Therese Utgård

Alder:
  RSS

Om Therese

Beskriv deg selv her

Følgere

Menneskeverd og sortering - etter fødselen

Publisert rundt 1 måned siden

Menneske med funksjonsvarianter blir utestengt i samfunnet. Det er dette vi bør vere mest redde for, og kjempe hardast imot.


I dag håper eg alle som skriv store ord om menneskeverd, også støtter menneskeverd for alle etter fødselen.

Sjølv er eg mykje meir bekymra for menneskeverdet og sorteringssamfunnet etter fødselen.

Status som menneske 

Som både lege og pasient, veit eg at sorteringssamfunnet etter fødselen, eksisterer.

Eg ser det i augene til folk, kor ulikt folk snakkar til meg, avhenging av om dei ser på meg som lege eller som pasient.

Eg er jo éin og same person.

Men den eine rolla gir meg status og respekt. I den andre rolla får eg mistenksomhet og stigmatisering.

Det eg merker det mest på, er at folk rett og slett ikkje gidd å helse på meg som pasient. Som lege derimot, er det visst veldig viktig å ta meg i handa..

Lite støtte etter fødsel 

Bortsett frå dette klarer eg meg fint. Men for andre, som slit med dårleg tilrettelegging og meir handicap, går det kanskje ikkje så bra.

Mange foreldre må kjempe for hjelp til borna sine heile livet.

Og mange slit med dårleg økonomi i tillegg, fordi Regjeringa (med Krf) kuttar i viktige ytingar til dei som treng det mest.

Det ekte sorteringssamfunnet 

Mange menneskene som har funksjonsvarianter slit med å bli inkludert på skular, i arbeidslivet, i det sosiale livet og samfunnet.

Funksjonshemma blir utestengt. Det er eit faktum. Og dét er det sorteringssamfunnet vi bør bekymre oss for, og kjempe imot. 

Gå til innlegget

Debatt og valgkamp på riktige premisser

Publisert 9 måneder siden

Vårt Land sin vinkling av valgkampen kan få leserne til å tro at alle bispedømmer er like liberale som Oslo.

I Vårt Land 24.09.19, skriver Petter Olsen om mitt leserinnlegg «Når Vårt Land avlyser valkampen». Olsen skriver som om jeg kommenterer konservative kristne sitt syn på homofili.

Men som det kommer frem alt i overskriften i mitt innlegg, er det Vårt Lands dekning av Kirkevalget jeg kommenterer. Her har Olsen misforstått mitt innlegg, og de premisser han bygger sitt innlegg på, blir derfor feil.

Åpen folkekirke 

Jeg kommenterer altså ikke hvorvidt det finnes, ­eller bør finnes, to syn på homofili i kirken. Åpen folkekirke har kjempet for å åpne kirken, i ord OG handling. Vi ønsker ­ingen ny minoritet i kirken. Vi ønsker at flere – ikke færre – skal få føle seg hjemme­ i kirken. Derfor er det, og skal det selvsagt være, respekt og rom for alle i kirken, uavhengig om en er liberal eller konservativ i disse spørsmålene. Dette er udiskutabelt og var uansett ikke tema for mitt innlegg.

Vårt Lands dekning

Men når det gjelder valgkampen, mener jeg altså at Vårt Land ikke har tatt innover seg hvor ulike bispedømmene er. Avisens dekning har ikke speilet det faktum at det i for eksempel Møre er betydelige konservative krefter, at de konservative har flertall i bispedømmerådet, og at vi i flere bispedømmer har diskriminerende utlysningstekster. Vårt Land har tvert imot skrevet at det ikke fins kampsaker nå, og at det ikke er ­mobiliserende saker igjen i kirkevalget.

Liberale Oslo

En slik vinkling av valgkampen vil få leserne til å tro at alle bispedømmer er like liberale som Oslo. Og dette er svært uheldig. For hvis Vårt Land erklærer at vi i Åpen folkekirke alt har fått gjennomslag for alle våre saker, vil trolig de leserne som sympatiserer med oss, få mindre motivasjon til å stemme i Kirkevalget.

Dette er problematisk, så lenge dekningen av Kirkevalget ikke stemmer overens med de faktiske forholdene ute i bispedømmene. For mitt inntrykk er altså at de velgerne som sympatiserer med Åpen folkekirke, absolutt ønsker å stemme når de får høre hvordan forholdene er i Møre. Når de får høre at kampen absolutt ikke er over, ønsker de å stemme fordi de vil endre situasjonen.

Riktig informasjon 

Det kan også godt hende at konservative lesere heller ikke får økt motivasjon til å stemme, om de leser VårtLand og tenker at Åpen folkekirkes kampsaker er vunnet en gang for alle. Poenget er at uansett hva man mener, må velgerne ha riktig informasjon om forholdene ved et valg. Ellers risikerer vi at velgerne stemmer på noe som for dem er feil, eller at de, på feil grunnlag, ikke engasjerer seg i valget og ikke avgir stemme. For å kunne være med å endre forholdene i kirken, ved å bruke stemmeretten sin, må man jo først vite hvordan forholdene i kirken faktisk er.

Debatt er bra 

Og der mener jeg altså at det er problematisk at Vårt Land i svært liten grad nevner hvordan forholdene er i Møre og i andre konservative bispedømmer. Det som imidlertid ikke er et problem, og som heller ikke var temaet for mitt innlegg, er at det fins ulike meninger innad i kirken.

Debatt og uenighet om teologiske spørsmål er bra, fordi det viser at det er et stort engasjement for kirken. Men for å ha en konstruktiv debatt, må premissene og faktaene være riktige.

Gå til innlegget

Når Vårt Land avlyser valkampen

Publisert 10 måneder siden

Om du les Vårt Land kan det sjå ut til at kampen om rettane til skeive i kyrkja er over.

Siste tida har ein debatt kring kyrkjevalet gått i Vårt Land. Det er til dømes hevda at kompliserte spørsmål om valtekniske ting har stole merksemda og at Åpen folkekirke ikkje har vore offensive nok. Eg som er innvald i Møre, kjenner meg ikkje heilt att i dette.

Kyrkjelandskapet kan vere veldig ulikt i dei forskjellege bispedøma. Likevel har oppslaga kring kyrkjevalet vore sentrert kring Oslo, og Vårt Land har nærmast stadfesta at «kampen no er over», med referanse til likekjønna vigsel. I mine auge stemmer denne analysen ikkje heilt.

For ubehageleg. For det første er eg ikkje samd i premissen om at denne kampen KAN vinnast ein gong for alle. Vi ser fleire døme på at rettane til kvinner og skeive blir reversert og truga i mange europeiske land (også i Norge, dessverre).

Den andre innvendinga er ganske sjølvklar for mange i Møre. Her har ikkje Åpen folkekirke fleirtal i bispedømerådet, og vi får følgjeleg ikkje fleirtal for mange av våre forslag som går på synet på både homofili og på folkekyrkja. Fleire sentrale kyrkjefolk i Møre har sagt til meg personleg at dei støttar Åpen folkekirke, men at dei dessverre ikkje kan vise dette offentleg. Det blir rett og slett for ubehageleg for dei.

Sjølv om vi har innført likekjønna vigsel over heile landet, så er det framleis mykje motstand mot dette i Møre. Haldningane bak motstanden har ikkje endra seg like raskt som lova, og er godt tilstades enno. Dette trur eg kan skildre tilhøva også i Agder og Telemark, Stavanger, og kanskje også i delar av Nord-Hålogaland, der ein mellom anna ser motstand mot kvinnelege prestar.

Avlyser valkampen. Vi som dreiv valkamp i Møre, har ingen sjølvsagt medvind, korkje i folket eller i kyrkjefolket, slik eg trur ein har i Oslo. Vi har i høgste grad ein kamp å kjempe! Og det er dette som ikkje blir spegla like godt i kristne media som Vårt Land.

Dermed har vi i Åpen folkekirke Møre, og andre konservative bispedøme, hamna mellom to stolar i valkampen: I lokale media dominerer den politiske valkampen, og dei avisene som faktisk dekker Kyrkjevalet frå Oslo, har eit perspektiv som ikkje tilsvarer tilhøva på Møre.

Lesarane som bur i tradisjonelt konservative bispedøme og som les Vårt land, får då eit inntrykk av kyrkjevalet som ikkje stemmer med deira landskap. Når Vårt land nærmast avlyser kampen og stiller spørsmål om eksistensgrunnlaget til Åpen folkekirke, får veljarane ikkje akkurat trong til å stemme.

Sjølvoppfyllande profeti. Erfaringa mi frå valkampen, er at når folk blir gjort merksame på korleis situasjonen og reglane er i Møre – at Åpen folkekirke ikkje har fleirtal i rådet, at vi framleis har diskriminerande utlysningstekst til vigsla stillingar – så reagerer dei sterkt, og ønskjer å stemme for å endre dette.

Synet på homofili, samlivsformer og likekjønna ekteskap, er sjølvsagt ikkje dei einaste viktige sakene i kyrka for tida. Vi må uansett halde oppe eit fokus på korleis auke deltakinga i gudstenester og dåp, og korleis vere ei tydeleg kyrkje i samfunnet. Spørsmål om kyrkjeordning og felles arbeidsgjevarlinje må framleis avklarast og vedtakast.

Men når Vårt Land skriv at «engasjerende for folk flest» var ikkje debatten – så blir dette snarare ein sjølvoppfyllande profeti, enn ein treffande skildring av tilhøva i heile Norge.

Eg trur nok debatten, både mellom veljarane, på stand, og i avisene, kunne ha vore meir engasjerande, dersom media i større grad hadde stilt spørsmål ved både reglane og haldningane som styrer store deler av kyrkjenorge.

Mykje på spel. Fleire av kandidatane på nominasjonskomiteen si liste, svara at dei ikkje ville ha omkamp om likekjønna vigsel (denne perioden?). Men kva viss avisa hadde spurt kandidatane på både Nominasjonslista og Bønnelista om deira haldningar til homofili, ikkje berre vigsel. Ønskjer dei at gifte skeive får vere prestar? Ønskjer kandidatane å tillate ei lære om at homofili ikkje er synd i trusopplæringa? At ein ikkje treng leve i sølibat som skeiv? Og kva viss avisa hadde problematisert nokre av ytringane frå enkelte kandidatar, der likekjønna, forpliktande samliv blir sidestilt med polyamorøse forhold, ekteskap med dyr (!) og så videre.

Då trur eg nok dette for det første hadde gjenspegla i større grad situasjonen slik den er i enkelte miljø, til dømes i Møre. Veljarane hadde også skjønt betre kva som hadde stått på spel.

Heile landet. No er det feigt å skulde på andre når noko ikkje går etter planen. Så eg vil ikkje legge ansvaret på Vårt Land, for at ikkje enda fleire røysta, eller røysta på Åpen folkekirke. Vi som dreiv valkamp må ta dette på eiga kappe, og lære av det til neste gong.

Likevel kan eg ikkje unngå å undre meg over kva som hadde skjedd dersom media ikkje på førehand hadde avlyst både kampsakene og nærmast valkampen. Kva hadde skjedd om media var meir maktkritiske til dei konservative kreftene som framleis styrer deler av Kristen-Norge?

Det er klart Åpen folkekirke har ei eigeninteresse av at slike ting blir både avdekka og dekka av media. Men eg meiner at også lesarar og veljarane hadde hatt nytte av å ta eit val basert på informasjon som spegla forholda betre - ikkje berre på Austlandet, men for heile landet.

Gå til innlegget

Kampen mot diskriminering er framleis viktig!

Publisert rundt 1 år siden

Det media og folkevalgte ofte gløymer - i fleire bispedøme blir skeive framleis aktivt diskriminert. Kampen er ikkje over.


Eg er samd med Harald Hegstad (VL 12.6.19.) i at vigselssaka vart løyst på ein god måte. Mange bidrog til det omforeinte vedtaket om ny vigselsliturgi, der begge sider endeleg kunne få uttrykke sitt syn.


Så meiner Hegstad at denne saka er avgjord ein gong for alle, og at omkamp er urealistisk. I mange bispedømer stillast lister frå Bønnelista. Dei har som kjent eit mål om å reversere dette vedtaket. Så at det ikkje er eit forsøk på omkamp, stemmer ikkje.


Målet ikkje "berre" vigsel 

Men. Målet til Åpen folkekirke var aldri «berre» eit vedtak om liturgi for likekjønna vigsel. Vi ville få slutt på all diskriminering av skeive i kirka! Vi gjekk til val på ei "åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke" i 2015, og dette kjem eg til å stå på stand for før Kirkevalet i 2019 også.

For det som folkevalgte i kirka og media i hovudstaden ofte gløymer, er at røynda er annleis i enkelte andre bispedømer. Det er framleis 4 bispedøme der skeive blir diskriminert ved tilsettingar. I Møre til dømes, slår utlysningsteksten fast at opplysninger om samlivsform vil bli innhenta og kan bli vektlagt.


Diskriminerande utlysningstekster 


Vi i Åpen folkekirke Møre forsøkte å få denne utlysningsteksten stroken i inneverande periode. Men sidan Åpen folkekirke er i mindretal i Møre, fekk vi ikkje endra teksten. Snarare vart teksten innstramma til det meir restriktive "Opplysningar om samlivsform VIL bli etterspurt og kan bli vektlagt» (mi utheving).

Det er for så vidt greit med tydelegheit, slik at eventuelle skeive søkarar til Møre veit kva dei har i vente på jobbintervju. Men dette gjer det samstundes svært klart for oss i Åpen folkekirke kva vi har å kjempe for.


Hovudstadsperspetiv 

Eg blir både lei av og litt oppgitt over at Kirkevalet synast å bli framstilt som om det korkje er usemje lenger eller fleire sakar å kjempe for. 

Det stemmer at i nokre saker går skillelinjene (heldigvis!) ikkje mellom konservativ og liberal i vigelssaka. Gode dømer er saker som omhandlar flyktninger og klima.

Men i mange saker ser ein likevel ein forskjel mellom ÅF og andre: Når det gjeld reglar for inn- og utmelding i kirka, for medlemskap, direkte eller indirekte val til bispedømmerådet osb.


Framleis skillelinjer 

Det er framleis skillelinjer det kirkepolitiske landskapet. Desse er ikkje hogd i stein - og godt er det. Vi har godt av å få våre synspunkt utfordra og nyansert. Og det er er ein fin ting å oppdage at ein har noko til felles med dei ein ellers er usamd med.


Men dette skuggar ikkje for det faktum at vi i Åpen folkekirke framleis har kamper å utkjempe, særskilt i enkelte bispedøme. Dette skulle eg ønske både debatten og media i større grad kunne reflektere.




Therese Utgård 

Leiar Åpen folkekirke Møre 

Innvalgt i Møre bispedøme



Gå til innlegget

Alle må tåle kritikk

Publisert over 2 år siden

Jeg vil få kommentere noe av kritikken Åpen folkekirke Møre har fått for sin pressemelding om et seminar om samkjønnet samliv.

 

Presiseringer.

Jeg kunne ønsket meg at kristne ledere kunne opptre mer redelig i den offentlige debatten; at man kunne benytte fakta istedenfor å repetere påstander jeg har tilbakevist.

For det første: Jeg lekket ikke saken til media. Saken var lekket, kommentert og omtalt i media i dagevis før jeg sendte pressemelding. Så at jeg "hadde en strategi" på å lekke dette, for så å fremskaffe kritikk, er usanne påstander om meg.

Nordhaug hevder i et innlegg 12.10.17, at jeg krever at Åpen folkekirke skal få være til stede på alle møter, temakvelder osv. Andre debattanter mener at jeg ikke hadde tolerert å høre min motparts stemme.

 

"Ikke-bibeltro"

Her kan jeg berolige: Jeg går i en konservativ menighet, har deltatt på temakvelder med tydelig konservativ profil, sitter i et bispedømme med et konservativt flertall. På nesten alle møter jeg deltar på, hører jeg at jeg er "ikke-bibeltro", "ikke-kristen", osv. Det mangler ikke, for å si det mildt, på meningsmotstand. Alle Åpen folkekirke Møre sine møter er offentlige.

 

Kritiske spørsmål

Så til det jeg ble kritisert for:
Har en rett til å arrangere hemmelige seminarer i for kirkens ledere, med foredrag så kontroversielle at arrangørene avlyser når seminarene blir kjent? Har kristenledere rett til å få opplæring i kun étt syn på homofili? Ja. Noe annet har jeg fakisk aldri påstått. Men har en rett til å unngå kritikk? Nei.

Det jeg gjorde med min pressemelding, var å delta i samfunnsdebatten. Jeg stilte kritiske spørsmål om hvorvidt dette var et klokt seminar å holde. Det har jeg lov til å komme med.

Jeg mente det var utdatert å kun presentere étt syn. For forholdene i kirken, ikke minst på Møre, er også dette: Samtidig med hets fra konservative kristne på sosiale medier, fikk jeg meldinger fra skeive.

 

Tung bør.

Skeive som ikke tør stå fram. Én forteller at hadde hen ikke stått frem nylig, hadde hen nok ikke levd mye lenger. Flere skeive på Møre forteller at de ikke tør å stå fram. Ikke slik forholdene er. Historier om ungdom fra Møre som står fram når de flytter til storbyen, er godt kjent.

Så er jeg også nettlege for ungdom. Jeg er privilegert som får usensurerte innblikk i ungdommers liv! Imidlertid er det veldig trist å lese om all skyld og skam unge har. Få synes de er gode nok. Mange sliter, og tør ikke være seg selv. Skeive, spesielt transpersoner, bærer en ekstra bør.

Dette ville jeg også få formidlet.

Jeg har selvsagt ikke avlyst et seminar. Det har de gjort selv. Og det må de gjerne gjøre. Men særlig frimodig; å avlyse et seminar fordi en får kritikk, er det ikke.

Jeg ville formidle til arrangørene, og ikke minst til barn og unge som fikk høre om seminaret, at det fins andre meninger også. Vi er mange her som støtter kampen for skeives rettigheter.

 

Må tåle kritikk.

Jeg forbeholder meg retten til å ytre min mening, og begrunner det med Kirkemøtets vedtak om å ha to syn.

Men retten til to syn i kirka, innebærer ikke retten til å frabe seg kritikk; verken for Åpen folkekirke eller Frimodig kirke.

Så skjønner jeg at det er fristende å skylde på dem som uttalte seg om seminaret. Men istedenfor å bruke den velkjente hersketeknikken "påføring av skyld og skam", bør man vel heller se på årsakene til at man fikk kritikk. Hvorfor vekket seminaret så store reaksjoner? Hvorfor ble så mange opprørt?

 

Frimodig kirke må svare.

Jeg skulle gjerne sett at en heller svarte på kritikken. Altså; hvorfor må en hemmeligholde kurs? Hvorfor blir et seminar avlyst når det får offentlighetens lys på seg? Og; hvordan hadde en tenkt å ivareta unge skeive på Møre, og konsekvensene seminaret hadde fått (og alt har fått) for dem?

Dét har jeg ennå ikke sett noen svare på - til tross for at vi var svært mange som lurte. Jeg vil gjerne utfordre arrangørene, og Frimodig kirke, til endelig å svare på kritikken de har fått.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
15 dager siden / 1448 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
25 dager siden / 1284 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
29 dager siden / 1278 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
1 dag siden / 762 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
5 dager siden / 739 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
24 dager siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere