Jonatan Ekelund Time

Alder: 26
  RSS

Om Jonatan Ekelund

Matematikkstudent ved UiB, sjakkspiller og politisk interessert. Ideologisk i skjæringspunktet mellom Høyre og Senterpartiet - sentrumskonservativ. Motstander av parlamentarisme og medlem i Kystpartiet.

Blogg: http://tenkning.blogg.no/

Følgere

Grunnlovsundersøkelse - svar

Publisert rundt 4 år siden - 249 visninger

For 15 dager siden sendte jeg ut en undersøkelse med følgende tekst til et stort utvalg stortingskandidater fra samtlige partier, med unntak for noen få partier der jeg ikke var i stand til å oppspore e-postadressene til noen førstekandidater. Grunnlaget for dette var mitt innlegg om grunnlovsendringene den 21. mai i fjor, der jeg tok til orde for en grunnlovsbevegelse. Nå er valgkampen over, og de fleste har avgitt sin stemme. Jeg har ventet til nå med å offentliggjøre undersøkelsen bl.a. fordi jeg har mottatt relativt få svar, og jeg var interessert i å få med alle. Jeg tror det materiale jeg kan presentere nedenfor, i alle tilfeller ville vært utslagsgivende for meget få lesere av Verdidebatt, selv for eventuelle symbolske endringer på listene.

Jeg presenterer her kun et utdrag, med de vesentligste svarene, inntil jeg evt. får et signal om at jeg kan legge ut et dokument på ca. 50 sider. Jeg vil også vurdere på et senere tidspunkt - etter evt. å ha fått svar fra kandidater som ønsket å vente til etter valget - å legge ut en konsolidert versjon av undersøkelsen.

”Hei,

Jeg foretar min egen undersøkelse om hvordan de enkelte stortingskandidatene for 2013 stiller seg til de 42 grunnlovsforslagene som ble lagt frem i stortingsperioden vi legger bak oss. Fordi det varierer i hvilken grad e-postadressene til partienes stortingskandidater ligger ute på nettet, vil ikke alle kandidater som har realistisk sjanse til å bli innvalgt på Stortinget eller på et tidspunkt å bli vararepresentant, motta denne e-postmeldingen. De fleste skal imidlertid være med. (For partier der kandidatenes e-postadresser ligger meget lett tilgjengelig, har jeg også tatt med en god del kandidater som ikke ansees å ha realistisk mulighet til å bli representant eller vararepresentant. Hensikten med det er dels å synliggjøre det generelle ansvaret det innebærer å stille til valg, og dels at informasjonen et svar gir, kan være nyttig selv om kandidaten ikke blir innvalgt, f.eks. fordi dette kan skje i senere valg, hvor det høyst sannsynlig vil foreligge enkelte lignende grunnlovsforslag.) Du må gjerne videresende e-postmeldingen til en partifelle som ikke er blant mottagerne (se oversikt nederst). 

Det gjør ikke noe om du ikke svarer på alle spørsmålene under. Denne undersøkelsen foretas pga. valgkampens nærmest totale fravær av politisk debatt om det rekordstore antall grunnlovsforslag som foreligger foran neste stortingsperiode. Svarene som gis, vil bli offentliggjort. Det vil i den forbindelse også for hver enkelt kandidat opplyses om manglende svar på noen eller alle spørsmål, og eventuelle øvrige kommentarer som denne måtte ha.

Jeg må presisere at jeg for det enkelte grunnlovsforslag på hovedspørsmålet 1) nedenfor ikke oppfatter et "For"- eller "Imot"-svar som en garanti om stemmegivning, jf. spørsmål 4), som du kan svare "Ja" på om du mener du kan utstede en slik garanti. Jeg vil også oppfordre til å svare på din stillingtagen til et grunnlovsforslag hvis du har en klar holdning til det, selv om du ikke har anledning til å lese gjennom hele. (Eksempel: Man kan vite at man er imot et grunnlovsforslag om å innføre republikk i Norge uten å ha lest gjennom det, dersom man er monarkist. Derimot kan man som republikaner opplyse om at man støtter innføring av republikansk statsform, men ta forbehold om at man ikke kan gi sin støtte til forslaget hvis man ikke har satt seg grundig nok inn i det.)

Forslagene gjengis nedenfor slik de foreligger her. Tips meg gjerne om du finner feil av noe slag i undersøkelsen eller i noen av e-postadressene som den er utsendt til. På forhånd takk for svar! 

Med vennlig hilsen
Jonatan Ekelund Time

1) Hvordan vil du stemme når grunnlovsforslaget kommer til behandling i Stortinget? 

Svaralternativer: a) For. b) Imot. c) Jeg har ikke tatt stilling til dette grunnlovsforslaget. d) Svaret på spørsmålet dekkes ikke av alternativene a)-c). (Oppgi gjerne eget svar.)

Dokument 12:38 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen og Marit Nybakk om endring av Grunnloven §§ 68 og 80 (Stortinget trer sammen en måned tidligere)

Dokument 12:37 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen vedtatt til fremsettelse av Christian Tybring-Gjedde om endringer i Grunnloven § 71 (å muliggjøre fritak for å møte på Stortinget)

Dokument 12:36 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om endring i Grunnloven § 97 (unntak fra tilbakevirkningsforbudet for handlinger som var straffbare etter folkeretten)

Dokument 12:35 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk. Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)

Dokument 12:34 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen og Geir Jørgen Bekkevold om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)

Dokument 12:33 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri)

Dokument 12:32 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri)

Dokument 12:31 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter

Dokument 12:30 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter

Dokument 12:29 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Dag Ole Teigen, Hallgeir H. Langeland, Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Geir Jørgen Bekkevold, Trine Skei Grande og Jenny Klinge om ny § 33 i Grunnlova (grunnlovsfesting av Noregs Bank)

Dokument 12:28 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk og Jenny Klinge om endring av § 57 i Grunnlova (berre norske borgarar skal reknast med ved mandatfordelinga)

Dokument 12:27 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. Langeland og Jette F. Christensen om ny § 38 (grunnlovfesting av kroner og øre som norsk pengeeining)

Dokument 12:26 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om endringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting av kommunalt sjølstyre)

Dokument 12:25 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Marit Nybakk, Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om vedtak av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk

Dokument 12:24 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland og Rannveig Kvifte Andresen om endringer i Grunnloven §§ 2, 4 og 16 (endelig avskaffelse av statskirkeordningen)

Dokument 12:23 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal om endring av Grunnloven § 75 (stabile rammebetingelser for næringslivet)

Dokument 12:22 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen og Per-Kristian Foss om en nynorsk versjon av Grunnloven

Dokument 12:21 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Per-Kristian Foss, Carl I. Hagen, Michael Tetzschner og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, Per-Kristian Foss og Michael Tetzschner om språklig fornyelse av Grunnloven

Dokument 12:20 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, om endring i Grunnloven § 80 (retting av en språklig feil)

Dokument 12:19 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/lokaldemokrati)

Dokument 12:18 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal om endringer av Grunnloven § 57 (Valgordningen)

Dokument 12:17 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal om opphevelse av Grunnloven § 107 (Odels- og Aasædesretten)

Dokument 12:16 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Geir Jørgen Bekkevold, Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke om ny § 93 eller ny § 95 a (vern av liv fra unnfangelse til død)

Dokument 12:15 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endringer i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion)

Dokument 12:14 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland om rett til asyl

Dokument 12:13 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om opphevelse av Grunnloven § 107 (opphevelse av odels- og åsetesretten)

Dokument 12:12 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Sverre Myrli, Gerd Janne Kristoffersen og Steinar Gullvåg om endring av Grunnloven § 106 (forvaltning av geistlighetens benefiserte gods (Opplysningsvesenets fond))

Dokument 12:11 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Akhtar Chaudhry, Marit Nybakk og Jette F. Christensen om endringer i Grunnloven § 25 (forbud mot produksjon, introduksjon, utplassering og bruk av atomvåpen i Norge)

Dokument 12:10 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen om endring av Grunnloven §§ 1, 3, 4–9, 11–15, 17–32, 34–37, 39–41, 43–48, 62, 67–69, 74–82, 86 og 112 (innføring av republikk som styreform i Norge)

Dokument 12:9 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland om endring av Grunnloven § 112 (utvidelse av tidsfristen for å foreslå endringer i Grunnloven)

Dokument 12:8 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i Grunnloven §§ 4 og 16 (om forholdet stat/kirke)

Dokument 12:7 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Svein Roald Hansen, Marianne Aasen og Else-May Botten om endringer i Grunnloven § 93 med sikte på å åpne for at samtykke til suverenitetsoverføring kan gis med 2/3 flertall forutsatt at det først er avholdt en rådgivende folkeavstemning

Dokument 12:6 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Gunnar Gundersen, Svein Flåtten, Anders B. Werp og Olemic Thommessen om endringer i Grunnloven § 107 (odels- og åsetesretten)

Dokument 12:5 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnloven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokratiet

Dokument 12:4B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland: Grunnlovsforslag 4 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

Dokument 12:4 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande om endringer i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 (innføring av 16 års stemmerett)

Dokument 12:3B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland: Grunnlovsforslag 3 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

Dokument 12:3 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Audun Lysbakken, Snorre Serigstad Valen, Rannveig Kvifte Andresen og Hallgeir H. Langeland om endring i Grunnloven § 25 (mer åpenhet om norsk krigsdeltakelse i utlandet)

Dokument 12:2B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dagfinn Høybråten: Grunnlovsforslag 2 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

Dokument 12:2 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dagfinn Høybråten, Anne Tingelstad Wøien, Erling Sande og Hallgeir H. Langeland om endring av Grunnloven § 110 b – vern om matjordressursene

Dokument 12:1B (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Øyvind Korsberg, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Dagfinn Høybråten, Lars Peder Brekk og Trine Skei Grande: Grunnlovsforslag 1 (2011–2012) på bokmål og nynorsk

Dokument 12:1 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Øyvind Korsberg, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Dagfinn Høybråten, Trygve Slagsvold Vedum, Trine Skei Grande og Snorre Serigstad Valen om endring i Grunnloven § 14 med sikte på å utelukke at stortingsrepresentanter kan beskikkes som statssekretærer

2) Dersom du skulle bli fristilt av stortingsgruppen ved voteringen i en gitt grunnlovssak, vil du i så fall uansett stemme i overensstemmelse med ditt eget syn?
a) Ja, alltid. b) Ikke alltid. c) Jeg har ikke tatt stilling til denne problemstillingen. d) Svaret på spørsmålet dekkes ikke av alternativene a)-c).

3) Kan du utelukke at du i en gitt grunnlovssak kan komme til å stemme annerledes enn flertallet i stortingsgruppen dersom medlemmene ikke fristilles i denne saken?
a) Ja. b) Nei. c) Jeg har ikke tatt stilling til denne problemstillingen. d) Svaret på spørsmålet dekkes ikke av alternativene a)-c).

4) Kan du utelukke at du under noen omstendighet kan komme til å stemme annerledes enn det din her evt. annonserte stillingtagen indikerer?
a) Ja. b) Nei. c) Jeg har ikke tatt stilling til denne problemstillingen. d) Svaret på spørsmålet dekkes ikke av alternativene a)-c).

Dersom det er noen grunnlovssaker der svaret på 2), 3) eller 4) er annerledes eller kan modifiseres, må du gjerne oppgi dette.”

Forkortelser og symboler

A        automatisk svar

E        endelig ikke-svar

EI        endelig innholdsmessig begrunnet ikke-svar
F         foreløpig ikke-svar

M       mislykket sending (fra meg)

O        obskur

S         svar

SO      svar på enkelte omkringliggende spørsmål

 

_sp     med spørsmål

?         (foranstilt) uklart, gjenstand for tolkning

ST      (foranstilt) stillingtagen (støtte eller motstand) uttrykkes, men ikke eksplisitt intensjon om stemmegivning

_s       støtte

_m      motstand

Svar ordnet etter adressant

Arbeiderpartiet

Buskerud

2         Lise Christoffersen    EI

Viser til svar fra Svein Roald Hansen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Det er også dekkende for mitt vedkommende:

Oppland

1         Rigmor Aasrud          EI

Jeg. Viser til svar fra Svein Roald Hansen, AP ( Østfold). Hans svar er dekkende for meg

Telemark

1         Terje Lien-Aasland    EI

Dessverre så er det umulig for meg å gi deg noen svar på dette nå. I Arbeiderpartiet drøfter vi slike saker før vi tar en beslutning i vårt gruppemøte, det foreligger da en innstilling fra fraksjonen vår i Kontroll og Konstitusjonskomiteen. 

Østfold

1         Svein Roald Hansen  EI

I Arbeiderpartiet behandler vi ikke saker, heller ikke grunnlovsforslag på den måten at vi sitter hver for oss å "stemmer".  Vi drøfter forslagene i gruppemøtet, etter innstilling fra vår fraksjon i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Heller ikke er det noen sikker indikasjon å se på hvem som fremmer forslagene, idet vi ikke har noen gruppebehandling eller klarering av forslag. Det er noen unntak fra dette, selvsagt, som grunnlovsendringen om statskirken i denne perioden, innskriving av parlamentarismen i forrige periode.

Du vil imidlerid kunne få en pekepinn ved å se hvordan Arbeiderpartiet stilte seg til tiøsvarende forslag i denne perioden, for de forslag som er gjengangere (og det er jo en del).

De Kristne

Hedmark

1         Helge BrudeliEI

Så spennende å høre om din interesse for grunnloven. Vi har behov for å fokusere på valgkamp i denne tid frem til valget og jeg er usikker på om jeg får kapasitet til å få svart på din omfattende undersøkelse nå med det første. Vi er et nystartet parti og mange av slike enkeltsaker må vi jobbe mye med videre utover høsten. Vi har et handlingsprogram som nok dekker noen av prinsippene rund disse endrings forslagene, men vi må se nøyere på detaljene. Lykke til med din undersøkelse.

Hordaland

1         Trine Overå Hansen  SO

Jeg får, i likhet med flere av de andre, ikke tid til å sette meg inn i hver enkelt sak her. 

Men jeg vil gjerne si at på generelt grunnlag er skeptisk til omfattende nedringer i grunnloven vår. Jeg synes vi skal ha stor respekt for grunnloven vår, som verner bl.a annet nasjonens selvstyrerett, den private eiendomsretten, og gir oss beskyttelse mot at lover får tilbakevirkende kraft, for å nevne noe. 

I tillegg sier den noe om vårt verdifundament som nasjon, og jeg var imot at vi endret vårt verdigrunnlag i mai 2012, jfr grl. §2, hvor det nå heter at «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv». Dette er egentlig en ulovlig endring, slik jeg ser det, da grunnlovens §112 sier at endringer ikke må gå imot grunnlovens prinsipper, eller forandre konstitusjonens ånd. Det mener jeg i aller høyeste grad har skjedd her. 

EØS-avtalen kan også være i grenseland hva angår Norges suverenitet, som er fundamentert i grl §1.

Fremskrittspartiet

Oslo

7         Christel Gundelach   S         [3a?]

Jeg kan dessverre ikke ta meg tid til å svare på denne. Som 7. kandidat for FrP er det lite sannsynlig at jeg kommer til å møte, og jeg vil følge gruppens råd i slike spørsmål.

11       Brage BaklienS         [1d: 18]

Jeg støtter Dokument 12:18 (2011–2012) om endringer av Grunnloven § 57 (Valgordningen) fullt og helt, og vil gå for en av variantene her for å få et mer rettferdig valgsystem.

De andre forslagene har jeg ikke sett på.

Telemark

6         Halvor Lognvik         S

1)

[38] Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen og Marit Nybakk om endring av Grunnloven §§ 68 og 80 (Stortinget trer sammen en måned tidligere)

§68  syns eg  er  bra, men ikkje § 80 .Stortinget  bør  ha 2mnd sommarpause[d]

[37] Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen vedtatt til fremsettelse av Christian Tybring-Gjedde om endringer i Grunnloven § 71 (å muliggjøre fritak for å møte på Stortinget)

Eg støttar  dette framlegget [d]

[36] Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om endring i Grunnloven § 97 (unntak fra tilbakevirkningsforbudet for handlinger som var straffbare etter folkeretten)

Støttar[d]

[35] Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk. Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)

Støttar [d]

[34] Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen og Geir Jørgen Bekkevold om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)

Støttarser ikkje  den store forskjellen på  desse [d]

[33] Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri) [d]

[32] Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri)

Støttar  dette  og  ser  ikkje  den  store  forskjellen[d]

[30] Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter

Syns  Stortinget delvis  mistar  fokus  på  sine  oppgåver , her  lagas  diskusjon om kosmetikk

Implimenter  menneskerettslovene  ordrett så  vil  eg  tru  at  formålet er  opnådd[d]

[28] Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk og Jenny Klinge om endring av § 57 i Grunnlova (berre norske borgarar skal reknast med ved mandatfordelinga)

Støttar [d]

[27] Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. Langeland og Jette F. Christensen om ny § 38 (grunnlovfesting av kroner og øre som norsk pengeeining)

Støttar [d]

[24] Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland og Rannveig Kvifte Andresen om endringer i Grunnloven §§ 2, 4 og 16 (endelig avskaffelse av statskirkeordningen)

Nei[d]

Har  desverre ikkje  anledning  til  å  bruke  meir  tid  på  dette

Mitt  prisipielle  ståsted  er  at

Demokratiet  må  styrkas  ikkje  minst i norsk  rettsvesen

Menneskerettane  og  menneskerettsdomstolen må  respekteras og  implementeras  på ein klar  måte

Demokratiet  forvitrar i  dag  gjennom eit  stort  fastansatt  byråkrati og  politikere  som blir  nøytralisert  ved at  byråkratiet  forer desse  med  mange  oppgaver  som parkerer  politikeren i ingenmannsland  i  styring  av  landet

Eg  meiner  viktigaste  grep  me  kan gjera  framover  for  å  styrke  demokratiet  er  å pålegge parlamentarisme  i kommunane

Slik kan  me  ansvarleggjera  politikarane  og dermed  auke  interessa  for politikk  og  stemming

Dette  vil  og  ivareta  nødvendig  dynamikk  i  samfunnsutviklinga

Mange  av  desse  lovforslaga  er  praktisk  fornugftige  justeringar

Men enkelte  har  politiske  slagsider  som  pulveriserer  mykje  av  samfunnsfundamentet  vårt  og  det er  eg  sterkt imot

Forslagsstillarane  har  ei naiv  forestilling  av  kardemommebykarakter og  forstår  ikkje  at  om  ein  skulle gjera  eindel  av  desse  nesegruse  vedtaka  dei  fremmar , vil  våre  etterkommarar få  eit  uoverkommeleg  problem i  fanget .Kulturforskjellar  må  ein ha  den største  respekt  for  , det  er  eit  individs livsnerve 

Og om  ein gjere naive endringar  i  kulturfundamentet vårt  er  det  våre  etterkommerar  som  må  betale  prisen

Norge  har  blitt eit  rimeleg  trygt  og  godt  land  å  bu  i  gjennom generasjonars  utvikling  og  kulturelle  fundament

Dette har  verden  rundt  oss  oppfatta  og  vil  gjern hit

Og  så  vil  enkelte  politiker  deretter  endre  vårt  samfunnsfundament  som  har  skapt eit  ønska  samfunn  for  mange  utenfor

Og  dermed  ønsker  eindel  at  me  skal  tilpasse  oss  samfunnsmodellane  flyktningane  kjem  frå  i  staden  for  at  flyktningane  må  akseptere  og  respektere  og  rette  seg  etter  vår samfunnsmodell

Dette  er  vel  i korthet  ein beskrivelse  som indikerar  mitt  ståsted  i  forhold  til alle  desse  forslaga

Østfold

3          Håvard Jensen            SO
P.1 Jeg kan ikke ta stilling til alle disse punktene uten å ha lest saksgrunnlag grundig og det har jeg ikke.

p.2.Som medlem av en stortingsgruppe er det stor sannsynlighet for at jeg vil stemme med flertallsvedtaket i Frp sin stortingsgruppe.

Disse to svarene kan du legge inn som svar på alle dine spørsmål.

Høyre

Vest-Agder

3         Benjamin Grønvold   S

”Jeg støtter disse:

Grunnlovsforslag 1 (2011- 2012) Grunnlovsforslag om å utelukke at stortingsrepresentanter kan beskikkes som statssekretærer

Grunnlovsforslag 5  (2011-2012) Grunnlovsforslag om grunnlovfesting av lokaldemokratiet

Grunnlovsforslag 6 (2011-2012) Grunnlovsforslag om endringer i Grunnloven § 107  (odels- og åsetesretten)

Grunnlovsforslag 19 (2011-2012) Grunnlovsforslag om endringer i Grunnloven §49 (lokalt selvstyre/lokaldemokrati)

Grunnlovsforslag 21 (2011-2012) Grunnlovsforslag om språklig fornyelse av Grunnloven

Grunnlovsforslag 22 (2011-2012) Grunnlovsforslag om en nynorsk versjon av Grunnloven

Grunnlovsforslag 29 (2011-2012) Grunnlovsforslag om grunnlovfesting av Norges Bank

Grunnlovsforslag 34 (2011-2012) Grunnlovsforslag om ny §103 i Grunnloven (rett til å stifte familie)

Disse vil jeg trolig gå imot: 

Grunnlovsforslag 4 (2011-2012) Grunnlovsforslag om endringer i Grunnloven §§12,50 og 61, innføring av 16 års stemmerett

Grunnlovsforslag 10 (2011-2012) Grunnlovsforslag om innføring av republikk som styreform i Norge

Grunnlovsforslag 11 (2011-2012) Grunnlovsforslag om endringer i Grunnloven §25 (forbud mot produksjon, introduksjon, utplassering og bruk av atomvåpen i Norge)

Grunnlovsforslag 35 (2011-2012) Grunnlovsforslag om ny §103 i Grunnloven (rett til å stifte familie)

For de øvrige fremsatte grunnlovsforslagene er det mer uklart hvor Høyre som parti vil lande, men det er grunn til å tro at vi i liten grad støtter forslag hvor vi selv ikke har stilt oss bak som forslagsstiller. Generelt, men spesielt på disse, er det naturlig å ta forbehold om diskusjonen som vil komme i Stortinget i neste periode.”

Kristelig Folkeparti

Møre og Romsdal

2         Steinar ReitenEI

Jeg beklager å måtte melde tilbake at jeg ikke kan gi deg noe fyldestgjørende svar på hvordan jeg vil forholde meg til disse grunnlovsforslagene. I så viktige spørsmål - her er det jo landets forfatning som eventuelt skal endres - er det ikke opp til den enkelte representant å gjøre seg opp en mening. Her vil stortingsgruppene i de ulike partier drøfte seg fram til en omforent holdning, som igjen vil bli lagt til grunn for hvordan de enkelte partier voterer når sakene kommer til behandling i Stortinget.

Jeg ber derfor om at du tar kontakt med sekretariatet for KrFs stortingsgruppe for å få svar på om det eventuelt er tatt stilling til forslagene du refererer.

Rogaland

1         Olaug Bollestad        S

Under følger en liten veiledning i forhold til Grunnlovsforslagene som er fremmet til behandling i neste periode. Tidligere stemmegivning i lignende spørsmål er angitt og det er gitt enkelte anbefalinger for øvrig. I Grunnlovsforslag stemmer ikke alltid stortingsgruppene samlet i alle saker, selv om så skjer i de fleste tilfeller.

Grunnlovsforslag 2013-2017

Dokument 12:38 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-038/>

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen og Marit Nybakk om endring av Grunnloven §§ 68 og 80 (Stortinget trer sammen en måned tidligere)Forslaget har ikke vært drøftet i stortingsgruppen.

Dokument 12:37 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-037/>

Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen vedtatt til fremsettelse av Christian Tybring-Gjedde om endringer i Grunnloven § 71 (å muliggjøre fritak for å møte på Stortinget) KrF har tidligere stemt imot lignende forslag.

Dokument 12:36 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-036/>

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om endring i Grunnloven § 97 (unntak fra tilbakevirkningsforbudet for handlinger som var straffbare etter folkeretten) G Forslaget har ikke vært drøftet i stortingsgruppen

Dokument 12:35 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-035/>

Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk. Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.) se forslaget under.

Dokument 12:34 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-034/>

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen og Geir Jørgen Bekkevold om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.) KrF er positiv til dette forslaget.

Dokument 12:33 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-033/>

Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri) KrF har et eget forslag om retten til liv.

Dokument 12:32 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-032/>

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri) KrF har et eget forslag om retten til liv.

Dokument 12:31 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-031/>

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter KrF har ikke tatt endelig stilling til forslagene, men alle partier unntatt FrP har representanter som er medforslagsstillere. Det sies i kommentarene til fremleggelsen at det ikke er gitt at alle forslagsstillere stiller seg bak samtlige paragrafer og/ eller alternativer

Dokument 12:30 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-030/>

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter
KrF har ikke tatt endelig stilling til forslagene, men alle partier unntatt FrP har representanter som er medforslagsstillere. Det sies i kommentarene til fremleggelsen at det ikke er gitt at alle forslagsstillere stiller seg bak samtlige paragrafer og/ eller alternativer.

Dokument 12:29 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-029/>

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Dag Ole Teigen, Hallgeir H. Langeland, Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Geir Jørgen Bekkevold, Trine Skei Grande og Jenny Klinge om ny § 33 i Grunnlova (grunnlovsfesting avNoregs Bank) KrF var initiativtaker til dette forslaget.

Dokument 12:28 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-028/>

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk og Jenny Klinge om endring av § 57 i Grunnlova (berrenorske borgarar skal reknast med ved mandatfordelinga).Forslaget har ikke vært drøftet i stortingsgruppa

Dokument 12:27 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-027/>

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. Langeland og Jette F. Christensen om ny § 38 (grunnlovfesting av kroner og øre som norsk pengeeining) Forslaget har ikke vært drøftet i Stortingsgruppa.

Dokument 12:26 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-026/>

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen omendringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting av kommunalt sjølstyre) KrF er med på et annet forslag omgrunnlovsfesting av lokaldemokratiet- forslag 12:5.

Dokument 12:25 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-025/>

Grunnlovsforslag fra Marit Nybakk, Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om vedtak av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk.KrF stemte i denne stortingsperioden imot et forslag om å endre Grunnlovens språk. Det forslaget som foreligger nå er et annet forslag som vi ikke har vurdert. Bakgrunnen for partiets holdning så langt har imidlertid vært at en har vært bekymret for at språklige endringer også innebar realitetsendringer.

Dokument 12:24 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-024/>

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland og RannveigKvifte Andresen om endringer i Grunnloven §§ 2, 4 og 16 (endelig avskaffelse av statskirkeordningen) KrF støttet de endringer som ble gjort i Grunnloven denne perioden som innebar en løsere tilknytning av Kirken og Staten. Disse endringene var i stor grad i samsvar med KrFs holdninger. KrF har tidligere stemt imot forslag ala det som fremmes i 12:24.

Dokument 12:23 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-023/>

Grunnlovsforslag fra Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal om endring av Grunnloven § 75 (stabile rammebetingelser for næringslivet) KrF har tidligere stemt imot lignende forslag.

Dokument 12:22 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-022/>

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen og Per-Kristian Foss om en nynorsk versjon av Grunnloven (se 12:25) KrF støttet ikke forslag om at Grunnloven skulle foreligge på begge målformer.

Dokument 12:21 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-021/>

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Per-Kristian Foss, Carl I. Hagen, Michael Tetzschner og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, Per-Kristian Foss og Michael Tetzschner om språklig fornyelse av Grunnloven (se 12:25)

Dokument 12:20 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-020/>

Grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, om endring i Grunnloven § 80 (retting av en språklig feil) KrF pleier å støtte slike forslag som vanligvis er av rent språklig og teknisk art.

Dokument 12:19 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-019/>

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/lokaldemokrati) KrF er med på et annet forslag om Grunnlovsfesting av lokaldemokratiet. (12:5)

Dokument 12:18 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-018/>

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal om endringer av Grunnloven § 57 (Valgordningen) KrF har ikke drøftet dette forslaget, men er nok negativ til det.

Dokument 12:17 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-017/>

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Torgeir Trældal om opphevelse av Grunnloven § 107 (Odels- og Aasædesretten) KrF har tidligere stemt imot lignende forslag.

Dokument 12:16 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-016/>

Grunnlovsforslag fra Geir Jørgen Bekkevold, Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke om ny § 93 eller ny § 95 a (vern av liv fra unnfangelse til død) KrF støtter dette forslaget (fremsatt av KrF- representanter)

Dokument 12:15 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-015/>

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endringer i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) KrFs stortingsgruppe har ikke drøftet forslaget.

Dokument 12:14 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-014/>

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland om rett til asyl KrFs stortingsgruppe har ikke drøftet forslaget.

Dokument 12:13 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-013/>

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om opphevelse av Grunnloven § 107 (opphevelse av odels- ogåsetesretten) KrF har tidligere stemt imot lignende forslag.

Dokument 12:12 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-012/>

Grunnlovsforslag fra Sverre Myrli, Gerd Janne Kristoffersen og Steinar Gullvåg om endring av Grunnloven § 106 (forvaltning av geistlighetens benefiserte gods (Opplysningsvesenets fond)) KrFs stortingsgruppe har ikke drøftet forslaget. KrF har tidligere ment at det bør være strenge begrensninger på forvaltningen og bruken av midlene ,og sett i det lys bør vi gå imot endringen i Grunnloven på dette punkt.

Dokument 12:11 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-011/>

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Akhtar Chaudhry, Marit Nybakk og Jette F. Christensen om endringer i Grunnloven § 25 (forbud mot produksjon, introduksjon, utplassering og bruk av atomvåpen i Norge) Stortingsgruppen har ikke drøftet forslaget.

Dokument 12:10 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-010/>

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen om endring av Grunnloven §§ 1, 3, 4?9, 11?15, 17?32, 34?37, 39?41, 43?48, 62, 67?69, 74?82, 86 og 112 (innføring av republikk som styreform i Norge) KrF har tidligere stemt imot forslaget.

Dokument 12:9 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-009/>

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland om endring av Grunnloven § 112 (utvidelse av tidsfristen for å foreslå endringer i Grunnloven) Stortingsgruppen har ikke drøftet forslaget.(Men  I utgangspunktet skeptisk til endringen)

Dokument 12:8 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-008/>

Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i Grunnloven §§ 4 og 16 (om forholdet stat/kirke) KrF har støttet de endringene som tidligere er gjort vedr forholdet mellom Staten og Kirken. Disse forslagene samsvarer ikke med dette.

Dokument 12:7 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-007/>

Grunnlovsforslag fra Svein Roald Hansen, Marianne Aasen og Else-May Botten om endringer i Grunnloven § 93 med sikte på å åpne for at samtykke til suverenitetsoverføring kan gis med 2/3 flertall forutsatt at det først er avholdt en rådgivende folkeavstemning KrF har tidligere stemt imot lignende forslag.

Dokument 12:6 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-006/>

Grunnlovsforslag fra Gunnar Gundersen, Svein Flåtten, Anders B. Werp og Olemic Thommessen om endringer i Grunnloven § 107 (odels- og åsetesretten) KrF har tidligere stemt imot lignende forslag.

Dokument 12:5 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-005/>

Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnloven § 49 om grunnlovsfesting avlokaldemokratiet . KrF har tidligere stemt for lignende forslag.

Dokument 12:4B (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/d12-004B-20121/>

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland: Grunnlovsforslag 4 (2011?2012) på bokmål og nynorsk KrF har tidligere stemt imot lignende forslag.

Dokument 12:4 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-004/>

Grunnlovsforslag fra Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande om endringer i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 (innføring av 16 års stemmerett)KrF har tidligere stemt imot lignende forslag.

Dokument 12:3B (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-052/>

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland: Grunnlovsforslag 3 (2011?2012) på bokmål og nynorsk Stortingsgruppen har ikke drøftet forslaget.

Dokument 12:3 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-003/>

Grunnlovsforslag fra Audun Lysbakken, Snorre Serigstad Valen, Rannveig Kvifte Andresen og Hallgeir H. Langeland om endring i Grunnloven § 25 (mer åpenhet om norsk krigsdeltakelse i utlandet) Stortingsgruppen har ikke drøftet forslaget.

Dokument 12:2B (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-051/>

Grunnlovsforslag fra Dagfinn Høybråten: Grunnlovsforslag 2 (2011?2012) på bokmål og nynorsk KrF støtter forslaget.

Dokument 12:2 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-002/>

Grunnlovsforslag fra Dagfinn Høybråten, Anne TingelstadWøien, Erling Sande og Hallgeir H. Langeland om endring av Grunnloven § 110 b ? vern om matjordressursene KrF støtter forslaget.

Dokument 12:1B (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-001B/>

Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Øyvind Korsberg, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Dagfinn Høybråten, Lars Peder Brekk og Trine Skei Grande: Grunnlovsforslag 1 (2011?2012) på bokmål og nynorsk Stortingsgruppen har ikke drøftet forslaget

Dokument 12:1 (2011?2012)http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-001/>

Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Øyvind Korsberg, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Dagfinn Høybråten, Trygve Slagsvold Vedum, Trine Skei Grande og Snorre Serigstad Valen om endring i Grunnloven § 14 med sikte på å utelukke at stortingsrepresentanter kan beskikkes som statssekretærer.Stortingsgruppen har ikke drøftet forslaget.

2         Geir S. Toskedal        S

Det var en interessant henvendelse. Jeg ber om forståelse for at jeg i en travel tid kun kan svare på generelt grunnlag ut fra KrFs standpunkt i saken. Se vedlegg. Jeg sender det i egen e-post. Lykke til med videre arbeid!

 

[Senere:]

Svar identisk med Olaug Bollestads svar.

Oslo

3         Elisabeth Løland

Takk for mailen. Du fortjener virkelig et godt svar på dette. Jeg er ikke enig med de som sier at partiet må ta stilling, for hele poenget med prosessen der grunnlovsforslag fremmes i en periode og voteres over i neste er jo at velgerne skal kunne vurdere kandidatene ut fra hvordan vi vil stemme i disse sakene. 

Det er bare det at valgkampen er så helt utrolig travel, og det er ikke særlig mange ledige halvtimer i døgnet. Jeg er bare 3.-kandidat,og ettersom KrF bare får maks en representant fra Oslo så kommer jeg ikke til å verken komme inn på stortinget eller bli møtende vara, så hva jeg vil stemme i disse sakene blir jo et rent hypotetisk spørsmål. Jeg kan svare at jeg nok støtter de færreste av disse forslagene, men at jeg støtter de fellesforslagene som er fremmet om å ta menneskerettighetene inn i grunnloven og om å gjøre det umulig å bli statssekretær hvis man er innvalgt på stortinget. Mange av forslagene som fremmes er jo faste forslag som noen partier fremmer hvert år av prinsipp, jeg støtter ikke forslag til republikk. 

Nord-Trøndelag

1         Johan Fossan S

Dokument 12:38 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen og Marit Nybakk om endring av Grunnloven §§ 68 og 80 (Stortinget trer sammen en måned tidligere)

Svar: Ingen formening

Dokument 12:37 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen vedtatt til fremsettelse av Christian Tybring-Gjedde om endringer i Grunnloven § 71 (å muliggjøre fritak for å møte på Stortinget)

Svar: Støtter ikke

Dokument 12:36 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om endring i Grunnloven § 97 (unntak fra tilbakevirkningsforbudet for handlinger som var straffbare etter folkeretten) G

 Svar: Ingen formening

Dokument 12:35 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk. Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)

Svar: se forslaget under.

Dokument 12:34 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen og Geir Jørgen Bekkevold om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)

Svar: Jeg er positiv til dette forslaget.

Dokument 12:33 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri)

Svar: KrF har et eget forslag om retten til liv.

Dokument 12:32 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen om ny § 93 i Grunnloven (rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri)

Svar: KrF har et eget forslag om retten til liv.

Dokument 12:31 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter

Svar: Dette vil jeg se mer på.

Dokument 12:30 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter

Svar: Dette vil jeg se mer på.

Dokument 12:29 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Dag Ole Teigen, Hallgeir H. Langeland, Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Geir Jørgen Bekkevold, Trine Skei Grande og Jenny Klinge om ny § 33 i Grunnlova (grunnlovsfesting av Noregs Bank)

Svar: Støttes. KrF var initiativtaker til dette forslaget.

Dokument 12:28 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk og Jenny Klinge om endring av § 57 i Grunnlova (berre norske borgarar skal reknast med ved mandatfordelinga).

Svar: Ingen formening

Dokument 12:27 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. Langeland og Jette F. Christensen om ny § 38 (grunnlovfesting av kroner og øre som norsk pengeeining)

Svar: Ingen formening

Dokument 12:26 (2011–2012)

Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om endringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting av kommunalt sjølstyre)

Svar: KrF er med på et annet forslag om grunnlovsfesting av lokaldemokratiet- forslag 12:5.

Dokument 12:25 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Marit Nybakk, Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om vedtak av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk.

Svar: Dette vil jeg se mer på

Dokument 12:24 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland og Rannveig Kvifte Andresen om endringer i Grunnloven §§ 2, 4 og 16 (endelig avskaffelse av statskirkeordningen)

Svar: KrF støttet de endringer som ble gjort i Grunnloven denne perioden som innebar en løsere tilknytning av Kirken og Staten. Disse endringene var i stor grad i samsvar med KrFs holdninger. KrF har tidligere stemt imot forslag ala det som fremmes i 12:24.


(Fortsettelse følger under.)

Gå til innlegget

Noen utfyllende kommentarer til gårsdagens grunnlovsendringer

Publisert over 5 år siden - 698 visninger

Jeg tar herved til orde for en grunnlovsbevegelse frem mot stortingsvalget i 2013.

Det var et par momenter jeg hadde planlagt å skrive i mitt innlegg "Norge blir en sekulær stat" som jeg enten glemte å ta med eller følte ikke passet til helheten da innlegget var ferdigskrevet. Dessuten har jeg noen anmerkninger til gårsdagens stortingsdebatt. Jeg behandler disse momentene punktvis nedenfor.

1. Om kongens vetorett

Enkelte motstandere av grunnlovsendringene har appellert til kong Harald om ikke å skrive under på de grunnlovsendringer som ble vedtatt i går, 21. mai 2012. Til dette er å si at grunnlovsendringer ikke blir forelagt Kongen for sanksjon. Dette spørsmålet ble avklart i 1913 da et nytt punkt i Grunnloven § 112 ble innført, om at grunnlovsendringer vedtatt i samsvar med denne paragraf ganske enkelt blir sendt Kongen "til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grundlov."

På 1800-tallet hadde enkelte jurister argumentert for Kongens absolutte vetorett i grunnlovssaker. Grunnloven sa da ingenting om hvorvidt kongelig sanksjon er nødvendig etter grunnlovsvedtak og plenarvedtak i Stortinget som ikke gjelder lovspørsmål.

En teoretisk mulighet er at Kongen personlig, i strid med etablert sedvane, skulle instruere statsrådet til ikke å kunngjøre de vedtatte grunnlovsbestemmelser ved trykken, for eksempel med henvisning til at endringenes grunnlovsmessighet må avklares. Denne mulighet ville blitt noe mer naturlig om Høyesterett i mellomtiden hadde fått seg forelagt en sak om lovligheten av endringene sett opp mot § 112 og bruken av ordet "forbliver" i § 2 (jf. innlegget "Norge blir en sekulær stat", fjerde avsnitt). Dette kan sammenlignes med ratifiseringen av Lisboa-traktaten i Tyskland, der presidenten ventet med å skrive under på ratifikasjonsdokumentet til forfatningsdomstolen i Karlsruhe hadde behandlet et søksmål om traktatens forhold til den tyske grunnloven. Det endte med at domstolen erklærte at Forbundsdagen måtte vedta en lov som satte visse grenser for Tysklands suverenitetsavståelse, for at traktaten kunne være i tråd med grunnloven.

Det er klart at en slik mulighet baserer seg på en bokstavelig tolkning av Grunnloven og tar hverken hensyn til konstitusjonell sedvane eller den praksis som statsmaktene har lagt seg på når det gjelder Grunnloven. Stortinget kunne svare med å anlegge en riksrettssak mot statsrådet eller i verste fall oppheve monarkiet ved grunnlovsendring. Etter mitt syn er det mindre opplagt at en opphevelse av monarkiet som statsform i Norge skulle være i strid med Grunnlovens prinsipper eller utgjøre noe annet enn modifikasjoner i enkeltbestemmelser som ikke forandrer Grunnlovens ånd, enn at maktfordelingsprinsippet i sin opprinnelige form fra 1814 ble fjernet fra Grunnloven i 2007 da parlamentarismen ble kodifisert. Maktfordelingsprinsippet er tross alt blant Grunnlovens aller viktigste prinsipper.

Derfor er det klart at det først og fremst er Høyesterett det må appelleres til om det skal være tale om noen omkamp om gårsdagens grunnlovsendringer, selv om man gjerne kunne ønske at Kongen i den etablerte konstitusjonelle orden hadde vært innrømmet en større plass som Grunnlovens beskytter. Denne mulighet ble da også nevnt av Fremskrittspartiets Anders Anundsen i gårsdagens stortingsdebatt.

2. Hvilke partier er imot grunnlovsendringene?

Det er kjent at Kristent Samlingsparti i den seneste tid har engasjert seg sterkt mot grunnlovsendringene den 21. mai, især opphevelsen av statsreligionen i § 2. Derimot var partiet fraværende i de forberedende faser, dvs. før stortingsvalget 2009, i perioden rundt kirkeforliket i 2008 og i perioden da Gjønnes-utvalgets utredning var på høring.

Det eneste partiet som før valget i 2009 avklarte at det ville gå imot grunnlovsendringene, var Kystpartiet. Partiet sa også i sitt høringssvar om Gjønnes-utvalgets utredning at det ville videreføre dagens statskirkeordning, og var faktisk det eneste politiske partiet som i det hele tatt sendte inn et høringssvar, om man ser bort fra andre partiers lokallag.

Jeg skulle gjerne ha sett at Kystpartiet hadde vært mer aktive i mediene nå i tiden frem mot stortingsbehandlingen av grunnlovsendringene, men det må altså være lov å påpeke at partiet var det eneste som gikk til valg mot endringsforslaget før stortingsvalget som stortingsrepresentantene som nå har stemt for dette, er valgt på grunnlag av. (I tillegg avklarte kandidaten Jan-Aage Torp fra Kristent Samlingsparti her på Verdidebatt at han ville komme til å stemme for å beholde Grunnloven § 2 om han ble innvalgt.)

3. Religionsfrihet

Dagfinn Høybråten uttalte i gårsdagens stortingsdebatt at Grunnloven av 1814 ikke gav noen religionsfrihet. Det er riktig at den ikke gjorde det i eksplisitt form, men implisitt innebar datidens § 2 tredje punktum (dagens (endringene er ennå ikke kunngjort i Lovtidende) § 2 annet ledd annet punktum), oppdragerplikten, en religionsfrihet. Setningen "De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.", som riktignok er sovende og symbolsk, gjelder den gruppen av innbyggere som følger en norm, og derav følger det at å følge normen ikke påkreves.

Man kan gjerne argumentere for at det var riktig å fastslå religionsfriheten eksplisitt i § 2 første ledd i 1964, men det blir altså feil å si at Grunnloven ikke gav noen religionsfrihet før 1964.

4. Statsreligion uten statskirke?

I samme innlegg sa Dagfinn Høybråten at "Påstanden om at det ville vært mulig å avskaffe statskirken, men beholde statsreligionen faller etter min mening på sin egen urimelighet." Høybråten begrunner ikke dette, og utsagnet savner da også støtte empirisk. Land med overveiende katolsk befolkning som Malta (avsnitt 2) og Costa Rica har romersk-katolsk kristendom som sin statsreligion, samtidig som kirkene er en del av pavekirken, altså ikke statskirker.

Påstanden fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteens leder, Marianne Aasen, på Dagsnytt 18 i går om at ingen land i verden holder seg med en statsreligion, blir dermed også feil.

5. Samvittighetsfrihet i grunnlovssaker

Tre senterpartirepresentanter stemte i går imot Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling (Innst. 233 S (2011-2012)) om flertallsforslaget Dokument nr. 12:10 (2007-2008) og de tre andre grunnlovsforslagene fra hhv. SV, Venstre og mindretallet i Senterpartiet. Disse var Per-Olaf Lundteigen, Christina Ramsøy og Kjersti Toppe. De to siste er nye representanter på Stortinget, mens Lundteigen var blant mindretallet på fem som fremmet forslaget Dokument nr. 12:25 (2007-2008) i forrige stortingsperiode. Blant disse var også Trygve Slagsvold Vedum, som derimot stemte for innstillingen i går og imot sitt eget forslag. (SV og Venstre stemte derimot for sine egne forslag og støttet flertallsinnstillingen subsidiært.)

Mange representanter fra andre partier har kritisert Senterpartiet for ikke å stemme samlet for grunnlovsendringene i går. Disse har hevdet at partiet bryter kirkeforliket. Da må man kunne minne om at intet storting kan binde fremtidige storting i grunnlovssaker. Det var stortingsvalget i 2009 som bestemte forslagets skjebne, ikke stortingsvalget i 2005. (Mer om dette i mitt innlegg "Inge Lønnings grunnlovsendring" på Minervanett.)

Derimot kunne man ønske at stortingskandidater i alle partier før valget i 2009 hadde satt seg inn i de 25 grunnlovsforslagene som ble fremmet i forrige periode, og avklart hvordan de stilte seg til disse. Jeg ville for eksempel ha trodd at Trygve Slagsvold Vedum, som sammen med Lundteigen var den eneste som ble representert av mindretallet i forrige periode, ville stemt imot gårsdagens endringer og for sitt eget forslag. I går kunne man også se at Høyre og Fremskrittspartiet stemte for et grunnlovsforslag om språklige endringer i Grunnloven som ikke en gang er utredet! (Utover én enkelt høring i Stortinget.) Regjeringspartiene stemte imot forslaget alene, som saksordfører Lundteigen understreket, fordi det ikke forelå en versjon også på nynorsk. Dette kunne ingen velgere forutse i 2009. (I henhold til dagens rettskrivning skal det for øvrig være liten s i ordet storting i § 17 i professor Vinjes forslag.)

Jeg tar herved til orde for en grunnlovsbevegelse frem mot stortingsvalget i 2013. Den går ut på at alle stortingskandidater med rimelig sjanse til å komme inn på Stortinget i neste periode, blir spurt i god tid før valget hvordan de vil stille seg til de forslag som fremmes i denne stortingsperioden. (Ingen slike forslag kan fremmes etter 28. september i år.) På den måten kan velgerne vite hva de stemmer for når det gjelder Grunnloven.

Gå til innlegget

Norge blir en sekulær stat

Publisert over 5 år siden - 2309 visninger

I dag vil Grunnloven etter alt å dømme endres fundamentalt. Men det er ikke gitt at det er noe folkekrav å fjerne statsreligionen og gjøre Norge til en sekulær stat.

I dag, 21. mai 2012, vil Grunnloven etter alt å dømme endres fundamentalt ved at samtlige syv paragrafer som regulerer forholdet mellom staten og Den norske kirke, forandres. Statsreligionen oppheves, samtidig som regjeringens særskilte myndighet over kirken, især til å utnevne biskoper og proster, opphører. Forslaget er å finne her, og her kan man sammenligne med gjeldende grunnlov. Grunnlovsendringen vil være blant de største siden 1814. Den kan kun sammenlignes med endringene i 2007, da parlamentarismen ble kodifisert, riksretten endret og ordningen med Odelsting og Lagting opphevet.

Jeg vil ta avstand fra den lettvinte karakteristikk som enkelte motstandere av endringene har gitt der det hevdes at Jesus tas ut av Grunnloven. Snarere gjøres Norge til en sekulær stat, noe som burde være alvorlig nok. Det er prisverdig at mange nå har våknet og igangsatt kampanjer og bønneaksjoner mot forslaget. Dekningen av saken i en avis som Norge IDAG (jeg har bare lest i nettutgaven) har også de seneste månedene vært god. Likevel må det være lov å påpeke at det i perioden mellom april 2008 frem mot stortingsvalget 2009 var merkelig stille i denne avisen (et unntak er avisens intervju med Jørgen Høgetveit) og den øvrige kristne presse om de konstitusjonelle konsekvenser av kirkeforliket fra 10. april 2008. Før valget i 2009 skrev jeg om forslaget på Verdidebatt og spurte Kristent Samlingspartis representant Anne-May Hogsnes om hvordan partiet stilte seg til forslaget, Dokument nr. 12:10 (2007-2008). Hun gav meg ikke noe svar, selv om hun i år har kommet på banen mot forslaget. Den eneste som gav meg et svar, var Jan-Aage Torp. Den manglende oppmerksomheten om forslaget før stortingsvalget bør mane til ettertanke, ettersom stortingsvalg i realiteten er grunnlovsvalg i norsk statsskikk. I forrige stortingsperiode ble det fremmet hele 25 grunnlovsforslag, og disse burde fått en form for dekning i fjernsynets valgdebatter eller utdypende artikler i avisene.

Den alvorligste følge av dagens endringer er at hjørnestenen i landets tilknytningsform til den kristne religion, § 2, forandres. Det vil hete at landets verdigrunnlag forblir vår kristne og humanistiske arv. Men i så fall har man fjernet setningen om at "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion". Man gir altså en usagt føring for hvilken betydning ordet "forbliver" har i Grunnloven: Det betyr ikke noe annet enn "er", ettersom Stortinget når som helst kan bestemme at verdigrunnlaget er noe annet. Det ville vært redeligere å bruke dette ordet, siden man nå ikke har noen garanti overhodet for at denne delen av paragrafen vil forbli uendret.

Jeg har tidligere stilt spørsmål ved om en endring av § 2 vil bryte med spesifikasjonen i § 112 for endringer av Grunnloven, etter min mening den viktiste paragrafen i hele loven: "Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring". Johs. Andenæs hevder at statskirkesystemet, slik det er kommet til i uttrykk i Grl. §§ 2, 4 og 16, i 1814 vel ville ha vært regnet å høre til Grunnlovens ånd og prinsipper, mens man i dag neppe ville tenke at § 112 er til hinder for at stat og kirke blir adskilt. (Fliflet 2005: Grunnloven. Kommentarutgave.) Det er derimot forskjell på statskirke og statsreligion, og det er mulig å bygge ned det første uten å fjerne det siste. Professor Sverre Steen sier i sitt verk "Langsomt ble landet vårt eget" (Oslo 1972) at ”Det står i Grunnloven at ”den evangelisk-lutherske religion forblir statens offentlige religion”. Det vil si at de norske statsmyndigheter i dag ikke kan innføre f. eks. kalvinismen eller katolisismen som statsreligion i Norge, og at de heller ikke kan avskaffe enhver statsreligion, uten først å forandre Grunnloven, ja i virkeligheten ikke uten å gi en ny grunnlov” (jf. mitt avsnitt ovenfor). Det er på høy tid at vi får en skikkelig utredning av hvilke begrensninger § 112 legger på Stortingets kompetanse til å endre Grunnloven.

Nå er det slik at endringene som finner sted i dag, uten tvil reflekterer en utvikling i befolkningens tro. Langt færre definerer seg som kristne enn for noen tiår siden, selv om 78 prosent av befolkningen fortsatt er medlemmer av statskirken. Derimot er det ikke sikkert at et flertall av ikke-troende eller personer som bekjenner seg til en annen religion, vil trekke frem humanisme som sitt verdigrunnlag. For det første er det, som flere har trukket frem, flere definisjoner av ordet humanisme. Bare 15 prosent av landets 15-åringer valgte i fjor såkalt humanistisk konfirmasjon. Det er ikke gitt at det er noe folkekrav å fjerne statsreligionen og gjøre Norge til en sekulær stat.

Gå til innlegget

Grunnlovsendringene av den 20. februar 2007 som kodifiserer parlamentarismen, bryter Grunnlovens § 112 på nesten samtlige punkter.

Norge blir gjerne karakterisert som et grunnlovskonservativt land. Foruten at Norge har verdens tredje eldste skrevne konstitusjon som fortsatt er i bruk (etter USA og San Marino), har 17. mai 1814 som nasjonalt begrep spilt og spiller fortsatt en viktig rolle i folks nasjonale bevissthet. 17. mai-feiringen er et unikum uten sidestykke i verden, og det er en tradisjon jeg håper vil fortsette i mange år fremover. Problemet er at altfor få synes å reflektere skikkelig over hva som ligger i 17. mais virkelige innhold, som den klassiske liberalisten Onar Åm (Det Liberale Folkepartiet) uttrykte det på nasjonaldagen i 2009. DLF er sannsynligvis det mest grunnlovsvennlige parti i Norge, ettersom partiet anerkjenner og vil gjeninnføre dets mest sentrale prinsipp (gjeldende inntil endring av 20. februar 2007): maktfordelingsprinsippet.

Også Kystpartiet fremstår som et grunnlovskonservativt, selv om dette partiet ikke synes å ha samme ideologiske tyngde i en del forfatningsteoretiske spørsmål som Det Liberale Folkepartiet. Partiet er f.eks. alene i Norge om å ville verne om Grunnlovens § 2, og da den grunnlovsstridige EØS-avtalen var oppe i Stortinget i 2004, var det kun Kystpartiet som stemte for å si opp avtalen umiddelbart.

Det er essensielt at det snart blir valgt inn stortingsrepresentanter som verdsetter og respekerer landets konstitusjon i vesentlig større grad enn hva som er tilfelle i dag (og har vært det siden ca. 1884/1905). Nettopp konstitusjonen i form av Grunnloven er av stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer blitt brutt utallige ganger. I ganske lang tid når det gjelder spørsmål knyttet til eiendomsrett og næringsfrihet, i nyere tid først og fremst knyttet til nasjonal suverenitet.

Blant de verste eksemplene er ansøkning om EU-medlemskap på tidlig nittitall som Brundtland-regjeringen gikk inn for, og som kanskje ville gått gjennom i Stortinget i etterkant av et ja-flertall i folket. EØS-avtalen må også kunne sies å være i strid med § 49. Norge har en kraftig beskyttelse i Grunnloven mot suverenitetsavståelse i §§ 1, 49, (93) og 112 m.fl. EØS er riktignok ikke, som mange ja-folk vil ha det til, en husmannskontrakt der Norge må godta alt EU vedtar. Ca. 7 prosent av EUs lovgivning har Norge måttet innlemme de seneste fem år, mot nærmere 100 prosent i EUs medlemsland. Her er også gjennomsnittet av EU-lovenes andel av nasjonal lovgivning ca. 80 prosent. Hadde Norge blitt utsatt for dette, ville det vært klart i strid med Grunnloven og kvalifisert for riksrett for så vel regjerings- som stortingsrepresentanter.

Etter mitt syn var det også grunnlovsstridig å skrive parlamentarismen inn i Grunnloven i 2007, se f.eks. en interessant serie innlegg i Sunnmørsposten rundt 17. mai i 2009. (Krever muligens Retriever; her er et alternativ - jeg mener å kunne legge ut innleggene med god samvittighet ettersom de har vært fritt tilgjengelige på weben tidligere.)

At det eksisterer en konstitusjonell sedvanerett, kan betraktes som legitimt da det politiske element som Lagtingets venstremedlemmer representerte i riksrett i den aktuelle riksrettssaken mot ministeriet Selmer i 1884, pr. definisjon var legitimt. Å skrive den samme rett inn i Grunnloven, må derimot være i strid med Grunnlovens ånd og dreie seg om mer enn rene modifikasjoner (§ 112), og således må Høyesterett kjenne endringen i 2007 ugyldig. Alternativt må Norge få en forfatningsdomstol til hvilken borgerne kan innklage stortingsvedtak de anser i strid med konstitusjonen (slik f.eks. Lisboa-traktaten ble i Tyskland).

For øvrig: Parlamentarismen har vært konstitusjonell sedvanerett i Norge siden ca. 1905 (ikke 1884, som de fleste tror; Emil Stang ignorerte f.eks. to misilllitsvota på 1890-tallet), men ble først innskrevet i Grunnloven den 20. februar 2007. Med enstemmig flertall. Det betyr at alle representantene fra det parti som ble opprettet nettopp som en motvekt til Johan Sverdrups Venstre og riksrettsdommen i 1884 – Høyre – nå har tatt endelig farvel med sin historie som ekte konservative som verner om Grunnlovens viktigste prinsipp.

Gå til innlegget

Feil om EU-parlamentet og norske lover

Publisert rundt 8 år siden - 27 visninger

Høyres Siri A. Meling, hevder i Haugesunds Avis 13. juni i forbindelse med EU-parlamentetsvalget at et flertall av de rettsakter parlamentet vedtar, også blir gjort gjeldende i Norge. Dette er uriktig. Ifølge EFTAs årsrapporter og EUs lovdatabase vedtok EU-landene, bare i perioden 1998–2007, 44 074 rettsakter, mot 4004 av Norge gjennom EØS-avtalen. Meling hadde i forrige stortingsperiode flere utenriks- og også europapolitiske verv, og man kunne mistenke henne for å skrive innlegget i HA enten mot bedre vitende, eller som lite gjennomarbeidet propaganda. I begge tilfeller er det alvorlig.

EU-parlamentet har riktignok ikke noe å si i ca. 1/4 av tilfellene av de rettsakter som har opphav i Brussel; det får parlamentet riktignok i stor grad om Lisboa-traktaten blir ratifisert. I alle tilfeller tegner Meling et kapitalt feilaktig skremmebilde som på mange måter er blitt en myte i norsk EU/EØS-debatt. Omtrent det samme formidles av Erik O. Eriksen, professor ved Arena, i seneste Aftenposten Innsikt: Et flertall av Norges lover kommer fra EU. Utspillene er et typisk eksempel på retorikk fra personer som ønsker å rettferdiggjøre kritikk av EØS-avtalen med henblikk på at denne angivelig undergraver norsk suverenitet og demokratisk legitimitet i mye større grad enn et EU-medlemskap ville ha gjort.

Til og med det erfarne utenrikskomitémedlem Finn Martin Vallersnes skriver i en kronikk i HA 27. juni at ”Byråkratiet i EU er vi jo allerede medlem av – det er demokratiet vi ikke deltar i.”. Selv om så, i motstrid til ovenstående, var tilfelle, kunne enkeltlandenes deltagelse i ”demokratiet” hverken i Ministerrådet, der stadig flere avgjørelser fattes med kvalifisert flertall, eller i det stadig mektigere parlamentet, fremstilles som særlig innflytelsesrik. Jeg tror mange konservativt innstilte velgere ville fått større sympati for Høyre om dets represanter praktiserte en mer redelig EU-retorikk.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6592 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6884 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3578 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8052 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 5 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 7 timer siden / 150 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 121 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 9 timer siden / 354 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 21 timer siden / 1231 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 22 timer siden / 787 visninger
16 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
8 minutter siden / 1611 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
8 minutter siden / 1611 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
28 minutter siden / 1925 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
32 minutter siden / 1925 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
37 minutter siden / 787 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
38 minutter siden / 1925 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
44 minutter siden / 787 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 318 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 318 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 1 time siden / 1611 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Et symboldokument
rundt 2 timer siden / 121 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 2 timer siden / 787 visninger
Les flere