Jonatan Ekelund Time

Alder: 29
  RSS

Om Jonatan Ekelund

Følgere

(Forts.)

Publisert rundt 7 år siden

Dokument 12:23 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal om endring av Grunnloven § 75 (stabile rammebetingelser for næringslivet)

Svar: Støtter ikke

Dokument 12:22 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen og Per-Kristian Foss om en nynorsk versjon av Grunnloven (se 12:25)

Svar: Støtter ikke

Dokument 12:21 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Per-Kristian Foss, Carl I. Hagen, Michael Tetzschner og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, Per-Kristian Foss og Michael Tetzschner om språklig fornyelse av Grunnloven

Svar: se 12:25

Dokument 12:20 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, om endring i Grunnloven § 80 (retting av en språklig feil)

Svar. Greit, handler om innhold av rent språklig og teknisk art.

Dokument 12:19 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/lokaldemokrati)

Svar: KrF er med på et annet forslag om Grunnlovsfesting av lokaldemokratiet. (12:5)

Dokument 12:18 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal om endringer av Grunnloven § 57 (Valgordningen)

Svar: Vil neppe støtte dette

Dokument 12:17 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal om opphevelse av Grunnloven § 107 (Odels- og Aasædesretten)

 Svar: Støttes ikke

Dokument 12:16 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Geir Jørgen Bekkevold, Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke om ny § 93 eller ny § 95 a (vern av liv fra unnfangelse til død)

Svar: Støttes

Dokument 12:15 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endringer i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion)

Svar: Skal se mer på forslaget.

Dokument 12:14 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland om rett til asyl

Svar: Skal se på forslaget

 

Dokument 12:13 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om opphevelse av Grunnloven § 107 (opphevelse av odels- og åsetesretten) 

Svar: Støttes ikke

Dokument 12:12 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Sverre Myrli, Gerd Janne Kristoffersen og Steinar Gullvåg om endring av Grunnloven § 106 (forvaltning av geistlighetens benefiserte gods (Opplysningsvesenets fond))

Svar: Svært skeptisk.

Dokument 12:11 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Akhtar Chaudhry, Marit Nybakk og Jette F. Christensen om endringer i Grunnloven § 25 (forbud mot produksjon, introduksjon, utplassering og bruk av atomvåpen i Norge)

Svar: Vil vurdere å og forslaget min støtte

Dokument 12:10 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen om endring av Grunnloven §§ 1, 3, 4–9, 11–15, 17–32, 34–37, 39–41, 43–48, 62, 67–69, 74–82, 86 og 112 (innføring av republikk som styreform i Norge)

Svar: Støttes ikke

Dokument 12:9 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland om endring av Grunnloven § 112 (utvidelse av tidsfristen for å foreslå endringer i Grunnloven)

Svar: Støttes ikke

Dokument 12:8 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i Grunnloven §§ 4 og 16 (om forholdet stat/kirke)

Svar: KrF har støttet de endringene som tidligere er gjort vedr forholdet mellom Staten og Kirken. Disse forslagene samsvarer ikke med dette.

Dokument 12:7 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Svein Roald Hansen, Marianne Aasen og Else-May Botten om endringer i Grunnloven § 93 med sikte på å åpne for at samtykke til suverenitetsoverføring kan gis med 2/3 flertall forutsatt at det først er avholdt en rådgivende folkeavstemning

Svar: Støttes ikke

Dokument 12:6 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Gunnar Gundersen, Svein Flåtten, Anders B. Werp og Olemic Thommessen om endringer i Grunnloven § 107 (odels- og åsetesretten)

Svar: Støttes ikke

Dokument 12:5 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnloven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokratiet .

Svar: Støttes

Dokument 12:4B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland: Grunnlovsforslag 4 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

Svar: Støttes ikke

Dokument 12:4 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande om endringer i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 (innføring av 16 års stemmerett)

Svar: Støttes ikke

Dokument 12:3B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland: Grunnlovsforslag 3 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

Svar: Støttes ikke

Dokument 12:3 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Audun Lysbakken, Snorre Serigstad Valen, Rannveig Kvifte Andresen og Hallgeir H. Langeland om endring i Grunnloven § 25 (mer åpenhet om norsk krigsdeltakelse i utlandet)

Svar: Kan vurderes

Dokument 12:2B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dagfinn Høybråten: Grunnlovsforslag 2 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

Svar: Støttes

Dokument 12:2 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dagfinn Høybråten, Anne Tingelstad Wøien, Erling Sande og Hallgeir H. Langeland om endring av Grunnloven § 110 b – vern om matjordressursene

Svar: Støttes

Dokument 12:1B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Øyvind Korsberg, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Dagfinn Høybråten, Lars Peder Brekk og Trine Skei Grande: Grunnlovsforslag 1 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

Svar: Støttes

Dokument 12:1 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Øyvind Korsberg, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Dagfinn Høybråten, Trygve Slagsvold Vedum, Trine Skei Grande og Snorre Serigstad Valen om endring i Grunnloven § 14 med sikte på å utelukke at stortingsrepresentanter kan beskikkes som statssekretærer.

Svar: Vil trolig støtte dette


2) Dersom du skulle bli fristilt av stortingsgruppen ved voteringen i en gitt grunnlovssak, vil du i så fall uansett stemme i overensstemmelse med ditt eget syn?

c) Jeg har ikke tatt stilling til denne problemstillingen.

 

3) Kan du utelukke at du i en gitt grunnlovssak kan komme til å stemme annerledes enn flertallet i stortingsgruppen dersom medlemmene ikke fristilles i denne saken?
a) Ja.


4) Kan du utelukke at du under noen omstendighet kan komme til å stemme annerledes enn det din her evt. annonserte stillingtagen indikerer?

b) Nei.

Miljøpartiet De Grønne

Pensjonistpartiet

Akershus

1         Ragnar Dahl  SO

Beklager, men i en hektisk valgkamp blir denne type forespørsler for omfattende. Ser ikke verdien av å gå gjennom alle grunnlovsforslagene i siste 4-års periode. Vi tar utgangspunkt i eget program når vi tar stilling til politiske saker. Skulle vi komme i en posisjon hvor vi måtte ta stilling til dine spm 2-4 ville Stortingsgruppen ha avgjørende innflytelse. I slike saker ville ikke representantene bli fristilt. [Dette kan tolkes til å implisere at svaret på 3) blir b).]

Piratpartiet

Hedmark

1         Dan-Olav Tafjord Lynnes         SO

 

Det er et veldig viktig tema du tar opp. Endring av grunnloven generellt bør og må være gjenstand for en grundig vurdering, da ikke bare av kommisjoner, storting, politikere, og utvalg, men også hvor folket selv kan få minst uttrykt sin mening (gjerne gjennom f.eks en avstemming).

 

Å besvare hvert enkelt av forslagene nedenfor er ikke bare litt for tidkrevende, men også for omfattende til at jeg kan gjøre det nå, og da især innen 9. September.

 

Men det jeg kan si og love, er at Piratpartiet jobber etter grunnleggende prinsipper, der i blandt retten til at befolkningen skal bli hørt.

Jeg kan altså ikke si hva jeg ville stemt, før medlemmene av partiet har stemt over saken i vårt interne stemme-system ("Liquid feedback"). Hvis jeg skulle stemt over disse forslagene ut i fra egen overbevisning, så bryter jeg med et av de viktigste prinsippene, ikke bare til Piratpartiet, men faktisk for et demokrati generellt.

 

Og i følge min personlige overbevisning så mener jeg at dette burde gjeldealleandre politikere som noen gang skal få regjere ved Stortinget. Ingen avgjørelser skal tas av en politiker, og spesiellt ikke ved grunnlovsendringer, innen et visst flertall (basert helst på befolkning, men i verste fall på partiets medlemmer) har ytret sin stemme og sagt seg enig.

Å stemme over et grunnlovsforslag uten basis i flertallets mening, blir for meg totalitært, selv om man kanskje "tror" at partiet, flertallet, eller befolkningen vil være enig eller uenig.

 

Jeg vil nå beklage at jeg ikke svarer utfyllende på spørsmålene dine slik du ber om, ei heller at jeg kan gi noe annet direkte svar.

Men jeg håper du ut i fra ovenforstående (og ut i fra Piratpartiets virkemåte/natur) forstår litt mer om hvorfor.

Senterpartiet

Annen adressant

Vi viser til spørsmålene vedrørende de endringsforslag til Grunnloven som skal behandles av det kommende Storting.

Vi synes det er bra at du på denne måten bidrar til å synliggjøre Grunnloven i denne valgkampen. Dessverre synes grunnlovsforslag generelt å ha liten interesse hos journalister foran stortingsvalg.

Senterpartiet er opptatt av å verne om Grunnloven på den måten at den fortsatt skal være en lov som ved gjennomlesning gir den enkelte borger en god forståelse av hvordan vårt land og vår konstitusjon er bygd opp. Vi mener det er viktig å nøye vurdere hvilke nye elementer som eventuelt bør inngå i Grunnloven og om noe skal fjernes.

Som du selv påker er det svært mange grunnlovsforslag som skal avgjøres av det kommende Storting. Grunnen til dette er blant annet at Menneskerettighetsutvalgets mange forslag til endringer i Grunnloven er fremmet slik at disse kan tas til behandling. Når det gjelder disse forslagene har vi svart C på alle fordi disse ennå ikke er behandlet av Senterpartiet. Det vil også være slik at i noen eller sågar flere av grunnlovsforslagene vedrørende menneskerettigheter vil representanter fra Senterpartiet kunne komme til å stemme ulikt. Også grunnlovsforslaget om innføring av republikansk statsform vil kunne få støtte av noen av Senterpartiets representanter mens de overveldende flertall trolig vil være imot dette grunnlovsforslaget.

Våre svar er angitt nedenfor under det enkelte grunnlovsforslag.

Med venleg helsing

Bjørn Nesse Hunderi

Politisk rådgjevar

Senterpartiets Stortingsgruppe

1) Hvordan vil du stemme når grunnlovsforslaget kommer til behandling i Stortinget? 

Svaralternativer: a) For. b) Imot. c) Jeg har ikke tatt stilling til dette grunnlovsforslaget. d) Svaret på spørsmålet dekkes ikke av alternativene a)-c). (Oppgi gjerne eget svar.)

Dokument 12:38 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen og Marit Nybakk om endring av Grunnloven §§ 68 og 80 (Stortinget trer sammen en måned tidligere)

C

Dokument 12:37 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen vedtatt til fremsettelse av Christian Tybring-Gjedde om endringer i Grunnloven § 71 (å muliggjøre fritak for å møte på Stortinget)

B. Senterpartiet er imot å endre Grunnloven slik at de representanter som ber om fritak fra pliktene som stortingsrepresentant, for eksempelvis å kunne tiltre andre stillinger som formelt ikke er forenlige med stortingsvervet, kan gis slikt fritak.

Dokument 12:36 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om endring i Grunnloven § 97 (unntak fra tilbakevirkningsforbudet for handlinger som var straffbare etter folkeretten)

A

Dokument 12:35 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk. Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)

C

Dokument 12:34 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen og Geir Jørgen Bekkevold om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)

C

Dokument 12:33 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri)

C

Dokument 12:32 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri)

C

Dokument 12:31 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter

C

Dokument 12:30 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter

C

Dokument 12:29 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Dag Ole Teigen, Hallgeir H. Langeland, Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Geir Jørgen Bekkevold, Trine Skei Grande og Jenny Klinge om ny § 33 i Grunnlova (grunnlovsfesting av Noregs Bank)

A

Dokument 12:28 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk og Jenny Klinge om endring av § 57 i Grunnlova (berre norske borgarar skal reknast med ved mandatfordelinga)

A

Dokument 12:27 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. Langeland og Jette F. Christensen om ny § 38 (grunnlovfesting av kroner og øre som norsk pengeeining)

A

Dokument 12:26 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om endringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting av kommunalt sjølstyre)

A

Dokument 12:25 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Marit Nybakk, Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om vedtak av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk

A

Dokument 12:24 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland og Rannveig Kvifte Andresen om endringer i Grunnloven §§ 2, 4 og 16 (endelig avskaffelse av statskirkeordningen)

Dokument 12:23 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal om endring av Grunnloven § 75 (stabile rammebetingelser for næringslivet)

C

Dokument 12:22 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen og Per-Kristian Foss om en nynorsk versjon av Grunnloven

C, jf. Dokument 12:25 (2011-2012).

Dokument 12:21 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Per-Kristian Foss, Carl I. Hagen, Michael Tetzschner og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, Per-Kristian Foss og Michael Tetzschner om språklig fornyelse av Grunnloven

C, jf. Dokument 12:25 (2011-2012).

Dokument 12:20 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, om endring i Grunnloven § 80 (retting av en språklig feil)

C

Dokument 12:19 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/lokaldemokrati)

B, jf. Dokument 12:26 (2011–2012)

Dokument 12:18 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal om endringer av Grunnloven § 57 (Valgordningen)

B, jf. Dokument 12:28 (2011–2012)

Dokument 12:17 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal om opphevelse av Grunnloven § 107 (Odels- og Aasædesretten)

Dokument 12:16 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Geir Jørgen Bekkevold, Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke om ny § 93 eller ny § 95 a (vern av liv fra unnfangelse til død)

C

Dokument 12:15 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endringer i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion)

C

Dokument 12:14 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland om rett til asyl

C

Dokument 12:13 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om opphevelse av Grunnloven § 107 (opphevelse av odels- og åsetesretten)

Dokument 12:12 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Sverre Myrli, Gerd Janne Kristoffersen og Steinar Gullvåg om endring av Grunnloven § 106 (forvaltning av geistlighetens benefiserte gods (Opplysningsvesenets fond))

Dokument 12:11 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Akhtar Chaudhry, Marit Nybakk og Jette F. Christensen om endringer i Grunnloven § 25 (forbud mot produksjon, introduksjon, utplassering og bruk av atomvåpen i Norge)

C

Dokument 12:10 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen om endring av Grunnloven §§ 1, 3, 4–9, 11–15, 17–32, 34–37, 39–41, 43–48, 62, 67–69, 74–82, 86 og 112 (innføring av republikk som styreform i Norge)

C

Dokument 12:9 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland om endring av Grunnloven § 112 (utvidelse av tidsfristen for å foreslå endringer i Grunnloven)

C. Senterpartiet mener det er et godt prinsipp at grunnlovsforslag må fremmes i god tid før et stortingsvalg slik at de representanter som stiller til valg i god tid før valget gjennomføres kan utfordres på hvordan de stiller seg til ulike grunnlovsforslag.

Dokument 12:8 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i Grunnloven §§ 4 og 16 (om forholdet stat/kirke)

Dokument 12:7 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Svein Roald Hansen, Marianne Aasen og Else-May Botten om endringer i Grunnloven § 93 med sikte på å åpne for at samtykke til suverenitetsoverføring kan gis med 2/3 flertall forutsatt at det først er avholdt en rådgivende folkeavstemning

B. Senterpartiets stortingsrepresentanter beklager at dette grunnlovsforslaget – etter å ha blitt avslått imot av to ulike Storting på rad – igjen er fremmet av personer som ikke synes å respektere det overveldende flertallet av norske borgere som er imot at Norge skal søke om medlemskap i Den europeiske unionen.

Dokument 12:6 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Gunnar Gundersen, Svein Flåtten, Anders B. Werp og Olemic Thommessen om endringer i Grunnloven § 107 (odels- og åsetesretten)

Dokument 12:5 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnloven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokratiet

B, jf. Dokument 12:26 (2011–2012)

Dokument 12:4B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland: Grunnlovsforslag 4 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

Dokument 12:4 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande om endringer i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 (innføring av 16 års stemmerett)

Dokument 12:3B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland: Grunnlovsforslag 3 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

C

Dokument 12:3 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Audun Lysbakken, Snorre Serigstad Valen, Rannveig Kvifte Andresen og Hallgeir H. Langeland om endring i Grunnloven § 25 (mer åpenhet om norsk krigsdeltakelse i utlandet)

C

Dokument 12:2B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dagfinn Høybråten: Grunnlovsforslag 2 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

A

Dokument 12:2 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dagfinn Høybråten, Anne Tingelstad Wøien, Erling Sande og Hallgeir H. Langeland om endring av Grunnloven § 110 b – vern om matjordressursene

A. To representanter fra Sentepartiet er forslagsstillere.

Dokument 12:1B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Øyvind Korsberg, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Dagfinn Høybråten, Lars Peder Brekk og Trine Skei Grande: Grunnlovsforslag 1 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

A

Dokument 12:1 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Øyvind Korsberg, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Dagfinn Høybråten, Trygve Slagsvold Vedum, Trine Skei Grande og Snorre Serigstad Valen om endring i Grunnloven § 14 med sikte på å utelukke at stortingsrepresentanter kan beskikkes som statssekretærer

A

2) Dersom du skulle bli fristilt av stortingsgruppen ved voteringen i en gitt grunnlovssak, vil du i så fall uansett stemme i overensstemmelse med ditt eget syn?
a) Ja, alltid. b) Ikke alltid. c) Jeg har ikke tatt stilling til denne problemstillingen. d) Svaret på spørsmålet dekkes ikke av alternativene a)-c).


Ved grunnlovsforslag som går på verdispørsmål vil ofte representanter kunne fristilles av stortingsgruppen. Det må likevel sies at det alltid – både med og uten fristillelse av stortingsgruppen – vil være hver enkelt representant som selv må stå ansvarlig for hvordan vedkommende stemmer.


3) Kan du utelukke at du i en gitt grunnlovssak kan komme til å stemme annerledes enn flertallet i stortingsgruppen dersom medlemmene ikke fristilles i denne saken?
a) Ja. b) Nei. c) Jeg har ikke tatt stilling til denne problemstillingen. d) Svaret på spørsmålet dekkes ikke av alternativene a)-c).


Senterpartiet kan utelukke at noen av våre representanter i det kommende Stortinget vil stemme for noen av følgende grunnlovsforslag: 12:24, 12:17/12:13/12:6, 12:12, 12:8, 12:7.

Vi kan også vanskelig se for oss at mange av Senterpartiets stortingsrepresentanter i det kommende Storting vil stemme for grunnlovsforslag 12:4. Senterpartiet har i stortingsprogrammet for inneværende Storting hatt at vi mener stemmerett skal gis borgere som fyller 18 år i valgåret.


4) Kan du utelukke at du under noen omstendighet kan komme til å stemme annerledes enn det din her evt. annonserte stillingtagen indikerer?
a) Ja. b) Nei. c) Jeg har ikke tatt stilling til denne problemstillingen. d) Svaret på spørsmålet dekkes ikke av alternativene a)-c).


Dersom det er noen grunnlovssaker der svaret på 2), 3) eller 4) er annerledes eller kan modifiseres, må du gjerne oppgi dette.

Vi garanterer at ingen av våre kommende stortingsrepresentanter vil stemme for følgende grunnlovsforslag: 12:24, 12:17/12:13/12:6, 12:12, 12:8, 12:7.

 

Sosialistisk Venstreparti

Annen adressant

Thor Egil Braadland, spesialrådgiver SVs stortingsgruppe


SV har mottatt henvendelsen din, og SV / SVs representanter tar sikte på å svare deg samlet.
All honnør til deg som forsøker å sette dette på dagsorden. Jeg får håpe at du får mange svar. Men du har mange spørsmål. På grunn av enormt press i slutten av valgkampen for oss håper jeg vi rekker å svare deg før valget. Men du er lovlig seint ute.

En ting, jfr ditt eksempel om monarki/republikk. Merk at grunnlovsforslag ikke alltid er opp til den enkelte representant, men at gruppene stemmer samlet. Det finnes unntak, som Ap om 16 års stemmerett eller republikk, men for eksempel finnes det republikanere i både Frp og Høyre som kommer til å stemme mot forslaget om republikk, altså mot sin egen overbevisning.

Venstre

Buskerud

1         Rebekka Borsch        S         [1d: 35,33,31,30,29,15,14,13,8,5,4,1B,1]

Jeg kommer til å støtte opp om alle forslagene fra Trine Skei Grande vedrørende grunnloven.

Oppland

1         Kjetil Kjenseth          S         [1d: 35,33,31,30,29,15,14,13,8,5,4,1B,1]

Takk for spørsmålet. Jeg støtter alle forslag hvor Trine Skei Grande er forslagsstiller. 

Oslo

1         Trine Skei Grande     EI

Her finner du hvordan alle fra Venstre vil stemme: http://www.venstre.no/politikk/program2013/

Om det ikke står her, vil det bli avgjort på møte i en ny stortingsgruppe. 

 

3         Guri Melby    S         [1d: 35,33,31,30,29,15,14,13,8,5,4,1B,1]

jeg har tatt en titt på disse forslagene, og jeg har også vært med i vurderingen av disse i inneværende stortingsperiode på Venstres gruppemøter. Og veldig kort og enkelt så kan jeg bare si at jeg kommer til å støtte alle forslag der Trine Skei Grande står som medforslagsstiller.

Østfold

1         Per Magnus Finnanger Sandsmark   S

[1)]

DOKUMENT 12:38 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:37 (2011-2012) Mot
DOKUMENT 12:36 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:35 (2011-2012) For
DOKUMENT 12:34 (2011-2012) Mot (støtter forslag 34) [dette må forstås som at enten forslag 34 eller 35, men ikke begge, støttes, sannsynligvis 35]
DOKUMENT 12:33 (2011-2012) For
DOKUMENT 12:32 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:31 (2011-2012)For
DOKUMENT 12:30 (2011-2012) For
DOKUMENT 12:29 (2011-2012) For
DOKUMENT 12:28 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:27 (2011-2012) Mot
DOKUMENT 12:26 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:25 (2011-2012)Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:24 (2011-2012)Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:23 (2011-2012) Mot
DOKUMENT 12:22 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:21 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:20 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:19 (2011-2012)  Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:18 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:17 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:16 (2011-2012)  Mot
DOKUMENT 12:15 (2011-2012) For
DOKUMENT 12:14 (2011-2012)  For
DOKUMENT 12:13 (2011-2012) For
DOKUMENT 12:12 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:11 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:10 (2011-2012) For
DOKUMENT 12:9 (2011-2012)  Mot
DOKUMENT 12:8 (2011-2012) For
DOKUMENT 12:7 (2011-2012) Mot
DOKUMENT 12:6 (2011-2012) Ikke tatt stillling
DOKUMENT 12:5 (2011-2012) For
DOKUMENT 12:4B (2011-2012)Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:4 (2011-2012) For
DOKUMENT 12:3B (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:3 (2011-2012) Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:2B (2011-2012)Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:2 (2011-2012)Ikke tatt stilling
DOKUMENT 12:1B (2011-2012) For
DOKUMENT 12:1 (2011-2012)For

2) Dersom du skulle bli fristilt av stortingsgruppen ved voteringen i en gitt grunnlovssak, vil du i så fall uansett stemme i overensstemmelse med ditt eget syn?

a) Jam ikke alltid


3) Kan du utelukke at du i en gitt grunnlovssak kan komme til å stemme annerledes enn flertallet i stortingsgruppen dersom medlemmene ikke fristilles i denne saken?

Det er tradisjon for at Venstrefolk fristilles i slike spørsmål.



4) Kan du utelukke at du under noen omstendighet kan komme til å stemme annerledes enn det din her evt. annonserte stillingtagen indikerer?

Ja

Gå til kommentaren

To forskjellige spørsmål

Publisert over 8 år siden

Ludvig Nessa siterer et innlegg av Jan Pedersen, Søgne:

"Robstad fortsetter med å spille hakk i plata melodien: At Nessa og andre hevder at "Grunnlovsendringene er ulovlige i følge Grunnlovens § 112". At vi er noen som kaller dette som skjedde 21. mai for ulovlig, det påstår så Robstad er et usant utsagn! Ja, han går så langt at han ber oss gå rettens vei for å få dette avklart! Vi vet ut fra Børre Knudsen saken at Norges Høyesterett ikke følger §2 om å følge vår evageliske religion, som forbyr drap av fostre! Så hvorfor Robstad nå mener seg å ha en slik tiltro til våre rettsinstanser i denne saken, det bør han forklare!"

Jeg har i mine innlegg "Norge blir en sekulær stat" og "Noen utfyllende kommentarer til gårsdagens grunnlovsendringer" argumentert for rettsprøving av Stortingets grunnlovsbestemmelse av 21. mai 2012, først og fremst på grunn av endringen av § 2. Sett i lys av ikke bare § 112, men også § 2 selv, som inntil mandag sa at statsreligionen forbliver, sitter vi nå igjen med flere åpne spørsmål om hvordan Grunnloven skal tolkes. Jeg henviser til innleggene for disse.

Et ganske annet spørsmål er abortlovens forhold til § 2. Det er ingen grunn til at § 2 skulle kunne ugyldiggjøre abortloven. Men om så likevel var tilfelle, må grunnlovsmessigheten av en lov og grunnlovsmessigheten av en grunnlovsendring uansett vurderes separat.

Det er ingen juridisk konsensus om at grunnlovsendringer vedtatt av Stortinget ikke kan underkastes en materiell vudering av Høyesterett. Arne Fliflet hevder i sin grunnlovskommentar at Høyesterett ikke har slik kompetanse. Johs. Andenæs synes å være av samme oppfatning, men jeg merker meg at denne derimot tolker § 1 som en hindring mot at Norge kan innlemmes i en forbundsstat, eller at Stortinget kan innføre førerstaten. Om Stortinget skulle forandre § 1 (og andre paragrafer) med sikte på å fjerne en slik hindring, er det opplagt at vår forfatning inneholder et hull dersom Høyesterett ikke skulle kunne underkjenne en slik forandring. Eivind Smith skriver i sin bok "Konstitusjonelt demokrati" (s. 338) at Indias høyesterett kanskje er den domstol som mest aktivt foretar en slik materiell kontroll, "basert på en lære om at endringer ikke må bryte med konstitusjonens "basic structure"", mens også den tyske forfatningsdomstolen har fastslått at den har slik kompetanse. Anine Kierulf, kjenner av prøvingsretten, gir her støtte til det syn at det samme kan være tilfelle i Norge.

Jeg vil for øvrig utfordre Kjell Ingolf Ropstad på mine tre siste punkter i innlegget "Noen utfyllende kommentarer til gårsdagens grunnlovsendringer". Punkt 3 og 4 retter seg mot Dagfinn Høybråtens innlegg i Stortinget 21. mai. Disse har Ropstad kanskje noen synspunkter på hvis han er av samme oppfatning som Høybråten. Kristelig Folkeparti har også vært sterkt representert i hylekoret mot Senterpartiet, et parti der tre stortingsrepresentanter valgte å følge sin samvittighet i en grunnlovssak (pkt. 5). Er Ropstad av den oppfatning at en partileder eller fraksjonsleder skulle kunne binde eget partis representanter i neste stortingsperiode som en følge av et tverrpolitisk forhandlingsresultat? Spiller det for Ropstad noen rolle om det her er tale om ordinære stortingsvedtak, lovvedtak eller grunnlovsvedtak?

Gå til kommentaren

Presisering

Publisert over 8 år siden

Angående punkt tre om religionsfrihet ("dagens (endringene er ennå ikke kunngjort i Lovtidende) § 2 annet ledd annet punktum"): Her var jeg upresis. Selv om grunnlovsendringene ikke er kunngjort i Lovtidende, er dagens grunnlov å forstå som Grunnloven som er å lese på lovdata.no med gårsdagens endringer innbefattet, i og med at endringer av Grunnloven vedtatt av Stortinget trer i kraft straks. (Jf. kunngjøringen av forrige grunnlovsbestemmelse.)

Gå til kommentaren

Se også utdypende innlegg

Publisert over 8 år siden
Gå til kommentaren

Absolutt vetorett i grunnlovssaker

Publisert over 9 år siden

En av de største feilene eidsvollsmennene gjorde i 1814, er etter mitt syn at man ikke eksplisitt fastslo at Kongen har absolutt vetorett i grunnlovssaker. Dette var den herskende konstitusjonelle oppfatning frem til ca. 1884, altså en slags sedvane. Lenge etter 1814 var det et prinsipp at Stortinget ikke skulle endre Grunnloven. Dette var bl.a. et selvstendig argument i 1851. Når Stortinget beveger seg bort fra de rene modifikasjoner av Grunnloven eller vedtar endringer som bryter med Grunnlovens ånd eller prinsipper, må det finnes en statsmakt som kan sette en stopper. Vi har bare Johs. Andenæs' ord for at Stortinget ikke kan innføre førerstaten ved grunnlovsendring. Og som kjent kan også flertallet i Høyesterett, som kan prøve endringer av Grunnloven, skifte; det kan også toppjuristenes tolkning av Grunnloven. (Husk f.eks. rettspositivistenes praksis i Tyskland i det tredje riket.) Utøvende makt må også være en konstitusjonell skranke.

Hadde man hatt en sedvane for dette, kunne man kanskje ha unngått den grunnlovsstridige grunnlovsbestemmelsen av 30. mars 2007.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere