Tom Hedalen

Alder:
  RSS

Om Tom

Styreleder
Human-Etisk Forbund

Følgere

60 år med kamp for frihet !

Publisert over 3 år siden

Historien om Human-Etisk Forbund er på mange måter en historie om frihet. Frigjøring fra tradisjon og tvang og frihet til å leve sine liv på den måten man vil.

Helt siden forbundet ble stiftet i 1956 har vi jobbet for å gi folk muligheten til å ta egne valg og leve slik vi ønsker selv.

Vår opprinnelse, med borgerlig konfirmasjon, handler om frigjøring fra en religiøs tvang og plikt som mange har opplevd. Siden den gang har borgerlig (nå humanistisk) konfirmasjon vært et tilbud for de som vil noe annet, for de som velger annerledes.

En trussel mot demokratiet

I forbindelse med stiftelsen av Human-Etisk Forbund mente kristne ledere som ble intervjuet av avisen Vårt Land at «HEF ville føre folk bort fra Gud og føre til et mer brutalt samfunn og være en trussel mot vårt demokratiske samfunnsstyre». Avisen selv fulgte opp med en lederartikkel på stiftelsesdagen hvor de kalte etableringen av forbundet for en «ny 9. april-okkupasjon».

Vår største utfordring har vært statskirkens hegemoni og særbehandling i lovverket. Vi har kjempet for religionsfrihet, mot sammenblanding mellom stat og religion og mot religiøse privilegier. Ikke fordi vi er motstandere av religion, men fordi alle skal ha frihet til å velge selv, uavhengig av strukturene og tradisjonene som omgir oss.

Etter etableringen av borgerlig konfirmasjon, og senere Human-Etisk Forbund, har ønsket om en sekulær stat blitt sterkere. Fra å være en utskjelt minoritet har vi vokst til en organisasjon som i dag har over 85.000 medlemmer og en befolkning som er delt på midten i synes på det gudommelige. I en befolkningsundersøkelse gjennomført for oss av TNS Gallup i mars i år oppgir hele halvparten av Norges befolkning at de har et humanistisk livssyn uten noen bestemt gudstro, mens 43 prosent oppgir at de har et kristent livssyn.

Verdier for fremtiden

Human-Etisk Forbund har gått i front for frihet fra religiøs tvang, frihet til å elske hvem man vil, frihet for kvinner og friheten til å si og mene hva man vil. Vi har kjempet for en kjønnsnøytral ekteskapslov og vigslet homofile par allerede fra samme dag som den nye loven trådte i kraft 1. januar 2009. For oss har friheten til å elske og leve med den du elsker vært en sentral del av humanismen.

Vårt frigjøringsprosjekt er imidlertid ikke en historie om fortiden, men like mye om hvilke verdier som blir viktige for oss i årene som kommer.

En sekulær stat og et samfunn som blir mer mangfoldig og får flere ulike religioner trenger noen felles verdier. Verdier som ytrings- og religionsfrihet, likestilling, demokrati og rettstat vil være helt sentrale for at Norge skal kunne være et inkluderende land hvor folk føler seg hjemme uavhengig av religion og livssyn. Dette er ikke verdier som kommer av seg selv, men som blir stadig viktigere i møte med det nye, mangfoldige Norge.

Tom Hedalen og Kristin Mile

Styreleder og generalsekretær Human-Etsik Forbund

Gå til innlegget

Den største flyktningekatastrofen siden 2. verdenskrig foregår akkurat nå.

Human-Etisk Forbund vil minne norske myndigheter om at mennesker på flukt skal behandles med respekt, verdighet og i samsvar med internasjonale konvensjoner og menneskerettighetene. Regjeringen må sørge for tilstrekkelig kapasitet til en anstendig håndtering av flyktningsituasjonen. Dagens praksis utfordrer viktige fellesverdier som solidaritet og medmenneskelighet.

Et stort antall mennesker rømmer fra forfølgelse og ekstrem håpløshet i land herjet av borgerkrig og nød. Flyktningeomfanget er en stor utfordring for myndighetene i hele Europa. Norsk flyktningebehandling må likevel være i tråd med våre internasjonale forpliktelser nedfelt i FNs menneskerettighetskonvensjon, og FNs flyktningkonvensjon. Alle flyktninger som har krav på beskyttelse må sikres dette.

FNs høykommissær for flyktninger kritiserer Norge for behandlingen av asylsøkere. Uverdige og uorganiserte forhold har vært rapportert under utsendelse av flyktninger. Respekten for menneskeverdet og anstendig behandling må være overordnet nasjonale politiske mål og innvandringsregulerende hensyn. Myndighetene må vise at de har evne og ressurser til å håndtere denne krevende situasjonen.

Klokt lederskap behøves nå fra regjeringen ­– både i behandlingen av asylsøkerne og i kommunikasjonen om flyktningsituasjonen. En stor humanitær og politisk innsats trengs i flyktningenes nærområder, slik at de kan leve anstendig der til situasjonen i hjemlandet bedres. Veien videre må være i tråd med norsk humanitær tradisjon og vår tradisjon for internasjonalt samarbeid.

Human-Etisk Forbund oppfordrer regjeringen og de folkevalgte til å styrke Norges humanitære innsats både her hjemme og i flyktningenes nærområder.

Gå til innlegget

Den norske kirke er ikke et departement

Publisert over 3 år siden

Den norske kirke blir i dag finansiert på en måte som andre organisasjoner bare kan drømme om. De får nemlig stadig mer penger for stadig færre medlemmer.

For organisasjoner som mottar støtte fra stat og kommune finnes det en hovedregel. Antallet medlemmer har betydning for størrelsen på det økonomiske tilskuddet. Slik er det for idrettslag, for miljøorganisasjoner, for politiske ungdomspartier (de voksne får støtte for valgresultat) og for tros- og livssynsorganisasjoner. Det eneste unntaket er altså Den norske kirke. Til tross for et synkende medlemstall, øker den offentlige finansieringen år etter år. Støtten til andre tros- og livssynssamfunn er en hodepris som regnes ut basert på antall medlemmer sett i forhold til den totale bevilgningen til DNK. Det er ikke bare et pengesluk, men gir særdeles uforutsigbare utgifter spesielt for kommunene.

Stortinget har nylig vedtatt at de skal gå gjennom finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn og komme med et forslag til «et nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling». Det er en ypperlig anledning for å gjøre systemet bærekraftig nok til å kunne forsvares i fremtiden. Det bør innebære både offentlig kostnadsreduksjon og likebehandling.

Hvis vi ser historisk på situasjonen er det ikke rart Den norske kirke fortsatt blir behandlet som en offentlig etat og er underlagt streng planøkonomisk styring. I en tid der vi er i ferd med å avvikle forholdet mellom stat og kirke er dette imidlertid en utdatert og gammeldags måte å tenke på.

Antallet medlemmer i en organisasjon bør ha betydning for størrelsen på de offentlige overføringene. Den beste måten å sikre rettferdighet og frivillighet på vil være å beregne økonomisk støtte basert på antall medlemmer i de ulike tros- og livssynsorganisasjonene, også Den norske kirke.

Den norske kirke kan ikke lenger behandles som et departement og finansieringsordningen bør bli mer rettferdig. At den offentlige økonomiske støtteordningen, i den grad den skal fortsette å eksistere, baserer seg på faktiske og frivillige medlemmer skulle strengt tatt bare mangle. Jeg ser frem til Stortingets behandling av en ny finansieringsordning og håper de vurderer disse tiltakene for en mer forutsigbar politikk.

Publisert Nye meninger 24.216

Gå til innlegget

Terroristene vil ødelegge samfunnet vårt

Publisert nesten 4 år siden

Vi må aldri la terror få ødelegge vårt samfunn og undergrave våre felles verdier.

Den siste tidens hendelser i Beirut, Egypt, Mali og Paris har vist oss at terroristene ønsker å ramme de verdiene vårt samfunn er basert på; livssynsfrihet, ytringsfrihet, mangfold og menneskerettigheter. Vi må ikke la terror styre hvordan vi lever livene våre. Myndighetene må ivareta de verdiene vårt samfunn er bygget på.

Human-Etisk Forbund fordømmer på det sterkeste de terrorhandlinger som er gjennomført i verden den siste tiden. Ulike grupper terrorister ønsker med disse terrorhandlingene å ta fra oss, livssynsfriheten, ytringsfriheten og friheten til å leve livet uten frykt.

Vårt samfunn har basis i opplysningstidens fellesverdier; frihet, likhet og brorskap. Terroraksjonene er et angrep på disse verdiene. Human-Etisk Forbund ønsker å fremme et åpent og inkluderende samfunn. Vi ønsker ikke et lukket samfunn, men mer åpenhet og mer demokrati.

Den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU har fordømt terrorangrepene på det sterkeste. Vi slutter oss til IHEU ønske om å arbeide for humanisme og framtidshåp. Vi ber alle ta avstand fra de som vil ha mer hat og mer frykt.

Gå til innlegget

Regjeringen vil bryte Grunnloven

Publisert nesten 4 år siden

Prestene i Den norske kirke har fått et lønnstillegg fordi de ikke lenger får subsidierte presteboliger. Kirken får penger til dette fra staten. Denne kostnaden vil Regjeringen holde utenfor beregningen av støtte til andre tros- og livssynssamfunn.

Alle tros- og livssynssamfunn, Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, Presteforeningen og Fagforbundet har gått mot forslaget om å holde kostnadene til lønnstillegg for presetene utenfor beregningen av støtte til andre tros- og livssynssamfunn. Regjeringen har dessverre ikke tatt den unisone motstanden til følge, og den har heller ikke ønsket å høre sentrale menneskerettsinstanser i denne saken. Forslaget går bort fra prinsippet i Grunnloven § 16 om at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

I Regjeringsplattformen fastslår også partiene at de vil «basere de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling.»

Den foreslåtte endringen gjør slutt på likebehandlingen og vanskeliggjør arbeidet med regjeringens eget mål om en felles, helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Forslaget utfordrer både Grunnloven og menneskerettighetene.

Human-Etisk Forbund oppfordrer på det sterkeste Stortinget til å avvise forslaget.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere