Ane Bamle Tjellaug

Alder:
  RSS

Om Ane Bamle

Journalist i Vårt Land

Følgere

Storebror ser meg

Publisert 5 dager siden - 322 visninger

Mark Zuckerberg kjenner mine svake sider. Jeg håper ikke han har tenkt til å bruke det mot meg.

Jeg kan ikke huske hva jeg gjorde 13. februar i år. Men Facebook husker. 13. februar­ i år klikka jeg meg inn på tittelen «Den feite dama på treningssenteret». Jeg husker verken hvorfor eller hva artikkelen handla om.

Mappa mi

I forrige uke måtte Facebook-gründer Mark Zuckerberg forklare seg i Kongressen, som følge av at facebookdata fra 87 millioner brukere havna hos dataanalyseselskapet Cambridge Analytica. De solgte materialet videre til Donald Trump sitt valgkamp­apparat.

Under høringa ­bestemte jeg meg for å laste ned mappa mi fra Facebook. Jeg vil vite hva nettsamfunnet har ­lagra om meg.

Mappa mi er på 134 megabyte. Det høres kanskje ikke så mye ut, men jeg har for lengst tømt profilen min for private bilder, så det er hovedsakelig tekst. Hovedfila inneholder svimlende 658.000 tegn med informasjon om meg.

Det er ikke inkludert de 505 meldingstrådene fra Messenger, meldinger jeg har sendt til alt fra familie og venner til kilder og kollegaer. I tillegg inneholder den en omfattende oversikt over inn- og utlogginger, passordbytter, IP-adresser, venneforespørsler og arrangementer jeg har deltatt på.

Liker

Jeg har aktivt skrudd av GPS-funksjonen i Facebook-­appen. Men nettstedet regner seg likevel fram til hvor den tror jeg befinner meg, basert på IP-adressa jeg bruker når jeg logger inn. Dermed vet nok Facebook både hvor jeg og familien min bor.

I mappa ligger også ei liste over alle kontaktene jeg har registrert på mobilen med telefonnummer. Jeg kan ikke huske å ha gitt dem tillatelse til å hente denne informasjonen, men kan ikke se bort ifra at det har skjedd.

Mappa gjenspeiler dessuten elleve år med liker-klikking, på til sammen 179 Facebook-sider. I tillegg kommer all likingen jeg ikke får se i mappa, men som jeg vet at Facebook kjenner til, på alt fra venners feriebilder til nett­artikler. Jeg kan også se hvilke annonsører som har mine kontaktopplysninger, og en oversikt over hvilke nettsteder jeg har ­besøkt utenfor Facebook.

Mengde

Kombinert med alt annet Facebook vet om meg – hvor jeg bor og jobber, hva samboeren min heter og hvem jeg kommuniserer mest med – er det mer enn nok til å sette sammen et presist bilde av hvem jeg er. Etterretningstjenesten ville vært blanke i øynene hvis de like ­enkelt hadde fått tilgang på denne informasjonen.

Jeg har gitt dette til Facebook helt gratis. Facebook er gøy og sosialt, og det er artig å fortelle omverdenen hvem du er, gjennom det du liker og deler. Det er lett å glemme at denne informasjonen er nettstedets valuta, og at de bruker det til å selge min oppmerksomhet til annonsører.

Politikk

Det er lett å trekke på skuldrene av saker som Cambridge Analytica. For hva har vel jeg å skjule? Om Facebook ser at jeg er et svakt menneske, og at jeg de siste dagene har klikka på både frossenpizzatest, godteritest og årets is-nyheter, gjør vel bare at de kan påvirke meg til å kjøpe mer usunn mat.

Men det blir alvorlig når data­ene deles eller lekkes til noen som bruker dem til å påvirke deg politisk eller ideologisk. I Cambridge Analytica-saken ble brukerdata fra Facebook brukt til å identifisere og målretta påvirke amerikanske velgere som kunne­ vippes over til å stemme på ­Donald Trump. Ved å presentere budskap som var direkte innretta mot disse personene, fikk selskapet en påvirkningskraft som overgår enhver valgkampvideo eller politisk TV-debatt.

Skjult

– Det er min feil, og jeg beklager at det har skjedd, sa Mark Zuckerberg da han forklarte seg for Senatet. Det er ikke første gang Zuckerberg beklager. En gjennomgang i teknologi­magasinet Wired viser at Facebook-gründeren ofte innrømmer feil i hvordan nettsamfunnet behandler personsensitive data, men at det stadig dukker opp nye saker. Nå snakker amerikanske myndigheter om politiske reguleringer av nettsamfunnet.

Hvis Facebook vil påvirke meg, vet de hvilke knapper de skal trykke på. Det skumleste er at påvirkninga skjer i det skjulte. Algoritmene som styrer hvilke saker du får opp i din nyhetsstrøm, er usynlige. Og alle nyhetsstrømmer er forskjellige, fordi de skreddersys til den enkelte.

Stoler jeg på at Facebook ikke bruker mine persondata mot meg? Jeg har vel egentlig ikke noe valg, så mye som jeg allerede har delt med dem.

Gå til innlegget

Paljetter og politikk

Publisert rundt 2 måneder siden - 669 visninger

Den røde løperen har blitt et utstillingsvindu for mer enn dyre designerantrekk.

Redd hvalene. Redd flekkugla. Homofiles rettigheter. Menns rettigheter. Kvinners rettigheter. Menneskerettigheter. Gi mat til de hjemløse. Mer våpenkontroll. Fri kinesiske dissidenter. Fred i Bosnia. Helsereform. Velg valgfrihet. Mer aids-forskning.

I 1994 åpna Whoopi Goldberg Oscar-utdelinga med å ramse opp alle de politiske sakene hun kunne komme på.

Filmprisen har en lang tradisjon for politiske markeringer, men Oscar-akademiet, som deler ut prisene, er ikke nødvendigvis like begeistra for at filmstjernene bruker takketalene til å fremme kontroversielle standpunkt.

Filmene først

I forkant av årets utdeling, som avholdes natt til mandag norsk tid, sa arrangørene at de først og fremst ville rette oppmerksomheten mot filmene. I en prisutdelingssesong der metoo-kampanjen har fått mye oppmerksomhet, har Oscar-akademiet hatt et ønske om at politiske budskap ikke skal overskygge filmene som bli hedra under seremonien. Det skal være «så underholdende som mulig - ærverdig og respektfullt, men også morsom og følelsesmessig», fortalte en av produsentene til New York Times.

Likevel er det rart hvis det viser seg at nattas oscarutdeling ikke fikk en politisk brodd. Marlon Brando brøyta vei for politiske budskap i takketalen i 1973. Da sto urfolksaktivisten Sacheen Littlefeather på scenen, da Brando fikk prisen for beste mannlige hovedrolle i Gudfaren. Han var misfornøyd med hvordan filmbransjen framstilte amerikanske urfolk, og sendte aktivisten for å takke nei til statuetten på hans vegne.

Abort og krig

Siden har både skuespillere og regissøren benytta sine takketaler til å snakke om politiske saker de er opptatt av: Palestina, HIV-positive, et fritt Tibet, abortsaken, svartes rettigheter, likelønn, krigen i Irak, homofiles rettigheter, overvåking og klimaendringer.

I fjor bokotta vinneren av beste utenlandske film, iranske Asghar Farhadi, utdelinga i protest mot Donald Trumps omstridte innreiseforbud. Da ble mange av skuespillerne avbilda på den røde løperen med blå sløyfer på brystet, som støtte for saken.

Markering

Den røde løperen er vanligvis et sted der stjernene kan skinne i sine skreddersydde designerkjoler. Politiske markeringer på den røde løperen er ikke nytt, men det siste halvåret har stjernenes viktigste catwalk vært mer politisk enn normalt.

Under Golden Globe-utdelinga i januar ble alle de inviterte oppfordra til å kle seg i svart, for å vise sin støtte til kampen mot seksuell trakassering. De fleste hadde også en nål fra bevegelsen Time's Up på brystet, og flere skuespillere tok med seg aktivister som følge til showet.

På den britiske filmprisen BAFTA stilte også mange av stjernene i svart, og på Grammy-utdelinga markerte mange metoo-kampanjen med en hvit rose på brystet, noe som ble videreført av både Brit Awards og den norske Spellemannprisen.

Andre spørsmål

På den måten fikk skuespillere, produsenter og regissører framført et budskap de syns var viktig, uten å måtte være avhengig av en takketale, som du jo faktisk må vinne en pris for å få muligheten til å holde. Og denne gangen fikk de andre spørsmål av reporterne enn hvem som hadde designa klærne de hadde på seg.

Nylig gikk 70 tyske skuespillere­ og regissører ut mot skjønnhetsidealet kvinner på den røde løperen må forholde seg til. De brukte filmfestivalen i Berlin til å fortelle at de er lei av kjolepress og av at alle forventer at kvinner i filmbransjen vagler rundt på høye hæler når de skal promotere sin kunstneriske virksomhet.

Paradokset er at underholdningsindustrien må beholde noe av glamouren for å faktisk nå ut med de politiske budskapet. Det var fint å høre mer om Time's up og metoo, var tilbakemeldingene underholdningskanalen E! fikk fra seerne etter Golden Globe. Men de var også interesserte i å vite mer om kjolene.

Sterke meninger

Vi ser på Oscar-utdelinga fordi vi liker de ekstravagante antrekkene og de tårevåte takketalene. Derfor må ikke prisutdelingene bli til politiske møter. Hvis den røde løperen blir et demonstrasjonstog, kan vi like gjerne se et debattprogram.

Heldigvis er det ingenting som tilsier at feminister må gå i fotformsko, eller at aktivister ikke kan barbere armhulene. Du kan både ha fin kjole og sterke meninger. I Hollywood er det fortsatt lettest å bli hørt hvis du har begge deler.

Gå til innlegget

«Pussygrabbing er en greie»

Publisert rundt 2 måneder siden - 688 visninger

Unge krenker hverandres seksuelle grenser, men metoo treffer ikke nødvendigvis de yngste. Nå må voksne ta ansvar for å hjelpe dem.

Nakenbilder, å bli tatt på, ropt etter, utsatt for seksualiserte rykter og trua til ting de ikke ønsker, er en stor del av hverdagen for mange unge. De vet for lite om hva som er ulovlig, og forstår i for liten grad konsekvensene av det som skjer.

Det viser Barneombudets nye rapport om seksuelle krenkelser, som ble presentert denne uka. Den oppsummeres med et sitat fra ei ung jente: «Alle kjenner noen som har opplevd det, eller så har man opplevd det selv».

Endring

Metoo-kampanjen har satt seksuelle krenkelser på dagsordenen. Men har kampanjen nådd tenåringene? Det er vanskelig å vite.

Barneombudets arbeid ble påbegynt før metoo. Samtidig sier barneombud Anne Lindboe at ungdom har vært opptatt av temaet helt uavhengig av den internasjonale kampanjen.

Unge har en hjerne under ombygging. Konsekvenstenkninga er ikke ennå fullt utvikla. Er du forelska og sender et nakenbilde til kjæresten din, tenker du ikke nødvendigvis på at han kan lagre det og bruke deg mot deg den dagen det blir slutt. De som deler bilder, tenker ikke på hvor psykisk skadelig det kan være at hele skolen har sett deg naken. Og at det faktisk er ulovlig.

Egne regler

Siden sosiale medier fortsatt er nytt og vanskelig å regulere, skaper ungdom mange av reglene selv. Seksuelle grenser kan være tøft nok å håndtere når vi møtes ansikt til ansikt, men er enda mer grumsete i våre digitale liv. Voksne har ikke klart å gi ungdom de verktøyene de trenger for å unngå seksuelle krenkelser på nettet. Og det er enda vanskeligere for foreldre å følge med når ungdom stadig finner nye digitale plattformer.

«Pussygrabbing er en greie. Det skjer når som helst, og gutta ser på det som en joke eller kødd, men det er vondt og det er ubehagelig», sier ei av jentene i rapporten.

«Pussygrabbing» betyr å ta ei jente i skrittet, og ungdom har mange slike begreper. De snakker om «groping», «slutshaming», «catcalling», «dickpics» og «nudes». De engelske begrepene er tegn på at disse fenomenene ikke er noe de hovedsakelig har snakka med foreldrene sine om eller diskutert på skolen. Det er ord og uttrykk de har plukka opp på nettet.

Digitalt

Der ryktene før spredte seg muntlig, spres de i dag på nett, og ofte gjennom bilder. Unge er enige om at det er greit å sende nakenbilder til en du stoler på, men det er ikke greit å spre dem videre. Likevel har rettsvesenet behandla flere saker det siste året der unge mennesker har blitt dømt til bøter eller fengselsstraff for å spre nakenbilder på nett. En undersøkelse NRK har gjort, viser at en av fire tenåringer har sendt et lettkledd- eller nakenbilde til en annen.

Krenkende rykter spres mye fortere og lengre enn før. Skolegården er ikke lenger et fysisk avgrensa område, og at kommunikasjonen foregår digitalt, skaper et filter som gjør at det er lettere å miste hemninger.

Vet ikke

Nesten hver tredje jente i alderen 18-19 har en eller annen gang i livet opplevd en kroppslig, seksuell krenkelse, viser Ungdata-rapporten fra 2017. Ungdommene tror sjøl at seksuelle krenkelser er vanlig fordi de ikke helt vet hva som er rett og galt. De er usikre på både egne og andres grenser.

Mer og bedre seksualundervisning er en av Barneombudets anbefalinger. De mener at unge må få bedre opplæring i hva som er straffbart, at vi må styrke ungdoms digitale dømmekraft og at foreldre må engasjere seg mer.

Hjelp

Selv om ungdom trenger å bli mer bevisst på hva som regnes som seksuelle krenkelser, er det ikke sikkert metoo-kampanjen er den rette for dem. En fjortenåring kjenner seg ikke automatisk igjen i problemstillinger som handler om at mektige politikere og filmprodusenter utnytter posisjonen sin og tafser på yngre kvinner. For de aller fleste vil de seksuelle grensene heller bli utfordra på fest, i klasserommet eller på nettet, av jevnaldrende som er like usikre som de er sjøl.

Men metoo kan være en viktig påminning til oss voksne. Tenåringene trenger hjelp fra voksne til å diskutere og definere sine egne grenser. Helst før festen der den kuleste i klassen prøver å presse dem til noe de egentlig ikke vil.

Gå til innlegget

«Små jenter er ikke små for alltid»

Publisert 3 måneder siden - 771 visninger

156 kvinner har fortalt hvordan idrettslegen forgrep seg på dem. Saken viser hvor fort ønsket om oppreising kan bikke over i hevnlyst.

«Nå, Larry, er det din tur til å høre på meg.»

Sju dager. 156 kvinner. Én etter én inntar de vitneboksen. De henvender seg til ham direkte og bruker fornavnet hans: «Bordet har snudd, Larry. Vi er her, vi har en stemme, og vi kommer ikke til å forsvinne.»

Kjent lege 

Rettssaken som pågikk i Michigan forrige uke var historisk. Ikke bare fordi det var den verste overgrepssaken i amerikansk idrettshistorie, men fordi dommer Rosemarie Aquilina lot ofrene innta vitneboksen og fortelle sine historier: Om hvordan den anerkjente idrettslegen Larry Nassar, som skulle hjelpe turnerne, samtidig utnytta tilliten til å begå grove overgrep.

– Jeg hadde lært at det ikke var greit at noen tok på meg der nede, med mindre det var en lege. Og du var en verdenskjent lege, sa en av kvinnene henvendt til Nassar under rettssaken.

Forstå 

I USA har det vært vanlig praksis at ofrene ikke har en formell rolle i rettsprosessen, fordi en frykter at sterke følelsesmessige vitnemål kan påvirke juryen og dermed gi strengere straffer. Samtidig viser Nassar-saken at ofrene ønsker å bli hørt av gjerningspersonen, og at det i seg sjøl kan være viktig for å komme seg videre.

– Jeg er her for å møte deg ansikt til ansikt, Larry, så du kan se at jeg har fått styrken min tilbake og at jeg ikke lenger er et offer. Jeg er en overlever, sa Aly Raisman, en olympisk mester som hadde Nassar som landslagslege.

Kvinnene fortalte om hvilke fysiske og psykiske påkjenninger Larry Nassar hadde påført dem. De ville at han skal forstå hvilken skade han har gjort.

– Små jenter er ikke små for alltid. De blir til sterke, voksne kvinner som kommer tilbake for å ødelegge verdenen din, sa Kyle Stephens.

Det var hun som ringte politiet og fikk Nassar pågrepet. Til CNN forteller hun at sjøltilliten hennes vokste da hun skjønte at den sterke mannen som hadde påført henne så mye smerte, ikke orka å møte blikket hennes i rettssalen.

Unnskyldning

Men synker det inn? Under 22. juli-rettssaken hørte terroristen de overlevendes vitnemål. Det eneste som fikk ham til å gråte, var da han fikk se sin egen propagandavideo. Å vitne mot den som har påført deg skade, er også en påkjenning, men det må være ekstra vanskelig dersom vedkommende er tilsynelatende uberørt av det du forteller.

Det tok en stund ut i rettssaken før Larry Nassar løfta blikket og så på kvinnene i vitneboksen. I forkant av rettssaken hadde han skrevet et brev der han mente det var en for stor påkjenning for ham å sitte og høre på alle historiene. Til slutt valgte turnlegen likevel å komme med en unnskyldning.

– Jeg innser at mine følelser blekner i forhold til all smerte, traumer og følelsesmessige påkjenninger jeg har forårsaket, sa Nassar med tårer i øynene.

Over streken

At dommer Rosemarie Aquilina gir ofrene en stemme, har gjort et stort inntrykk på alle som har fulgt rettssaken. Samtidig har hun gått mye lenger enn vi er vant til fra en som representerer rettssystemet, ved å ta tydelig stilling i saken.

– Du skal reise deg, mens han vil falle, sa Aquilina, som omtalte kvinnene som survivors – overlevende – ikke ofre, fortalte dem hvor sterke de var, og takka dem for å bryte stillheten.

Men hun balanserer på en knivsegg. Da Nassar ble dømt til 175 år i fengsel, sa Aquilina at det var en «ære og et privilegium» å dømme ham, fordi han «ikke fortjener å sette sine føtter utenfor et fengsel igjen». Hun sa også at dersom grunnloven hadde tillatt det, ville hun latt Nassar bli utsatt for det samme som han hadde gjort med de unge jentene, altså grove seksuelle overgrep.

Dette viser at grensa mellom å ønske oppreisning for ofrene og ville hevne forbrytelsen, kan være hårfin. Og her bikker dommerens edle motiver om å gi de overlevende verdighet, over til å være et ønske om å hevne seg på overgriperen.

Kaldt

Vi forventer at rettssystemet skal være kaldt og rasjonelt. Følelser skal ikke få styre utfallet. Samtidig skal vi ikke undervurdere at noen ofre føler behov for å konfrontere gjerningspersonen med det han har gjort. Om det bør skje for åpen rett, er et annet spørsmål.

Gå til innlegget

Det hvite blikket

Publisert 3 måneder siden - 684 visninger

Når en kleskjede ikke oppdager at det er uheldig å bruke ape som betegnelse på en mørkhuda modell, ser de verden med et hvitt blikk.

Coolest monkey in the jungle’ – jungelens kuleste ape – sto det på brystet til den unge modellen som poserte i grønn hettegenser for kleskjeden H&M tidligere denne uka. 

«Har dere gått fra vettet?» skrev en kommentator i New York Times. 

«Våkna i morges sjokkert og flau over dette bildet. Jeg er dypt fornærma og kommer ikke til å jobbe med H&M mer», skrev den kanadiske artisten The Weeknd på Twitter.

Kleskjeden var raske til å beklage og fjerne både bildet og genseren fra nettbutikken.

Ulikt blikk

De reagerte fordi modellen var mørk i huden. Som hvit er det lett å tenke at dette høres overdrevet ut. Apekatt er ikke et uvanlig kjælenavn på aktive unger. H&M har ikke vært rasistiske med vilje. Vi som aldri har blitt kalt ape som noe nedsettende og rasistisk, ser ikke hva som er så fornærmende. Men en mørkhuda fotballspiller som har fått ropt apelyder etter seg fra tribunen, vil naturligvis oppleve betegnelsen veldig annerledes.

Tidligere denne uka skrev Vårt Land-kommentator Une Bratberg om Lindex-reklamen som av ytre-høyre nettstedet document.no ble tolka som at butikkjeden har en skjult, multikulturell agenda. Enkelte beskriver ­reklamefilmen, der barn med ulike hudfarger leker i juleklær, som «multikulti reklame-­porno».

Denne gangen anklages en kleskjede ikke for å forherlige det flerkulturelle, men for rasisme.

De hadde antakelig samme mål: Å bruke modeller som speiler det mangfoldet kundegruppa deres består av. Kleskjedene vil tjene penger, og da lønner det seg å favne bredest mulig. Den andre modellen i serien er en hvit gutt med oransje tigergenser der det står «Official survivor expert». At den mørke gutten ble valgt til genseren med apetekst, er ­antakeligvis tilfeldig. Samtidig har ape lenge vært brukt som nedsettende betegnelse på svarte.

Misforstått

Kommersielle aktører vet hvor mye kritikk de får hvis de ikke speiler et flerkulturelt samfunn, men det også lett å trå feil når de prøver å gjøre noe med det.

I fjor lanserte hudpleiemerket Dove en reklamefilm for hudkrem, der modeller med ulik hudfarge tok av seg en T-skjorte og ble forvandla inn til en kvinne med en annen hudfarge. Mange ble opprørte over at den svarte kvinnen ble forvandla til en hvit, og Dove trakk reklamefilmen.

I ettertid har Lola Ogunyemi, den britisk-nigerianske modellen som deltok i filmen, skrevet i The Guardian at hun ikke var noe offer, og at hele filmen var misforstått. Hun mener hudpleieprodusenten burde forsvart sitt kreative visjon, ikke bare beklage­ at noen følte seg støtt. Hun var stolt over å bli spurt om å være med i reklamen. Feilen var ifølge henne at det kun var et kort klipp som ble spredt på nettet.

«Jeg er ikke bare et taust vitne etter en mislykka skjønnhetskampanje. Jeg er sterk, jeg er vakker og jeg lar meg ikke viske vekk», skriver hun.

Tonedøvt

Den danske avisa Information skriver på lederplass at vi ikke kan sette likhetstegn mellom H&Ms identitetspolitiske tonedøvhet og rasisme, selv om det er rart at ingen hos kleskjeden forutså bråket og trakk i nødbremsen. «Det blir først rasistisk hvis en mørkhuda gutt ikke kan ta på seg en genser med en ape. For det ville være et uttrykk for at omverdenen fortsatt tenker på ham som en», mener avisa.

I et innlegg på sosiale medier skriver mora til gutten med apegenseren at gutten har stått modell for hundrevis av antrekk for kleskjeden. Og at hun velger å ikke se det som kritikkverdig. «Slutt å rope ulv, ulv hele tida», skriver hun.

Fargeblinde

Hudfarge og ­etnisitet er med andre ord et minefelt der det er lett å tråkke feil både den ene eller andre veien. At ingen internt i H&M skjønte at dette bildet ville bli kontroversielt, kan være et tegn på at konsernet ser verden med de hvites blikk. 

For selv om koblinga har skjedd på grunn av en raseblindhet som i utgangspunktet kan være positiv, hjelper det ikke når reaksjonene blir så massive. At så mange har reagert på bildet av gutten med genseren, viser at H&M har dårlige antenner.

I en ideell verden er vi alle fargeblinde. I den virkelige verden kan det være greit å sette seg inn i andres situasjon.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
6 minutter siden / 7927 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
16 minutter siden / 7927 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
24 minutter siden / 481 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
27 minutter siden / 7927 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
29 minutter siden / 7927 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
33 minutter siden / 7927 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
38 minutter siden / 7927 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
41 minutter siden / 7927 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
42 minutter siden / 7927 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7927 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7927 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7927 visninger
Les flere