende:

Respekt for læreforskjeller

Vi er fascinerte av den holdningen og praksisen som preget den første kristne kirke: Til tross for mangfold, ulikheter og forskjellige standpunkter i til dels store saker, var kirken preget av en overordnet opplevelse av å være søsken, Jesu etterfølgere og partnere i Guds misjon. Dette kommer blant annet til uttrykk i fortellingen om det store Jerusalem-møtet i Apg 15:1-31 og i den bitre striden mellom Paulus og Barnabas om Johannes Markus' rolle, der de to for fredens skyld ble enige om å dra hver sin vei i Apg 15:36-41 (se også Apg 1:15-26, 6:1-7, 11:1-18).”

Problemet er at skriftstedene sier noe helt annet enn det metodistlederne bruker dem til. Bibelstedene de bruker kan deles i tre:

1) Jerusalem-møtet i Apg 15:1-31 dreide seg om hedningekristne skulle omskjæres slik de jødekristne ble omskåret, eller om de ikke skulle omskjæres. Dette Jerusalem-møtet fastsatte at en IKKE skulle leve med to ulike standpunkter side om side! Det var derimot ett standpunkt som gjaldt: hedningekristne skulle ikke avkreves omskjærelse. I brevet der denne konklusjon sender til de hedningekristne heter det : “Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag” (Apg 15,24)

Hvordan dette problemet håndteres av Paulus ser vi ellers i hans brev til de hedningekristne i Galatia. Der skriver han “Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere” (5,2). I samme brev forteller Paulus fra et møte i Jerusalem: “Men ikke en gang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den frihet vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver” (2,3-4).
Verken Apg 15 eller Galaterbrevet beskriver et harmonisk fellesskap mellom kirkens ledelse og de gruppene som forlangte omskjæring av de hedningekristne. Ordet “falske søsken” er ikke et uttrykk som viser fellesskap i troen.

2) I striden mellom Paulus og Barnabas om Johannes Markus ( Apg 15:36-41) dreier det seg ikke om læreuenighet overhode. Det dreier seg om Johannes Markus skal få delta på en misjonsreise etter at han trakk seg underveis på et tidligere tilsvarende oppdrag. Det dreier seg om uenighet om personalpolitikk og vurdering av egnethet hos en medarbeider.

3) Sist henviser metodistledelsen til Apg 1:15-26, 6:1-7, 11:1-18. Alle stedene dreier seg om referater fra ulike møter i den første kirke der de i hvert tilfelle kom til én konklusjon og én løsning. Jeg anbefaler leserne å slå opp og sjekke disse bibelstedene selv. 

De bibelstedene metodistledelsen har brukt viser at urmenigheten kom til entydige konklusjoner. De fastslo aldri at to motstridende teologiske synspunkt skulle leve side om side. Vi hører om synspunkter som kirkeledelsen ikke vil ha noe av i sin kirke som for eksempel om hedningekristne skulle omskjæres. Denne vranglære ble så tydelig satt på plass at den ikke finnes i noen vanlige kirkesamfunn lenger. 


Torkild Masvie

Biskop
Den Lutherske Kirke i Norge


Gå til innlegget

De gamle rabbiene og kirkefedre er uenige om mye, men en ting er de enige om: hvorfor Salomos høysang står i Bibelen. Begge er enige om at Salomos høysang ikke står der som et utsagn om det erotiske forholdet mellom mann og kvinne. Kirken visste at det var forholdet Kristus/menigheten som ble skildret.

De siste dagers oppmerksomhet om Høysangen får feil fokus og feil tolkning.

De gamle rabbiene og kirkefedre er uenige om mye, men en ting er de enige om: hvorfor Salomos høysang står i Bibelen. Begge er enige om at Salomos Høysang ikke står der som et utsagn om det erotiske forholdet mellom mann og kvinne. Hvis det var den åndelige betydningen som gjordet at Høysangen overhode kom med i bibelsamlingen, så er det ikke redelig å tolke den på en annen måte.

Rabbiene ser den som en sang om forholdet mellom Gud og hans folk, og kirkefedrene ser det som sangen om forholdet Kristus og kirken. Paulus fremhever jo i Efeserne 5 den strukturelle parallell mellom Kristus/menigheten, og mann/kvinne og der Kristus/menigheten er først og mann/kvinne er støpt inn i skaperverket som avbildet på forholdet Kristus menigheten. Når vi leser skapelsesberetningen slik, sammen med Paulus, åpner det seg mulighet for perspektivet at inkarnasjonen av Guds Sønn var planlagt alt før skapelsen. Salomos Høysang skal leses slik, og kun slik. Så kan menn og kvinner gå inn i Salomos Høysangs verden og vite at deres eget romantiske parforhold er et avbilde av Kristus og menigheten.


En slik lesning av Bibelen viser at vi idag har forestillinger som er snudd på hodet. Vi påstår fort at Bibelens ord og uttrykk om Jesus og Faderen er metaforer, gjerne utilstrekkelige, og som uttrykker Gud i antropomorfe vendinger, altså at vi beskriver Gud med utilstrekkelige menneskelige trekk:  Gud er Far, Jesus er mannen og kirken er kvinnen.

Det høres fromt ut å si at disse ordene kommer til kort for å beskrive Gud, men det er overhode ikke fromt. Det er hybris av verste sort. Hvem tør si at de vet bedre enn Gud selv om hvordan Han skal omtales? Skulle ikke Gud være istand til å beskrive seg selv? Er det andre enn Han som vet hva som er treffende beskrivelse av Ham? (Om nå noen provoseres over at mannen synes å plasseres nærmere Gud når Gud kalles Han og Far, og ikke kalles hun og mor, så minner jeg om at Satan kalles han, og ikke “hun”. Da går det vel opp i opp?)

Bibelen beskriver virkeligheten motsatt av hva vi lett tenker. Bibelen beskriver ikke Gud antropomorf. Nei, den viser at Gud har skapt verden teomorf, altså at Gud har skapt verden med ulike avbilder av seg selv. Når Jesus har behov for å bruke antropomorfe bilder, altså at noe likner, ja så sier han nettopp det og bruker ordet “liknelse”. Tar vi Bibelens ord på alvor om det som står og aksepterer at Gud er det Han sier Han er og Jesus er det Han sier Han er, da forstår vi ordene annerledes:

Gud er Far, og avbildes i far/barn relasjonen (Ef.3,14-15)
Jesus er ektemannen i forhold til menigheten og avbildes i tokjønnede ekteskap i verden. (Ef 5,18-33. Grammatisk starter det i v.18)

Det ligger så støpt inn i skaperverket at til og med mennesker som avviser Gud lager kjærlighetsdikt som er mer sanne om Kristus og menigheten enn om forholdet mellom mann og kvinne. Følgende sang er kun sann om en forstår den om Kristus og menigheten. Det lærte jeg av Børre Knudsen.


Vem kan segla förutan vind?

Vem kan ro utan åror?

Vem kan skiljas från vännen sin

utan att fälla tårar?


Jag kan segla förutan vind,

Jag kan ro utan åror.

Men ej skiljas från vännen min

Utan att fälla tårar.


Hvor mye mer skal ikke da Høysangen leses først og fremst som forholdet Kristus og menigheten.



Gå til innlegget

Vi har fått en coronasituasjon som gjør at kristne ikke får nattverd. Den lutherske løsningen er ikke å la familiemedlemmer selv forvalte nattverd til seg selv eller til sine coronasyke, Løsningen er å minne den kristne om at ønsker du å gå til nattverd, men det ikke finnes mulighet å komme til nattverd, så gir Guds Ord deg alt du trenger for å bli bevart og gi deg syndenes forlatelse.

Luther lærer oss at enhver kristen kan døpe et menneske som søker dåp og i en kritisk situasjon ikke vil rekke å komme til kirkens prest for å bli døpt. En dåp i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn er en kristen dåp. "Den som tror og blir døpt skal bli frelst" (Mark. 16,16)  sier Jesus. 

Uansett coronafare så skal både prest og andre kristne være villige til å komme inn til en i coronakarantene om vedkommende søker dåp. Du kan være mann, kvinne, ungdomsskoleelev og gjøre det, Om foreldre ønsker dåp, og en prest ikke rekker å komme til et et udøpt spedbarn før død kan inntreffe, så må den kristne som er disponibel for å døpe barnet med vann gjøre dette.  “Når et barn er i livsfare er det nok at man øser vann tre ganger på barnets hode og sier: NN Jeg døper deg i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn! Amen.” Den Norske Kirkes liturgi av 1920.

Eneste kvalifikasjon for å utføre en slik dåp er at du er døpt og bekjenner troen på Jesus. Ingen annen kvalifikasjon. At dåp skjer uten å være i rammen av en større gruppe kristne hører vi om i Bibelen når diakonen Filip døper den etiopiske hoffmann på reise. Det nevnes ikke andre kristne enn Filip når han døper etioperen (Apgj. 8,26-38).


Men Bibelen leder oss ikke til å tenke identisk om forvaltning av nattverden og dåpen. Det kan lett skje en slik ubibelsk parallell når dåp og nattverd får fellesbenevnelsen “sakramenter”. I Bibelen lærer vi om nattverden kun i rammen av et menighetsmåltid der vi får Jesu virkelige legeme og blod til syndenes forlatelse. (1Kor 11,17-29)  Det nevnes at den enkelte skal prøve seg selv. Det er derfor vi har det som heter “kirketukt”. Menighetens kalte og innsatte prest har ansvar for at de troende får den oppfølging  som trengs - det vil også bety å gi nattverd til  de som skal ha nattverd og ikke gi til de som ikke skal ha det.(Tit 1,5-9).  I klassisk lutherdom lærer vi at om det ikke er mulig å komme til menigheten og få nattverd, eller menighetens prest ikke kan komme med menighetens nattverd til den syke, så er det ingen fare for den evige salighet. Ønsker du å gå til nattverd, men det finnes ikke mulighet å komme til nattverd, så gir Guds Ord deg alt du trenger for å bli bevart og gi deg syndenes forlatelse. Dette vil Den Lutherske Kirke i Norge fremholde for alle troende. Du har det du trenger for din evige salighet, også når våre prester ikke kan komme til deg og gi deg nattverd.


Vi finner behov for å meddele dette fordi det er skapt usikkerhet om hva som er klassisk luthersk lære når fungerende preses i Den Norske Kirke, Atle Sommerfeldt, vil anvende et "nødsprinsipp" for nattverd og la pårørende forvalte nattverd til coronasmittede. 

 

Dette er en helt ny og ukjent lære i den lutherske kirke å tale om nødsprinsipp for nattverd på samme måte som en har det for dåp. En tanke om et "nødsprinsipp" hører vi fra prestelærer Gisle Johnson på 1800-tallet om å sende ut andre enn prester for å preke. Slik forsvarte Johnson det som ble Indremisjonen. Men det var aldri snakk om noen nødsprinsipp for å gi nattverd. Fri nattverd på bedehuset har ikke skjedd ut fra en tanke om nødsprinsipp, men ut fra tanken at det ikke er noe nødsprinsipp. De som forvalter nattverd på bedehuset vil si dette er en normalordning som ikke er avhengig av noen nød.

Biskop Torkild Masvie

Den Lutherske Kirke i Norge

Gå til innlegget

Er Vårt Land kirkesplittet i hodet?

Publisert 12 måneder siden

Flere av oss advarer nå mot å samarbeide med KRIK og delta i KRIK-virksomhet. At Vårt Land i denne saken drar "kirkesplittelseskortet" kan en bare lure på grunnen til.


I dagens lederartikkel mener Vårt Land noe om oss som nå ikke vil samarbeide med KRIK og ikke vil anbefaler våre barn og unge uten videre lenger å delta på oppbyggelige samlinger i KRIK-arrangement. Det gjør vi fordi vi der risikerer at ledere er folk som lever i samboerskap, enten i homofile eller heterofile forhold, eller at det er andre ledere som vil forsvare denne form for samliv.


“Hvis man skal definere det som kirkesplittende å mene at ekteskapsspørsmålet ikke er kirkesplittende, da gjør man kirken veldig liten.”- sier Vårt Land avslutningsvis i dagens leder om KRIK-vedtaket.

Hvem siktere dere til Vårt Land? Hvem sier at det er "kirkesplittende å mene at ekteskapsspørsmålet ikke er kirkesplittende"? Eller er det et retorisk uttrykk om noe som ingen likevel har sagt?

Hvilken kirke tenker dere gjøres "veldig liten"? Den Norske Kirke? Den Katolske Kirke eller andre av våre kirker? Mener Vårt Land det er “kirkesplittende” om en ikke sender sine barn og unge til KRIK? Mener Vårt Land å si at vi i kirker som ikke har fulgt samme linje som Den Norske Kirke i samlivsspørsmålet bør endre kurs? Da viser Vårt Land et engasjement for påvirke våre kirker til å følge utviklingen i DNK i denne saken.


Hvis KRIK ikke vil være en kirke, eller menighet, så er det vel ikke kirkesplittende om noen bryter samarbeidet med KRIK, eller om noen går ut av KRIK?

KRIK har nå mindre å bidra med for de kirker og menigheter som hevder at Bibelen er klar i sin lære i samlivsspørsmål. Kristen undervisning og leder-rollemodeller på steder vi sender våre barn og unge til kan ikke fungerer saboterende i forhold til våre kirkers undervisning om hva Bibelen sier klart nei til. Det Paulus sier er bindende for oss slik vi hører i bl.a. 1.Kor. 6,9-11 “Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.”



Vi vil derfor at våre barn og ungdommer skal være i kristne fellesskap der de får hjelp til å søke syndenes forlatelse, og ikke blir forledet til det vi mener er “syndenes tillatelse”.

KRIK sitt vedtak gjør at en må se på hver enkelt leir og samling, hvilke ledere de har og hva de står for. Det tar nok ikke lang tid før det blir færre og færre arrangement i KRIK der en taler klart for at ekteskapet er kun for en mann og en kvinne. Vi mener at de som underviser og lever på tvers av hva vi påpeker Bibelen entydig sier alt har brutt med den bibelske kirke.





Gå til innlegget

Arbeiderpartiets kan umulig ha regnet på hva krav til minst 40% kvinner i trossamfunns styrer betyr i praksis. Jeg har vedlagt et regneeksempel.

Har Arbeiderpartiet tatt seg bryet med å regne ut hva det innebærer å ha som absolutt krav om minimum 40% kvinneandel i et styre i trossamfunn, eller hvilket som helst styre for den saks skyld?

Altinn forteller hva som kreves av styre i virksomheter.
https://www.altinn.no/starte-og-drive/drive-bedrift/praktisk-styrearbeid/

Det kreves altså et styre på minimum 1 person.
Arbeiderpartiets krav til minimum 40% kvinner i kirkesamfunn betyr i praksis et krav om minimum 50% kvinner i mange styrer. Her følger regnestykket som viser hvordan et minimum av 40% kvinner slår ut i styret med ulikt antall medlemmer.

1 styremedlem. Må være kvinne. Altså 100%

2 styremedlemmer. Minst en kvinne. Altså minimum 50%.

3 styremedlemmer. Minst 2 må være kvinner. Altså minimum 66%.

4 styremedlemmer. Minst 2 må være kvinner. Altså minimum 50%.

5 styremedlemmer. Minst 2 må være kvinner. Altså minimum 40%.

6 styremedlemmer. Minst 3 må være kvinner. Altså minimum 50%.

7 styremedlemmer. Minst 3 må være kvinner. Altså minimum 42%.

8 styremedlemmer. Minst 4 må være kvinner. Altså minimum 50%.

9 styremedlemmer. Minst 4 må være kvinner. Altså minimum 44%.

10 styremedlemmer. Minst 4 må være kvinner. Altså minimim 40%.

For ordens skyld nevner jeg at det kirkesamfunn jeg leder, Den Lutherske Kirke i Norge, har 5 medlemmer der 2 er kvinner og har den representasjon AP ber om.

Torkild Masvie

Biskop

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
28 dager siden / 2914 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1427 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
16 dager siden / 1120 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
29 dager siden / 630 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
9 dager siden / 611 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
14 dager siden / 586 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
7 dager siden / 469 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere