Ane Bamle Tjellaug

Alder:
  RSS

Om Ane Bamle

Journalist i Vårt Land

Følgere

Pressmestring

Publisert 10 dager siden - 1024 visninger

Regjeringens viktigste tiltak mot kroppspress er å ha Erna Solberg som statsminister.

Mange utsettes for kroppspress i sosiale medier, sa folkehelse­minister Åse Michalsen da hun og barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helle­land samla bloggere, annonsører og ­andre som påvirker unge ­mennesker, til et rundebordsmøte ­forrige uke.

Ministerne ønsker å kjempe mot det såkalte kroppspresset og ­hadde innkalt viktige rollemodeller for å gi innspill til hvordan de bør gå fram. Selv har de foreslått retningslinjer som motvirker ­negative ­effekter reklame og sosiale medier kan ha på barn og unges forhold til kropp.

Kommer innenfra

Å ­framstille kroppspress som en ekstern ­faktor du kan fjerne gjennom reguleringer, er en naiv forståelse av hva kroppspresset egentlig består av. Kroppspress kommer innenfra, det er ikke noe du kan utsettes for direkte.

Unge er opptatt av kropp fordi vi lever i et samfunn som verd­setter fine kropper. Når kjendiser som Kim Kardashian får oppmerksomhet bare fordi hun er en kropp i offentligheten, er det ikke så rart at unge mennesker sammenligner seg med henne. Presset oppstår fordi vi blir opplært til å tro at kropp og utseende avgjør vår verdi som mennesker. Og det er et press vi legger på oss sjøl, ikke et ytre press du vedtar å kvitte deg med.

Endrer kroppen

­Politikerne skal ha ros for å bry seg om ­unges selvbilde og psykiske helse. Men det spørs om deres virkemidler hjelper. Forrige uke vedtok Stortinget at ­annonsører skal ­sørge for at reklamen ikke viser et ­urealistisk eller usunt skjønnhets­ideal, «blant annet ved ­merking av reklame som ­gjennom retusjering endrer kroppsfasongen til­ ­mennesker i reklamen».

Ingen ønsker seg modeller som har blitt manipulert til å få umenneskelig lange bein eller smalere midje bare for å lokke oss til å kjøpe nye joggesko. Men forslaget tar ikke høyde for at det kan være selve kroppen som er manipulert.

Blant bloggere og såkalte ­influensere, rollemodeller som lever av å promotere seg sjøl og andres produkter i sosiale ­medier, er kosmetiske operasjoner vanlig. Sosiale medier er fulle av pupper med silikon, løftede rumper og lepper med restylan. Kroppen er allerede ferdig retusjert før bildene blir tatt. Har­ ­politikerne tenkt til å merke ­disse kroppene?

Ikke tema

De fleste er ­enige om at vi trenger å se kropper i ulike størrelser og fasonger. Det er mye bra med kropps­positivismen, en bevegelse som er opptatt av å vise mennesker som ikke oppfyller det slanke idealet vi ser i mediene ellers. Men deres aktivisme handler fortsatt om kropp. Så lenge vi setter søkelyset på kroppen, er det først og fremst kropp vi ser.

Selv om det nok er naivt å tro at vi bare kan slutte å bry oss om kropp og tie kroppspresset i hjel, så må vi ikke godta at mennesker blir redusert til kun det fysiske. Kroppen din skal verken hemme eller fremme den du er.

Derfor er regjeringens beste tiltak mot kroppspress at Erna Solberg er statsminister. Og at Siv Jensen er finansminister og Bent Høie helseminister. Alle tre har en kropp. Ingen av dem er statsråder på grunn av kroppen. Kroppen er heller ikke et tema.

I det øyeblikket rolle­modeller – uavhengig om det er stats­ministere eller ­influensere – snakker om kroppspress, ­begynner vi å legge merke til kroppen deres. Og så ­begynner vi å ­sammenligne den med vår egen.

Og plutselig handler det om kropp, når det kunne ha ­handla om dyktige og ­interessante ­mennesker.

Ansvar

Skal vi ­bekjempe det såkalte kroppspresset, er det ­riktig å ansvarliggjøre de som har makt til å påvirke kropps­bildet vårt: Motebransjen, reklame­bransjen, mediene og ­influensere. Men det er også ­viktig å ­gjøre oss voksne, ­spesielt foreldre, ­bevisste på hvordan vi snakker om egen kropp. Det hjelper ikke å be fjortenåringen slappe av og elske kroppen sin samtidig som du sjøl bare ­spiser grønnalger og spinat­shakes for å komme inn i bikinien til ­sommeren.

Hvordan voksne snakker om egen kropp, påvirker unge. ­Hvordan voksne lar være å ­snakke om egen kropp, men ­heller gir unge bekreftelse og komplimenter på andre ­områder, er kanskje enda viktigere.

Vi har alle ansvar for at vi ­lever i et kroppsfiksert samfunn. ­Kanskje trenger vi opp­læring i pressmestring – evnen til å skjønne at vi sjøl må være med å bekjempe kropps­presset. Den mest effektive måten å ­gjøre det på, er å flytte oppmerk
somheten vekk fra kroppen og heller være opptatt av andre 
ting.

Gå til innlegget

Hud og hår

Publisert 24 dager siden - 2054 visninger

Den dagen kvinnene legger bort barberhøvelen, kan shortsdebatten virkelig få bein å gå på.

Har du tenkt til å ha på deg det der? spurte professoren.

Letitia Chai skulle holde en presentasjon for medstudentene sine ved Cornell University, og hadde på seg en avklipt dongerishorts og en langerma skjorte. Beskjeden fra den kvinnelige professoren var klar: Shortsen din er for kort. Den kommer til å distrahere de mannlige studentene.

Chai ble opprørt og forlot rommet. Da hun kom tilbake noen minutter seinere, hadde hun tatt av både shorts og skjorte. Så holdt hun presentasjonen i undertøyet.

Estetisk spørsmål

Vi er en arbeidsplass, ikke en campingplass, var beskjeden de ansatte i den danske avisa Jyllands-posten fikk fra sin sjefredaktør, Jacob Nybroe, for noen uker siden. Dermed krøyp både leggelskere og shortshatere fram også her hjemme, for å rulle i gang den årlige debatten: Er det greit med korte beinklær når gradestokken bikker 25 varme?

En av dem som har gått hardt ut mot mannelegger i åpent kontorlandskap, er VG-tegner Roar Hagen. Det er et estetisk spørsmål, sa Hagen da han forrige uke ble taua inn i Dagsnytt Atten-studioet på grunn av sin shortsaversjon.

«Vi vet alle hvor feil det er når en hvit eller brun mannelegg kommer til syne mellom sokk og dressbukse», skriver han i VG, illustrert med en tegning av shortskledde menn der legghårene strutter som pinnsvin med dødsangst.

Hår

Den danske redaktøren oppfordrer til «alminnelig semi-konservatisme i garderobevalget». Hans definisjon er lange beinklær for menn. Kvinner kan velge knelange kjoler, men ikke miniskjørt og hotpants.

Ekspertene er enige: Kvinner kan gjerne blotte leggene i en knelang kjole, men menn bør være varsomme med å gjøre det samme i en knelang shorts. Er det skjørtet som avgjør? Naturligvis ikke. Det er leggene.

For det er en fundamental forskjell på mannelegger og kvinnelegger: Mannelegger er hårete. Kvinnelegger er glatte og blanke.

Nødvendig

Kvinnelegger er naturligvis ikke glatte og blanke fra naturens side. De kan være like hårete som mannelegger, men samfunnet har bestemt at sånn vil vi ikke ha det. Kvinnelegger skal være en sel som glir gjennom vannet.

Hårete kvinnelegger er så uvanlig at det er lett å glemme at de faktisk kommer med hår, med mindre du sjøl velger å fjerne dem. Bare spør den svenske modellen Arvida Byström, som poserte med hårete legger i en Adidas-reklame. Hun fikk voldtektstrusler. I kommentarfeltet på Youtube skriver folk at de syns leggene er ekle.

Barberte legger har blitt så selvfølgelig at det ikke er et nødvendig begrep. Det er når leggene er ubarberte at det trengs presisering.

Undertøy

Shortsdebatten synliggjør det vi egentlig vet: Kvinnekropp og mannekropp er to veldig ulike instrument. Mannekroppen er funksjonell – den er egentlig ikke noe tema, for mannen er det meste annet før han er en kropp. Kvinner er i større grad til stede som sin fysiske framtoning, og den kroppen bør helst være estetisk tiltalende.

Den amerikanske studenten Letitia Chai gikk ikke med på at kroppen hennes skulle være et tema. Da hun skulle holde presentasjonen på nytt i en åpen forelesning, stilte hun igjen i undertøy, og oppfordra publikum til å gjøre det samme i solidaritet med alle som har blitt bedt om å endre utseendet av hensyn til andre. Chai mener at hun ikke kan stilles ansvarlig for hvordan andre reagerer på klærne hennes.

Sosiale normer

Likestillings- og diskrimineringsombudet har konkludert med at det ikke er kjønnsdiskriminerende å nekte menn å gå med shorts på jobb. En lærer klaga inn saken i 2015, etter å ha blitt nekta å bruke kortbukser av rektor. Læreren mente at så lenge kvinner får gå i skjørt, må menn få lov til å gå i shorts.

Ombudet svarte nei. De lener seg blant annet på en dansk dom i en lignende sak, som sier at det er en grunnleggende sosial norm i vårt samfunn av kvinner og menn kler seg forskjellig, og at det derfor kan stilles ulike krav til bekledning for ulike kjønn. Du ber ikke kvinner om å bruke slips på en fin restaurant.

Ombudet bekrefter med andre ord at shortsdebatten handler om mer enn estetikk. Vi tåler kvinnebein bedre enn mannebein. Sånn er det bare i vårt samfunn.

Helt til kvinnene slutter å barbere leggene. Da blir nok shortsdebatten hakket mer hårete.

Gå til innlegget

Plast på hjernen

Publisert rundt 1 måned siden - 956 visninger

Det er lettere å begynne med bærenett enn å slutte å fly.

For noen dager siden kjørte jeg E18 gjennom Lier. Jeg lot blikket vandre over jordene der bøndene har pakka årets avling inn i plast for å beskytte de skjøre plantene mot frost. Min umiddelbare tanke var: «All den plasten! Hvordan skal de få den inn i en blå pose?»

Da skjønte jeg at det hadde gått for langt.

Plastradar

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som skjedde, men plutselig fikk jeg plast på hjernen. Nå har jeg tannbørste i bambus, termokopp i rustfritt stål, og en indre radar som hyler hver gang den oppdager noe som ligner på petroleumsbasert engangsmateriale.

Når jeg går i frukt- og grøntavdelinga i matbutikken, ser jeg bare plast. Agurk, paprika og gulrøtter blir til plast, plast og plast. Plastberget blir så overveldende at jeg får lyst til å flykte til kjøttdisken. Uheldigvis er det plast der også.

Riktig og feil 

Etter at en syk hval ble funnet med 30 plastposer i magesekken i fjor, har oppmerksomheten rundt plastsøppel som miljøproblem økt betraktelig. Byrådet i Oslo har lova å bli den første byen i verden som kutter ut unødvendig engangsplast. Meny har varsla at de vil gjøre det samme.

Som forbruker er det vanskelig å vite hva som er riktig. Mange grønnsaker holder seg ferske lenger når de er pakka i plast, og dermed blir det mindre matsvinn. Reduserer du plastemballasjen og dermed kaster mer mat, er det verre for miljøet enn hvis du bare kaster plasten.

Samtidig er noen pakker så store at jeg blir tvunget til å kjøpe flere gulrøtter enn jeg egentlig trenger, og dermed ender opp med å kaste både plast og mat. Hadde det vært bedre om jeg bare kasta gulrøttene?

Ut med det! 

Jeg føler sterkt behov for å kompensere – for min egen samvittighets skyld. Så jeg bytter ut sjampoflaska med en emballasjefri sjampobar, som i praksis bare er et fancy navn på et overprisa såpestykke. Den smelter og etterlater seg et hvitt belegg på dusjveggen. Jeg må spraye med kjemikalier for å få glasset reint igjen.

Jeg bytter plastfolien med bivokswrap, et voksa tøystykke, og er veldig fornøyd med valget, helt til en kollega påpeker at biene ikke akkurat har det så greit for tida, de heller.

Mugg

Inni meg gjenopplever jeg skrekkscenarioet fra romanen Bienes historie, der den kinesiske befolkninga må håndpollinere trær for å sikre nok mat til alle. Men så kommer plasthvalen tilbake på netthinna, og den har jo allerede magen full av engangslinsene jeg skylte ned i do i et skikkelig svakt øyeblikk, og kanskje er det akkurat denne klumpen med plastfolie som drepte hvalen, som helt sikkert var sin arts aller siste håp.

Så kommer jeg på at de fleste av de såkalte bivoksarka mine faktisk er veganske og laga av plantevoks. Og at jeg måtte kaste flere fordi de ble fulle av mugg etter at jeg glemte en halv sitron nederst i skuffen i kjøleskapet.

Gafler

Innerst inne plager det meg at jeg har en livsstil som belaster miljøet. Jeg vil gjerne bidra, og det er lettere å begynne med bærenett enn å slutte å fly. Men jakten på en grønnere hverdag gjør meg svimmel. I skuffen ligger en bunke plastgafler jeg verken kan bruke eller har samvittighet til å kaste.

I tillegg viser det seg at en engangskopp har mindre miljøbelastning enn en flergangskopp hvis du vasker porselenskoppen hver gang du har brukt den. Bruker du engangskoppen to ganger, og porselenskoppen en, vinner engangskoppen – selv om den er lagd av plast.

250 år 

Forvirringa blir total når jeg finner ut at danske forskere mener du må bruke et bærenett i bomull 7.100 ganger før det er mer miljøvennlig enn en plastpose.

Hvis jeg skal spare miljøet for alle bomullsbærenettene jeg har skaffa meg de siste årene, må jeg med andre ord handle 85.200 ganger før jeg forlater verden. Hvis jeg går i butikken hver dag, bør jeg håpe at jeg passerer 250 år med god margin, hvis ikke sliter jeg med å få miljøregnskapet til å gå opp.

Det er altfor mange fine bærenett der ute. Jeg vurderer å skaffe meg en ny sjampobar for å kompensere.

Gå til innlegget

Russ uten buss

Publisert rundt 2 måneder siden - 356 visninger

Skal russen få et bedre rykte, må opprøret komme innenfra. Derfor må vi heie på russ som er lei av dyre busser og seksualiserte knuteregler.

Russ i år? Alle russ får leppeforstørrelse til 2.500 kroner helt fram til 17. mai.

Reklameteksten ble publisert på bildedelingstjenesten Instagram av en skjønnhetssalong i Tromsø. De sier de opplevde stor pågang fra russ i fjor, og siden «jentene som har bestemt seg for dette, gjør det uansett», er det bedre at de kommer til noen med lang erfaring. Salongen hevder dessuten at de forsikrer seg om at jentene ikke sliter psykisk.

Aggressiv markedsføring

NRK har beregna at russen bruker i snitt 15.000 kroner hver på russetida. Det gir russeindustrien inntekter på rundt 700 millioner kroner årlig. Det er ikke så rart at nye aktører sikter seg inn på ei målgruppe der pengene tilsynelatende sitter løst. Tilbudet kan tolkes som et tegn på en russekultur som er helt ute av kontroll.

I mediene handler russefeiringa om voldtekter, fyllekjøring, ulykker, bråk og kvinneundertrykkende sangtekster. Russen trenger desperat et bedre rykte. Og det må de skaffe seg sjøl.

Kutta ut sexknuter

I år har flere russ gått foran som et godt eksempel. Tromsørussen var den første i landet som droppa alle russeknutene som handler om sex eller alkohol. Russepresidenten sier til iTromsø at de ønsker å skape en trygg russefeiring som er positiv for alle. Også andre skoler har endra knutereglene i kjølvannet av metoo.

Asker og Bærum har fått en gruppe vandreruss, forteller Budstikka. Den består av seks gutter og seks jenter som ville ha det gøy sammen, men som ikke ønska å bruke så mye penger. Derfor har de ikke buss.

Det blir stadig færre russebusser i området. I år er det kun 25. I 2016 var det 34.

Inkludere flere

Flere tar avstand fra russebusskulturen. «I 2018 er det flere som har brukt godt over 100.000 kroner på buss, som kun er ment for russetiden. Skal man ha rulleplass på disse bussene må man enten kjenne noen på bussen godt, betale en god sum penger, eller gjøre seksuelle handlinger for å få rulleplass», skriver Emilie-Alexandra Schei i VG.

«Før var russetiden et fellesskap der alle feiret at de endelig var ferdig med 13 år med skole. Nå er det store grupperinger der man konkurrerer om hvem som har det beste dekknavnet eller konseptet, den beste sangen, den beste logoen og flest følgere på Instagram», skriver Karoline Grinaker i Aftenposten. Begge mener russetida bør handle mer om å ha det gøy og inkludere alle, og mindre om penger og status.

Skal irritere

Du kan like det eller ikke, men russetida er viktig for dagens 18- og 19-åringer. Det er et overgangsritual, en feiring og et fellesskap. Helt siden begynnelsen av 1900-tallet har den handla om å bryte normer. Den gangen protesterte elitens barn mot avholdsbevegelsens makt ved å drikke offentlig i sentrumsgatene under 17. mai-feiringa.

Russen skal irritere de voksne, og det er naivt å tro at russen kommer til å slutte å drikke og feste bare fordi gamle grinebitere hever pekefingeren. Skal russekulturen endre seg, må opprøret komme innenfra.

Eget utstyr

Det er ikke unaturlig at det er dagens 18- og 19-åringer som sier ifra. Den såkalte «generasjon prestasjon» er opptatt av å få gode resultater på skolen, de er ansvarlige og ordentlige. Sånn sett er dette en generasjon vi kanskje burde oppmuntre til å slå seg litt løs på tampen av en 13 år lang utdanning. Men det er heller ikke så rart hvis de ønsker en feiring som verken gjør dem til gjeldsslaver eller går utover vitnemålet.

Mina Thor og Malin Meidal fra Trondheim katedralskole har laga sitt eget russeutstyr. De har farga en hvit snekkerbukse rød og designa egne russekort. Til NRK forteller de at markedsføringa av russeklær begynte allerede i august. Thor beskriver det som «en rå og brutal kommersialisering av russetiden».

– Jeg tror få russ faktisk tenker over at de har alternativer til å kjøpe klær og effekter av aktører som tjener seg rike på dette.

Motstrøms

I fjor var en av Tromsø-russens knuteregler å utføre «en Northug». For å få «Swixlogo» i lua, måtte russen masturbere to medruss samtidig.

Absolutt ingen russ synes det er en god idé å fjerne knutene, meldte iTromsø etter at det ble kjent at sex og alkohol ble fjerna fra årets regler.

Det koster å være den som bryter mønsteret. Du blir fort oppfatta som festbrems. Derfor må vi som står på sidelinja, heie på russ som tør å gå mot strømmen.

Gå til innlegget

Storebror ser meg

Publisert 2 måneder siden - 340 visninger

Mark Zuckerberg kjenner mine svake sider. Jeg håper ikke han har tenkt til å bruke det mot meg.

Jeg kan ikke huske hva jeg gjorde 13. februar i år. Men Facebook husker. 13. februar­ i år klikka jeg meg inn på tittelen «Den feite dama på treningssenteret». Jeg husker verken hvorfor eller hva artikkelen handla om.

Mappa mi

I forrige uke måtte Facebook-gründer Mark Zuckerberg forklare seg i Kongressen, som følge av at facebookdata fra 87 millioner brukere havna hos dataanalyseselskapet Cambridge Analytica. De solgte materialet videre til Donald Trump sitt valgkamp­apparat.

Under høringa ­bestemte jeg meg for å laste ned mappa mi fra Facebook. Jeg vil vite hva nettsamfunnet har ­lagra om meg.

Mappa mi er på 134 megabyte. Det høres kanskje ikke så mye ut, men jeg har for lengst tømt profilen min for private bilder, så det er hovedsakelig tekst. Hovedfila inneholder svimlende 658.000 tegn med informasjon om meg.

Det er ikke inkludert de 505 meldingstrådene fra Messenger, meldinger jeg har sendt til alt fra familie og venner til kilder og kollegaer. I tillegg inneholder den en omfattende oversikt over inn- og utlogginger, passordbytter, IP-adresser, venneforespørsler og arrangementer jeg har deltatt på.

Liker

Jeg har aktivt skrudd av GPS-funksjonen i Facebook-­appen. Men nettstedet regner seg likevel fram til hvor den tror jeg befinner meg, basert på IP-adressa jeg bruker når jeg logger inn. Dermed vet nok Facebook både hvor jeg og familien min bor.

I mappa ligger også ei liste over alle kontaktene jeg har registrert på mobilen med telefonnummer. Jeg kan ikke huske å ha gitt dem tillatelse til å hente denne informasjonen, men kan ikke se bort ifra at det har skjedd.

Mappa gjenspeiler dessuten elleve år med liker-klikking, på til sammen 179 Facebook-sider. I tillegg kommer all likingen jeg ikke får se i mappa, men som jeg vet at Facebook kjenner til, på alt fra venners feriebilder til nett­artikler. Jeg kan også se hvilke annonsører som har mine kontaktopplysninger, og en oversikt over hvilke nettsteder jeg har ­besøkt utenfor Facebook.

Mengde

Kombinert med alt annet Facebook vet om meg – hvor jeg bor og jobber, hva samboeren min heter og hvem jeg kommuniserer mest med – er det mer enn nok til å sette sammen et presist bilde av hvem jeg er. Etterretningstjenesten ville vært blanke i øynene hvis de like ­enkelt hadde fått tilgang på denne informasjonen.

Jeg har gitt dette til Facebook helt gratis. Facebook er gøy og sosialt, og det er artig å fortelle omverdenen hvem du er, gjennom det du liker og deler. Det er lett å glemme at denne informasjonen er nettstedets valuta, og at de bruker det til å selge min oppmerksomhet til annonsører.

Politikk

Det er lett å trekke på skuldrene av saker som Cambridge Analytica. For hva har vel jeg å skjule? Om Facebook ser at jeg er et svakt menneske, og at jeg de siste dagene har klikka på både frossenpizzatest, godteritest og årets is-nyheter, gjør vel bare at de kan påvirke meg til å kjøpe mer usunn mat.

Men det blir alvorlig når data­ene deles eller lekkes til noen som bruker dem til å påvirke deg politisk eller ideologisk. I Cambridge Analytica-saken ble brukerdata fra Facebook brukt til å identifisere og målretta påvirke amerikanske velgere som kunne­ vippes over til å stemme på ­Donald Trump. Ved å presentere budskap som var direkte innretta mot disse personene, fikk selskapet en påvirkningskraft som overgår enhver valgkampvideo eller politisk TV-debatt.

Skjult

– Det er min feil, og jeg beklager at det har skjedd, sa Mark Zuckerberg da han forklarte seg for Senatet. Det er ikke første gang Zuckerberg beklager. En gjennomgang i teknologi­magasinet Wired viser at Facebook-gründeren ofte innrømmer feil i hvordan nettsamfunnet behandler personsensitive data, men at det stadig dukker opp nye saker. Nå snakker amerikanske myndigheter om politiske reguleringer av nettsamfunnet.

Hvis Facebook vil påvirke meg, vet de hvilke knapper de skal trykke på. Det skumleste er at påvirkninga skjer i det skjulte. Algoritmene som styrer hvilke saker du får opp i din nyhetsstrøm, er usynlige. Og alle nyhetsstrømmer er forskjellige, fordi de skreddersys til den enkelte.

Stoler jeg på at Facebook ikke bruker mine persondata mot meg? Jeg har vel egentlig ikke noe valg, så mye som jeg allerede har delt med dem.

Gå til innlegget

Lesetips

Avlatshandelen i Vennesla
av
Leif Gunnar Sandvand
rundt 5 timer siden / 407 visninger
1 kommentarer
Bokanmeldelse med skylapper?
av
Lyder Storhaug
rundt 5 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Norge Trenger Kristne høgskoler
av
Erik Waaler
rundt 6 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
VGs karakterdrap
av
Bjarte Ystebø
rundt 6 timer siden / 297 visninger
2 kommentarer
Kravløst og nakent
av
Stein Ellinggard
rundt 7 timer siden / 50 visninger
0 kommentarer
Ute av verden
av
Andreas Ribe
1 dag siden / 1643 visninger
1 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
2 dager siden / 131 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Rett til liv - heile livet
av
Aase Maren Østgaard
rundt 2 timer siden / 201 visninger
3 kommentarer
Avlatshandelen i Vennesla
av
Leif Gunnar Sandvand
rundt 5 timer siden / 407 visninger
1 kommentarer
Bokanmeldelse med skylapper?
av
Lyder Storhaug
rundt 5 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Norge Trenger Kristne høgskoler
av
Erik Waaler
rundt 6 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
VGs karakterdrap
av
Bjarte Ystebø
rundt 6 timer siden / 297 visninger
2 kommentarer
Kravløst og nakent
av
Stein Ellinggard
rundt 7 timer siden / 50 visninger
0 kommentarer
Religiøse roboter
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 7 timer siden / 113 visninger
0 kommentarer
Dataspel som diagnose
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 245 visninger
3 kommentarer
Sannhet til besvær
av
Marit Vikan Sævareid
rundt 17 timer siden / 93 visninger
1 kommentarer
Hvor ble det av Jan Bøhler?
av
Erik Lunde
rundt 19 timer siden / 177 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Martin Sandstad kommenterte på
Dataspel som diagnose
16 minutter siden / 245 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Rett til liv - heile livet
24 minutter siden / 201 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Dataspel som diagnose
33 minutter siden / 245 visninger
Magrethe Rud kommenterte på
Hva skal vi med De ti bud i 2018?
39 minutter siden / 412 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Profetisk eller politisk?
41 minutter siden / 419 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Vi har henne ikke
41 minutter siden / 4402 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Dataspel som diagnose
rundt 1 time siden / 245 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Rett til liv - heile livet
rundt 1 time siden / 201 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 2132 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Rett til liv - heile livet
rundt 1 time siden / 201 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Det står skrevet, men mange bryr seg fint lite om det.
rundt 1 time siden / 1065 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 2132 visninger
Les flere