Tom Hedalen

Alder:
  RSS

Om Tom

Styreleder
Human-Etisk Forbund

Følgere

Nytt om skolegudstjenester

Publisert nesten 4 år siden

Så lenge det tillates gudstjenester i skolen, må aktivt samtykke fra foreldrene være et minimum. Det har både Barneombudet, lærernes fagforening og Human-Etisk Forbund krevd. Nylig sa skolemyndighetene seg enige.

Siden 2007 har Utdanningsdirektoratet hatt retningslinjer for skolegudstjenester, men vi i Human-Etisk Forbund får henvendelser som viser at det fortsatt finnes skoler som ikke følger de gamle reglene. I midten av november kom det dessuten en viktig endring i retningslinjene.

Det er fremdeles et lovforbud mot forkynnelse og påvirkning til tro i KRLE-faget. Skolegudstjenester er kun tillatt så lenge de ikke er en del av KRLE-faget. Skolen kan kun ha gudstjenester «som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling», skriver Utdanningsdirektoratet.

Men Utdanningsdirektoratet har en del forutsetninger som må oppfylles for det skal være tillatt å ha gudstjenester i skoletiden.

Må ha samarbeid og gode fritaksmuligheter
Gudstjenesten skal gjennomføres i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene. Dersom skolen ønsker å delta på en gudstjeneste, bør dette tas opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd.

Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder om fritak. Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldrene eller elevene som ønsker det, med rimelig frist, kan melde om fritak.

Det skal være enkelt for foreldrene og elevene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for.   Foreldrene eller elevene skal ikke måtte gi ut informasjon om egen tro, og en melding om fritak skal ikke begrunnes.

Bør ha aktiv påmelding og felles avslutning
Utdanningsdirektoratet har videre noen sterke anbefalinger, som skolene må ha svært gode grunner hvis de vil hoppe over.

Direktoratet mener skolen bør organisere deltagelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på. Det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.

Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta.

Rektor bør jevnlig gjennomgå reglene om fritak fra aktiviteter med lærerne for å sikre at fritaksretten praktiseres riktig.

Varsomhet og ærlighet
Kunnskapsdepartementet har etter KRL-dommen mot Norge i Menneskerettighetsdomstolen bedt skolene være spesielt varsomme med deltakelse i religiøse aktiviteter i de laveste klassetrinnene, men dette er det dessverre ikke mange rektorer som følger opp.

Human-Etisk Forbund mener at både skolen og kirken må være ærlige og presisere for foresatte og elever at en «juleavslutning i kirken» er fullverdig gudstjeneste med andakt, bønn og religiøse handlinger. Ifølge Den norske kirkes egen definisjon er en gudstjeneste «stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse». Det er åpenbart for alle at elevene er ikke et menighetsfellesskap.

Øving til gudstjeneste
Utdanningsdirektoratet presiserer nå at også ved øving til fremføringer på skolegudstjenestene gjelder de samme regler om god informasjon i forveien, likeverdig alternativt tilbud, samtidig påmelding, fritak, samarbeid og forståelse.

Skolene kan heretter ikke kan legge til grunn at alle deltar på gudstjenester. Det er de foresatte, eller elevene selv når de har fylt 15 år, som avgjør om de vil tjene gud på skolen.

Gå til innlegget

All vigsling i 
offentlig regi

Publisert rundt 4 år siden

En smule nedlatende beskriver Trygve W. Jordheim en avslutning på 
humanistisk vigsel slik: «Lev vel og lykke til». Han har åpenbart ikke 
vært til stede ved en slik seremoni.

Human-Etisk Forbund takker Trygve W. Jordheim for synspunktet i Vårt Land 8. oktober­, der han uttrykker respekt for vår prinsipielle holdning til vigselsretten­. Det er helt korrekt at forbundet primært ønsker seg en obligatorisk vigsel i offentlig regi for alle i Norge.

Human-Etisk Forbund (HEF) støttet også innføringen av obligatorisk borgerlig prøving av ekteskap. Disse endringene vil ivareta likebehandling av 
alle som ønsker å gifte seg, uavhengig av livssyn og kjønn på partneren.

Like rammer. Etter den formelle ekteskapsinngåelsen i offentlig­ regi, vil det være opp til brudeparet hvilke ytterligere­ handlinger av seremoniell karakter­ de ønsker å knytte til feiringen. Hvis ønskelig kan tros- og livssynssamfunn bistå, slik HEF gjorde det også før vigselsretten ble tildelt.

Hvorvidt Human-Etisk Forbund skulle søke om vigselsrett, var et heftig diskusjonstema­ fram til landsmøtet i 1999. HEF fikk vigselsrett i 2004 og rett til partnerskapsinngåelse i 2007. Etter at den kjønnsnøytrale­ ekteskapsloven­ ble vedtatt i 2008, kunne HEF fra 2009 gi tilbud om flotte seremonier også for likekjønnede par.

Mens heterofile par kan inngå­ ektepakten i seremonielle rammer i et valgfritt tros- eller livssynssamfunn, har den største vigsleren (Den norske kirke) nektet å vie likekjønnede par. For HEF er det viktig å tilby alle par de samme formelle og seremonielle rammene.

Offentlig regi. Hele veien har Human-Etisk Forbund samtidig uttrykt at vi ønsker all vigsling i offentlig regi. Dette fungerer godt i en rekke europeiske land, ikke minst de såkalte katolske landene. Her er det selvsagt mulig­ å få høytidelige seremonier i etterkant­ i de nygiftes respektive­ tros- og livssynssamfunn. Når dette blir ordningen også i Norge, må alle gifteklare par tilpasse seg at den juridiske handlingen er adskilt fra en mer omfattende bryllupsseremoni.

Human-Etisk Forbund vil tilpasse tilbudene til framtidige lovendringer på dette området. Vi kan garantere at vi vil fortsette­ å tilby storslåtte seremonielle rammer knyttet til vigsel også i framtiden. I mellomtiden benytter vi vigselsretten til å hjelpe medlemmer med vakre seremonier på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn. Som kjent oppstår kjærlighet også mellom mennesker som ikke er religiøse. HEF anser det som spesielt viktig å opprettholde et godt seremonitilbud ovenfor likekjønnede par, som i dag har få helhetlige alternativ å velge mellom.

Kjærligheten. Om HEF, som Jordheim uttrykker, har mest å «tape» på en inndragning av vigselsretten, er uinteressant i denne­ sammenheng. Vår erfaring er at mange par setter pris på en høytidelig og verdig seremoni, uavhengig av om det juridiske foretas på et sorenskriverkontor eller samtidig med seremonien. Framtiden vil vise hvor mange som benytter seg av de ulike tilbudene.

En smule nedlatende beskriver Jordheim en avslutning på humanistisk­ vigsel slik: «Lev vel og lykke til». Han har åpenbart ikke vært til stede ved en slik seremoni. Den er preget av mer høytid enn som så. I humanistisk vigsel vektlegges gjensidig respekt­, likeverd og påminnelsen om at livet leves her og nå. Helt sentralt står kjærligheten mellom to mennesker som ønsker­ å gifte seg. Den kjærligheten fortjener en feiring.

Tom Hedalen
Styreleder i Human-Etisk Forbund
Lene Mürer
Seremonisjef i Human-Etisk Forbund

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.10-2015

Gå til innlegget

Det er ingen som liker å stå som medlem i en organisasjon en ikke har meldt seg inn i. Ingen synes heller det er greit å måtte melde seg ut av en organisasjon en ikke anser seg som medlem av.

Organisasjoner som registrerer medlemmer uten å motta en uttrykkelig innmelding blir raskt kritisert for medlemsjuks. Til tross for dette viderefører myndighetene lovbestemmelsen som innebærer at Den norske kirke fører inn barn i sine registre, uten at foreldrene har besluttet at det skal skje, og uten at det gis noen melding til foreldre eller barn om at registreringen har skjedd. 140.000 personer oppgis registrert som tilhørige til kirken uten at de selv har meldt seg inn og uten at de selv er informert om det.

Bestemmelsen om tilhørighet i Den norske kirke er hjemlet i Kirkelovens §3: Barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem. Dersom en av foreldrene er medlem i kirken regnes barnet automatisk som tilhørig der, og den andre forelderens tro eller livssyn må vike. Kirken gis dermed et fortrinn i lovgivningen.

Å være tilhørig til kirken er ikke det samme som medlemskap. Man må døpes for å bli medlem av kirken. Men tilhørighet har noen av de samme virkningene som medlemskap gjennom dåp. De tilhørige telles med når man offentliggjør medlemstall og statistikk fra kirken. Og barna blir stående oppført som tilhørige til de fyller 18 år.

Det er uakseptabelt at barn blir ført inn i kirkeregisteret uten at foreldrene er klar over det, og uten at det gis en melding om at oppføringen er skjedd. Foreldre er opptatt av barna sine og tar et bevisst valg om hvorvidt de skal døpe barnet sitt eller ikke. Mange av dem som velger ikke å døpe barna forklarer det med at de vil at barna skal velge religion eller livssyn selv når de blir eldre. Det mange av dem ikke vet er at barna allerede er registrert i kirken.

Det er også uakseptabelt at udøpte barn blir stående i kirkens register til de er 18 år. Den som er over 15 år, kan melde seg inn i eller ut av trudomssamfunn står det i §3 i Lov om trudomssamfunn og ymist anna.

De som står som tilhørige i kirken kan selvfølgelig også melde seg ut og eventuelt inn et annet sted. Problemet er bare at de sannsynligvis ikke vet at de står i kirkens register. Human-Etisk Forbund får hvert år klager fra unge mennesker, eller fra foreldrene deres, om at barna etter fylte 15 år, som gjerne ville bli medlem hos oss oppdager at de står i kirkeregisteret. Det oppdager de ved at barna eller foreldrene får beskjed at de står oppført både i kirkens register og i registeret til Human-Etisk Forbund (hvor man for øvrig bare registreres etter uttrykkelig, skriftlig samtykke).

Tilhørigeordningen er en reell trussel mot tros- og livssynsfriheten i Norge. Human-Etisk Forbund krever derfor at myndighetene avskaffer ordningen med tilhørighet til tros- og livssynssamfunnene. Ideelt sett burde barn få lov til å bestemme sin tro eller sitt livssyn selv når de blir gamle nok, men skal man akseptere barnemedlemmer eller tilhørige i tros- og livssynssamfunn så må det i hvert fall skje en aktiv handling fra foreldrene på vegne av barna. Å bli regnet som tilhørende kirken uten at verken en selv eller foreldrene vet det, er krenkende.

Gå til innlegget

Sammenblanding på overtid

Publisert rundt 4 år siden

Vigselsretten bør tas fra tros-og livssynssamfunnene helt uavhengig av om Den norske kirke går inn for reservasjonsrett.

Ikke før støvet fra valglokalene til kirkemøtet har lagt seg, blusser den neste homostriden opp i Den norske kirke. Det er på tide å løse problemet en gang for alle.

Jeg vil starte med å gratulere både Åpen folkekirke og Den norske kirke med et viktig fremskritt. Selv om jeg selv står livsynsmessig langt unna Den norske kirke synes jeg det er en viktig verdi at så mange mennesker som mulig kan leve med den de elsker. At flere mennesker nå kan velge det livet de ønsker uten å måtte bryte med sitt eget livssyn er en god ting og et fremskritt for mange menneskers frihet.

Debatten om reservasjonsrett er nå i gang for fullt etter at Widvey kastet seg inn i debatten tirsdag morgen. Som kjent eksisterer det allerede en reservasjonsrett for prester (som for øvrig også gjelder reservasjon mot å vie skilte personer). Dette forsøket på politisk innblanding i hvordan Den norske kirke forvalter vigselsretten illustrerer med all tydelighet utfordringene med å blande seremonier og juridiske rettigheter.

Uansett hvordan denne debatten slår ut vil kristne homofile måtte gå gjennom nok en runde der de behandles som annenrangs medlemmer av en stor del av sitt eget trossamfunn.  Det mest realistiske å se for seg at ordningen med reservasjonsrett videreføres, noe som vil kunne utgjøre et betydelig problem for likekjønnet, kristen kjærlighet enkelte steder i landet.

Utviklingen er problematisk. Spesielt all den tid et teologisk rituale henger sammen med juridiske og formelle rettigheter. Løsningen bør være å gjøre alle vigsler til et offentlig ansvar.

Å skille ritualet fra de formelle rettighetene vil naturligvis ikke løse alle problemer for de som føler seg behandlet som annenrangs medlemmer av Den norske kirke, men det vil gjøre staten mindre ansvarlig for den forskjellsbehandlingen som fortsatt vil finne sted. Per i dag legitimerer i praksis staten ulik behandling ved å delegere det formelle vigselsansvaret til de ulike tros- og livssynssamfunnene.

At de ulike tros og livssynssamfunnene i det hele tatt har ansvaret for det formelle rundt vigsler er en underlig organisering.  Å administrere juridiske rettigheter er et stort ansvar og bør administreres etter prinsippet om absolutt likhet for loven. Når man delegerer dette ansvaret til andre institusjoner, herunder tros- og livssynssamfunn, med ulik praksis knyttet til dette settes prinsippene på prøve.

Det er på tide å slutte sammenblandingen mellom statlig ansvar og religiøse ritualer.

 

Gå til innlegget

Si nei til atomvåpen

Publisert over 4 år siden

Stortingspolitikerne og regjeringen må ta ansvar, og sørge for at Norge støtter det humanitære løftet, og deltar i de kommende forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

Noen trusler er lett å glemme. Truslene som er langt borte, truslene vi ikke ser, eller truslene som overgår vår fatteevne.

Atomvåpen er en trussel som angår oss alle på tvers av religioner og livssyn. Det er snakk om et våpen som ikke skiller mellom en barneflokk på lekeplassen og militære mål. Et våpen som strider mot de mest grunnleggende verdiene i verdensreligionene og i den humanistiske tankegangen: Respekten for livet og menneskets ukrenkelighet.

Dersom en atombombe blir brukt igjen, vil konsekvensen bli en enorm katastrofe. All forsking peker i én retning: Risikoen for ulykker ved teknisk eller menneskelig svikt er altfor stor, og ingen stater vil ha kapasitet til å yte hjelp til de sårede etter en atomvåpendetonasjon. Selv en relativt liten atomkrig vil føre til temperaturfall og sult for én til to milliarder mennesker. Verdens fattige vil rammes hardest. Vi kan ikke vite om dette uten å gjøre noe.

Ruste ned. Det er statene som har atomvåpen som selv må ruste ned. Norge er heldigvis ikke blant dem. Imidlertid har statene uten atomvåpen både en mulighet og en plikt til å jobbe for at atomvåpenstatene ruster ned. Etter årevis med stillstand innen internasjonal atomnedrustning er det på høy tid å ta i bruk nye virkemidler. Et forbud mot atomvåpen vil legge press på atomvåpenstatene til å avskaffe sine atomvåpen. Alt ligger til rette for at forhandlingene kan begynne, dette er en unik mulighet i verdenshistorien. Vi ber innstendig om at Norge ikke svikter samarbeidet for humanitær nedrustning når det gjelder som mest.

Hundre stater har lovet å jobbe for et forbud mot atomvåpen gjennom det humanitære løftet. På onsdag skal Stortinget ta stilling til om Norge skal bli med på dette løftet og bidra i arbeidet for et forbud mot atomvåpen. Verdenssamfunnet trenger politikere som legger etiske hensyn til grunn for sine politiske veivalg. Spørsmålet om man skal si ja eller nei til atomvåpen, er et grunnleggende etisk spørsmål. Uansett hvilke utenrikspolitiske begrunnelser man måtte ha for å beholde atomvåpen, kan det aldri aksepteres å true andre staters sivilbefolkning med utslettelse.

Lokk på. Det er lett å glemme atomvåpen. Inntil katastrofen er et faktum, merker vi ikke noe til disse våpnene. Det er også lett å legge lokk på problemer som er så store at man føler seg maktesløs. Men vi er ikke maktesløse. Og dere må ikke glemme. Stortingspolitikerne og regjeringen må ta ansvar, og sørge for at Norge støtter det humanitære løftet, og deltar i de kommende forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

Berit Hagen Agøy
Generalsekretær i Mellomkirkelig råd

Knut Refsdal
Generalsekretær i Norges Kristne Råd

Tom Hedalen
Styreleder i Human-Etisk Forbund

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.05.2015.

Republiseres i anledning av at det i august er 70 år siden bombingen av Hiroshima og Nagasaki.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere