Therese Utgård

Alder:
  RSS

Om Therese

Beskriv deg selv her

Følgere

Alle må tåle kritikk

Publisert rundt 1 måned siden - 1926 visninger

Jeg vil få kommentere noe av kritikken Åpen folkekirke Møre har fått for sin pressemelding om et seminar om samkjønnet samliv.

 

Presiseringer.

Jeg kunne ønsket meg at kristne ledere kunne opptre mer redelig i den offentlige debatten; at man kunne benytte fakta istedenfor å repetere påstander jeg har tilbakevist.

For det første: Jeg lekket ikke saken til media. Saken var lekket, kommentert og omtalt i media i dagevis før jeg sendte pressemelding. Så at jeg "hadde en strategi" på å lekke dette, for så å fremskaffe kritikk, er usanne påstander om meg.

Nordhaug hevder i et innlegg 12.10.17, at jeg krever at Åpen folkekirke skal få være til stede på alle møter, temakvelder osv. Andre debattanter mener at jeg ikke hadde tolerert å høre min motparts stemme.

 

"Ikke-bibeltro"

Her kan jeg berolige: Jeg går i en konservativ menighet, har deltatt på temakvelder med tydelig konservativ profil, sitter i et bispedømme med et konservativt flertall. På nesten alle møter jeg deltar på, hører jeg at jeg er "ikke-bibeltro", "ikke-kristen", osv. Det mangler ikke, for å si det mildt, på meningsmotstand. Alle Åpen folkekirke Møre sine møter er offentlige.

 

Kritiske spørsmål

Så til det jeg ble kritisert for:
Har en rett til å arrangere hemmelige seminarer i for kirkens ledere, med foredrag så kontroversielle at arrangørene avlyser når seminarene blir kjent? Har kristenledere rett til å få opplæring i kun étt syn på homofili? Ja. Noe annet har jeg fakisk aldri påstått. Men har en rett til å unngå kritikk? Nei.

Det jeg gjorde med min pressemelding, var å delta i samfunnsdebatten. Jeg stilte kritiske spørsmål om hvorvidt dette var et klokt seminar å holde. Det har jeg lov til å komme med.

Jeg mente det var utdatert å kun presentere étt syn. For forholdene i kirken, ikke minst på Møre, er også dette: Samtidig med hets fra konservative kristne på sosiale medier, fikk jeg meldinger fra skeive.

 

Tung bør.

Skeive som ikke tør stå fram. Én forteller at hadde hen ikke stått frem nylig, hadde hen nok ikke levd mye lenger. Flere skeive på Møre forteller at de ikke tør å stå fram. Ikke slik forholdene er. Historier om ungdom fra Møre som står fram når de flytter til storbyen, er godt kjent.

Så er jeg også nettlege for ungdom. Jeg er privilegert som får usensurerte innblikk i ungdommers liv! Imidlertid er det veldig trist å lese om all skyld og skam unge har. Få synes de er gode nok. Mange sliter, og tør ikke være seg selv. Skeive, spesielt transpersoner, bærer en ekstra bør.

Dette ville jeg også få formidlet.

Jeg har selvsagt ikke avlyst et seminar. Det har de gjort selv. Og det må de gjerne gjøre. Men særlig frimodig; å avlyse et seminar fordi en får kritikk, er det ikke.

Jeg ville formidle til arrangørene, og ikke minst til barn og unge som fikk høre om seminaret, at det fins andre meninger også. Vi er mange her som støtter kampen for skeives rettigheter.

 

Må tåle kritikk.

Jeg forbeholder meg retten til å ytre min mening, og begrunner det med Kirkemøtets vedtak om å ha to syn.

Men retten til to syn i kirka, innebærer ikke retten til å frabe seg kritikk; verken for Åpen folkekirke eller Frimodig kirke.

Så skjønner jeg at det er fristende å skylde på dem som uttalte seg om seminaret. Men istedenfor å bruke den velkjente hersketeknikken "påføring av skyld og skam", bør man vel heller se på årsakene til at man fikk kritikk. Hvorfor vekket seminaret så store reaksjoner? Hvorfor ble så mange opprørt?

 

Frimodig kirke må svare.

Jeg skulle gjerne sett at en heller svarte på kritikken. Altså; hvorfor må en hemmeligholde kurs? Hvorfor blir et seminar avlyst når det får offentlighetens lys på seg? Og; hvordan hadde en tenkt å ivareta unge skeive på Møre, og konsekvensene seminaret hadde fått (og alt har fått) for dem?

Dét har jeg ennå ikke sett noen svare på - til tross for at vi var svært mange som lurte. Jeg vil gjerne utfordre arrangørene, og Frimodig kirke, til endelig å svare på kritikken de har fått.

Gå til innlegget

Når motstemmene blir borte

Publisert rundt 1 måned siden - 773 visninger

Ingen er tjent med ekkokamre, Én foredragsholder som mener skeive bør leve i sølibat, gir ikke et godt, fyllestgjørende bilde av forholdene i Den norske kirke.

Et seminar om samkjønnet samliv for kristne ledere i Ørsta og Volda er blitt avlyst. Jeg var blant dem som reagerte på seminaret. Vi er alle enige om at kirken trenger mer kunnskap om homofili og bibeltolkninger.

Det jeg reagerte på var invitasjonslisten. Én foredragsholder – uten motstemmer – som signaliserer at skeive bør leve i sølibat, gir ikke et godt bilde av forholdene i kirken. For virkeligheten er at det fins to likestilte syn. Det bør komme til uttrykk. Også på Møre.

Derfor hadde det vært bedre for lærlingenes del å få frem begge sider. Det var selvsagt ikke et krav, men et innspill i samfunnsdebatten, som en kan være enig eller uenig i. For å møte motargumenter, er ikke det samme som å bli kneblet. Å bli motsagt, er ikke å bli sensurert.

Utdatert?
Flere reagerte på ordet «utdatert». Dette er blitt litt misforstått. Fra konservative kristne hører jeg ofte at skeive «godt kan gifte seg eller inngå partnerskap, bare ikke i kirken.»

Få, om noen, har ytret at skeive bør leve i sølibat. Derfor refererte jeg til synspunktet om livslangt sølibat som «utdatert» - ikke Sandveis forskning.

 

Utdatert; i betydning "ikke oppdatert til 2017", mener jeg også det er, å ikke lære at kirken har to syn.
Men det kom ikke godt frem av min pressemelding. Det er kun min feil, og det beklager jeg.

Mitt anliggende er: Det er usunt når bare én side blir presentert. Da kan en holde det gående i et ekkokammer, år etter år.

Litt kontekst

I Møre bispedømme har Åpen folkekirke, i motsetning til mange andre bispedømmer, ikke flertall. Vi har tre representanter i rådet, og blir som regel nedstemt. Det er ikke de konservative som blir kneblet og ikke hørt.

Ja, det er tøft å være i det offentlige ordskiftet, og å fronte en annen mening enn majoriteten. I Møre er Åpen folkekirke minoriteten.

Jeg mener en reell meningsutveksling ville gagne alle. Ikke minst skeive som har fått høre at de må skjule sin seksualitet; at de ikke er gode nok. Hvor mye skam og skyldfølelse det har skapt gjennom tidene, kan en bare ane.

Derfor spør jeg: Hva med å invitere en «praktiserende skeiv»? Hva med å snakke med en som har flyttet fra Møre for å unngå fordømmelse og skam? Selv kjenner jeg flere.

Publisert i Vårt Land 06.10.17.

 

Gå til innlegget

Gud er ikke en gammel grinebiter

Publisert 3 måneder siden - 1398 visninger

Det er Pollestads manglende innsikt som er påfallende.

Det er sjelden jeg leser en en tekst som er så selvmotsigende: 

Den katolske presten Pollestad klager, i et innlegg i Vårt Land 7. 8., over "kvinnedominansen" under en gudstjeneste i Nidarosdomen. Det var visstnok kun én mannlig stemme å høre der - resten var kvinnerøster.

Den norske Kirke har jo - Gud forby - alt tillat kvinnelige prester. Men nå skal (opptil flere!) kvinner valse fritt i Nidarosdomen? For mange av étt kjønn! Hvordan skal det gå?

 

Gjør mot andre

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem, sier Bibelen. Å anerkjenne at andre kan føle det samme som en selv - både med krenkelse, glede og et religiøst kall - gjelder imidlertid uavhengig av religion og kultur. Denne grunnleggende følelsen kalles empati.


Selvsagt er det irriterende å se bare ett kjønn som prester, sjefer, biskop osv. Alle; friske, funksjonshemmede, skeive, samer, menn eller kvinner, trenger vi å kunne gjenspeile oss i Jesus, Han som var både Gud og menneske. Men de eneste som kan gjenkjenne seg som hele mennesker i den katolske kirken, er menn. Kvinner fordømmes til halve mennesker, uselvstendige og uten ledende egenskaper.


Pollestad mener samlingen av så mange ledere av étt kjønn på til samme tid (og det var kvinner), var "påfallende", og kaller det feminisme.

 

Logisk feilslutning 
Men matematisk sett er dette så enkelt at selv en lege og en prest burde forstå det: Siden fordelingen mellom kjønnene er ca 50/50 i Norge, skulle egentlig fordelingen på kjønnene - i snitt - være 50/50, under gudstjenester også.

Får en skeivfordeling, må en anta at andre faktorer påvirker. Pollestads kirke er en slik faktor, ansvarlig for handlinger og holdninger som opprettholder ulikestilling.


For i Den norske kirke er det fremdeles flest av menn som biskoper, prester, og ledere, mens kvinner er i flertall som sekretæter, i søndagsskolen osv. Når en en sjelden gang får overvekt av kvinnelige ledere, er det ikke "feminisme". Det er et statistisk sjeldent lykketreff. Av og til får en kun 6'ere i yatzy.

Vondt å miste privilegier
Ja, det er vondt å minste privilegier. Enda verre er det å aldri ha hatt dem. At egne fordommer og privilegier kan gjøre en så blind for både andres følelser og for logisk sans - dét er det påfallende her.


Pollestad mener presten i Nidaros "var ute i annet ærend" enn å formidle evangeliet, siden hun brukte "Gud, vår skaper", og dermed ikke rettet fokus på kjønn - men på innhold. Men det er vel akkurat det Pollestad selv gjør seg skyldig i. Og det er rart når det kommer fra en prest.


For Gud hjelpe meg, men jeg tror ikke Gud er er en gammel grinebiter som sitter i himmelen og fordømmer kvinner.

 

Gå til innlegget

Likestilling i kirkens ledelse

Publisert 9 måneder siden - 1056 visninger

Kan vi ha kirkelige ledere som sitter der kun fordi de har "riktig" kjønn?

-Næh, jeg tror ikke på deg, sa 5-åringen. Jeg hadde akkurat fortalt at kvinner kunne være prester. Men dét hadde hun aldri opplevd. Min sjokkerte oppramsing av kvinnelige prester, imponerte ikke:  

- Jeg tror det når jeg får se det.

 

Majoritetsblindhet

Kirkemøtet 2017 ga meg en stor glede over ny vigselsliturgi; over at skeive kan begynne å få anerkjennelse i kirken.

Men noe av det fineste med Kirkemøtet, synes jeg var å få perspektiver fra de samiske og døves representanter. Min majoritetsblindhet gjør at jeg ikke hadde tenkt på hvordan man skulle få ferdig nye liturgier på de samiske språkene. 

Eller at videoer bør være tegnspråk-tolket, og at andre enn hvite, funksjonsfriske mennesker bør være å se i det materiellet kirken bruker.


For det handler om å bli sett; å kunne gjenkjenne eget liv og få anerkjennelse for at en har en naturlig plass i kirken.


5-åringens blikk

Men hvordan kjenner 5-åringen seg igjen i kirken? Hvilket syn på eget kjønn; på seg selv, utvikler hun i kirken? Vil hun tenke på prest som et aktuelt yrke senere? Vil hun senere påta seg lederansvar, om hun har lyst til det, i kirken?


Anekdoten om henne er selvsagt ikke hovedårsaken til at vi må arbeide for likestilling. Tallene viser det: Blant diakoner, folkevalgte og frivillige er det flest kvinner. Av prester, professorer og ledere i kirken er det flest menn. 75% av biskopene er menn.
Er du mann, er det mer sannsynlig at du får bestemme i Den norske kirke.

Unntak, ikke regel

For tiden pågår en høring om ordning for utpeking av biskoper.

Sist bispevalg i Stavanger var kun én av 5 nominerte, kvinner.
Det er svært gledelig at det nå var 3 kvinner blant 4 nominerte til Nidaros. Men historien viser at det er unntaket, og ikke regelen, at det nomineres flest kvinner.

Likestilling bør ikke være en gledelig tilfeldighet som inntrer, men en ryggmarksrefleks.
Det er fortsatt er flest menn i, og som kandidater til, lederverv i kirken. Kirken trenger derfor et stødig reisverk å bygge likestillingsarbeidet sitt på.

Krav om kjønnsfordeling

Dagens lovverk sier bare at begge kjønn må være representert blant de nominerte.
Under behandlingen av høringen i Møre bispedømmeråd, foreslo jeg å endre det til at "hvert kjønn skal være representert med minst 40%", for å holde oppe og lovfeste arbeidet med økt kvinneandel i lederstillinger.

Men vi kan jo ikke nominere noen bare fordi de er kvinner, vil noen innvende. De må jo være kvalifiserte; skal de få stillingen pga kjønn?

Slike utsagn hører en ofte (om kvinner). Men selvsagt er kvinner kvalifiserte. Selvsagt gjør de en god jobb.

Vettet likt fordelt 

For all del; ikke alle er egnet som biskoper. Men om en antar at vettet er likt fordelt mellom kjønnene (og det mener vi vel, i Den norske kirke?), kan en ikke spørre seg om kvinnelige ledere har fått stillingen kun pga kjønn.

Når det foreligger en overvekt av menn, måtte en i så fall også spørre seg: Sitter det menn i ledende stillinger kun pga sitt kjønn? Pga patriarkalske maktstrukturer og gamle fordommer?

I så fall er det uheldig. Ikke bare fordi vi som er i kirken, bør bli anerkjent for de vi er og med våre liv. Også fordi Kirken fortjener de beste på topp.

Reell likestilling 

Da må en ha mer enn gode intensjoner. En må se på lederrekrutteringen av kvinner, og om en f. eks. kan gjøre noe med nominasjonsprosessen eller bisperollen. I tillegg må en ha lovverk og strukturer som gir reell likestiling.
Ellers går en glipp av gode lederkandidater. Det er ingen tjent med.

Jeg håper derfor at mitt forslag; at nominasjonene til bispevalg skal ha minst 40% av hvert kjønn, blir støttet av flest mulig.

(Og misforstå meg rett; jeg har ingenting mot mannlige ledere, altså. Men vi kan ikke ha ledere som sitter der kun pga sitt biologiske kjønn).

 

Publisert i Vårt Land 04. 03. 17. 

Gå til innlegget

Du tar feil, Kopperstad

Publisert rundt 1 år siden - 199 visninger

Å utrede årsaken til homofili, er like klinisk relevant som å vite hvorfor noen har rødt hår og andre ikke.

Rikke Grevstad Kopperstad påstår igjen, i  «Født sånn - blitt sånn?» (Vårt Land 27. oktober), at helsepersonell mener homofili er en følge av overgrep og kan kureres.

Jeg er lege, og har jobbet med ungdom og seksualitet i noen år. For å ta det først; det er meg revnende likegyldig hva homofili «kommer av». Det er av og til medisinsk interessant å vite om biologiske forskjeller knyttet til gener eller kroppslige uttrykk.

Men å utrede årsaken til homofili, er like klinisk relevant som å vite hvorfor noen har rødt hår og andre ikke. Homofili er ikke en sykdom eller et symptom, og trenger derfor ingen behandling – om det så skulle være genterapi eller miljøterapi.

Insinuerer. Kopperstad insinuerer at helsepersonell kjenner årsakssammenhengen mellom overgrep og homofili, men nærmest holder det hemmelig for å være politisk korrekte. Dette er direkte feil!
Overgrep, traumer, psykisk og fysisk sykdom er alle årsaker til at man kan få problemer med seksualiteten. Slike problemer kan arte veldig forskjellig, i alt fra skam og skyld, neglekt av kroppen, frykt for nærhet, til utagerende seksuell adferd.

Dette er noe som sexologer, psykologer og leger jobber med. Målet er å integrere seksualiteten som en naturlig del av livet. Dette gjelder for skeive og for heteroseksuelle til liks.

Det helsepersonell derimot ikke jobber med, er å forandre en seksuell orientering, eller å «helbrede» homofili. Det er ikke en akseptert eller faglig begrunnet tilnærming, verken hos leger eller psykologer.
Homofili er med god grunn blitt avkriminalisert og blir ikke lenger sykeliggjort.

Skam. Gruppepress, religiøst press, skam og skyld er svært sterke og undertrykkende mekanismer, som kan få folk til å gjøre nærmest hva som helst. Inkludert å tenke at de bør bli eller har blitt «helbredet» av homofili.

Vi har alle et ønske om å passe inn. Og jeg har respekt for at jeg ikke kan uttale meg om enkelttilfeller – og at dette er noe den enkelte vet best selv. Men jeg tenker at «helbredelse» av skeive, er mer et eksempel på dårlige psykiske mestringsmekanismer for seksualitet – enn et utslag av god teologi.

Det er ikke sunt for et menneske å ha et så skyldbasert og undertrykkende forhold til egen seksualitet. I vårt heteronormative samfunn er det mange nok som sliter med akseptere seg selv. Vi, som mennesker og som kirke, bør ikke legge stein til byrden.

Den norske kirke bør ta klart avstand fra slik undertrykkende ordbruk, og at kristendom blir brukt til å påføre mennesker mer lidelse og mer skam.

Heldigvis er Den norske kirke en pådriver for ikke å inndele mennesker etter biologi, sykdom, egenskaper eller gener. Som Guds barn er vi alle likeverdige. Jeg håper vi snart kan begynne å behandle hverandre som det også.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 31.20.1026

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6573 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6881 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2234 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3577 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3547 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8046 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 3 timer siden / 64 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 5 timer siden / 136 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 93 visninger
0 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 7 timer siden / 294 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 19 timer siden / 1030 visninger
10 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 20 timer siden / 733 visninger
13 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 22 timer siden / 283 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
4 minutter siden / 1535 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
9 minutter siden / 1535 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
11 minutter siden / 1535 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
14 minutter siden / 1851 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
18 minutter siden / 1535 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
32 minutter siden / 1535 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
35 minutter siden / 1030 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
37 minutter siden / 2799 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Reis deg og gå inn
43 minutter siden / 136 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
rundt 1 time siden / 1030 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 589 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 589 visninger
Les flere