Terje Carlsen

Alder: 64
  RSS

Om Terje

Frilansjournalist

Følgere

Kjærlighet i pandemiens tid

Publisert 8 måneder siden

Det er en tid for å lære seg det periodiske system, en annen for å elske.

Farmora mi hadde attest på at hun var koppervaksinert. Hun ble koppervaksinert i 1897, to år gammel.  Ellers hadde hun ikke fått konfirmere seg eller gifte seg.. Takket være Edvard Jenner ble farmora mi gift og jeg fikk en sjanse. Kopper var en svært fryktet sykdom. Dødeligheten skal ha ligget mellom 20 og 60 % (Wikipedia). Den var verre enn Spanskesyken, Asiasyken og Hong-Kong-influensaen tilsammen. Skjønt, Asiasyken var ille nok. Det var bare så vidt Trygve Lullau greidde å samle seg til Fredrittet i 1960 etter å ha hatt syken. Asiasyken gjorde at mellom  1,0 og 2,8 millioner nordmenn lå til sengs (Mamelund Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120: 360-3.) Overdødeligheten i Norge fra oktober 1957 til utgangen av mars 1958 (asiasyken) var på 837 personer, målt i forhold til gjennomsnittet for de ni foregående vinterhalvårene (Op.cit).

Jeg var rundt to år da Asiasyken kom til landet. Men med Ellen på Kvisten, hun som likna på Greta Garbo og som jeg skulle gifte meg med når jeg ble stor, og dr. Sverre Bulie som fastlege, frykta jeg ingenting selv om den asiatiske virusdritten fikk det til å føles som om jeg sto på dekk på varmen med en Burmeister og Wain på 3225 hestekrefter mellom bena.   Bulien røyka Blue Master og kasta stein på vinduet til farfaren min etter nier’n for å se hvordan jeg hadde det. Jeg mener når Gerhardsen røyka amerikanske sigaretter, det samme med Kongen og kronprinsen, kunne vel også Bulien gjøre det. Legene i sykehusboligene i enden på Halsanveien, denne tarmen av byen som ble bygd ut under bolignøden etter krigen, røyka derimot ikke sigaretter, de røkte pipe. Piperøking var nok aller gjevest. Som når pipa hvilte mellom tennene og symboliserte at innehaveren var et tenksomt menneske. Ikke visste vi da at tobakksrøyking kom til å ta flere liv enn Asiasyken og Hong-Kong-influensaen til sammen.

Skal vi tro den tidligere sosialantropologen og samfunnsdebattanten Jan Brøgger, så hadde folkemedisinen i Osmania og Arabia kunnet utvikle immunitet ved å påføre det fryktede koppervirus gjennom et snitt i huden (Brøgger 2002). Noe ordentlig sving på vaksineringen ble det ikke før den britiske legen Edward Jenner oppdaget at de av hans pasienter som hadde vært eksponert for kukopper ble immune mot kopperviruset. Han startet sitt historiske vaksineforsøk (vacca= ku) på en fattiggutt, og deretter seg selv og sønnen. 1798 kunne Jenner publiser sine banebrytende oppdagelser. Det ble starten på slutten for kopperviruset. Først to hundre år senere, i 1979, kunne WHO erklære kopper for utryddet globalt.

At det tok tid å utrydde kopperviruset skyldtes både økonomi og uvitenhet og motstand mot vaksine. Vaksinemotstand har fortsatt feste i deler av befolkningen. Et mer kuriøst eksempel på motstand mot diagnostisering og immunisering fikk man da Statens skjermbildefotografering ble opprettet i 1943. Arkitekten bak arrangementet var professor og Standartenführer (oberst) Hans Holfelder. Fordi han representerte den tyske vernemakten, oppfordret Hjemmefronten til boikott av skjermbildefotografering. I illegale aviser advartes det mot den (Bjartveit. Kjell: Norsk Epidemiologi 1997; 7 (2): 157-174) En slik kjennsgjerning avdekket en dyp mistillit til okkupasjonsmakten. Men kunnskapen møter også motstand i våre dager. Kommuneleger i solvendte fjellkommuner er i sin fulle hyre med å holde påsketurister unna.

Jeg oppdaget erotikken før Hong Kong-pandemien kom til Norge. Det skjedde i det jeg strakk meg etter Cowboybladet og øynene falt inn herlighetene til ei dame på forsida av Cocktail på Wikdahls Frukt & Tobakk.  For den gang var det ikke aldersgrense for å se på damer. Hermann mente vel som vi at utbrettspikene var en del av Skaperverket.  Skjønt mange av damene var jo utgamle, sikkert over femogtyve, noen kanskje helt oppi trettiårene, Gud vet. Det var jo på den tida husmødrene hadde hvite ringer under øya lik ei Telemarksku etter høyfjellsolbrillene de satt med i rødlandsvillaene på Ankolm eller i Minkfarmen på Skogn og planla de 2.6 barna de skulle ha. Traktoren hadde da passert hesten i antall og kontaktannonser og sex-spalter av Inge &Sten erstatta den fysiske kjærligheten. For traktoren behøvde ikke hvile midt i økta som hesten og da skrumpa fødselsoverskuddet inn.

Forresten behøvde de traktor mer enn kvinnfolk de tre ikke-svømmedyktige herrene som en natt kjørte ut i Levanger-elva og ble døpt Deep River Boys. En av dem skal senere ha sagt at da han åpna lommeboka, spratt det ei flyndre ut. Selv hadde jeg vært litt småkjæreste med Frida på den tiden. Jeg husker hun hadde en bløt, blå genser hvorpå det blonde håret falt som nyslått timotei over skulderhuden, som alltid var gylden som lynghonning selv midt på vinteren. Men så kom Hong-Kong-syken og ruinerte alt. En kompis av broren til Frida benyttet da anledningen til å meddele broren hennes at han ville ha igjen skarptromma til slagverket om en ikke fikk treffe søstera hans. Da var det godt at jeg kom inn på Realskolen. Der fikk jeg oppta meg med det periodiske system.


Gå til innlegget

Det vi ikke snakker om i sommerferien

Publisert over 1 år siden

Tore på Sporet traff bredt i befolkningen da han som regel klarte «finne farin din» i beste sendetid. Men hva gjør du når barn eller barnebarn ikke vil ha kontakt?

Det er ikke enkelt, ikke minst fordi det å miste kontakt med barn og barnebarn er en ­veldig skam. For barnebarn er jo livets dessert, som det så stolt heter på Facebook og Instagram. Det er fordi livet de rører ved, er noen av livets kjerneverdier. Spør jeg den eldre kvinnen jeg møter på min daglige tur etter svigersønnen hennes, så tenker hun aldri på den nye samboeren til dattera, men alltid på han som hun har barn med og som hun en gang var gift med. Hvorfor er det slik?

Tabu

Først og fremst fordi vi ikke snakker om det. Har noen blitt dumpa­ av kjæresten, kan man alltids si at det ikke er noe å henge med nebbet for – snart finner man en ny. Det sier man ikke om foreldre/besteforeldre og barn/barnebarn som har mistet hverandre. Det ikke å ha noe forhold til sine barn og barnebarn er i vår kultur, og sikkert i andres også, like så tabu som å være dritings med barnebarna, og det gjelder særlig i ferien. Hvorfor? Sosial­antropologen Marianne Gullestad har gitt oss noen knagger å henge det hele på: Begrepsparet Fred og Ro er en av dem. Det er nemlig derfor selv den mest innbitte nullskatteyteren hvert år legger penger i julegryta hos ­Frelsesarmeen eller kjøper flakslodd av Redd Barna før hun drar til Sey­chellene. Jo mer skrøpelig familie­samholdet er, desto viktigere blir ­familien på symbolplanet.

Utstøtt og søvnløs 

Jeg vet ikke om det er forsket på helseomkostningene til voksne som mister kontakten og har konflikter med barn og barnebarn, men det snakkes i alle fall ikke om det. Men besteforeldre som har anledning til å sitte barnevakt, lever faktisk lenger enn de som ikke gjør det, ifølge BASE-studien. Å bli støtt ut av flokken aktiverer nemlig den primitive delen av hjernen som Amygdala og skaper frykt og angst og kanskje depresjoner. Adskillelse fra flokken gjør at ­binyrebarken produserer mer kortisol, hjerte­rytmen blir rask og kanskje uregelmessig, og man får problemer med å sove og fordøye maten.

Så lenge det ikke er snakk om seksuelle overgrep eller psykisk eller fysisk vold, vil begge parter, både barn/barne­barn og forelder/besteforelder tape på at kontakten blir brutt. Å ikke få et kort eller en tekstmelding fra barn eller barnebarn når de er på ferie, kjennes ekstra vondt. Det er nettopp den erkjennelsen som gjør at også lovgiver og domstoler vegrer seg for å skape anordninger som skiller de som hører biologisk sammen. Det igjen bekrefter tabuet ved ikke å ha kontakt med sine.

Vonde ventelister

 At det ikke bare er grillkos i verdens lykkeligste land i ferien, skjønner man imidlertid når man ringer den psykiatriske poliklinikken og den privatpraktiserende psykologen og får høre at man der i gården har ventelister til langt inn i neste år.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere