Therese Utgård

Alder:
  RSS

Om Therese

Beskriv deg selv her

Følgere

Når æren ligger i skjeden

Publisert over 3 år siden

Ved å foreta underlivs-undersøkelser av "jomfruhinnen", bidrar norske leger til å opprettholde undertrykking og kontroll av norske minoritetsjenter.

I kronikken "Rystende jomfrusjekk" på Nrk Ytring, forteller Isra Zariat om enkelte minoritetsfamilier som tar sine jenter med til lege for å sjekke om "jomfruhinnen" er intakt.
Zariat lenker også til et svar til en slik jente, på nettstedet Klara klok.

Klara klok er en statlig finansiert nett-tjeneste for ungdom, der et fagpanel besvarer anonyme spørmål.

Fortvilte jenter

Som lege ved Klara klok får jeg en del slike henvendelser fra fortvilte jenter som spør om legen (som foreldrene skal ta dem med til) kan se om de har hatt sex eller ikke. Noen er mer desperate, og spør direkte etter klinikker og priser for å "sy på igjen" jomfruhinnen.


Det er ikke enkelt å besvare slike spørsmål. En kunne svare "bare anmeld familien din", "bare si ifra til lærer, helsestasjon osv" - men sannheten er jo at det ikke er så enkelt, og at jentene skriver inn til oss - anonymt - nettopp fordi de ikke kan det; de ser ingen utvei.

Skjedekrans - ingen "hinne"

Det er en fortvilt situasjon for dem, og enda tristere blir det når hele problemstillingen er bygget på feilaktige antagelser om kroppen.
For det finnes ingen "jomfruhinne". Det heter skjedekrans, og er en tynn ring av ekstra vev, litt innenfor skjedeåpningen. Enkelte blir født uten/med svært lite utpreget skjedekrans, den kan få rifter ved turn osv, OG den kan godt tøyes, uten å blø, ved første samleie. Så ingen lege, og intet "blod på lakenet", kan bevise en jentes seksuelle avholdenhet
Det at en "hinne" skulle bevise kyskhet, som om dét var kriterier for ære, et godt menneske, en godt "kone-emne", er rystende.


OG det er rystende at norske leger bidrar! Jeg mener det er ulovlig. Ingen undersøkelser skal foretas uten medisinsk indikasjon (grunn). Å ha en slags "underlivs-sesjon" før ekteskap, blir helt feil, og mer som et overgrep.
Når legen i tillegg vet at dette gjøres på bakgrunn av tvang, for å undertrykke jenter til et utdatert kvinne- og ekteskapssyn, er det uansett uetisk av leger å medvirke.

Legeforeningen må ta avstand


Vi i Klara klok fronter, og prøver å jobbe for et positivt syn på seksualitet, der kunnskap og bevisstgjøring skaper bedre seksuelle handlingsmønstre. Dette gjør det lettere å si nei når man vil si nei, og ja når man mener ja. 
På samme måte som Klara klok og andre aktører arbeider for en sunn seksualitet blant norsk ungdom, MÅ vi gripe inn når det avdekkes overgrep fra familier og leger mot minoritetsjenter.

Jeg forventer at Legeforeningen og Helseministeren går ut og klargjør legenes ansvar her.
Fremfor å hjelpe dem inn, burde det være leger og helsepersonells oppgave å støtte kvinner UT av undertrykkende familier og ekteskap!

Gå til innlegget

Voldtekt - den ufarlige forbrytelsen

Publisert nesten 4 år siden

"Det var ikke akkurat voldtekt, men.."

Frifinnelsen av 3 menn som hadde sex med en dopet 18-åring, har fått Norge til å rase. Sosiale medier koker, og flere demonstrasjoner har blitt arrangert. 

Det er en berettighet harme, som sier at nok er nok. For det har lenge blåst en vind av bagatellisering over landet. Og demonstrasjoner til tross; vinden har ikke lagt seg.

Samtidig med raseriet mot frifinnelsen, pipler nemlig også kvinnefiendtligheten frem: Var hun ikke litt skyld i det selv? Hun tok jo imot dopet.. Kanskje ville hun det egentlig..?

Moraliserende holdninger

Denne holdningen tar noen lekdommere med seg i retten. Undersøkelser viser at lekdommere til dels har moraliserende holdninger overfor kvinner og seksualitet. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke påvirker skyldsspørsmålet. At det "hadde vært synd" å ødelegge en ung gutts liv med fengsel, har lekdommere også uttrykt. 

Psykiatere og bistandsadvokater må tidvis råde klienter til ikke å anmelde. Det å ikke bli trodd, kan bli for belastende.

Advokatenes frykt er berettiget. Kun 1 av 100 blir dømt. Det er i praksis risikofritt å voldta.

Flere foreslår derfor å senke straffene for å få flere dømt. Men det som kan synes som gode intensjoner, illustrerer egentlig for hvor lite alvorlig vi tar voldtekter. 

Det er mange uløste drapssaker i Norge også. Hadde en foreslått å senke straffene for å få flere dømt? Hevdet at offeret kanskje "ville det litt" selv? 

Det høres idiotisk ut når en sammenligner det slik. Men det ER idiotisk også. 

Kvinner resignerer

Like trist som hver enkelt voldtekt er, like påfallende vanlig er det. Hver 10 kvinne har opplevd en voldtekt, og hver 3. jente under 18 år, seksuell trakassering.

Selv kommer jeg på flere bekjente som har opplevd dette.

Én fortalte for noen år siden at hun trodde hun hadde blitt dopet ned på et utested. Sikker kunne hun ikke være, for hun husker kun små glimt av en fremmed som hadde sex med henne. Men sårene i underlivet, og det at hun plutselig befant seg ruset på et ukjent sted, talte sitt. I etterkant skjønte vi at det var en voldtekt. Likevel kom vi ikke på å anmelde. Kanskje det var for vanlig? Kanskje visste vi, ubevisst, at når ung kvinne er ute og drikker, er hun ikke bare det; hun må også tåle å bli dopet og voldtatt.

Det har slått meg hvordan også kvinner kan bagatellisere voldtekt. Det er nesten som en forventing, en resignasjon. "Det var ikke akkurat voldtekt, men",  "ikke helt frivillig, men", "det jeg i dag ville kalt en fest-voldtekt" osv, er alle utsagn jeg har hørt, om det jeg er sikker på var en voldtekt. 

Holdninger må endres

I stedet for å minske straffene, bør voldtekt bli anerkjent for den alvorlige forbrytelsen den er.  Både fag- og lekdommere, samt de som møter overgrepsutsatte i politi og helsevesen, må få bedre opplæring. Og holdningene blant folk, blant oss, må endres.

Andrea er offeret som nektet å la skammen være hennes - men som navnga de som var tiltalt. 

I flere medier blir Andrea nå spurt om hun har skyld i at andre sender trusler til de frikjente mennene. 

Andrea svarer: "Det er ikke mitt ansvar. Det er de som har gjort det, som må ta det ansvaret."

Svaret kunne vært en god rettesnor for hvordan vi dømmer.

I stedet blir spørsmålet betegnende for hvordan vi tenker om straff og skyld når det gjelder kvinner. 

Publisert i Vårt Land 12.08.2016.

Gå til innlegget

Norsk sharia

Publisert nesten 4 år siden

I Norge har vi ingen sharialov. Men vi har fortsatt store mangler i kvinners rettssikkerhet, spesielt ved seksuelle overgrep.

3 voksne menn blir tiltalt for gjengvoldtekt av en 18 år gammel jente. Jenta var dopet, med dop hun fikk av en av de tiltalte. Blodprøver av jenta viser potensielt dødelige doser.

Taxisjåføren som kjørte jenta og mennene, forteller at den ene bar henne over skulderen "som en potetsekk", og at jenta hadde "absolutt ingen kontakt med livet". En annen ung kvinne vitner om at hun tidligere ble forsøkt dopet av de samme mennene. Likevel finner retten nok tvil til å frifinne mennene for voldtekt.

Det snakkes mye om sharialover og skumle utlendinger i disse dager. Om innvandrere som ikke respekterer kvinner. Sjokkerende nok er det ingen som nå stiller spørsmål ved hvilke verdier disse mennene bidrar med i Norge. For dette var etniske nordmenn og èn svenske.

Sharialov

I sharia-lovgivning heter det at en kvinne må ha fire mannlige vitner til en voldtekt. Offeret - kvinnen - kan paradoksalt nok bli den som blir idømt straff, for å ha hatt "sex utenfor ekteskapet".

I Norge har vi ingen sharialover, men vi har fortsatt store mangler i kvinners rettssikkerhet, spesielt ved seksuelle overgrep. I Norge kan en altså voldta en dopet, ung kvinne, og komme unna med det. Nøytrale vitner og blodprøver som viser store doser dop hjelper lite når en kan påberope seg å "ikke skjønne" at de man har gitt dop, og måttet bære som en potetsekk, faktisk _var_ dopet og ikke kunne gi samtykke.

Bevisbyrde

Kan ikke kvinnen bevise over enhver tvil, at hun IKKE liker å bli dopet og voldtatt, blir gjerningsmennene ikke dømt.

Nei, vi har ikke sharialover i Norge. Men det spørs om ikke norske kvinner må dra på fest med 4 mannlige anstander (og potensielle vitner) likevel, for at voldtekter skal bli dømt. Nei, vi har ikke sharialover i Norge.

Men også dette er likt her til lands; straffen bærer voldtektsofferet.

Publisert i Klassekampen 5.8.16

Gå til innlegget

Du er du, og du duger - faktisk!

Publisert nesten 4 år siden

Nei, vi trenger ikke nåde for ikke å oppfylle verdslige satte kroppsidealer.

I følge Åste Dokka trenger vi ikke bli fortalt at vi må elske kroppene våre, fordi det da må bety at vi må elske oss selv også, som de uperfekte skapningene vi er. Det vi behøver, er kroppsnåde.

Jeg er enig med Dokka i at vi bør ha andre verdier i samfunnet, enn utseendet. Vi kristne legger (håper jeg!) andre verdier til enn de forgjengelige til grunn. Vi har en mal, en standard, for hvordan vi bør oppføre oss - begrunnet i det vi tror er Guds vilje. 

Men til forskjell fra våre tanker, våre ord og det vi gjør og det vi forsømmer, så trenger vi ingen syndsforlatelse eller nåde for vårt utseende. Det finnes nemlig ingen fasit for hvordan en skal se ut. 

Ingen standard

Det finnes selvsagt ting som er mer og mindre normale. En kan måle kropper, finne standarder, standardavvik og hyppighet. Men dette har lite med "skjønnhet" å gjøre. 

Dagens kroppsidealer baserer seg på alt annet enn det som er sunt og vanlig. De færreste av oss har en modell-tynn kropp fra naturens side. Ingen helsesøstre ville målt pasienter ut fra catwalkenes undervektige idealer, og ingen leger ville tilrådd dietten som oftest må til for å få dem. 

Nåde fordi vi ikke oppfyller verdslige satte skjønnhetskrav, burde vi ikke be om. 

Det blir i det hele tatt feil å si at man trenger nåde for sin kropp. 

Skam

Da glemmer man at kroppen vår og seksualiteten vår ble gitt oss som en gave fra Gud. Det er noe man kan - og bør - glede seg over.

Man glemmer også noe annet; at svært mange unge og gamle går rundt og skammer seg over kroppen sin - og at dette får veldig uheldige følger. 

Kanskje er ikke en ny emneknagg, eller enda et kroppsideal, det verden behøver.

Men det nye trendordet, "body positivity", kan kanskje bli "kroppsglede" på norsk. Og dét kunne alle trenge. Noen mer sårt enn andre. 

Det er ikke fordi vi oppfyller et ideal, og heller ikke på tross av det, at vi burde tørre oss ut på stranden. Vi bør gjøre det fordi vi vil ha glede av kroppen vår. 

Kroppsglede

Så om du fyller bikinien lite eller godt; om du har rett eller krok nese, om du har strekkmerker eller ikke; 

Spring helt ned til strandkanten, kjenn det deilige vannet mot huden, og fryd deg over det! Le så høyt at tenåringsjenta ved siden av hører, og endelig tør slippe ut magen, hun også.

Kroppsglede, ikke kroppsnåde, er det denne sommeren trenger!

Publisert i Vårt Lands papirutgave 29.6.16, som en respons til Åste Dokkas artikkel 24.6.16.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2771 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1278 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 1002 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 687 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
3 dager siden / 620 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere