Therese Utgård

Alder:
  RSS

Om Therese

Beskriv deg selv her

Følgere

Gud er ikke en gammel grinebiter

Publisert over 2 år siden

Det er Pollestads manglende innsikt som er påfallende.

Det er sjelden jeg leser en en tekst som er så selvmotsigende: 

Den katolske presten Pollestad klager, i et innlegg i Vårt Land 7. 8., over "kvinnedominansen" under en gudstjeneste i Nidarosdomen. Det var visstnok kun én mannlig stemme å høre der - resten var kvinnerøster.

Den norske Kirke har jo - Gud forby - alt tillat kvinnelige prester. Men nå skal (opptil flere!) kvinner valse fritt i Nidarosdomen? For mange av étt kjønn! Hvordan skal det gå?

 

Gjør mot andre

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem, sier Bibelen. Å anerkjenne at andre kan føle det samme som en selv - både med krenkelse, glede og et religiøst kall - gjelder imidlertid uavhengig av religion og kultur. Denne grunnleggende følelsen kalles empati.


Selvsagt er det irriterende å se bare ett kjønn som prester, sjefer, biskop osv. Alle; friske, funksjonshemmede, skeive, samer, menn eller kvinner, trenger vi å kunne gjenspeile oss i Jesus, Han som var både Gud og menneske. Men de eneste som kan gjenkjenne seg som hele mennesker i den katolske kirken, er menn. Kvinner fordømmes til halve mennesker, uselvstendige og uten ledende egenskaper.


Pollestad mener samlingen av så mange ledere av étt kjønn på til samme tid (og det var kvinner), var "påfallende", og kaller det feminisme.

 

Logisk feilslutning 
Men matematisk sett er dette så enkelt at selv en lege og en prest burde forstå det: Siden fordelingen mellom kjønnene er ca 50/50 i Norge, skulle egentlig fordelingen på kjønnene - i snitt - være 50/50, under gudstjenester også.

Får en skeivfordeling, må en anta at andre faktorer påvirker. Pollestads kirke er en slik faktor, ansvarlig for handlinger og holdninger som opprettholder ulikestilling.


For i Den norske kirke er det fremdeles flest av menn som biskoper, prester, og ledere, mens kvinner er i flertall som sekretæter, i søndagsskolen osv. Når en en sjelden gang får overvekt av kvinnelige ledere, er det ikke "feminisme". Det er et statistisk sjeldent lykketreff. Av og til får en kun 6'ere i yatzy.

Vondt å miste privilegier
Ja, det er vondt å minste privilegier. Enda verre er det å aldri ha hatt dem. At egne fordommer og privilegier kan gjøre en så blind for både andres følelser og for logisk sans - dét er det påfallende her.


Pollestad mener presten i Nidaros "var ute i annet ærend" enn å formidle evangeliet, siden hun brukte "Gud, vår skaper", og dermed ikke rettet fokus på kjønn - men på innhold. Men det er vel akkurat det Pollestad selv gjør seg skyldig i. Og det er rart når det kommer fra en prest.


For Gud hjelpe meg, men jeg tror ikke Gud er er en gammel grinebiter som sitter i himmelen og fordømmer kvinner.

 

Gå til innlegget

Likestilling i kirkens ledelse

Publisert nesten 3 år siden

Kan vi ha kirkelige ledere som sitter der kun fordi de har "riktig" kjønn?

-Næh, jeg tror ikke på deg, sa 5-åringen. Jeg hadde akkurat fortalt at kvinner kunne være prester. Men dét hadde hun aldri opplevd. Min sjokkerte oppramsing av kvinnelige prester, imponerte ikke:  

- Jeg tror det når jeg får se det.

 

Majoritetsblindhet

Kirkemøtet 2017 ga meg en stor glede over ny vigselsliturgi; over at skeive kan begynne å få anerkjennelse i kirken.

Men noe av det fineste med Kirkemøtet, synes jeg var å få perspektiver fra de samiske og døves representanter. Min majoritetsblindhet gjør at jeg ikke hadde tenkt på hvordan man skulle få ferdig nye liturgier på de samiske språkene. 

Eller at videoer bør være tegnspråk-tolket, og at andre enn hvite, funksjonsfriske mennesker bør være å se i det materiellet kirken bruker.


For det handler om å bli sett; å kunne gjenkjenne eget liv og få anerkjennelse for at en har en naturlig plass i kirken.


5-åringens blikk

Men hvordan kjenner 5-åringen seg igjen i kirken? Hvilket syn på eget kjønn; på seg selv, utvikler hun i kirken? Vil hun tenke på prest som et aktuelt yrke senere? Vil hun senere påta seg lederansvar, om hun har lyst til det, i kirken?


Anekdoten om henne er selvsagt ikke hovedårsaken til at vi må arbeide for likestilling. Tallene viser det: Blant diakoner, folkevalgte og frivillige er det flest kvinner. Av prester, professorer og ledere i kirken er det flest menn. 75% av biskopene er menn.
Er du mann, er det mer sannsynlig at du får bestemme i Den norske kirke.

Unntak, ikke regel

For tiden pågår en høring om ordning for utpeking av biskoper.

Sist bispevalg i Stavanger var kun én av 5 nominerte, kvinner.
Det er svært gledelig at det nå var 3 kvinner blant 4 nominerte til Nidaros. Men historien viser at det er unntaket, og ikke regelen, at det nomineres flest kvinner.

Likestilling bør ikke være en gledelig tilfeldighet som inntrer, men en ryggmarksrefleks.
Det er fortsatt er flest menn i, og som kandidater til, lederverv i kirken. Kirken trenger derfor et stødig reisverk å bygge likestillingsarbeidet sitt på.

Krav om kjønnsfordeling

Dagens lovverk sier bare at begge kjønn må være representert blant de nominerte.
Under behandlingen av høringen i Møre bispedømmeråd, foreslo jeg å endre det til at "hvert kjønn skal være representert med minst 40%", for å holde oppe og lovfeste arbeidet med økt kvinneandel i lederstillinger.

Men vi kan jo ikke nominere noen bare fordi de er kvinner, vil noen innvende. De må jo være kvalifiserte; skal de få stillingen pga kjønn?

Slike utsagn hører en ofte (om kvinner). Men selvsagt er kvinner kvalifiserte. Selvsagt gjør de en god jobb.

Vettet likt fordelt 

For all del; ikke alle er egnet som biskoper. Men om en antar at vettet er likt fordelt mellom kjønnene (og det mener vi vel, i Den norske kirke?), kan en ikke spørre seg om kvinnelige ledere har fått stillingen kun pga kjønn.

Når det foreligger en overvekt av menn, måtte en i så fall også spørre seg: Sitter det menn i ledende stillinger kun pga sitt kjønn? Pga patriarkalske maktstrukturer og gamle fordommer?

I så fall er det uheldig. Ikke bare fordi vi som er i kirken, bør bli anerkjent for de vi er og med våre liv. Også fordi Kirken fortjener de beste på topp.

Reell likestilling 

Da må en ha mer enn gode intensjoner. En må se på lederrekrutteringen av kvinner, og om en f. eks. kan gjøre noe med nominasjonsprosessen eller bisperollen. I tillegg må en ha lovverk og strukturer som gir reell likestiling.
Ellers går en glipp av gode lederkandidater. Det er ingen tjent med.

Jeg håper derfor at mitt forslag; at nominasjonene til bispevalg skal ha minst 40% av hvert kjønn, blir støttet av flest mulig.

(Og misforstå meg rett; jeg har ingenting mot mannlige ledere, altså. Men vi kan ikke ha ledere som sitter der kun pga sitt biologiske kjønn).

 

Publisert i Vårt Land 04. 03. 17. 

Gå til innlegget

Du tar feil, Kopperstad

Publisert over 3 år siden

Å utrede årsaken til homofili, er like klinisk relevant som å vite hvorfor noen har rødt hår og andre ikke.

Rikke Grevstad Kopperstad påstår igjen, i  «Født sånn - blitt sånn?» (Vårt Land 27. oktober), at helsepersonell mener homofili er en følge av overgrep og kan kureres.

Jeg er lege, og har jobbet med ungdom og seksualitet i noen år. For å ta det først; det er meg revnende likegyldig hva homofili «kommer av». Det er av og til medisinsk interessant å vite om biologiske forskjeller knyttet til gener eller kroppslige uttrykk.

Men å utrede årsaken til homofili, er like klinisk relevant som å vite hvorfor noen har rødt hår og andre ikke. Homofili er ikke en sykdom eller et symptom, og trenger derfor ingen behandling – om det så skulle være genterapi eller miljøterapi.

Insinuerer. Kopperstad insinuerer at helsepersonell kjenner årsakssammenhengen mellom overgrep og homofili, men nærmest holder det hemmelig for å være politisk korrekte. Dette er direkte feil!
Overgrep, traumer, psykisk og fysisk sykdom er alle årsaker til at man kan få problemer med seksualiteten. Slike problemer kan arte veldig forskjellig, i alt fra skam og skyld, neglekt av kroppen, frykt for nærhet, til utagerende seksuell adferd.

Dette er noe som sexologer, psykologer og leger jobber med. Målet er å integrere seksualiteten som en naturlig del av livet. Dette gjelder for skeive og for heteroseksuelle til liks.

Det helsepersonell derimot ikke jobber med, er å forandre en seksuell orientering, eller å «helbrede» homofili. Det er ikke en akseptert eller faglig begrunnet tilnærming, verken hos leger eller psykologer.
Homofili er med god grunn blitt avkriminalisert og blir ikke lenger sykeliggjort.

Skam. Gruppepress, religiøst press, skam og skyld er svært sterke og undertrykkende mekanismer, som kan få folk til å gjøre nærmest hva som helst. Inkludert å tenke at de bør bli eller har blitt «helbredet» av homofili.

Vi har alle et ønske om å passe inn. Og jeg har respekt for at jeg ikke kan uttale meg om enkelttilfeller – og at dette er noe den enkelte vet best selv. Men jeg tenker at «helbredelse» av skeive, er mer et eksempel på dårlige psykiske mestringsmekanismer for seksualitet – enn et utslag av god teologi.

Det er ikke sunt for et menneske å ha et så skyldbasert og undertrykkende forhold til egen seksualitet. I vårt heteronormative samfunn er det mange nok som sliter med akseptere seg selv. Vi, som mennesker og som kirke, bør ikke legge stein til byrden.

Den norske kirke bør ta klart avstand fra slik undertrykkende ordbruk, og at kristendom blir brukt til å påføre mennesker mer lidelse og mer skam.

Heldigvis er Den norske kirke en pådriver for ikke å inndele mennesker etter biologi, sykdom, egenskaper eller gener. Som Guds barn er vi alle likeverdige. Jeg håper vi snart kan begynne å behandle hverandre som det også.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 31.20.1026

Gå til innlegget

Når æren ligger i skjeden

Publisert over 3 år siden

Ved å foreta underlivs-undersøkelser av "jomfruhinnen", bidrar norske leger til å opprettholde undertrykking og kontroll av norske minoritetsjenter.

I kronikken "Rystende jomfrusjekk" på Nrk Ytring, forteller Isra Zariat om enkelte minoritetsfamilier som tar sine jenter med til lege for å sjekke om "jomfruhinnen" er intakt.
Zariat lenker også til et svar til en slik jente, på nettstedet Klara klok.

Klara klok er en statlig finansiert nett-tjeneste for ungdom, der et fagpanel besvarer anonyme spørmål.

Fortvilte jenter

Som lege ved Klara klok får jeg en del slike henvendelser fra fortvilte jenter som spør om legen (som foreldrene skal ta dem med til) kan se om de har hatt sex eller ikke. Noen er mer desperate, og spør direkte etter klinikker og priser for å "sy på igjen" jomfruhinnen.


Det er ikke enkelt å besvare slike spørsmål. En kunne svare "bare anmeld familien din", "bare si ifra til lærer, helsestasjon osv" - men sannheten er jo at det ikke er så enkelt, og at jentene skriver inn til oss - anonymt - nettopp fordi de ikke kan det; de ser ingen utvei.

Skjedekrans - ingen "hinne"

Det er en fortvilt situasjon for dem, og enda tristere blir det når hele problemstillingen er bygget på feilaktige antagelser om kroppen.
For det finnes ingen "jomfruhinne". Det heter skjedekrans, og er en tynn ring av ekstra vev, litt innenfor skjedeåpningen. Enkelte blir født uten/med svært lite utpreget skjedekrans, den kan få rifter ved turn osv, OG den kan godt tøyes, uten å blø, ved første samleie. Så ingen lege, og intet "blod på lakenet", kan bevise en jentes seksuelle avholdenhet
Det at en "hinne" skulle bevise kyskhet, som om dét var kriterier for ære, et godt menneske, en godt "kone-emne", er rystende.


OG det er rystende at norske leger bidrar! Jeg mener det er ulovlig. Ingen undersøkelser skal foretas uten medisinsk indikasjon (grunn). Å ha en slags "underlivs-sesjon" før ekteskap, blir helt feil, og mer som et overgrep.
Når legen i tillegg vet at dette gjøres på bakgrunn av tvang, for å undertrykke jenter til et utdatert kvinne- og ekteskapssyn, er det uansett uetisk av leger å medvirke.

Legeforeningen må ta avstand


Vi i Klara klok fronter, og prøver å jobbe for et positivt syn på seksualitet, der kunnskap og bevisstgjøring skaper bedre seksuelle handlingsmønstre. Dette gjør det lettere å si nei når man vil si nei, og ja når man mener ja. 
På samme måte som Klara klok og andre aktører arbeider for en sunn seksualitet blant norsk ungdom, MÅ vi gripe inn når det avdekkes overgrep fra familier og leger mot minoritetsjenter.

Jeg forventer at Legeforeningen og Helseministeren går ut og klargjør legenes ansvar her.
Fremfor å hjelpe dem inn, burde det være leger og helsepersonells oppgave å støtte kvinner UT av undertrykkende familier og ekteskap!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2129 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
18 dager siden / 1774 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1768 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1270 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
11 dager siden / 1102 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1034 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
26 dager siden / 989 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere