Ane Bamle Tjellaug

Alder:
  RSS

Om Ane Bamle

Journalist i Vårt Land

Følgere

Gode tider for dårlig nytt

Publisert 13 dager siden - 621 visninger

Verden er bedre enn vi tror. Heldigvis.

Å følge nyhetene kan noen ganger føles som å bli sugd inn i en svimlende malstrøm av Trump, tørke og terror. Kanskje ikke så rart at vi ikke tror verden går framover?

«Så feil tar nordmenn om verden», kunne vi lese i VG i helga. En ny rapport fra Norad viser nemlig at vi tar systematisk feil om verdens utvikling. Det går heldigvis bedre enn vi tror.

Dårligere

Norad har spurt nordmenn om hvordan de tror det står til med blant annet utdanningsnivå, gjennomsnittlig levealder og befolkningsvekst i verden. Nesten ingen vet at 60 prosent av jenter i lavinntektsland fullfører grunnskolen, eller at 80 prosent av ettåringer i verden har blitt vaksinert. Jevnt over tror vi at det står dårligere til enn det egentlig gjør.

Bare ett spørsmål skiller seg ut. Nesten alle svarer riktig på at de fleste eksperter mener gjennomsnittstemperaturen i verden kommer til å stige.

Nytter ikke

Norad-direktøren sier til VG at årsaken er at vi danner oss et bilde av virkeligheten basert på overskrifter om tragedier og folk som lider. Men når det gjelder fattigdom, helse, og utdanning, så blir verden faktisk et stadig bedre sted å være. Norad-direktøren er bekymra for at nyhetsdekninga kan gi en følelse av at det ikke nytter å gjøre noe.

– Jeg får ikke lyst til å se på nyheter når man for eksempel snakker om et afrikansk land, og så handler det bare om barn som sulter. Jeg har sett nok av det, sa Diamond Boayue til Klassekampen i helga.

21-åringen fra Oslo er en av dem som aktivt har valgt ikke å følge med i nyhetsstrømmen. Ifølge en rapport bestilt av Mediemangfoldsutvalget i 2016, gjelder det én av ti av oss, hovedsakelig unge mennesker.

Skjermer seg

Ingen av nyhetsvegrerne som Klassekampen har møtt, har slutta å lese nyheter fordi de ikke bryr seg om utviklinga i verden. Men de etterlyser flere sammenhenger, mer analyse og flere nyheter om hva som faktisk nytter.

– Det å stadig bli presentert for problemer en ikke kan gjøre noe med, kan gjøre at en blir apatisk, sier Simen Andreas Henrik Knudsen, som skjermer seg fra nyhetsbildet for å konsentrere seg om å rydde havet for plast.

Erik Hagerman er enda mer ekstrem. Da Donald Trump vant valget, bestemte amerikaneren seg for å kutte ut nyheter fullstendig. Hagerman vet ingenting om hva som har skjedd i samfunnet det siste året, men forteller til New York Times at han aldri har følt seg mer følelsesmessig frisk.

Framskritt

At mediene presenterer mye dårlig nytt, henger sammen med journalistikkens samfunnsoppdrag. Når pressen skal sette søkelys på kritikkverdige forhold, blir det nødvendigvis mye snakk om det negative.

Dersom det gjør at folk kobler seg av nyhetsdekninga fordi de får dem til å føle seg maktesløse, kan vi etter hvert få et demokratisk problem. Hvis vi skal sørge for at verden blir bedre for alle, er vi nødt til å vite om kriger, kriser og katastrofer. Samtidig trenger vi glimt av håp for ikke å miste motet.

Hvert år lanserer Leger uten grenser en liste over glemte kriser. De siste åra har de også begynt å inkludere glemte framskritt. I år kunne bistandsorganisasjonen rapportere om at sovesyke er på vei til å bli utryddet, at billigere hepatitt C-medisiner redder liv og at over 20 millioner barneliv har blitt spart på grunn av effektiv meslingvaksine.
Det er ikke så rart at vi ikke har hørt det. At noen ikke dør av meslinger, er ingen spektakulær nyhet, selv om det er absolutt er godt nytt.

Fordommer

Det er også verdt å se på resultatene fra Norad-testen med en viss skepsis. Den norske undersøkelsen er basert på en test utvikla av Gapminder, en organisasjon som ble grunnlagt av den svenske statistikeren Hans Rosling. Testen er designa for å avdekke fordommer, ved bevisst å bryte logikken vi kjenner fra lignende spørreskjema på nett, der det alltid er en viss variasjon i hvilket alternativ som er riktig. I denne testen får du tre alternativer. Velger du det alternativet som er mest positivt, vil du nesten alltid ha rett. På den måten lurer testen deg til å bekrefte dine egne fordommer. Det hadde nok vært mulig å få et annet resultat ved å stille spørsmålene på en annen måte.

Uansett er det en lettelse å få beskjed om at verden er bedre enn frykta. Vi trenger også de gode nyhetene, som motivasjon for å jobbe for en stadig bedre verden.

Gå til innlegget

En brønn av mis­unnelse

Publisert 22 dager siden - 911 visninger

Sommerferien i sosiale medier er en øvelse i å ­glede seg på ­andres vegne.

I juli føles sosiale medier som å bla seg gjennom en katalog fra verdens mest all­sidige reisebyrå: Bilde etter bilde av strender, solnedganger og søvnige småbyer, ispedd velfylte vinglass og veloppdragne unger med verdens største is.

Fint på bilde

Tidligere i sommer fortalte NRK at ungdom ­føler seg pressa til å velge stedene som gir de beste instagrambildene, når de skal dra på ferie med ­familien. Reisemålet skal se mest mulig luksuriøst og pent ut, og helst være eksotiske steder som Bali eller Thailand. Hvordan ­ferien ser ut på sosiale ­medier, er noe av det viktigste, ifølge 17- og 18-åringene som NRK har snakka­ med.

Samtidig rapporterer bankene om at 270.000 nordmenn ikke har nedbetalt fjorårets feriegjeld. Sosiale medier får skylda her også. Når folk legger ut fine bilder fra ferien, forsterker det presset på at andre må ha det like fint.

Bli sett

Vi liker solnedganger og spektakulær utsikt, og vil gjerne dele opplevelsene med omverdenen. Likevel ­publiserer vi ikke bildene først og fremst fordi vi syns de er fine, men like mye for å vise hvor fint vi har det.

Feriefølelsen er ikke komplett før naboen også har sett den kritthvite sandstranda, men på en liten, lysende skjerm på et mørkt kontor, forhåpentligvis med et litt for effektivt klimaanlegg som gjør at hun må ha på ulljakke midt i juli. Samtidig vaker vi i vannkanten med en softis i den ene handa og mobilen i den andre, med blikket på skjermen fordi vi venter på likes, den bittersøte bekreftelsen på at andre har sett og anerkjent hvor fint vi har det.

Men hvis vi kjenner ordentlig godt etter, ønsker vi helst at andre skal misunne oss. Når vi endelig er på ferie, vil vi at andre skal kjenne det samme sure stikket i magen som vi kjente­ da det var vi som satt hjemme og så andres fargesprakende ferieminner rulle over skjermen på mobilen.

Å publisere feriebilder i sosiale­ medier er hevn med lyserosa farge­filter.

Misunnelse

Vi legger ut et ­bilde av beina våre som dupper i kanten på hotellbassenget, samtidig som vi irriterer oss over at naboen gjør det samme. Feriebilder på nettet er noe vi elsker å publisere og tilsynelatende hater å se fra andre.

Det sies at Norge er det eneste land i verden der misunnelsen er sterkere enn seksualdriften. Og sosiale medier er som skapt for å provosere fram andres misunnelse. Jo finere bilder, jo mer misunnelig blir omgangskretsen. Det er en besettelse som fort kan ødelegge feriegleden.

Glede

Men det går an å snu på det. Sommeren gir oss en unik mulighet til å trene opp en egenskap vi alle bør bli bedre på: Å glede seg på andres vegne.

Selv om sosiale medier kan gi inntrykk av at folk lever ­perfekte liv hele året, er det sjelden så mye ektefølt glede på sosiale medier som når folk har ferie. I ferien trenger vi ikke å late som vi har det bra, det går som regel av seg selv.

I stedet for å irritere deg over at andre ser ut til å ha det bedre enn deg, kan du glede deg gjennom det andre ser og opplever. Det er mye vanskeligere, naturligvis, for det virker ikke som det ligger i oss fra naturens side. Men gevinsten er desto større, for det eneste du risikerer, er å bli ­gladere sjøl.

Inspirasjon

Sosiale medier får ikke bare skylda for forbrukslån og feriepress. De får også æren for at nordmenn kjøper flere campingtelt enn før. I år rapporterer butikkene om økning i teltsalget, og de mener at det kan skyldes at flere publiserer bilder av seg sjøl ute i det fri, og at det øker interessen for friluftsliv og norsk natur.

Når vi blir misunnelige på ­andres fine feriebilder, får vi lyst til å gjøre det samme sjøl. Med andre ord kan skrytete feriebilder være med på å friste andre til å velge smartere. Det er bedre for både miljøet og lommeboka at du viser hvor fint det er med telttur i skogen enn på en femstjerners resort på Maldivene.

Så hvis du først skal irritere ­naboen med den flotte ferien din, kan du i det minste sørge for at det gjør vedkommende misunne­lig på noe kortreist som ikke koster så mye.

Gå til innlegget

Pressmestring

Publisert 2 måneder siden - 1041 visninger

Regjeringens viktigste tiltak mot kroppspress er å ha Erna Solberg som statsminister.

Mange utsettes for kroppspress i sosiale medier, sa folkehelse­minister Åse Michalsen da hun og barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helle­land samla bloggere, annonsører og ­andre som påvirker unge ­mennesker, til et rundebordsmøte ­forrige uke.

Ministerne ønsker å kjempe mot det såkalte kroppspresset og ­hadde innkalt viktige rollemodeller for å gi innspill til hvordan de bør gå fram. Selv har de foreslått retningslinjer som motvirker ­negative ­effekter reklame og sosiale medier kan ha på barn og unges forhold til kropp.

Kommer innenfra

Å ­framstille kroppspress som en ekstern ­faktor du kan fjerne gjennom reguleringer, er en naiv forståelse av hva kroppspresset egentlig består av. Kroppspress kommer innenfra, det er ikke noe du kan utsettes for direkte.

Unge er opptatt av kropp fordi vi lever i et samfunn som verd­setter fine kropper. Når kjendiser som Kim Kardashian får oppmerksomhet bare fordi hun er en kropp i offentligheten, er det ikke så rart at unge mennesker sammenligner seg med henne. Presset oppstår fordi vi blir opplært til å tro at kropp og utseende avgjør vår verdi som mennesker. Og det er et press vi legger på oss sjøl, ikke et ytre press du vedtar å kvitte deg med.

Endrer kroppen

­Politikerne skal ha ros for å bry seg om ­unges selvbilde og psykiske helse. Men det spørs om deres virkemidler hjelper. Forrige uke vedtok Stortinget at ­annonsører skal ­sørge for at reklamen ikke viser et ­urealistisk eller usunt skjønnhets­ideal, «blant annet ved ­merking av reklame som ­gjennom retusjering endrer kroppsfasongen til­ ­mennesker i reklamen».

Ingen ønsker seg modeller som har blitt manipulert til å få umenneskelig lange bein eller smalere midje bare for å lokke oss til å kjøpe nye joggesko. Men forslaget tar ikke høyde for at det kan være selve kroppen som er manipulert.

Blant bloggere og såkalte ­influensere, rollemodeller som lever av å promotere seg sjøl og andres produkter i sosiale ­medier, er kosmetiske operasjoner vanlig. Sosiale medier er fulle av pupper med silikon, løftede rumper og lepper med restylan. Kroppen er allerede ferdig retusjert før bildene blir tatt. Har­ ­politikerne tenkt til å merke ­disse kroppene?

Ikke tema

De fleste er ­enige om at vi trenger å se kropper i ulike størrelser og fasonger. Det er mye bra med kropps­positivismen, en bevegelse som er opptatt av å vise mennesker som ikke oppfyller det slanke idealet vi ser i mediene ellers. Men deres aktivisme handler fortsatt om kropp. Så lenge vi setter søkelyset på kroppen, er det først og fremst kropp vi ser.

Selv om det nok er naivt å tro at vi bare kan slutte å bry oss om kropp og tie kroppspresset i hjel, så må vi ikke godta at mennesker blir redusert til kun det fysiske. Kroppen din skal verken hemme eller fremme den du er.

Derfor er regjeringens beste tiltak mot kroppspress at Erna Solberg er statsminister. Og at Siv Jensen er finansminister og Bent Høie helseminister. Alle tre har en kropp. Ingen av dem er statsråder på grunn av kroppen. Kroppen er heller ikke et tema.

I det øyeblikket rolle­modeller – uavhengig om det er stats­ministere eller ­influensere – snakker om kroppspress, ­begynner vi å legge merke til kroppen deres. Og så ­begynner vi å ­sammenligne den med vår egen.

Og plutselig handler det om kropp, når det kunne ha ­handla om dyktige og ­interessante ­mennesker.

Ansvar

Skal vi ­bekjempe det såkalte kroppspresset, er det ­riktig å ansvarliggjøre de som har makt til å påvirke kropps­bildet vårt: Motebransjen, reklame­bransjen, mediene og ­influensere. Men det er også ­viktig å ­gjøre oss voksne, ­spesielt foreldre, ­bevisste på hvordan vi snakker om egen kropp. Det hjelper ikke å be fjortenåringen slappe av og elske kroppen sin samtidig som du sjøl bare ­spiser grønnalger og spinat­shakes for å komme inn i bikinien til ­sommeren.

Hvordan voksne snakker om egen kropp, påvirker unge. ­Hvordan voksne lar være å ­snakke om egen kropp, men ­heller gir unge bekreftelse og komplimenter på andre ­områder, er kanskje enda viktigere.

Vi har alle ansvar for at vi ­lever i et kroppsfiksert samfunn. ­Kanskje trenger vi opp­læring i pressmestring – evnen til å skjønne at vi sjøl må være med å bekjempe kropps­presset. Den mest effektive måten å ­gjøre det på, er å flytte oppmerk
somheten vekk fra kroppen og heller være opptatt av andre 
ting.

Gå til innlegget

Hud og hår

Publisert 3 måneder siden - 2243 visninger

Den dagen kvinnene legger bort barberhøvelen, kan shortsdebatten virkelig få bein å gå på.

Har du tenkt til å ha på deg det der? spurte professoren.

Letitia Chai skulle holde en presentasjon for medstudentene sine ved Cornell University, og hadde på seg en avklipt dongerishorts og en langerma skjorte. Beskjeden fra den kvinnelige professoren var klar: Shortsen din er for kort. Den kommer til å distrahere de mannlige studentene.

Chai ble opprørt og forlot rommet. Da hun kom tilbake noen minutter seinere, hadde hun tatt av både shorts og skjorte. Så holdt hun presentasjonen i undertøyet.

Estetisk spørsmål

Vi er en arbeidsplass, ikke en campingplass, var beskjeden de ansatte i den danske avisa Jyllands-posten fikk fra sin sjefredaktør, Jacob Nybroe, for noen uker siden. Dermed krøyp både leggelskere og shortshatere fram også her hjemme, for å rulle i gang den årlige debatten: Er det greit med korte beinklær når gradestokken bikker 25 varme?

En av dem som har gått hardt ut mot mannelegger i åpent kontorlandskap, er VG-tegner Roar Hagen. Det er et estetisk spørsmål, sa Hagen da han forrige uke ble taua inn i Dagsnytt Atten-studioet på grunn av sin shortsaversjon.

«Vi vet alle hvor feil det er når en hvit eller brun mannelegg kommer til syne mellom sokk og dressbukse», skriver han i VG, illustrert med en tegning av shortskledde menn der legghårene strutter som pinnsvin med dødsangst.

Hår

Den danske redaktøren oppfordrer til «alminnelig semi-konservatisme i garderobevalget». Hans definisjon er lange beinklær for menn. Kvinner kan velge knelange kjoler, men ikke miniskjørt og hotpants.

Ekspertene er enige: Kvinner kan gjerne blotte leggene i en knelang kjole, men menn bør være varsomme med å gjøre det samme i en knelang shorts. Er det skjørtet som avgjør? Naturligvis ikke. Det er leggene.

For det er en fundamental forskjell på mannelegger og kvinnelegger: Mannelegger er hårete. Kvinnelegger er glatte og blanke.

Nødvendig

Kvinnelegger er naturligvis ikke glatte og blanke fra naturens side. De kan være like hårete som mannelegger, men samfunnet har bestemt at sånn vil vi ikke ha det. Kvinnelegger skal være en sel som glir gjennom vannet.

Hårete kvinnelegger er så uvanlig at det er lett å glemme at de faktisk kommer med hår, med mindre du sjøl velger å fjerne dem. Bare spør den svenske modellen Arvida Byström, som poserte med hårete legger i en Adidas-reklame. Hun fikk voldtektstrusler. I kommentarfeltet på Youtube skriver folk at de syns leggene er ekle.

Barberte legger har blitt så selvfølgelig at det ikke er et nødvendig begrep. Det er når leggene er ubarberte at det trengs presisering.

Undertøy

Shortsdebatten synliggjør det vi egentlig vet: Kvinnekropp og mannekropp er to veldig ulike instrument. Mannekroppen er funksjonell – den er egentlig ikke noe tema, for mannen er det meste annet før han er en kropp. Kvinner er i større grad til stede som sin fysiske framtoning, og den kroppen bør helst være estetisk tiltalende.

Den amerikanske studenten Letitia Chai gikk ikke med på at kroppen hennes skulle være et tema. Da hun skulle holde presentasjonen på nytt i en åpen forelesning, stilte hun igjen i undertøy, og oppfordra publikum til å gjøre det samme i solidaritet med alle som har blitt bedt om å endre utseendet av hensyn til andre. Chai mener at hun ikke kan stilles ansvarlig for hvordan andre reagerer på klærne hennes.

Sosiale normer

Likestillings- og diskrimineringsombudet har konkludert med at det ikke er kjønnsdiskriminerende å nekte menn å gå med shorts på jobb. En lærer klaga inn saken i 2015, etter å ha blitt nekta å bruke kortbukser av rektor. Læreren mente at så lenge kvinner får gå i skjørt, må menn få lov til å gå i shorts.

Ombudet svarte nei. De lener seg blant annet på en dansk dom i en lignende sak, som sier at det er en grunnleggende sosial norm i vårt samfunn av kvinner og menn kler seg forskjellig, og at det derfor kan stilles ulike krav til bekledning for ulike kjønn. Du ber ikke kvinner om å bruke slips på en fin restaurant.

Ombudet bekrefter med andre ord at shortsdebatten handler om mer enn estetikk. Vi tåler kvinnebein bedre enn mannebein. Sånn er det bare i vårt samfunn.

Helt til kvinnene slutter å barbere leggene. Da blir nok shortsdebatten hakket mer hårete.

Gå til innlegget

Plast på hjernen

Publisert 3 måneder siden - 989 visninger

Det er lettere å begynne med bærenett enn å slutte å fly.

For noen dager siden kjørte jeg E18 gjennom Lier. Jeg lot blikket vandre over jordene der bøndene har pakka årets avling inn i plast for å beskytte de skjøre plantene mot frost. Min umiddelbare tanke var: «All den plasten! Hvordan skal de få den inn i en blå pose?»

Da skjønte jeg at det hadde gått for langt.

Plastradar

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som skjedde, men plutselig fikk jeg plast på hjernen. Nå har jeg tannbørste i bambus, termokopp i rustfritt stål, og en indre radar som hyler hver gang den oppdager noe som ligner på petroleumsbasert engangsmateriale.

Når jeg går i frukt- og grøntavdelinga i matbutikken, ser jeg bare plast. Agurk, paprika og gulrøtter blir til plast, plast og plast. Plastberget blir så overveldende at jeg får lyst til å flykte til kjøttdisken. Uheldigvis er det plast der også.

Riktig og feil 

Etter at en syk hval ble funnet med 30 plastposer i magesekken i fjor, har oppmerksomheten rundt plastsøppel som miljøproblem økt betraktelig. Byrådet i Oslo har lova å bli den første byen i verden som kutter ut unødvendig engangsplast. Meny har varsla at de vil gjøre det samme.

Som forbruker er det vanskelig å vite hva som er riktig. Mange grønnsaker holder seg ferske lenger når de er pakka i plast, og dermed blir det mindre matsvinn. Reduserer du plastemballasjen og dermed kaster mer mat, er det verre for miljøet enn hvis du bare kaster plasten.

Samtidig er noen pakker så store at jeg blir tvunget til å kjøpe flere gulrøtter enn jeg egentlig trenger, og dermed ender opp med å kaste både plast og mat. Hadde det vært bedre om jeg bare kasta gulrøttene?

Ut med det! 

Jeg føler sterkt behov for å kompensere – for min egen samvittighets skyld. Så jeg bytter ut sjampoflaska med en emballasjefri sjampobar, som i praksis bare er et fancy navn på et overprisa såpestykke. Den smelter og etterlater seg et hvitt belegg på dusjveggen. Jeg må spraye med kjemikalier for å få glasset reint igjen.

Jeg bytter plastfolien med bivokswrap, et voksa tøystykke, og er veldig fornøyd med valget, helt til en kollega påpeker at biene ikke akkurat har det så greit for tida, de heller.

Mugg

Inni meg gjenopplever jeg skrekkscenarioet fra romanen Bienes historie, der den kinesiske befolkninga må håndpollinere trær for å sikre nok mat til alle. Men så kommer plasthvalen tilbake på netthinna, og den har jo allerede magen full av engangslinsene jeg skylte ned i do i et skikkelig svakt øyeblikk, og kanskje er det akkurat denne klumpen med plastfolie som drepte hvalen, som helt sikkert var sin arts aller siste håp.

Så kommer jeg på at de fleste av de såkalte bivoksarka mine faktisk er veganske og laga av plantevoks. Og at jeg måtte kaste flere fordi de ble fulle av mugg etter at jeg glemte en halv sitron nederst i skuffen i kjøleskapet.

Gafler

Innerst inne plager det meg at jeg har en livsstil som belaster miljøet. Jeg vil gjerne bidra, og det er lettere å begynne med bærenett enn å slutte å fly. Men jakten på en grønnere hverdag gjør meg svimmel. I skuffen ligger en bunke plastgafler jeg verken kan bruke eller har samvittighet til å kaste.

I tillegg viser det seg at en engangskopp har mindre miljøbelastning enn en flergangskopp hvis du vasker porselenskoppen hver gang du har brukt den. Bruker du engangskoppen to ganger, og porselenskoppen en, vinner engangskoppen – selv om den er lagd av plast.

250 år 

Forvirringa blir total når jeg finner ut at danske forskere mener du må bruke et bærenett i bomull 7.100 ganger før det er mer miljøvennlig enn en plastpose.

Hvis jeg skal spare miljøet for alle bomullsbærenettene jeg har skaffa meg de siste årene, må jeg med andre ord handle 85.200 ganger før jeg forlater verden. Hvis jeg går i butikken hver dag, bør jeg håpe at jeg passerer 250 år med god margin, hvis ikke sliter jeg med å få miljøregnskapet til å gå opp.

Det er altfor mange fine bærenett der ute. Jeg vurderer å skaffe meg en ny sjampobar for å kompensere.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

KrF og ekteskapet
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 9 timer siden / 139 visninger
0 kommentarer
Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 10 timer siden / 330 visninger
0 kommentarer
Den forekommende hollender
av
Andreas Wahl Blomkvist
rundt 13 timer siden / 228 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 13 timer siden / 529 visninger
11 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 13 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1579 visninger
20 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 23 timer siden / 515 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 866 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 866 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 6 timer siden / 749 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Eutanasi
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Harry Mikkelsen kommenterte på
Eutanasi
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Kjetil Kringlebotten kommenterte på
Konfirmanten som kommer alene
rundt 6 timer siden / 1409 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 7 timer siden / 529 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Eutanasi
rundt 7 timer siden / 145 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 7 timer siden / 529 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 7 timer siden / 749 visninger
Les flere