Thomas N. Johansen

Alder: 28
  RSS

Om Thomas

Følgere

Hvem bør anti-nasjonalistene adressere?

Publisert nesten 3 år siden

Europas historie er en lang historie om meningsløse broderkriger. Når vi nå endelig har klart å etablere fredelige og stabile nasjonalstater, hvor folk verken slåss med hverandre innenfor eller på tvers av grensene, har det blitt bestemt at disse nasjonalstatene likevel ikke har livets rett. Med dette menes det alvor. Så alvor at selv det å mene noe annet enn at destruksjonen av de europeiske nasjonalstatene er et ubetinget gode, ikke kan godtas. De politiske uenighetene skal ikke kunne konstateres å være til stede, slik politikken til vanlig legger opp til. Feil meninger skal fordømmes, for dette handler ikke om politikk, men moral, og moralen er hevet over politikken, slik også den formålstjenlige jusen er det.

En viss andel européere følger sin egen samvittighet og velger stemmesedler tilhørende moderate nasjonalkonservative partier. Noen få velgere viser ansikt. I Dresden ble ansiktene mange, og fra vinteren 2014 stilte folk seg bak fanen PEGIDA i det som var den største (ikke-separatistiske) nasjonalistisk orienterte massemønstringen i Vest-Europa på lang tid. 25 000 patrioter møtte opp i kulden etter årsskiftet. Terror-trusler hindret påfølgende demonstrasjon i å kunne gjennomføres, og PEGIDA dabbet av. Folk trakk seg tilbake i frykt, Kölnerdomen tente lysene igjen og Merkel pustet lettet ut.

Nyheten om de 25 000 kritikerne gikk verden rundt. En demonstrant ble avbildet med suspekte støvler. Noen hørte lyden av helvetesmarsjen i hodet og hadde behov for å skrive om det. Nåde de som organiserer seg igjen.

For å finne motivasjonen til de 40 000 demonstrantene man klarte å mønstre i Köln sommeren 2016, behøver man ikke å spekulere i usakligheter. Her ble det ikke lagt skjul på noe. Nå hadde folk kommet for å hylle ultranasjonalisme, folkemord, etnisk rensning, og for å drive absurd historierevisjonisme, med rød-hvite flagg vaiende overalt. Dette er ille, og man skulle tro at tyskere hadde kommet seg forbi denslags. Men så bor det heller ikke bare tyskere i Tyskland, og det var faktisk ingen å finne i denne demonstrasjonen. I den var det bare tyrkere, og de var svært følelsesmessig engasjert etter det nylige kuppforsøket mot deres kjære despot Erdoğan.

Og det er fortsatt sparsomt med protester mot at tysk nasjonalisme skal beseires med å videreføre storimporten av femtekolonnister.

Gå til kommentaren

Selvdestruktiv feminisme

Publisert over 3 år siden
Erling Rimehaug – gå til den siterte teksten.
– Min kroppslige integritet må gå foran andres rett til å berøre min kropp, sier han i et intervju med Sveriges­ Televisjon – og spør om hvorfor det skal være forskjell på kvinners og menns rett til å reservere seg mot uønsket berøring.

Her går det nok Rimehaug hus forbi hvor dypt inn i det radikalfeministiske begrepsapparatet Yasri Khan  vandrer i det han forsøker å selge inn sine islamske skikker som god progressivisme. Kroppslig integritet er et uttrykk som i en slik sammenheng må forstås å være uløselig knyttet til den radikalfeministiske ideologien Miljöpartiet bekjenner seg til.

Vektleggingen av kroppslig integritet innen handler innen feministisk teori om å heve enhvers rett til å bestemme over sin egen kropp over moralske kodekser og etiske dilemmaer man møter på når man lever sammen med andre mennesker. Argumentet kan se slik ut:

  • Piercinger og tatoveringer er ikke kroppsskjending. Alle bestemmer over sin egen kropp
  • Det er ikke umoralsk å ha nye seksualpartnere hver helg. Alle bestemmer over sin egen kropp
  • Abort er et inngrep med samme etiske status som annen helsehjelp. Alle bestemmer over sin egen kropp
  • Å sterilisere seg i en alder av 18 år (tillatt i Danmark) er et valg som må respekteres. Alle bestemmer over sin egen kropp

Disse påstandene utgjør i feministisk forstand fullstendige og tilstrekkelige argumenter. Argumentet «alle bestemmer over sin egen kropp» har en iboende sannhetsverdi som legitimerer den forutgående påstanden, såfremt det foreligger et minimum av logisk og språklig sammenheng.

Det finnes bare én måte å ugyldiggjøre argumentet på, og det er ved å gå omveien om å definere grunnlaget man legger for selvbestemmelsen til å være influert av patriarkale strukturer, og da helst av den vestlige sorten. Argumentet kan se slik ut:

  • Patriarkale strukturer presser unge til å utføre plastisk-kirurgiske operasjoner. Men alle bestemmer over sin egen kropp
  • Patriarkale strukturer presser kvinner til å selge kroppen sin. Men alle bestemmer over sin egen kropp

Khan forsøker seg med denne varianten:

  • Man behøver ikke å ta andre i hånden. Alle bestemmer over sin egen kropp

I og med at man vanskelig kan forklare normen om håndtrykk som en patriarkal struktur, selv om man er radikalfeminist, så har Khan her konstruert et argument som er gyldig innen den ideologiske sfæren han beveget seg i.

Med god hjelp fra feminisme-kritikere, klarte enkelte feminist-fraksjoner å avsløre hvor lett det var for Khan å bruke feminismens egne regler til å vinne aksept for en dypt konservativ og ikke-feministisk norm. Det totale presset mot ham ble da så stort at han valgte å gå av.

Spørsmålet det så er naturlig å stille, er om det feministiske korthuset kommer til bli revet av preventive grunner, eller om det kommer til å falle av seg selv når islamiseringen det legger opp til har fått pågå lenge nok. Men vi vet vel svaret på dét.

Nylig avgikk den svenske boligministeren fra Miljöpartiet, Mehmet Kaplan, etter at det ble avslørt at han vanket med islamske ekstremister. Men skjelettene var allerede halvveis ute av skapet før han ble innsatt som minister. Miljöpartiet har i lengre tid latt seg bruke av krefter som ikke vil dem vel. De handler ikke før det er tvingende nødvendig, og de handler kun i enkeltsaker. For hver skandale som blir avslørt, vil det stå flere støttespillere på feil side. Korthuset kan falle før de aner det.

Gå til kommentaren

Folkeforakt

Publisert over 3 år siden
Søren Ferling – gå til den siterte teksten.
Både liberalister og socialister arbejder hen mod global teknokratisk fascisme og det er tragikomisk, når de kalder de nye partier for 'fascistiske'. Det kan der være lidt og nogle gange meget om, men de traditionelle partier overgår dem i det stykke.

Steve Forbes trekker på lederplass i det nyeste Forbes-magasinet en klar linje mellom "Brexit" og nazismens fremvekst, hvilket er et veldig illustrerende eksempel, dessuten med god tyngde, på tendensen liberalister har til ikke bare å vurdere nasjonale hensyn som uønsket, men som politisk farlig og moralsk utillatelig.

Fenomenet Donald Trump har vekket frem internasjonale reaksjoner som overgår det verste hysteriet jeg har sett, kanskje med unntak av i Sverige. I elitens iver etter å latterliggjøre hans tilhengere gjennom et nedlatende forsøk på å "forstå" dem, ligger det ikke bare en manglende respekt for deres politiske synspunkter. Fokuset på hvilke demografiske grupper som i størst grad tiltrekkes av bevegelser som det Trump representerer, tyder på at det av eliten anses illegitimt av disse gruppene å hevde sine egne interesser overhodet.

Mange sitter med følelsen av at det er noe suspekt ved mobilisering basert på nasjonale følelser. I Norge har ingen slik mobilisering lyktes – foreløpig. Både Agenda og Civita vet dette, og de kommer til å gjøre alt de kan for å sabotere en nasjonal mobilisering som truer med å komme over kneiken som gjør det mindre risikabelt for folk å slutte seg til den.

Enn så lenge nyter venstre- og høyre-regjeringer i Norge letthet med å samle flertall for sine respektive blokker. Skulle vi klare å mobilisere en nasjonalkonservativ opposisjon, ville den gjenværende «røkla» bli tvunget til å samarbeide. Da faller venstre-høyre-skuespillet. Og kanskje folket de forakter kommer på bedre tanker enn noen gang å stemme på dem igjen.

Gå til kommentaren

Gule kan ikke ta feil - men det gjør han

Publisert nesten 4 år siden

Gule definerer her islamofobi som «omfattende hat mot islam og muslimer». Videre gir han kjennetegn på islamofobi som går på hvordan man stiller seg til bestemte faktaspørsmål. I disse forutsetter han at han selv har rett, og mener altså at det er hatefullt å ta feil.

Det er mulig å ta feil uten å hate, og det er mulig å hate som en konsekvens av å ta feil, eller å ta feil som en konsekvens av å hate. Det er også mulig å være hatefull, men å ha rett. Altså ligger det ikke noen iboende moralsk status i hvordan man stiller seg til faktaspørsmål.

Nå vil jeg imidlertid hevde at det er Gule som tar feil. Jeg sikter da spesielt til punkt tre over islamofobiens kjennetegn. Gule vil trolig mene at dette gjør meg til en ekstremist, definert som en som har en «vedvarende virkelighetsoppfatning som avviker fra vår beste kunnskap».

Og selvfølgelig er det Gule som er autoriteten som bestemmer hva denne beste kunnskapen er. Og i det aktuelle spørsmålet forutsetter han dessuten, slik jeg tolker ham, at denne kunnskapen vil forbli den samme også i fremtiden. Altså at nye begivenheter og forutsetninger vi kan legge til grunn for våre samfunnsanalyser, likevel vil gi samme konklusjon.

Det burde være åpenbart at ny kunnskap vil kunne endre en konklusjon. Dermed kompliseres saken ved at de som i dag tar feil, som altså ikke baserer sine analyser på «vår beste kunnskap», likevel vil kunne konkludere rett. Og de som i likhet med Gule angivelig har rett, de vil likevel kunne ta feil. Men denne muligheten holder altså ikke Gule åpen.

Her ville nok de fleste trekke frem demografisk utvikling som en naturlig variabel å diskutere, og som det er heftet stor usikkerhet ved. Men som Gule sier i denne videoen, er det per definisjon islamofobt, og dermed hatefullt, å diskutere demografisk utvikling i lys av punkt tre.

Slik har Gule konstruert en logikk man ikke kan vinne mot.

Gå til kommentaren

Den politiske korrektheten brer om seg på universiteter over hele Vesten. John Cleese er ikke den eneste som har oppdaget dette og tatt konsekvensene av det. På listen over kjente komikere som enten ikke gidder eller tør å opptre på universiteter, finner vi blant andre Chris Rock, Bill Maher, Jerry Seinfeld, Gilbert Gottfried, Larry the Cable Guy og Russell Peters.
 

Ofte er det ikke viljen til den som skal opptre det står på, men viljen til den som disponerer scenen. Studentrettighetsorganisasjonen Foundation for Individual Rights in Education har over en del år i USA dokumentert 82 vellykkede kampanjer for å få kansellert invitasjoner av «kontroversielle» forelesere (inkludert 12 vellykkede sabotasjer av påbegynte foredrag). Data som dette er det vanskelig å samle inn, så det er bare å forestille seg hvor høyt det egentlige antallet er – og ikke minst hvor mange som av de samme grunnene ikke ble invitert i utgangspunktet.

Vi kan le av dette og riste på hodet, eller vi kan kjempe i mot det, i privat regi og i yrkeslivet. Det skremmende er at de ytterliggående politisk korrekte aktivistene er få i antall, men likevel har så stor makt. Det kommer av at det store flertallet simpelthen ikke bryr seg, men praktiserer en «moderat» politisk korrekthet som tillater de ekstreme aktivistene å få viljen sin, hvilket faktisk betyr at det er de moderate som er det egentlige problemet. Ekstremister kommer vi nemlig alltid til å ha, og det er opp til det moderate flertallet å velge hvordan vi skal å håndtere dem.

Det er alt for få som tør å være konsekvente forsvarere av ytringsfriheten. Alt for få til at ytringsfriheten skal kunne vinne. Den politiske korrektheten blir vår bane. Men-men. Det finnes da verre måter sivilisasjoner har gått til grunne på.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5391 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3730 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1300 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1177 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1013 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 959 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 942 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere