Tor Dag Kjosavik

Alder: 77
  RSS

Om Tor Dag

Pensjonert prest

Følgere

Utbruddet av korona-smitte i Norge kan få store følger i u-landene når misjonsorganisasjonenes økonomi svekkes. Kan vi gjøre noe med det?

Gjennom daglige nyhetssendinger og pressekonferanser blir vi minnet om hvor alvorlig situasjonen er både i Norge og mange andre land i verden. Bedrifter må stenge foreløpig, mange mennesker blir satt i karantene og andre blir permittert. Mange vil nok oppleve en trangere personlig økonomi fordi det er naivt å tro at staten kan gi full økonomisk kompensasjon til dem som ikke lenger er i arbeid, hvis unntakssituasjonen blir langvarig.

Andre av oss vil spare store utgifter pga. alle arrangementene som nå blir satt på vent. Når møter, basarer, årsmøter, misjonsstevner og kanskje også sommerens landsomfattende stevner og generalforsamlinger blir avlyst, sparer dette oss for reiseutgifter, kollekter og offer og kanskje dyre hotellopphold. Dette gjelder i særlig grad pensjonister, men også en del vanlige lønnsmottagere. De som særlig blir rammet av krisen økonomisk, er misjonsorganisasjonene som må avlyse inntektsbringende arrangementer. De blir faktisk rammet på dobbelt vis. For det første får de mindre kollekter, offer og basarpenger. For det andre blir de rammet av en norsk krone i fritt fall, mens de har forpliktelser i forhold til kirker og samarbeidspartnere i den fattige delen av verden. Dette viser selvsagt hvor viktige det er med en personlig givertjeneste til den eller de organisasjonene våre hjerter brenner for.

Det er i midlertid noe vi alle kan gjøre. For hvert arrangement som vi hadde tenkt å være med på, kan vi lage et overslag av hva vi ville brukt på reise, opphold og kollekt og sende tilsvarende beløp til vedkommende organisasjon etter hvert som vi hører at arrangementet er avlyst. Da vil denne misjonsorganisasjonen faktisk få inn mer penger enn om arrangementet fikk gå sin gang. Organisasjonene vil allikevel neppe tjene på krisen. Gjenbruksbutikkene som er blitt en svært viktig inntektskilde, er allerede lukket midlertidig. Men vi kan gjøre en innsats, slik at vi som sparer penger på koronakrisen, bidrar til at vår del av evangelisk og humanitær innsats i verden ikke stopper opp.

Gå til innlegget

Greta Thunberg og streikende skoleelever

Publisert rundt 1 år siden

Jeg må tilstå at jeg har problemer med å respektere Greta Thunberg og alle de elevene som hun har fått til å streike istedenfor å gå på skolen. Når noen til og med foreslår henne som kandidat til Nobels fredspris, da melder jeg pass. Min skepsis til henne og hennes tilhengere skyldes ikke at jeg tar lett på klimakrisen, men at den bevegelsen hun har startet ser ut til å være mer opptatt av hva politikerne skal gjøre enn hva de selv bør gjøre for å redde kloden. Det mest konkrete er at de foreslår at Norge ikke åpner nye oljefelt. Det er altfor enkelt å fortelle andre hva de skal gjøre enn å gjøre noe selv når vi utfordres av en verden i miljøkrise. Er de selv villige til å minske sitt personlige forbruk? Hva bør så være det første miljøbevisste skoleelever tar fatt på? Jeg har listet opp noen punkter.

  • 1. Færre utenlandsreiser.

    Elever som er opptatt av klimakrisen, kan starte med å si til foreldrene at de ikke vil være med på utenlandsferie lenger. Det ville spare adskillige flyreiser. De kan feriere i Norge og eventuelt ta seg fram til feriemålet med to eller buss.

  • 2. Mindre kjøp av nye klær.

    Det er nylig blitt lagt fram tall som viser hvor mye bruk- og kastkulturen forurenser. Det kjøpes og kastes altfor mye klær. Mange klesplagg kastes, ikke fordi de er utslitt, men fordi det er kommet ny mote, eller fordi det rett og slett er gøy å shoppe.

  • 3. Færre hotdogs og burgere og mer grønnsaker.

    Mange av de samme ungdommene som synes det er viktig å samle seg for å gjøre politikerne oppmerksomme på den alvorlige klimakrisen, holder liv i dem som serverer junk food. Et viktig tiltak for å redusere klimagasser vil være å spise færre hotdogs og hamburgere og mer fisk og grønnsaker. Er de streikende ungdommene villige til å legge om kostholdet sitt?

  • 4. La være å kaste plast og annet søppel i og utenfor skolegården.

    Det er selvsagt flott at mange unge er med på aksjoner og plukke plast i fjæresteinene, men hvem er det som fyller skolens nærmeste omgivelser og parkeringsplassene utenfor kjøpesentrene med plast og annet avfall? Hvis de unge blir seg bevisst dette problemer, kan de også bli seg bevisst at de kan påvirke både foreldre og andre voksne til aldri å kaste en eneste bit med søppel i naturen.

  • 5. Påvirke foreldrene til å være tilfreds med det de tjener.

    Dette er nok det vanskeligste og blir lett det mest omstridte punktet. Mange voksne er foran hvert lønnsoppgjør opptatt av at kjøpekraften vår må økes. Men økt kjøpekraft fører til økt forbruk. Og økt forbruk fører selvsagt til økt forurensing. Streikevåpenet er dessuten blitt et redskap først og fremst for høylønnede. For de bedriftene som sliter fører det til nedstenging eller flytting av arbeidsplasser til utlandet. Resultatet av lønnspress og streiker blir egentlig at forskjellen mellom høytlønnede og lavtlønnede øker. Dessuten øker også forskjellene mellom nord og sør. Kunne ikke heller ungdommene engasjere seg i en debatt om dette i skoletimene og slutte med det jeg heller vil kalle skulking?

    Når disse sakene kommer på ungdommenes agenda, vil jeg begynne å respektere dem.

Gå til innlegget

De dødes forbønn

Publisert nesten 5 år siden

Å be om Marias og helgeners forbønn er en hindring for økumenisk samarbeid.

Søndag 25. oktober ble det i radio overført katolsk gudstjeneste fra St. Olavs kirke i Oslo. La meg straks legge til at den respekt jeg har for Den romersk katolske kirke, ikke ble mindre etter denne gudstjenesten. Pater Pål Bratbak holdt en utmerket preken om ekteskapet, og den bekreftet at den katolske kirke ikke er blitt offer for gallupen når det gjelder meninger og holdninger til viktige samfunnsspørsmål. Ut fra dette kan jeg forstå de mennesker som forlater protestantiske kirker der det meste seg ut til å flyte fritt.

                Når dette er sagt, var det også ting i gudstjenesten som jeg reagerte negativt på. At nattverden er blitt til et offer som vi mennesker bærer fram for Gud, synes å være langt borte fra Jesu ord ved innstiftelsen. Men det jeg reagerte mest på, og som heller ikke er noe nytt, er henvendelsen til de døde. Etter en god og sterk innledning på syndsbekjennelsen, sier presten: «Derfor ber jeg den salige jomfru Maria, alle engler og hellige og dere alle, be for meg til Herren vår Gud.» De «hellige» betyr vel her både de som er døde i troen og de levende troende. Men denne henvendelsen kan ikke være noe annet enn levninger av gammelt hedenskap. Det er vanskelig å se den avgjørende forskjellen på dette og henvendelse til avdøde forfedre i andre religioner. For her har den katolske kirke utstyrt Maria og avdøde troende med hørsel og ber dem om å gå i forbønn for de levende. Hvor i NT finnes det noe som kan forsvare en slik tankegang? Jeg finner heller ikke noe i Bibelen om at vi skal be om englenes forbønn. Det jeg finner, er vers som 1 Tim 2,5: For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus. Og Rom 8,26-27: På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. Så hvorfor vi trenger Marias og helgeners forbønn, er komplett uforståelig for meg, og så langt jeg kan se, fullstendig ubibelsk. Jeg håper Gud er villig til å bære over med denne villfarelsen, siden det er så mye som er bra i den katolske kirken. Men for meg er dette en større hindring for økumenisk samarbeid med Den romersk katolske kirke enn messeofferet som vår kirkefader Martin Luther tok kraftig avstand fra.

Gå til innlegget

De dødes forbønn

Publisert nesten 5 år siden

Å be om Marias og helgeners forbønn er vranglære og til hinder for økumenisk samarbeid

Søndag 25. oktober ble det i radio overført katolsk gudstjeneste fra St. Olavs kirke i Oslo. La meg straks legge til at den respekt jeg har for Den romersk katolske kirke, ikke ble mindre etter denne gudstjenesten. Pater Pål Bratbak holdt en utmerket preken om ekteskapet, og den bekreftet at den katolske kirke ikke er blitt offer for gallupen når det gjelder meninger og holdninger til viktige samfunnsspørsmål. Ut fra dette kan jeg forstå de mennesker som forlater protestantiske kirker der det meste seg ut til å flyte fritt.

                Når dette er sagt, var det også ting i gudstjenesten som jeg reagerte negativt på. At nattverden er blitt til et offer som vi mennesker bærer fram for Gud, synes å være langt borte fra Jesu ord ved innstiftelsen. Men det jeg reagerte mest på, og som heller ikke er noe nytt, er henvendelsen til de døde. Etter en god og sterk innledning på syndsbekjennelsen, sier presten: «Derfor ber jeg den salige jomfru Maria, alle engler og hellige og dere alle, be for meg til Herren vår Gud.» De «hellige» betyr vel her både de som er døde i troen og de levende troende. Men denne henvendelsen kan ikke være noe annet enn levninger av gammelt hedenskap. Det er vanskelig å se den avgjørende forskjellen på dette og henvendelse til avdøde forfedre i andre religioner. For her har den katolske kirke utstyrt Maria og avdøde troende med hørsel og ber dem om å gå i forbønn for de levende. Hvor i NT finnes det noe som kan forsvare en slik tankegang? Jeg finner heller ikke noe i Bibelen om at vi skal be om englenes forbønn. Det jeg finner, er vers som 1 Tim 2,5: For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus. Og Rom 8,26-27: På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. Så hvorfor vi trenger Marias og helgeners forbønn, er komplett uforståelig for meg, og så langt jeg kan se, fullstendig ubibelsk. Jeg håper Gud er villig til å bære over med denne villfarelsen, siden det er så mye som er bra i den katolske kirken. Men for meg er dette en større hindring for økumenisk samarbeid med Den romersk katolske kirke enn messeofferet som vår kirkefader Martin Luther tok kraftig avstand fra.

Gå til innlegget

En bedrøvelig helgenkåring

Publisert over 6 år siden

Var søndagens kanoniseringen av de to tidligere pavene en gladelig begivenhet? Det synes visst de fleste å mene, Vårt Land medregnet. Jeg mener jeg har solid støtte i Det nye testamentet for å mene akkurat det motsatte.

Søndag 27. april feiret katolikker over hele verden kanoniseringen av to tidligere paver. Vårt Land synes nok også dette var en stor begivenhet. Dagen før hadde avisen to sider med forhåndsomtale. Og mandagens leder fulgte opp med de hjerteligste gratulasjoner. For min del synes jeg dette var en sørgelig begivenhet som viser at romerkirken ikke vil la sin teologi korrigeres av Det nye testamentet. Hva skal katolikkene med enda flere mellommenn?

 Forut for helgenkåringen foregikk det en saligkåring av de to tidligere pavene. Dette kan tolkes som en foregriping av Guds dom. Enda verre er helgenkåringen fordi den forteller at fra nå av kan disse to avdøde personene høre bønner på jorden og bære dem fram for Gud Fader. Det finnes ikke en eneste antydning i NT om at de døde kan høre de levende. Nå kan romerkirken selvsagt henvise til tradisjonen som på mange områder går videre i forhold til NTs lære. Men hva når tradisjon og dagens praksis går i motsatt retning av det Bibelen forteller oss? Fire ganger i NT omtales Jesus som den ene mellommann mellom Gud og mennesker.

 Jeg har arbeidet noen år i Afrika blant animister. Hvis en kort skal skissere deres religion, går den ut på at de tror på den store Skaperguden eller Høyguden. De oppfatter ham som regel som fjern og lunefull og tenker seg at ånder som bor i elver, fjell, trær osv, formidler kontakt med de guddommelig krefter i tilværelsen. I en del animistiske religioner spiller fedredyrkelse en viktig rolle. Ved å tilbe og ære fedrene vil disse formidle god og guddommelig velsignelse til mennesket. Det er en viktig oppgave å forkynne evangeliet om ham som kom oss nær og som har vist oss hvordan Gud virkelig er. Animistene skal ikke erstatte sin ånde- og fedretro med troen på andre mellommenn.Nå vil ikke jeg beskylde katolikkene for å være animister eller sette likhetstegn mellom fedredyrkelse og helgentilbedelse, men det en vanskelig å unngå å se en viss parallell.

Det kan kanskje virke som om jeg bare har negative ting å si om Den romersk katolske kirke. Det er ikke tilfelle. Jeg har møtt mange katolikker som har en levende Jesus-tro i sentrum. Jeg har også stor respekt for at denne kirken holder fast på viktige etiske prinsipper og ikke lar seg styre av gallup-moral. Men jeg må også legge til at prestesølibat og forbud mot familieplanlegging er menneskebud. Hovedproblemet er alle helgenene med fru Maria i spissen. Vi leser stadig om mennesker som konverterer til den katolske kirken, men jeg har vanskelig med å forstå hvordan mennesker som har vokst opp i en luthersk tradisjon, greier å sluke disse helgen-kamelene og andre ubibelske dogmer. Av og til spør jeg meg selv om Den romersk katolske kirke virkelig forkynner monoteisme. Det er mye som tyder på at treenigheten iallfall må utvides med én person. For meg er hele helgen-vesenet den alvorligste hindringen for økumenisk samarbeid med katolikker. Denne innføringen av ekstra mellommenn/kvinner er en kraftig avsporing i forhold til NTs teologi.

(EN FORKORTET UTGAVE ER PUBLISERT I VÅRT LAND 29.4.2014)

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere