Therese Utgård

Alder:
  RSS

Om Therese

Beskriv deg selv her

Følgere

Kampen mot diskriminering er framleis viktig!

Publisert rundt 1 måned siden

Det media og folkevalgte ofte gløymer - i fleire bispedøme blir skeive framleis aktivt diskriminert. Kampen er ikkje over.


Eg er samd med Harald Hegstad (VL 12.6.19.) i at vigselssaka vart løyst på ein god måte. Mange bidrog til det omforeinte vedtaket om ny vigselsliturgi, der begge sider endeleg kunne få uttrykke sitt syn.


Så meiner Hegstad at denne saka er avgjord ein gong for alle, og at omkamp er urealistisk. I mange bispedømer stillast lister frå Bønnelista. Dei har som kjent eit mål om å reversere dette vedtaket. Så at det ikkje er eit forsøk på omkamp, stemmer ikkje.


Målet ikkje "berre" vigsel 

Men. Målet til Åpen folkekirke var aldri «berre» eit vedtak om liturgi for likekjønna vigsel. Vi ville få slutt på all diskriminering av skeive i kirka! Vi gjekk til val på ei "åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke" i 2015, og dette kjem eg til å stå på stand for før Kirkevalet i 2019 også.

For det som folkevalgte i kirka og media i hovudstaden ofte gløymer, er at røynda er annleis i enkelte andre bispedømer. Det er framleis 4 bispedøme der skeive blir diskriminert ved tilsettingar. I Møre til dømes, slår utlysningsteksten fast at opplysninger om samlivsform vil bli innhenta og kan bli vektlagt.


Diskriminerande utlysningstekster 


Vi i Åpen folkekirke Møre forsøkte å få denne utlysningsteksten stroken i inneverande periode. Men sidan Åpen folkekirke er i mindretal i Møre, fekk vi ikkje endra teksten. Snarare vart teksten innstramma til det meir restriktive "Opplysningar om samlivsform VIL bli etterspurt og kan bli vektlagt» (mi utheving).

Det er for så vidt greit med tydelegheit, slik at eventuelle skeive søkarar til Møre veit kva dei har i vente på jobbintervju. Men dette gjer det samstundes svært klart for oss i Åpen folkekirke kva vi har å kjempe for.


Hovudstadsperspetiv 

Eg blir både lei av og litt oppgitt over at Kirkevalet synast å bli framstilt som om det korkje er usemje lenger eller fleire sakar å kjempe for. 

Det stemmer at i nokre saker går skillelinjene (heldigvis!) ikkje mellom konservativ og liberal i vigelssaka. Gode dømer er saker som omhandlar flyktninger og klima.

Men i mange saker ser ein likevel ein forskjel mellom ÅF og andre: Når det gjeld reglar for inn- og utmelding i kirka, for medlemskap, direkte eller indirekte val til bispedømmerådet osb.


Framleis skillelinjer 

Det er framleis skillelinjer det kirkepolitiske landskapet. Desse er ikkje hogd i stein - og godt er det. Vi har godt av å få våre synspunkt utfordra og nyansert. Og det er er ein fin ting å oppdage at ein har noko til felles med dei ein ellers er usamd med.


Men dette skuggar ikkje for det faktum at vi i Åpen folkekirke framleis har kamper å utkjempe, særskilt i enkelte bispedøme. Dette skulle eg ønske både debatten og media i større grad kunne reflektere.




Therese Utgård 

Leiar Åpen folkekirke Møre 

Innvalgt i Møre bispedøme



Gå til innlegget

Alle må tåle kritikk

Publisert over 1 år siden

Jeg vil få kommentere noe av kritikken Åpen folkekirke Møre har fått for sin pressemelding om et seminar om samkjønnet samliv.

 

Presiseringer.

Jeg kunne ønsket meg at kristne ledere kunne opptre mer redelig i den offentlige debatten; at man kunne benytte fakta istedenfor å repetere påstander jeg har tilbakevist.

For det første: Jeg lekket ikke saken til media. Saken var lekket, kommentert og omtalt i media i dagevis før jeg sendte pressemelding. Så at jeg "hadde en strategi" på å lekke dette, for så å fremskaffe kritikk, er usanne påstander om meg.

Nordhaug hevder i et innlegg 12.10.17, at jeg krever at Åpen folkekirke skal få være til stede på alle møter, temakvelder osv. Andre debattanter mener at jeg ikke hadde tolerert å høre min motparts stemme.

 

"Ikke-bibeltro"

Her kan jeg berolige: Jeg går i en konservativ menighet, har deltatt på temakvelder med tydelig konservativ profil, sitter i et bispedømme med et konservativt flertall. På nesten alle møter jeg deltar på, hører jeg at jeg er "ikke-bibeltro", "ikke-kristen", osv. Det mangler ikke, for å si det mildt, på meningsmotstand. Alle Åpen folkekirke Møre sine møter er offentlige.

 

Kritiske spørsmål

Så til det jeg ble kritisert for:
Har en rett til å arrangere hemmelige seminarer i for kirkens ledere, med foredrag så kontroversielle at arrangørene avlyser når seminarene blir kjent? Har kristenledere rett til å få opplæring i kun étt syn på homofili? Ja. Noe annet har jeg fakisk aldri påstått. Men har en rett til å unngå kritikk? Nei.

Det jeg gjorde med min pressemelding, var å delta i samfunnsdebatten. Jeg stilte kritiske spørsmål om hvorvidt dette var et klokt seminar å holde. Det har jeg lov til å komme med.

Jeg mente det var utdatert å kun presentere étt syn. For forholdene i kirken, ikke minst på Møre, er også dette: Samtidig med hets fra konservative kristne på sosiale medier, fikk jeg meldinger fra skeive.

 

Tung bør.

Skeive som ikke tør stå fram. Én forteller at hadde hen ikke stått frem nylig, hadde hen nok ikke levd mye lenger. Flere skeive på Møre forteller at de ikke tør å stå fram. Ikke slik forholdene er. Historier om ungdom fra Møre som står fram når de flytter til storbyen, er godt kjent.

Så er jeg også nettlege for ungdom. Jeg er privilegert som får usensurerte innblikk i ungdommers liv! Imidlertid er det veldig trist å lese om all skyld og skam unge har. Få synes de er gode nok. Mange sliter, og tør ikke være seg selv. Skeive, spesielt transpersoner, bærer en ekstra bør.

Dette ville jeg også få formidlet.

Jeg har selvsagt ikke avlyst et seminar. Det har de gjort selv. Og det må de gjerne gjøre. Men særlig frimodig; å avlyse et seminar fordi en får kritikk, er det ikke.

Jeg ville formidle til arrangørene, og ikke minst til barn og unge som fikk høre om seminaret, at det fins andre meninger også. Vi er mange her som støtter kampen for skeives rettigheter.

 

Må tåle kritikk.

Jeg forbeholder meg retten til å ytre min mening, og begrunner det med Kirkemøtets vedtak om å ha to syn.

Men retten til to syn i kirka, innebærer ikke retten til å frabe seg kritikk; verken for Åpen folkekirke eller Frimodig kirke.

Så skjønner jeg at det er fristende å skylde på dem som uttalte seg om seminaret. Men istedenfor å bruke den velkjente hersketeknikken "påføring av skyld og skam", bør man vel heller se på årsakene til at man fikk kritikk. Hvorfor vekket seminaret så store reaksjoner? Hvorfor ble så mange opprørt?

 

Frimodig kirke må svare.

Jeg skulle gjerne sett at en heller svarte på kritikken. Altså; hvorfor må en hemmeligholde kurs? Hvorfor blir et seminar avlyst når det får offentlighetens lys på seg? Og; hvordan hadde en tenkt å ivareta unge skeive på Møre, og konsekvensene seminaret hadde fått (og alt har fått) for dem?

Dét har jeg ennå ikke sett noen svare på - til tross for at vi var svært mange som lurte. Jeg vil gjerne utfordre arrangørene, og Frimodig kirke, til endelig å svare på kritikken de har fått.

Gå til innlegget

Når motstemmene blir borte

Publisert nesten 2 år siden

Ingen er tjent med ekkokamre, Én foredragsholder som mener skeive bør leve i sølibat, gir ikke et godt, fyllestgjørende bilde av forholdene i Den norske kirke.

Et seminar om samkjønnet samliv for kristne ledere i Ørsta og Volda er blitt avlyst. Jeg var blant dem som reagerte på seminaret. Vi er alle enige om at kirken trenger mer kunnskap om homofili og bibeltolkninger.

Det jeg reagerte på var invitasjonslisten. Én foredragsholder – uten motstemmer – som signaliserer at skeive bør leve i sølibat, gir ikke et godt bilde av forholdene i kirken. For virkeligheten er at det fins to likestilte syn. Det bør komme til uttrykk. Også på Møre.

Derfor hadde det vært bedre for lærlingenes del å få frem begge sider. Det var selvsagt ikke et krav, men et innspill i samfunnsdebatten, som en kan være enig eller uenig i. For å møte motargumenter, er ikke det samme som å bli kneblet. Å bli motsagt, er ikke å bli sensurert.

Utdatert?
Flere reagerte på ordet «utdatert». Dette er blitt litt misforstått. Fra konservative kristne hører jeg ofte at skeive «godt kan gifte seg eller inngå partnerskap, bare ikke i kirken.»

Få, om noen, har ytret at skeive bør leve i sølibat. Derfor refererte jeg til synspunktet om livslangt sølibat som «utdatert» - ikke Sandveis forskning.

 

Utdatert; i betydning "ikke oppdatert til 2017", mener jeg også det er, å ikke lære at kirken har to syn.
Men det kom ikke godt frem av min pressemelding. Det er kun min feil, og det beklager jeg.

Mitt anliggende er: Det er usunt når bare én side blir presentert. Da kan en holde det gående i et ekkokammer, år etter år.

Litt kontekst

I Møre bispedømme har Åpen folkekirke, i motsetning til mange andre bispedømmer, ikke flertall. Vi har tre representanter i rådet, og blir som regel nedstemt. Det er ikke de konservative som blir kneblet og ikke hørt.

Ja, det er tøft å være i det offentlige ordskiftet, og å fronte en annen mening enn majoriteten. I Møre er Åpen folkekirke minoriteten.

Jeg mener en reell meningsutveksling ville gagne alle. Ikke minst skeive som har fått høre at de må skjule sin seksualitet; at de ikke er gode nok. Hvor mye skam og skyldfølelse det har skapt gjennom tidene, kan en bare ane.

Derfor spør jeg: Hva med å invitere en «praktiserende skeiv»? Hva med å snakke med en som har flyttet fra Møre for å unngå fordømmelse og skam? Selv kjenner jeg flere.

Publisert i Vårt Land 06.10.17.

 

Gå til innlegget

Gud er ikke en gammel grinebiter

Publisert nesten 2 år siden

Det er Pollestads manglende innsikt som er påfallende.

Det er sjelden jeg leser en en tekst som er så selvmotsigende: 

Den katolske presten Pollestad klager, i et innlegg i Vårt Land 7. 8., over "kvinnedominansen" under en gudstjeneste i Nidarosdomen. Det var visstnok kun én mannlig stemme å høre der - resten var kvinnerøster.

Den norske Kirke har jo - Gud forby - alt tillat kvinnelige prester. Men nå skal (opptil flere!) kvinner valse fritt i Nidarosdomen? For mange av étt kjønn! Hvordan skal det gå?

 

Gjør mot andre

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem, sier Bibelen. Å anerkjenne at andre kan føle det samme som en selv - både med krenkelse, glede og et religiøst kall - gjelder imidlertid uavhengig av religion og kultur. Denne grunnleggende følelsen kalles empati.


Selvsagt er det irriterende å se bare ett kjønn som prester, sjefer, biskop osv. Alle; friske, funksjonshemmede, skeive, samer, menn eller kvinner, trenger vi å kunne gjenspeile oss i Jesus, Han som var både Gud og menneske. Men de eneste som kan gjenkjenne seg som hele mennesker i den katolske kirken, er menn. Kvinner fordømmes til halve mennesker, uselvstendige og uten ledende egenskaper.


Pollestad mener samlingen av så mange ledere av étt kjønn på til samme tid (og det var kvinner), var "påfallende", og kaller det feminisme.

 

Logisk feilslutning 
Men matematisk sett er dette så enkelt at selv en lege og en prest burde forstå det: Siden fordelingen mellom kjønnene er ca 50/50 i Norge, skulle egentlig fordelingen på kjønnene - i snitt - være 50/50, under gudstjenester også.

Får en skeivfordeling, må en anta at andre faktorer påvirker. Pollestads kirke er en slik faktor, ansvarlig for handlinger og holdninger som opprettholder ulikestilling.


For i Den norske kirke er det fremdeles flest av menn som biskoper, prester, og ledere, mens kvinner er i flertall som sekretæter, i søndagsskolen osv. Når en en sjelden gang får overvekt av kvinnelige ledere, er det ikke "feminisme". Det er et statistisk sjeldent lykketreff. Av og til får en kun 6'ere i yatzy.

Vondt å miste privilegier
Ja, det er vondt å minste privilegier. Enda verre er det å aldri ha hatt dem. At egne fordommer og privilegier kan gjøre en så blind for både andres følelser og for logisk sans - dét er det påfallende her.


Pollestad mener presten i Nidaros "var ute i annet ærend" enn å formidle evangeliet, siden hun brukte "Gud, vår skaper", og dermed ikke rettet fokus på kjønn - men på innhold. Men det er vel akkurat det Pollestad selv gjør seg skyldig i. Og det er rart når det kommer fra en prest.


For Gud hjelpe meg, men jeg tror ikke Gud er er en gammel grinebiter som sitter i himmelen og fordømmer kvinner.

 

Gå til innlegget

Likestilling i kirkens ledelse

Publisert over 2 år siden

Kan vi ha kirkelige ledere som sitter der kun fordi de har "riktig" kjønn?

-Næh, jeg tror ikke på deg, sa 5-åringen. Jeg hadde akkurat fortalt at kvinner kunne være prester. Men dét hadde hun aldri opplevd. Min sjokkerte oppramsing av kvinnelige prester, imponerte ikke:  

- Jeg tror det når jeg får se det.

 

Majoritetsblindhet

Kirkemøtet 2017 ga meg en stor glede over ny vigselsliturgi; over at skeive kan begynne å få anerkjennelse i kirken.

Men noe av det fineste med Kirkemøtet, synes jeg var å få perspektiver fra de samiske og døves representanter. Min majoritetsblindhet gjør at jeg ikke hadde tenkt på hvordan man skulle få ferdig nye liturgier på de samiske språkene. 

Eller at videoer bør være tegnspråk-tolket, og at andre enn hvite, funksjonsfriske mennesker bør være å se i det materiellet kirken bruker.


For det handler om å bli sett; å kunne gjenkjenne eget liv og få anerkjennelse for at en har en naturlig plass i kirken.


5-åringens blikk

Men hvordan kjenner 5-åringen seg igjen i kirken? Hvilket syn på eget kjønn; på seg selv, utvikler hun i kirken? Vil hun tenke på prest som et aktuelt yrke senere? Vil hun senere påta seg lederansvar, om hun har lyst til det, i kirken?


Anekdoten om henne er selvsagt ikke hovedårsaken til at vi må arbeide for likestilling. Tallene viser det: Blant diakoner, folkevalgte og frivillige er det flest kvinner. Av prester, professorer og ledere i kirken er det flest menn. 75% av biskopene er menn.
Er du mann, er det mer sannsynlig at du får bestemme i Den norske kirke.

Unntak, ikke regel

For tiden pågår en høring om ordning for utpeking av biskoper.

Sist bispevalg i Stavanger var kun én av 5 nominerte, kvinner.
Det er svært gledelig at det nå var 3 kvinner blant 4 nominerte til Nidaros. Men historien viser at det er unntaket, og ikke regelen, at det nomineres flest kvinner.

Likestilling bør ikke være en gledelig tilfeldighet som inntrer, men en ryggmarksrefleks.
Det er fortsatt er flest menn i, og som kandidater til, lederverv i kirken. Kirken trenger derfor et stødig reisverk å bygge likestillingsarbeidet sitt på.

Krav om kjønnsfordeling

Dagens lovverk sier bare at begge kjønn må være representert blant de nominerte.
Under behandlingen av høringen i Møre bispedømmeråd, foreslo jeg å endre det til at "hvert kjønn skal være representert med minst 40%", for å holde oppe og lovfeste arbeidet med økt kvinneandel i lederstillinger.

Men vi kan jo ikke nominere noen bare fordi de er kvinner, vil noen innvende. De må jo være kvalifiserte; skal de få stillingen pga kjønn?

Slike utsagn hører en ofte (om kvinner). Men selvsagt er kvinner kvalifiserte. Selvsagt gjør de en god jobb.

Vettet likt fordelt 

For all del; ikke alle er egnet som biskoper. Men om en antar at vettet er likt fordelt mellom kjønnene (og det mener vi vel, i Den norske kirke?), kan en ikke spørre seg om kvinnelige ledere har fått stillingen kun pga kjønn.

Når det foreligger en overvekt av menn, måtte en i så fall også spørre seg: Sitter det menn i ledende stillinger kun pga sitt kjønn? Pga patriarkalske maktstrukturer og gamle fordommer?

I så fall er det uheldig. Ikke bare fordi vi som er i kirken, bør bli anerkjent for de vi er og med våre liv. Også fordi Kirken fortjener de beste på topp.

Reell likestilling 

Da må en ha mer enn gode intensjoner. En må se på lederrekrutteringen av kvinner, og om en f. eks. kan gjøre noe med nominasjonsprosessen eller bisperollen. I tillegg må en ha lovverk og strukturer som gir reell likestiling.
Ellers går en glipp av gode lederkandidater. Det er ingen tjent med.

Jeg håper derfor at mitt forslag; at nominasjonene til bispevalg skal ha minst 40% av hvert kjønn, blir støttet av flest mulig.

(Og misforstå meg rett; jeg har ingenting mot mannlige ledere, altså. Men vi kan ikke ha ledere som sitter der kun pga sitt biologiske kjønn).

 

Publisert i Vårt Land 04. 03. 17. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
19 dager siden / 8150 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
20 dager siden / 6135 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
14 dager siden / 3317 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
9 dager siden / 2552 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 2113 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
29 dager siden / 1736 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 1733 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
7 dager siden / 1648 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
3 dager siden / 1505 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere