Ola Normann

Alder: 30
  RSS

Om Ola

Følgere

Om sport og dominans

Publisert over 2 år siden - 1443 visninger

Er det ikke snart på tide å straffe Tyskland og Spania for at de gjør det så godt i fotball? Påstanden høres absurd ut, og det er ikke uten grunn, for påstanden er akkurat det, absurd.

Selvfølgelig ser jeg at det kan være et problem at Norge dominerer så mye i langrenn. Jeg ser også helt klart at sammenligningen med fotball blir litt feil fordi sporten fotball er så sykt mye større og den vil dominere populariteten blant sportsgrener de neste 100 år og veldig mange nasjoner vil fortsette med i lang tid fremover å ha en eller flere spiller i de store ligaene, av et eller annet slag. Men prinsippet blir det samme. Jeg bare spør, hvordan vil reaksjonen fra andre land være om Norge må "straffes" for at de andre skal gjøre det bedre, er det virkelig en god motivasjon? Østerrike har i flere år nå vært totaldominerende i hopp med noen få unntak. Norge har tatt noen gull på lik linje med at Sverige tok noen gull i år. ALDRI har noen i Norge klaget til FIS fordi de (Østerrike) var for gode, vi har stått på videre og det gav resultater.

Mange sportsgrener har i Norge siden slutten av 90-tallet vært igjennom en større eller mindre kriseperiode, det gjelder fotball, ski, skøyter, håndball-jentene er vel unntaket. På 90-tallet hadde vi Espen Bredesen, Bjørn Dæhli, Johan Olav Koss, Drillos, Rosenborg, damelandslaget i fotball. Så kom det en tid hvor sport generelt hadde en voldsom utvikling og lille Norge klarte rett og slett ikke å følge med. Spesielt for hoppgutta ble det vanskelig å hoppe etter Espen Bredesen og ingen har vært i nærheten av Solskjær, Flo og Bjørnebye for å nevne noen fotball-spillere. OL i Torino ble det fiasko. Det har vi også innsett og folk har begynt å bygge sport i Norge igjen, sten for sten fra bunnen av. Jeg er temmelig sikker på at vi i min levetid ikke vil få et nytt "Drillos". Det skulle da være om tusen barn leser dette innlegget og bestemmer seg for at de vil bli like gode som Ødegaard i fotball. Da vil kanskje femten stykker av de tusen kunne bli like gode.

Jeg vil rose det norske landslaget for at de flere ganger aktivt har invitert andre nasjoner til Norge for å lære av oss. Jeg vil rose damene for å faktisk trene samme med en av sine argeste motstandere, Charlotte Kalla, jeg vil rose det norske smøre-teamet som legger seg paddeflate etter en smøre-fiasko. Den norske dominansen i Falun handler ikke i første rekke om antall folk man har til disposisjon, det handler om at de norske utøverne har en vinner-skalle som overgår alle de andre nasjonene i langrenn. Det handler om at vi har bygget en vinner-kultur over mange år. Norge har i mange år hatt et stort smøre-team. Derfor faller det på sin egen urimelighet at Justyna Kowalczyk nå klager over at Norge ødelegger sporten, hun var uten sammenligning den beste kvinnelige utøveren for noen år tilbake og det UTEN det store støtte-apparatet ved sin side.
 
Når en av trenerne i Ajax sin ungdomsavdeling var på besøk i Norge for noen år siden ble han sjokkert over hvor sent vi startet utviklingen av norske spillere. Det er en tankevekker som bør sende signaler til norske fotball-klubber og det er et signal som bør sendes til andre nasjoner som vil hevde seg i langrenn! Sist men ikke minst er det et signal som bør sendes til FIS-komitéen. Norge kunne sikkert ønske seg mer motstand, men å begynne å ta fra de beste er aldri en god løsning på sikt, slik FIS presidenten, ifølge NRK, kommer med forslag om nå.

 

Gå til innlegget

De sa jeg ikke burde studere teologi...

Publisert rundt 3 år siden - 14 visninger

De sa jeg ikke burde studere teologi, det var flere som sa det til meg. Jeg kunne bli liberal og verre enn det, jeg kunne bli erstatningsteolog. Jeg kunne miste troen og bli evolusjonist og det var ikke måte på hva jeg kunne bli og argumenter for at jeg ikke burde begynne å studere teologi. Noen trakk pusten lettet når de hørte det var Fjellhaug jeg skulle begynne på og ikke MF.

Nå går jeg siste året på master i teologi på Fjellhaug internasjonale Høgskole og hva har skjedd disse årene. Jeg har blitt veldig utfordret på troen, jeg har sett ting fra flere vinkler. Argumentene for at jeg burde begynne på MF var at jeg fikk møte folk som hadde andre meninger enn meg. Lurer på om de har stukket hode inn på Fjellhaug noen gang. Jeg har gått på Fjellhaug med pinsevenner, baptister, calvinister, muslimer og selvfølgelig lutherske, her har vi folk som støtter seg til den såkalte erstatningsteologi og ikke, her har vi folk som er for og mot tjenestedeling. Fjellhaug er ikke lengre bare misjonshøgskolen til NLM. Det er en av Norges største teologiske høgskoler. Så kan det heller være at det er flere liberale på MF og at vi sikkert kunne hatt godt av å høres deres meninger litt mer i hverdagen.

Da jeg gikk på bachelor trodde jeg at jeg skulle ta masteren på MF. Etter hvert oppdaget jeg jo at folk begynte å komme fra MF til Fjellhaug, dette var nytt. Så kom det et generasjonsskifte på MF, Skarsaune og Kvalbein sluttet blant annet. På toppen av det hele med den siste tid med debatt rundt MF sitt bibelsyn skjønne jeg at jeg har valgt riktig.

Tro det eller ei, men jeg er av en av de få som har opplevd å bli mer konservativ av å studere teologi. Jeg kom på Fjellhaug og det var ikke måte på hvor kritisk jeg var til de som stod for Bibelens ufeilbarlighet. Jeg gikk snart tom for argumenter og ble overbevist. At jeg tror på Bibelens ufeilbarlighet betyr dog ikke at jeg tror på menneskets ufeilbarlighet. Ting forandret seg fordi jeg lærte meg etter vært å gå inn i ting med et åpent sinn. Jeg lærte mer og mer og fikk hele tiden nye spørsmål, jeg har mistet telling på hvor mange ganger jeg gikk noen runder med meg selv om dobbel predestinasjon (utvelgelse til himmel og helvete), er nå fortsatt en overbevist lutheraner. Skal man studere teologi er man fullstendig nødt til å være åpen for at man kan ha tatt feil. Hva har skjedd med meg, jo jeg har ett annet bibelsyn på Israel i dag, det betyr ikke at jeg ikke elsker landet og ikke med glede støtter MIFF (Med Israel for fred) sin sak, det betyr derimot at jeg vil ha meg frabedt å bli kalt en erstatningsteolog, dette er et ord som har blitt satt på oss, jeg mener da overhode ikke at kirken har tatt Israel sin plass. Jeg har begynt å stille spørsmålstegn ved om jorden er 6000 år gammel, det betyr ikke at jeg har blitt evolusjonist.

Ting har forandret seg og jeg kjenner folk som sikkert blir skuffet om de leser dette. Det er lite jeg kan gjør med det. Jeg har den samme brannen for teologi og misjon, om ikke større. Troen har blitt veldig styrket av studiet, jo jeg har forandret meg i løpet av disse fem år, men fortell meg om en person som ikke har forandret meninger i livet? I dag blir jeg vel langt mer skremt av ting jeg hørte i oppveksten enn jeg ble det første året av folk som stod for Bibelens ufeilbarlighet. 

Gå til innlegget

Er Gud awesome?

Publisert over 4 år siden - 695 visninger

Hva vil det si og være awesome? Hva er hellig? Hvordan bruker du disse ordene? Sist men ikke minst er det viktig og tenke over hvordan man beskriver den hellige Gud!

Vi lærer av det første av de ti bud at du skal ikke misbruke Herren din Guds navn. Så var det en konfirmant som rakk opp hånda en gang og sa litt sarkastisk «jeg tror jeg skal klare å unngå å misbruke ordet «Jahve». Uten å lage et ellevte bud, ser jeg på med bekymring hvordan folk misbruker adjektiver. Adjektiver blandes for å beskrive jordiske ting og for å beskrive Gud. Rich Mullins skrev en gang den vakre sangen «Our God is an awesome God He regins from heaven above..» En flott lovprisning er dette. Men hva mener du når du sier at noe er awesome?

I dagligtalen kommer det å går ord som er «inn». På ungdomskolen gikk alle og sa «konge». Hva med «awesome»? For tiden virker det som alt er awesome, dama er det, maten er det, bilen er det, kvelden med gutta er det, alt er awesome, selv Gud har blitt awesome i moderne betydning, hva nå det er, er ikke lett å si, siden ordet har sklidd ut. Man kommer et stykke på vei ved og se på konteksten adjektiver brukes i. Uansett, mange ordet har blitt brukt opp og er ikke annet enn klisjeer. Jeg skal ikke nekte for at Gud er awesome. Vi kan også si at grunnbetydning av ordet er for å beskrive Gud. Engelske bibler bruker det om Gud. Det blir allikevel feil å sammenligne smaken på maten med Guds Hellighet. Gud er mye mer enn dama, maten, kompiser, bilen og været ute, til sammen, selv om han har gitt deg alt dette. Generasjonen som vokser opp vil kunne få store problemer med å se forskjell på adjektivene. Respekten for det hellige er på vei ut. Jeg prøver å ta meg selv i ørene for å ikke misbruke ordet «salig», det hebraiske ordet «ashre», kan grammatisk sett like gjerne oversettes med «lykkelig», problemet er at det ordet har blitt ødelagt på norsk. Lykkelig har blitt noe subjektivt. I Bibelen er ikke lykke noe individuelt, lykken er først og fremst å ha fred med Gud, i tillegg kommer saligprisningen osv.. Noen sier de blir lykkelig av penger, andre av å trene, andre igjen av og ha drømmejobben. Hva med den dagen du mister jobben? Hva med den dagen du kanskje blir handikapa resten av livet og blir satt i en rullestol, og ikke lengre kan trene? Lykke er noe som overgår alt dette. Lykke eller salighet om du vil er bare noe Gud kan gi.

Det er noen ting som bare Gud er og det er noen ting som bare Gud kan gi. At muslimer mener at Mekka er hellig er en ting. Noe annet er å snakke om bilen sin som hellig, det nærmer seg det blasfemiske. Det er riktig at man skal ha respekt for Gud som er hellig. Allikevel, det er ikke noe automatikk i at alt man skal ha respekt for er hellig. Vi må se på hva ordet hellig betyr: Kjærlig, nådig, rettferdig, vrede over urett. Man kunne sikkert sagt mye mer for å utdype. Du må være alt dette på en gang. Om du forsatt vil si at bilen din er hellig er du blasfemisk. Om du mener at både maten du spiser og Gud som du tilber er awesome, har du enten et stort problem med smaksløken din eller med din Gudsforståelse. Jeg sier ikke det er galt å beskrive Gud som awesome, eller at det nødvendigvis er blasfemisk å kalle maten sin for det, igjen, kontekst er viktig. Bruker du begrepet i begge disse eksemplene må du være bevist på at Gud er noe mer. Ellers risikerer vi å ende opp i vanskelige situasjoner når vi skal begrunne hvorfor folk bør bli kristne. Svarer du «Fordi Gud er awesome», da vil de trolig si «fint for deg, men da trenger jeg ikke Gud fordi jeg har ei dame og en bil som er det». Problemet oppstår den dagen vi ikke lengre har noe ord som bare beskriver Gud og han alene. Min kritiske sans sier at om vi forsetter slik vi gjør i dag vil vi snart komme dit. Vi forstår ikke Gud fult ut. Vi kan fult ut forstå bilen vår og hvor god maten er. Gud er noe mer, han er hellig. La han være hellig og la hellig være noe som vi ikke forstår fult ut, ikke verdsliggjør beskrivelsen av Gud.

Gå til innlegget

Fra Elvis til Justin Bieber

Publisert over 4 år siden - 775 visninger

En artikkel hvor jeg kommer inn på hvordan musikkbransjen har forandret seg og hvordan den alltid har dratt med seg mye narkotika og baksider vi helst ikke vil snakke om.

Justin Bieber (JB) var akkurat i Norge. Jenter hylte i kor, noen truet med selvmord om de ikke ville få billett, andre stod i time etter time før konserten startet utenfor Telenor arena. Disse tilstandene er langt ifra noe nytt fenomen. Vi kan finne de i hvertfall tilbake til Elvis, om han tok av så skulle det bli ennå verre med Beatles og Rolling Stones. Hippi tidens storhetstid med den velkjente 68' generasjonen. Med «Student demonstration Time» kom Beach Boys med en av de mest kjente popsangene igjennom tidene om 68'erne, som kom ut på albumet «Surf's up» i 1971. Opprørsgenerasjonen: Beatles, Beach Boys, Rolling Stones, Janis Joplin osv.. ble ikke bare kjent fordi de var dyktige musikere, men de hadde et budskap og komme med. De var en del av sin generasjon. Derfor har de også blitt bevart i 68 generasjonenes hjerte. I dag er det ikke så farlig hva man synger om, men at man kan bli melket mest mulig for penger på kortest mulig tid. JB har solgt flere t-skjorter enn han har solgt album. Han har blitt et idol for hvem han er ikke for hva han formidler. Plateselskaper og andre handelsfolk vet og utnytte dette på en grotesk måte. De gjorde det også med Britney Spears (BS), konsekvensene brydde de seg ikke om, når hun var ut, kom det andre idoler. I mellomtiden ble BS et narkovrak. Nå er det ikke noe nytt at musikere bruker narkotika. Blant de verste var Rick Dancko, kjent fra The Band som trolig døde av en overdose heroin. Men du kan nevne dem på rekke og rad, Elvis, Janis Joblin, Hank Williams, Jimi Hendrix osv.. Hvordan Ozzy Osbourn (Black Sabbath), Jimmy Page (Led Zeppelin) har overlevd kan man kanskje bare undre seg over..! Underlig er det at folk som Dio som hadde et moderat forhold til rus, skulle dø av kreft og Robin Gibb (Bee Gees) som aldri rørte alkohol eller narkotika skulle dø av hjertestans. Ting henger ikke alltid helt på greip.

Jeg prøver ikke og si at alt var bedre før. Rusen har dessverre fulgt med så lenge man har snakket om pop og rock, den kan sikkert spores lengre tilbake i musikkens historie også. Mange har ikke taklet overgangen fra popularitet til og se at andre kommer i media, men ikke de. De store legendene innenfor pop og rock har hold liv i musikken sin og de har alltid hatt en fan skare som har fulgt dem. Dagens band og artister er for det meste kvantitet, og det har folk latt seg utnytte av for å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid, de vet at dette ikke vil vare så de presser ut alt de kan av dem nå. Ta et eksempel, hvem hører på Aqua i dag? Ingen, de er glemt. Samme er Ace of bace og Backstreet boys. Man glemmer de gamle og hører på det nye og tenker det var synd at hun eller han ble narkovrak.. uten og faktisk gå i seg selv og tenke at jeg har psykologisk vært med på at hun/ han ble det, ved at man sto og skreik og forguda idolet sitt, men nå kom det en ny helt og man glemte den gamle helten. Media og t-skjorte produsenter tenker heller ikke på dette. Kjendiser er forbruksvare som det gjelder og utnytte til det maksimale den korte tiden de har dem. 68 generasjonen glemte ikke ungdomstiden, den fulgte dem resten av livet.

Veldig få i dag skriver sine egne tekster, de får alt i hendene for at folk skal tjene penger på dem. Før måtte man jobbe steinhardt med egne låter for å få platekontrakter og dette førte dessverre til bruk av narkotika. Jeg sier som sagt ikke at ting har blitt bedre. Men det er en interessant og se hvordan bransjen har utviklet seg fra og være noe personlig til og bli et rent salgsobjekt som man eier, helt til det kommer noe nytt, da dumper man det gamle. John Lennon var en helt fra det tok helt av i Hamburg med Beatles til han ble skutt, og er det fortsatt for mange. Beatles albumene solgte godt når de kom ut på CD for noen år siden. Det kommer ikke til å skje med JB på fremtidenes lydfiler.

Beatles, Elvis, Led Zeppelin, Hank Williams gjorde noe grunnleggende med musikken som gjorde dem til legender som vil overleve alt av musikk mange generasjoner fremover. Grunnvollen er lagt og det skal mye til at det kommer noen som gjør noe så radikalt igjen med musikken som de gjorde. Jeg tenker også på Hendrix som gjorde ting med gitaren som man aldri hadde sett og hørt før. JB, er lite han har tilført musikken. Det er personen jentene skriker etter, ikke musikken. Samme tilstander skal Beatles ha opplevd på Wembely en gang. Jentene skreik så høyt at John Lennon ikke hørte selv hva han spilte eller sang, fortelles at til slutt ble han så oppgitt at han slo hardt i pianoet.

Discofolket var en av de første til og virkelig se at musikken deres tok av og ble borte igjen. Bee Gees var et stort popband, men solgte sjela si til disco'en fordi det var det folk og plateselskapene ville ha. Den fella gikk også Kiss i en liten stund. Samme kan du også si om puddelrockerne, Def Leppard, Europe, White Lion, Return osv. De tok helt av og ble borte igjen. Snakker man med de som er 40 år i dag så vil mange av dem le av den musikken de selv hørte på når de mimrer tilbake til 80-tallet. Jeg vokste selv opp med BS, Aqua, Tommy Tee, Blink 182, Scooter, Techno trance osv. I dag fatter jeg ikke at jeg kunne høre på noe sånt, jeg ler sarkastisk og er litt flau. Samtidig takker jeg mine foreldre som gav meg en oppdragelse som gjorde at jeg aldri tok helt av.

Jeg er temmelig sikker på at baksiden ofte er styggere enn forsiden på et liv som kjendis i det lange løp. Sikkert fint for mange å stå på scenen men for mange har det også vært noen glass med sprit eller et drag av kokain før de entrer scenen. Kristian Ingebrigtsen fra A1 fortalte nylig hvilke råd han hadde til JB, selv hadde han folk som kunne hjelpe ham til å ha bakkekontakt. Det er det langt ifra alle som har. Tanken på og ikke kunne leve et normalt liv hvor man går en tur på byen etterpå, nei takk. Faren for å bli så egosentrert som mange idoler har blitt, ikke for hva de ville bli, de fleste ønsket bare å lage musikk, men hva fansen har gjort dem til, gjør noe med meg som gjør at jeg er glad for at jeg er mannen i gata. Hvor er foreldrene? Hvor er de som ser alvoret i dette her? Tenk dere om hva deres barn gjør JB til! Enn så lenge virker det som han har bakkekontakt, men skal man tro historien vil tenåringer glemme han og sannsynligheten er der for at han vil ende opp som et narkovrak! Vil de at han skal bli det? Eller tenker de bare på nåtiden og tenker ikke på at han vil bli glemt om ti år? Da jeg gikk på barneskolen løp jentene etter Aron Carter, bror til Nick Carter i Backstreet boys. Han fikk store problemer med alkohol etter at min generasjon jenter ble noen år eldre. Han ble glemt! Tenåringer vil også glemme JB, sånn er det bare, slik har de blitt produkter av sin tid. Hvor er foreldrene som reagerer? Dessverre er mange av dem ikke i stand til og se alvoret i dette. De var selv sånn og de igjen hadde foreldre som var en del av opprøret mot det eksisterende i 68. Dette er et problem som man har latt ligge alt for lenge. Spørsmålet er hvordan de kan ha samvittighet til og driver på med det de gjør når JB blir forguda i en kort periode, uten og tenke på hvilke konsekvenser det vil kunne få for ham.

Gå til innlegget

Mye er snudd på hode de siste årene i landet vårt, hva har dette ført til? Sett fra et konservativt perspektiv så er det mye vi kan peke som går feil vei, men er det virkelig ikke noe som vi kan trekke frem som har blitt bedre, det må da være noe?

Går vi hundre år tilbake i tid var bedehusene fulle, folk løpte ned kirkedøra, abort var ikke tillatt i Norge, vi hadde ingen likestillingslov, å snakke om en kjønnsnøytral ekteskapslov var utenkelig! I dag er ALT snudd på hode, ingen løper ned kirkedøra, bedehusene er ikke fulle (tvert imot de fleste står tomme!), vi har en likestillingslov, kvinner har lov til å ta abort inntil uke 12, vi har en kjønnsnøytrale ekteskapslov. Slik er samfunnet vårt snudd på hode. Norge var igjennom det kjente 68'er generasjons opprøret, Norge har blitt sekularisert, Norge skal senere ha blitt et såkalt postmoderne samfunn, men sannheten er at vi per definisjon strider mot postmodernismens grunntanke, at ingen kan fortelle hva en objektiv sannhet er, i mange miljøer i Norge har det blitt sånn at «du skal få lov til og mene hva du vil, så lenge du er politisk korrekt». Det er mye man kan peke på som har blitt verre i samfunnet vårt de siste åra. Men er det ingenting som har blitt bedre? Det må da være noe man kan peke på som har blitt bedre? Joda, vi har fått olje, vi har strengt tatt ikke så mye og klage over, sånn sett. Men etisk sett er det noe som har blitt bedre i all elendigheten? For noen år siden så skrev Arnfinn Nordbø boken «bedre død enn homofil», jeg har ikke lest boken så skal ikke kommentere dens innhold, men jeg har vanskelig for å tro at en person har satt seg ned og skrevet en hel bok uten å ha ett godt poeng! (la meg understreke at jeg er mot homofilt samliv). Da jeg var liten var det ingen som hadde internett hjemme, i løp av oppveksten så ble det mer og mer vanlig, jo mer internett det ble jo mer porno på nettet ble det. Hva hadde skjedd om en hadde stått frem som homofil på et bedehus på Flekkerøya i 1911? Hva hadde skjedd om en fortalte at han hadde vært vært på et horehus i utlandet og kommet hjem og bekjent sin synd? Alt var bedre før er det noen som sier, men var det virkelig slik?

La oss begynne et helt annet sted enn i Norge, la oss begynne i Roma, på 14-1500-tallet. Luther kom for første gang til datidens europeiske sentrum, Roma, som en katolsk munk. Der oppdaget han at det fantes egne horehus for prester! Hvor var kristen etikk her? Det skulle gå mange hundre år etter det før man kan ane et snev av likeverd mellom adelige og geistlige på den ene siden og lekfolk og bønder på den andre siden. På slutten av 1700-tallet ble en nordmann frelst en formiddag han var bak loven og pløyet, han sang på andre vers av «Jesus min søte forening og smake» som går sånn:

Styrk meg rett kraftig i sjelen her inne, At jeg kan kjenne hva Ånden formår, Ta meg til fange min tale og sinne, Led meg og lokk meg så svak som jeg går! Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste Når du alene i sjelen må bo, Og seg omsider på døren må liste Hva som forstyrrer i hjertet min ro.

Etter dette så fikk han et sterkt møte med Jesus, navnet hans var Hans Nielsen Hauge og er kanskje den mannen med størst betydning for norsk næringsliv og kristenliv etter 1814. Etter Hans Nielsen Hauge sin død, så skjedde det noe med bedehuslivet i Norge, det lukket seg inne på bedehuset og turde ikke å gå ut i all hedenskapen, det var nok best at de holdt på sitt, slik at de i det minste holdt ut til enden. Å slik har det vært helt frem til i nyere tid. I fjor var det to menn, Karl Johan Kjøde og Morten Eikli som gjorde noe veldig radikalt i manges øyne! De stod frem i både Dagbladet, Dagen, og Vårt Land og fortalte om at de i mange år hadde slitt med en pornoavhengighet. Jeg spør forsiktig, hvordan hadde reaksjonene vært om noen hadde gjort dette i 1995? Eller hvordan hadde reaksjonene fra bedehuset vært om noen hadde stått frem i 1960 og sagt at de sleit med og holde seg unna pornoblader? Hvordan hadde reaksjonene vært om noen stod frem som homofil på et bedehus i Norge i 1911? Jeg håper ikke at vi er så naive at vi tror at homofili og pornografi er noe som først har blitt et problem de siste 40 årene! Jeg er fult overbevist om at dette har vært et problem helt tilbake til at Adam og Eva spiste av frukten i Edens hage, i forskjellige former. Vi kan flere steder i GT lese om at homofili var utbredd blant hedningene. Hva for oss til og tro at det ikke var noen jøder som hadde homofile følelser (følelser i seg elv er ikke synd, det skal jeg komme tilbake til), vi for ihvertfall vite at de gjorde på lik linje med hedningene det som var ondt i Herrens øyne (Salme 16). At det kan ha var et langt større problem blant hedningene enn hos de troende tviler jeg ikke på og jeg klanderer ikke min Herre og Mester, Jesus for at han ikke taler noe om dette! Paulus tar derimot et kraftig oppgjør med dette i Romerne 3, blant annet. Grunnen er nok at dette var et langt større problem blant hedninger, enn hos jøder. Jesus tar derimot et kraftig oppgjør med hor, i Matteus 5: 27-32 og 19: 1-12, blant annet. Det har vært spekulert mye i hva tornen i kjødet til Paulus var, noen liberalteologer har hevdet at det var at han var homofil, siden han ikke var gift. Dette blir bare spekulasjoner uten argument bak seg. Noen andre har også funnet ut av at Gud er for homofili, fordi Jesus taler om at i min Fars hus er det mange rom, dermed er det bevist at han er romslig. Dette her er eksegese på sitt mest useriøse, det skal svært lite til hvis man undersøker konteksten at dette verset handler om at i himmelen er det plass til alle mennesker, men de må bli omvendt og tro på Jesus og det han har sagt for å komme inn. Bibelen er med andre ord tydelig på at både hor og homofili er synd i Herrens øyne, vi er ikke skapt til og drive med slikt, men syndefallet har gjort at menneske følger sine onde lyster.

Tilbake til mitt forje spørsmål, hva hadde skjedd om en stod frem med homofile følelser på et bedehus for 100 år siden? Etter all sannsynlighet så hadde han blitt kastet ut av bedehuset, blitt utsatt for kirketukt og hadde blitt sett på en som ikke var i stand til og ta imot nattverden. Dette gjør meg sint og lei meg når man i dag kan lese rapporter fra blant annet Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband om at det i mange år har foregått overgrep på norske misjonærbarn på internater på misjonsmarken i årrekker! Hvor var kirketukten da? Folk har helt klart vist om dette, man MÅ ha vist om det, men har valgt å prøve å tie det ihjel, endelig har det kommet frem i lyset og man kunne i fjor få tatt et oppgjør med fortiden! Poenget mitt er at det Morten Eikli og Karl Johan Kjøde gjorde når de stod frem og fortalte om at de i en årrekke hadde vært avhengig av pornografi var noe samfunnet vårt skreik etter at noen turde å gjøre! Den vemmelige sannheten er at undersøkelser viser at i alderen 14-19 år så har 99 % av norske gutter sett på porno, og 88 % av jenter i samme aldersgruppe. Dette betyr folkens at nesten samtlige kristne gutter i Norge i dag har sett på pornografi! Meg selv inkludert! Det vemmelige er at man går rundt og tror at man er den eneste som er kristen som har gjort noe så dumt! Man tørr ikke å snakke om det til andre av redsel for hva som vil skje. Man er redd for å bli lynsja av enten sine foreldre eller pastor. Nei det var best at man holdt det for seg selv og gjorde sitt beste for å prøve og slutte på egenhånd. Det er jo ingen andre kristne som har sett på porno (tror man...), dermed er det heller ingen andre som kan hjelpe meg med dette problemet. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om, jeg har vært igjennom all denne dritten her selv!

Det første vi må gripe fatt i og innse er at vi lever i en syndig verden, i en syndig verden finnes det ikke grenser for hva som kan skje opp i et hode på et menneske. Kristne er intet unntak! Vi er like mye rammet av syndefallet som andre! Det er den første erkjennelsen vi må komme med. Det andre er at vi må innrømme at alt var kanskje ikke bedre før. Vi har mye å gå på når det gjelder å være ærlige med hverandre og støtte og hjelpe hverandre når vår neste har det vanskelig, tørre og stå frem som syndige mennesker og forteller noen hva vi sliter med. Jeg sier ikke at alle skal stå frem i aviser og fortelle at de er homofile, eller har problemer med porno! Det jeg har prøvd å komme frem til i denne artikkelen her er at følelser kan man ikke gjøre noe med! Handlinger derimot kan man gjøre noe med! Bibelen taler om at hjertet er fult av onde begjær og lyst til onde gjerninger! Men jeg kan ikke se at Bibelen taler om at homofile følelser er en synd. Jeg kan ikke se at Bibelen taler om at å ha lyst til å ha sex er synd (så lenge at lysten ikke består i å ha lyst til å ha sex med en person som ikke er din, men en annens), tvert imot det siste er noe som ligger i oss fra skapelsen og er noe godt Gud har skapt i oss. Jeg ser tydelig at Bibelen taler om at å ha sex med en med samme kjønn er synd (igjen Romerne 3). Jeg tror at vi er inne i et paradigmeskifte, på den ene siden et veldig sunt skifte. Vi har klart å løsne opp i ting som tradisjonelt har vært veldig vanskelig og snakke om til at det er lettere å snakke om det. Det som var den store snuoperasjonen for meg var at et av mine store forbilder snakket om at han hadde sett på porno, et av mine store kristne forbilder, turde og vise svake sider! Det gjorde at jeg fikk slippe flere tonn med byrder av mine skulder, som jeg hadde gått å bert på alene i mange år, så kunne jeg få lov til å komme å legge det fremfor Herren. Og senere snakke med andre som sleit! På den andre siden så har vi sett at med tiden som har gått så har også Norge beveget seg lengre og lengre vekk fra Gud, så selv om vi opplever et positivt paradigmeskifte i norsk kristenliv så opplever vi samtidig at det blir mer og mer av det som vi ønsker og snakke om fordi det er vanskelig og som vi ønsker å få en slutt på, dette ser vi mer og mer av blant ikke troende mennesker. Noen ønsker seg en raus kirke, jeg kan på en måte si meg enig, vi trenger en raus kirke i den forstand at vi ikke lukker døren for noen som virkelig trenger hjelp og søker det. Men jeg vil ikke ha en raus kirke i den forstand at man skal gå på kompromiss med Bibelen fordi man ønsker ås gjerne å hjelpe mennesker! Åpner man for å se vekk i fra hva Bibelen sier så gjør man alt annet enn å hjelpe dem! Dette kan oppsummeres i et Bibelvers, Paulus sitt brev til Galaterne kap 6 og vers 1-2: Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere er åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. BÆR HVERANDRES BYRDER, OG OPPFYLL PÅ DEN MÅTEN KRISTI LOV. I dette så ligger det en gjensidighet, du skal hjelpe andre med og bære andre sine byrder, og andre skal hjelpe deg, oppfordrer Paulus oss til. På gresk så står «bær» i kasusen akkusativ, i det så kan det ligge en utstrekningen (hele livet) perspektiv. Dette er ikke noe som er gjort på en dag! Samtidig så sier denne teksten at vi skal ta oss i vare så vi ikke blir fristet! Står i vers 8 at «for vær skal bære sin egen bør.» det er ingen medmenneske som kan bære alt for deg, men du skal slippe og gå veien alene! Du har noen medmennesker som vet hvordan DU har dere og sammen så kan dere lettere komme igjennom det enn du kan alene!



Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Dag Løkke kommenterte på
Er universet evigvarende?
3 minutter siden / 183 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Venstre og KrFs sjel
6 minutter siden / 2566 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
6 minutter siden / 4110 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Internett gjør oss dummere
12 minutter siden / 4110 visninger
Rune Holt kommenterte på
Internett gjør oss dummere
18 minutter siden / 4110 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Er universet evigvarende?
22 minutter siden / 183 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
40 minutter siden / 4110 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 8 timer siden / 4110 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1483 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 9 timer siden / 4110 visninger
Robin Tande kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1483 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 9 timer siden / 4110 visninger
Les flere