Therese Utgård

Alder:
  RSS

Om Therese

Beskriv deg selv her

Følgere

Mer enn en "homo-kamp"

Publisert rundt 5 år siden

Kjære kandidat på Åpen folkekirkes liste - vil du egentlig til Kirkemøtet?

Kjære kandidat på Åpen folkekirkes liste,

vil du virkelig til Kirkemøtet å bestemme kirkens homo-syn? Husk: du må sitte 4 (!) lange år i Bispedømmerådet også. Der er det maange kjedelige saker som tilsetting av prester (gjesp), hva kirken mener om samfunnsspørsmål (krig og fred og politikk og sånt), og kirkens utforming fremover (er du da fortsatt med i kirken, forresten?). -Nei, overlat det til proffene, du.

Omtrent slik leser jeg Gjøsunds kommentar om folks engasjement i folkekirken. Litt på spissen, selvsagt.

Men egentlig er det en degradering av andres genuine engasjement, å kalle det en "enkeltsak", eller å spørre om de egentlig har satt seg inni det.
En kunne jo også spørre om kandidatene på nominasjonskomiteens lister har andre saker utover å bevare kirken?

Begge spørsmål er like tåpelige. For både dagens Bispedømmemedlemmer, og de på nominasjonskomiteens og Åpen folkekirkes lister, gjør dette ut fra et engasjement og en religiøs overbevisning, uavhengig av siden en står på i saken. Og saken, den er mer enn en «homo-kamp».

Åpen folkekirke vil forandre kirken og la de som før har stått utenfor, få komme inn. Flere burde få del i det glade budskap og det gode fellesskap: De aktive, de som trenger kirken i høytider, og de som trenger kirken i kriser. De som tror mye, de som tror lite, og de som ikke vet helt hva de tror. Der har kirken et ansvar.

Men også kirken hadde hatt godt av dette. Vi trenger en kirke som ikke skygger uenighet: som tar debatter. Da blir kirken relevant i folks liv og i samfunnsdebatten.
Åpen folkekirke vil også at beslutningene i kirken skal bli mer demokratiske og nettopp - åpne.

Å spørre om folk vet og vil nok til å skulle bestemme om folkekirken, er - for å bruke Ernas Solbergs ord - "spesielt".

Det er spesielt at Vårt Lands kommentator synes folket er så spesielt at det kanskje ikke passer inn i folkekirken: -Kake til folket!, sier Vårt Land. Men det folket trenger mest, er åndelig føde og å kunne dele brød og vin.


Therese Utgård,
Åpen folkekirke Møre.

Et nær identisk innlegg ble først publisert i Vårt Lands papirutgave 16.01.2014.

Gå til innlegget

En kirke som diskriminerer

Publisert rundt 5 år siden

Den norske Kirke bør følge Jesu eksempel. Derfor bør flere - ikke færre - gis retten til å gifte seg i Kirken.

Den siste tiden har debatten rast, etter at det ble utlyst en stilling som prest i Ørsta. Hvem den nye presten blir, er ikke avgjort. Men at det ikke blir en prest som lever i likekjønnet ekteskap, det vet vi alt. Grunnen er at Møre bispedømmeråd ikke vil godkjenne en slik prest.

Også nasjonalt debatteres Kirkens holdning til ansattes og kirkegjengeres private samlivsformer. Vår egen biskop har kommentert saken i Ørsta. Hun ønsker at Den norske kirke skal si fra seg vigselsretten. På den måten kan en unngå striden om likekjønnet vigsel, uttaler hun til Sunnmørsposten.

Men biskop Midttømme tar feil. Kirken bør ikke miste vigselsretten.
Debatten om et mer tydelig skille mellom stat og kirke, er nødvendig og viktig i vårt etterhvert multikulturelle samfunn. Men dette må ikke brukes som et påskudd, slik Midttømme gjør, for å unngå debatten om likekjønnet vigsel. Og Midtømmes spådom er dessuten uriktig, når hun hevder at dette vil løse Kirkens problem.

For problemet med likekjønnet vigsel og stridighetene omkring den, er ikke at Kirken ikke "henger med i svingene", slik enkelt hevder. Det ER viktig at trossamfunn får utstrakt grad av frihet til å danne egne regler og ta egne vurderinger - også om disse skulle være avvikende fra normene i samfunnet. Men stridighetene eksisterer også INNAD i kirken. For det er mange med meg, som har vanskeligheter med å være medlem av Kirken når den er en organisasjon som diskriminerer. Vi er mange som mener at Kirken heller bør følge Jesu eksempel.

Det lå ikke for Jesus å diskriminere. Jesus var en som oppsøkte de utstøtte, som snakket med kvinnene og som hjalp de spedalske. Han brydde seg mer om å følge kjærlighetens bud, enn fariserenes strenge lover. Jesus var en revolusjonær, en som utfordret status quo. Og dermed vek Han, mildt sagt, ikke unna konflikten - slik Midttømme her ber oss gjøre.

Skal Kirken fortsatt oppleves som relevant i menneskers liv, må den tørre å ta debatten. Tørre å snakke om det som er vanskelig – i stedet for å glatte over, slik en stryker over søndagsklærne før en gudstjeneste.



Jeg skjønner at kristne som er mot likekjønnet vigsel ikke er det av vond vilje eller fordi de ikke respekterer homofile. Jeg skjønner at det handler om homofili og ikke den enkelte homofile person.
Men det hjelper lite å si at homofile ER velkomne i Kirken, når de i praksis møter en lukket dør på bryllupsdagen.

Når det i dag finnes flere ulike bibeltolkninger og en ikke lenger mener at "slaver bør adlyde sin herre" eller at kvinner bør tie i forsamlinger - bør vi da ikke tenke annerledes i tolkningen om likekjønnet vigsel også? Teologisk sett kan en forsvare likekjønnet ekteskap - slik flertallet i Bispemøtet gjorde. Og burde vi ikke uansett la tvilen komme kjærligheten til gode?

For meg blir det smått ironisk at det er vår egen biskop som tar til ordet mot likekjønnet vigsel i Kirken. For kun få år siden hadde en like konservativ bibeltolkning som hennes egen hindret henne både i å være biskop og å uttale seg til media og forsamlinger.
Heldigvis går verden fremover. Biskopen har i dag rett til å ytre det hun vil, og hun har makten til å være hyrde over sin flokk.
Jeg vil forsvare hennes rett til det. Men jeg skulle ønske hun kunne bruke retten sin litt klokere, og makten sin til å verne om de som ennå er utstøtt.

I mellomtiden er vi flere som kjemper for at Kirken skal være raus og relevant. Kirken bør romme menneskene som trenger den. Kirken bør derfor gi flere - ikke færre - rett til å vie seg i Kirken.

Therese Utgård,
medlem av Åpen Folkekirke i Møre.

Først publisert i Sunnmørsposten papirutgave 17.12.2014.

Gå til innlegget

Om ytringsfrihet og ytringskultur

Publisert over 5 år siden

Svar til Sykkylvsbladets leder av 15.10.14 og til redaksjonssjefens leserinnlegg av samme dato.

Jeg er altså uenig med Sykkylvsbladet i hvordan de dekker likestillings-spørsmål, hvorvidt hersketeknikker er mye utbredt, og om det er ufint og unødvendig å navngi enkeltpersoner.

Dette er ikke det samme som at jeg forsøker å bestemme hva Sykkylvsbladet skal skrive om. Dette må jeg faktisk få lov å mene. Det må være greit å være uenig med Sykkylvsbladet, uten at dette blir «frontalangrep» - eller noe en redaktør og redaksjonssjef i sine profesjonelle stillinger kan ta personlig og bli fornærmet over.

Jeg synes jeg har fått frem saken jeg skrev om, godt nok, og jeg synes ikke det tjener saken å diskutere min, eller andres, person i Sykkylvsbladet noe mer.

Det er imidlertid ikke greit at Sykkylvsbladet henger meg ut, og kommer med personangrep på meg. At redaktøren og redaksjonssjefen 3 ganger beskylder meg for å lyve, er heller ikke greit.

Jeg kommer derfor til å klage inn Sykkylvsbladet, blant annet til Pressens Faglige Utvalg (PFU), fordi jeg mener de bryter med flere av punktene i Vær varsom-plakaten og Redaktør-plakaten. Media skal blant annet «legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon», og «vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet».

Det jeg mener er skjerpende, er at det allerede skeive maktforholdet mellom en avis og en privatperson forsterkes ved at Sykkylvsbladet bruker 2 ledere og en helside på henge meg ut, samt at Sykkylvsbladet lar sin redaksjonssjef skrive under på et leserinnlegg, fordi «Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk».

Det kan godt hende PFU finner at redaktøren og redaksjonssjefen tross alt opererer innenfor hva en bør tåle av debatt-teknikker i ytringsfrihetens navn. Det er i så fall helt greit. Min intensjon er ikke en fellelse eller å henge ut noen.

For jeg mener uansett at Sykkylvsbladet her har brutt med god ytringskultur.Og dersom jeg kan være med å sette fokus ikke bare på ytringsfrihet, men på hvilken ytringskultur vi skal godta både i Sykkylvsbladet og i kommunestyret, så er jeg fornøyd.

Therese Utgård.

Et nær identisk innlegg ble først publisert i Sykkylvsbladet 17.10.14.

Gå til innlegget

Naivt om kvinner, politikk og hersketeknikker

8. oktober kunne en lese at redaksjonssjef Aure har et annet syn på det mye omtalte kommunestyremøtet, enn meg. Det er en ærlig sak, og jeg er glad for at et så viktig tema blir debattert, både her og i Sunnmørsposten.

Jeg registrerer at Sykkylvsbladet, for første gang i saken, navngir enkeltpersoner. Verken jeg, Ramstad eller Sunnmørsposten gjorde det, fordi "det ikkje er viktig kven som sa kva, no eller for 20 år sidan" (fra mitt innlegg). Nettopp derfor er det beklagelig - men kanskje symptomatisk - at Sykkylvsbladet henger seg opp i personene, når de skulle dekket saken.

Saken, som Sykkylvsbladet helt bevisst utelater, er et "handlingsmønster", som forskeren Guro Ødegård sier. Dette er noe som selvsagt forekommer i flere kommuner, og som Ødegård bekrefter at hun fikk høre historier om på sin turne i sunnmørske kommunestyrer. Det kan godt hende at Aure og Sykkylvsbladet ikke har fått med seg dette. At de heller ikke fikk med seg verken hersketeknikker, Ramstads sterke ord, den trykkede stemningen, eller at dette er en debatt Sunnmørsposten dekker i flere kommuner – får Aure og Sykkylvsbladet ta på egen kappe.

Det kan godt hende de heller ikke har fått med seg at Ødegård, fra Velledalen, nå en anerkjent forsker i Oslo, sier at dette er et nasjonalt problem; I riksmedia snakkes og skrives det om "den tredje feminist-bølgen". Men ingen blir profet i eget land, og misjoneringen ser ut til å ta lang tid her i Sykkylven.

I stedet for å følge forskerens råd og dekke likestillingssaker, som kutt i fedrekvoten, barnehageopptak og økte barnehagepriser, reservasjonsrett og konsekvensenen av ny arbeidsmiljølov for kvinner- bruker Sykkylvsbladet lederplass til aktivt å så tvil om HVORVIDT det finnes hersketeknikker og diskriminering i Sykkylven, og bruker meg som påskudd. Dette er for så vidt helt greit for meg - som tidligere medisinstudent i Tyskland med urgamle mannlige professorer, og som tidligere turnus-og assistentlege blant mannlige leger, er jeg vant til adskillig mer kreative hersketeknikker.

Likevel synes jeg det er trist at Aure og Sykkylvsbladets fokus er på om JEG er så hildret av en feministisk tankegang at jeg ikke tenker klart. Jeg skjønner at jeg kan ha tråkket enkelte menn på tærne her. Det var selvsagt ikke intensjonen – men jeg vil ikke beklage det heller. Dette er en for viktig sak til at man kan tie om den, og de som ble provoserte, bør heller tåle, og ta, kritikken angående hersketeknikker til seg.

Jeg er enig med Aure i at hersketeknikker ikke kun er mot kvinner. Hersketeknikker brukes også av eldre mot yngre, av nordmenn mot innvandrere osv. En definisjon på hersketeknikker er at de brukes av de med makten (majoriteten), mot minoriteten. Det er derfor det i DETTE tilfellet snakkes om hersketeknikker mot kvinner. Og med 24% kvinner i kommunestyret i Sykkylven, kan vel ikke en gang Sykkylvsbladet klare å bortforklare at kvinner er i minoritet.

Bortforklaringer og forsøk på tåkelegging til tross, jeg trøster meg med at jeg aldri før har fått så mange tilbakemeldinger på et innlegg : fra kvinnelige prester, statssektretærer fra Høyre og Krf, Likestillingsombudet, yngre menn, utlendinger, og svært mange kvinner, selvsagt. Alle har vært positive. Bortsett fra Aure og Lyshol, da. Jeg tenker det sier sitt.

Jeg registerer at Sykkylvsbladet 2. oktober konkluderer at løsningen er å prioritere kvinner på parti-listene og gi dem stemmetillegg. "Verre er det ikkje", slår redaktøren enkelt fast. Bort med fokus på hersketeknikker, der altså.

Men vi kommer ikke utenom disse historiene. De gir ikke hele bildet, det er riktig. Derfor skriver jeg i mitt innlegg "årsakane er mange og kompliserte". Men siden vi er enige i at dette er komplisert, nytter det ikke med "quick-fix". En kan ikke bortforklare et handlingsmønster med verken meg, politikere som "er kjent for å snakke fra levra", eller som enkelthistorier. Sykkylvsbladet MÅ ha fått med seg at det var FLERE kvinnelige politikere, i Sykkylven og via Sunnmørsposten, som stod fram. Sykkylvsbladet MÅ ha fått med seg at dette er et NASJONALT problem. Selvsagt er kvinner og diskusjoner og hersketeknikker, i flertall, den helt presise og nødvendige formen å bruke.

Aures konklusjon følger i redaktørens spor og er forbausende enkel - og likevel så problematisk. La "kvar einaste kvinne i kommunestyret få fortelje konkret om sine opplevingar". Men når så mange kvinner alt HAR stått frem - burde ikke mennene, som sitter med makten og som kunne endret på både dèt og egen oppførsel - både fått og tatt ansvaret her?

De fleste kvinner som opplever hersketeknikker sniker seg stille ut gjennom bakdøren, fortalte forskeren oss. Det kan være gode grunner til det, og ansvaret må ikke ligge på den krenkede selv.

Kvinnene må slippe å bevise dette flere ganger -til de som har skylapper på, eller egne interesser av å late som dette ikke er tilfelle. Det vi venter på nå, er at media og enkelte menn tar dette på alvor.

Vi andre; forskere, kvinner og menn, politikere, og det offentlige Norge, kjemper mot diskriminering og for likestilling. Sykkylvsbladet har ikke kommet lenger enn at de lurer på hvorvidt diskrimiering skjer.

Jeg kan kun snakke for meg , og alt jeg har skrevet, er sant og selvopplevd. Jeg stoler på at Ramstad og de andre kvinnene som stod frem, journalistene i Sunnmørsposten, de kvinnelige politikerene disse intervjuet i tillegg til Ramstad, og forskerene Ødegård og hennes kollegaer, også forteller sannheten.

Jeg registerer at ordfører Lyshol er sitert på at han "ikke har fått signaler" om at kvinner føler seg dårlig behandlet i politikken.

Men når så mange kvinner står fram – da er det ikke signalene det er noe i veien med. Da er det kanskje ordføreren og Sykkylvsbladet som burde stille inn antennene sine bedre.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere