Tor Berger Jørgensen

Alder: 72
  RSS

Om Tor Berger

Bosted: Frogner i Sørum
Pensjonist/biskop emeritus

Følgere

Vi må forby atomvåpen

Publisert over 2 år siden - 1284 visninger

Norge kan ta ansvar for en tryggere verden, og stemme ja til resolusjonene om forbud mot atomvåpen.

Kampen mot atom-
våpen er viktig for kirke­n både i Norge og internasjonalt. Kirkenes Verdensråd (KV) vedtok allerede­ på sitt første møte i 1948 at atomvåpen er en synd mot Gud. 

I 2014 vedtok verdens-
rådet, som samler 550 millioner kristne­, en erklæring som oppfordrer alle medlemmene til å jobbe for et forbud mot atomvåpen. Å få på plass et slikt forbud er etisk tvingende, og det er nødvendig for å få til framgang innen internasjonal­ atomnedrustning. 

KV sendte en egen kirkelederdelegasjon på en pilegrimsferd til 70-års-
markeringen av bombingen av Hiroshima og Nagasaki i august i år. Jeg var med i denne delegasjonen. Ledere fra alle religiøse tradisjoner understreket at verdenssamfunnet nå må ta det endelige skrittet og få et forbud mot atomvåpen. 

På denne bakgrunn er det både gledelig, urovekkende­ og trist å følge utviklingen på FNs generalforsamlin­g som på-
går­ nå i New York. Gledelig­ fordi­ et forbud­ mot atomvåpen­ 
er blant de store samtaleemnene­, og fordi over 120 stater har sluttet­ seg til Det humanitære løftet for et forbud mot atomvåpen.

Urovekkende fordi noen stater motarbeider kreftene som vil ha framgang innen dette­ arbeidet­. Trist fordi Norge er blant statene som stikker kjepper­ i hjulene for dem som jobber for et forbud mot atomvåpen. 

Gjennom to skriftlige svar til Stortinget, har utenriksminister Børge Brende gjort det klart at Norge ikke kommer til å stemme for resolusjonene som foreslår handling innen kjernefysisk nedrustning.

Ikke engang resolusjonene «Humanitære konsekvenser av atomvåpen» eller «Etiske imperativer for en atomvåpenfri verden», vil Norge stemme for. Regjeringen har med dette inntatt en ny utenrikspolitisk linje som nedprioriterer humanitære hensyn. Det er alvorlig.

Nylig kunngjorde­ Kirkenes Verdensråd en støtte-
erklæring til sistnevnte resolusjon­, som er fremmet av Sør-Afrika. Den sørafrikanske resolusjonen­ fastslår at alle stater har en etisk plikt til å jobbe for at atomvåpen forbys. 

«Vi er sterkt oppmuntret over at dette initiativet blir tatt på FNs generalforsamling og vi ser det presserende behovet for å skape sterk støtte til å omsette disse etiske imperativene i konkret og betydningsfull handling,» uttalte generalsekretær, Olav Fykse Tveit, i en pressemelding fra Kirkenes Verdensråd. 

Jo lengre tid det går før vi blir kvitt atom-
våpen, desto større er sjansen for at de blir brukt, bevisst eller­ ved uhell, og vi vil alle være ofre. Det vil neppe være vanskelig å få gjennomslag for et forbud den dagen atomvåpen igjen er blitt brukt, men vi nekter­ å vente til katastrofen er et faktum. 

Å sette i gang forhandlinger om en avtale som forbyr atomvåpen, kan bli redningen. Å stemme for FN-resolusjonene som støtter et atomvåpenforbud, vil gi et viktig signal om at man ønsker handling. Avstemningen foregår første uken i nov-
ember. Norge kan fortsatt ta ansvar for en tryggere verden, og stemme ja til resolusjonene.

Først publisert i Vårt Land 31.10.2015

LES FLERE SAKER FRA VÅRT LAND OM ATOMVÅPEN

Gå til innlegget

OM OLAV OG JÆRTEGN

Publisert nesten 3 år siden - 644 visninger

Meditasjon ved Olavsvaga. Nidarosdomen. Natta mellom 28 og 29 juli 2015. Uten jærtegn hadde ikke Olav blitt helgen. Kirka er til alle tider et jærtegn.

TXT: ROM 12,17-21 17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. 21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

VELKOMMEN TIL DENNE VAKA, gode pilegrimer. Dere som har vandret, kort, langt eller lengre enn langt - og til dere som har kommet som enkveldspilegrimer. Vi er kommet til målet - for denne gang! Olavsvaka/Olavsfesten 2015. Samtidig er vi på veg videre. Derfor er det en spesiell glede å ønske dere klimapilegrimmer velkommen! Jeg har selv vært med å sykle og gå i Vesterålen og Lofoten tidligere i sommer - og blandet vann underveis i flasker som skal bringes med til klimatoppmøtet i Paris senere i høst i håp og bønn om at verdens ledere skal komme fram til en avtale som kan skape framtid og håp. I natt minnes vi en mislykket konge som falt i et slag for 985 år siden noen mil lenger nord. Torsdag 29. juli 1030, etter datidas kalender. Legemet hans ble til slutt gravlagt her ved Nidelvens bredd. Og her skjedde det store ting! Folk opplevde JÆRTEGN ved kontakt med relikvieskrinet. Blinde fikk synet igjen. Stumme talte. Selv de som hadde fått tunga skåret av! Det var brutale tider! Olav ble en av middelalderens viktigste og mest kraftfulle helgener. Kirka på dette stedet ble et pilegrimsmål for tusner på tusener. For oss som lever i en fornuftens tidsalder, med en legevitenskap som kan helbrede og lindre slik ingen tidligere har kunnet drømme om, er det vanskelig å forstå effekten av fortellinger om mirakelhelbredelser og jærtegn.

Enn skjønt! .... Noen av oss har opplevd en svak avglans av dette - f.eks. da Joralf Gjerstad var på besøk i Bodø Domkirke da han feiret 85 årsdagen sin med oss. Folk jeg aldri har sett i kirka. Fra fjern og nær. De kom for å takke. For å få en blikk. Et håndtrykk. Mange søkte hjelp i sin nød! - Mange la igjen fortvilte brev også til oss som var rundt Snåsamannen. De lengtet etter jærtegn i sine liv. En slik lengsel lever fortsatt - mye mer enn vi kanskje vedkjenner oss i vår kirke... Men JÆRTEGNENE Olav bar med seg dreide seg også om noe annet . Det dreide seg om en ny kulturell ånd, så å si. Ny luft å puste i. EN NY TID! Med nye verdier. Nye ord. Olav var antakeligvis ingen ivrig Bibelleser/eller kanskje bedre: Bibelhører. De brukte nok Bibelen anderledes i de dager! Kanskje hørte han aldri den teksten vi har lest her i kveld. Fra Paulus sitt brev til den lille kristen-flokken i Rom: Det var uvante ord og forestillinger for en vikingehøvding! "Gjengjeld ikke ondt med ondt". "Ha tanke for det som er godt for alle mennesker". "Hold fred!" "Ta ikke hevn!" "Er din fiende sulten, så gi han mat!" "Er han tørst, så gi han drikke!" EN NY TID VAR I EMNING - også her mot den ytterste utkant! Bort med gjengjeldelsens lov som var så fundamental i det gamle samfunnet. Bort med blodhevn.

----- Kanskje er det mer sannsynlig at Olav hadde hørt de kjente Jesus-ordene fra Bergprekenen: "Salige er de rene av hjertet". "Salige er de ydmyke" "Salige er de barmhjertige" "Salige er de som skaper fred". Ydmykhet og barmhjertig. - Det var ikke honnørord i et norrønt vokabular. Hvor mye disse nye ordene preget Olav før Stiklestad, er vel ikke helt tydelig. (Er det Haldor LAxness som har kalt han sagaens største "brønnpisser"?) Men etter hans død ble disse nye nøkkelordene: ydmykhet, nåde, barmhjertighet knyttet nettopp til Olav. Han ble en helgen - et jærtegn - for hele kristenheten - over alle grenser - og til alle tider. Han ble det konkrete tilknytningspunkt mellom HIMMELKONGEN Kristus og menneskenes verden.

-----JÆRTEGNENE har fulgt kirka og det samfunnet som er knyttet til kirkas åndelige univers. Det er mulig å spore jærtegnene i vår norske historie etter Olav! - selv etter reformasjonens detronisering. Men du verden hvor ofte disse verdiene er blitt lagt til side, oversett eller mistolket - og misbrukt. I det viktigste nasjonale dokumentet vårt, har vi nå fått det med - i Grunnlovens §2. Samfunnet skal bygge på vår kristne og humanistiske arv! Vi kan ikke unnskylde oss med at vi ikke vet hva det betyr. Vi har hørt ordene fra Paulus. "Gjengjeld ikke ondt med ondt". "Ha tanke for det som er godt for alle mennesker". "Hold fred!" "Ta ikke hevn!" "Er din fiende sulten, så gi han mat!" "Er han tørst, så gi han drikke!" Og ... Fra BERGPREKENEN igjen: "Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet" Det dreier seg om respekt og ydmykhet overfor Gud og hans skaperverk - derfor drar noen videre til Paris. Det dreier seg om respekt og ydmykhet overfor våre medmennesker. - Derfor engasjerer vi oss for dem som befinner seg på utsida, de som overses, de som tråkkes på.

- Derfor drømmer vi om en tid da livet ikke skal styres av markedsverdi og grådighetskarusell, men av enkelhet og ekthet. Det dreier seg om å la lyset fra Himmelkongen få rom i hjertet. Vi søker jærtegn. Det hellige nærvær i livet. Å være pilegrim dreier seg om å se disse jærtegnene og leve i den virkelighet de representere slik at de kan reflekteres i en verden som mer enn noen gang trenger troens, håpets og kjærlighetens jærtegn. Derfor har pilegrimsvandringer fått fornyet relevans. Derfor kan minnene om Olavs jærtegn fortsatt være til inspirasjon for oss fordi peker på han som er troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus. FRED VÆRE MED DERE i FADERENS og Sønnens og Den hellige ånd navn!

(Moderator2 har redigert litt på linjeskiftet samt fjernet dobbeltposting)

Gå til innlegget

Bra, Støre og Sarons Dal

Publisert nesten 3 år siden - 6278 visninger

Jeg synes Jonas Gahr Støres deltakelse i Sarons Dal var flott.

Det virker begrensende­ på visjonen­ om det «livssynsåpne­» samfunnet om politikere­ ikke kan reflektere over sitt religiøse­ ståsted og dettes forhold til sitt politiske engasjement. Jeg tror det hadde vært viktig om vi hadde vendt oss til slik åpenhet. Denne åpenheten er like viktig om det hadde vært en reflektert­ humanetiker, buddhist eller muslim. Det er med på å integrere og ansvarliggjøre religions­-/livssynsdimensjonen i samfunnsdebatten.

Jeg synes Støre har gjort dette på en flott måte både ved samtalen i Nidarosdomen for en tid tilbake og at han nå har valgt å snakke som han gjør i Sarons Dal. Jeg har også hørt at han har talt klokt og avdempende i andre fora.

Jeg synes Rune Edvardsens selvkritikk og beskrivelse av det presset han ble utsatt for da han tidligere signaliserte støtte til Støres parti og som førte til at han beklaget dette, er en modig handling som det står respekt av. Jeg håper jeg hadde sagt det samme uansett hvilket politisk parti det dreide seg om.

Sarons Dal som Den norske kirke blir ikke en politisk klubb av den grunn. Det vet alle som kjenner både Sarons Dal og Den norske kirke litt fra innsida. Også på dette punktet trenger vi en utvidet­ diskusjon og større åpenhet om de grunnleggende verdiene i samfunnet og hvilket etisk univers som styrer retningen i de politiske prosessene.

Det undrer meg at Levi Fragell og miljøet i HEF ikke støtter denne typen åpenhet. Jeg kan forstå at Fragell reagerer på enkelte utslag av virksomheten i Sarons Dal opp gjennom tidene­, blant annet vekkelsesmøtene i Afrika. Personlig fikk jeg et romsligere forhold til dette etter­ å ha møtt den såkalte­ «vekkelsesbevegelsen­» på Madagaskar­. Det var et sterkt kultursjokk, men hvor det fungerer­ innenfor kulturelle­ kontekster som er uvant og ukjent for oss.

Jeg kjenner ikke godt nok til hvordan dette fungerer i en Sarons­ Dalsk teologisk og åndelig­ kontekst, men jeg vil være tilhenger av et litt bredere­ bilde. Så Levi og HEF: Kan 
dere ikke møte både Støre, 
Sarons Dal og Rune Edvardsen­ med litt større­ romslighet? 
Utviklingen av et livssynsåpent­ samfunn, forutsetter­ en slik ny vilje til romslighet fra alle 
sider.

Gå til innlegget

Fra Vårt Lands spalter. Noen ord til Nyhagen og Moan

Publisert nesten 3 år siden - 1639 visninger

Jeg har ikke funnet innleggene til Øyvind Norderval og hans tilsvarere Pål Georg Nyhagen og Johan Moan her på Verdidebatt. Jeg velger å kommentere Nyhagens og Moans innlegg her på VD da rammene er friere.

Nyhagens innlegg (I Nordevals bilde) og Moans innlegg (Norderval og Nabintu), sto begge på trykk i VL 13.07.15. Nordervals opprinnelige innlegg (07.07.15) ga Nyhagen og Moan anledning til å gjenta noen hovedpåstander fra Herlands polemikk mot Den norske kirke og dens ledere/in casu biskoper. Jeg har forsøkt å ta opp hansken fra Herland og vi har hatt en debatt her på VD og på redkasjonens initiativ overført til en brevveksling i papirutgaven.

Jeg vil nå gjerne utfordre Nyhagen og Moan, og jeg gjør det samlet vel vitende om at de ikke nødvendigvis er enige i hverandres synspunkter i alt og ett. For meg dreier det seg likevel om noen få sentrale temaer som jeg mener å kjenne igjen fra "brevvekslingen" med Herland.

1. Elendighetsbeskrivelsen av Den norske kirke og dens ledere synes å bygge på den forutsetning at vi (jeg inkluderer meg selv i dette lederskapet), ikke er opptatt av å forkynne evangeliet - de sentrale punktene i Bibelens budskap om Jesu død og oppstandelse om troen og håpet og liv i etterfølgelse og i håp om Jesus gjenkomst. Skulle vi ikke våge å snakke om disse sentrale temaene i den kristne tro? Gudstjenesten er jo full av dem. Tekstene som leses, bønnene som bes og ordene som deles. Hvor har dere det fra at vi ikke er opptatt av dette?

Disse sentrale punktene er sentrum i en hver gudstjeneste og jeg tør legge til i de aller fleste prekener. Kanskje forkynner vi ikke som de gjør på et bedehus eller i en pinsemenighet. Det teologiske språk og den åndelige kulturen kan variere, men ønsket om å bringe evangeliet til menneskene og menneskene til Kristus er selve fundamentet i Den norske kirkes eksistens og all dens virksomhet, fra dåpen til graven. 

2. Dere synes å mene at de sakene vi er opptatt av på en slik måte at de vekker oppmerksomhet i det offentlige rom, viser at vi understøtter det som er "kulturelt og sosialt korrekt" (Nyhagen). Jeg holder nettopp på å rydde opp i mine papirer og mapper da jeg nærmer meg pensjonsalderen. De sakene som har vakt størst mediaoppmerksomhet er knyttet til miljø- og klima, til  grådighet og fattigdom/nasjonal og global rettferdighet, til aktiv kamp for flyktninger og troskonvertitter, til i religionsfrihetens navn å la lokale muslimer få etablere en moske i byen, og til forsøket på å tale for en human og rettferdig behandling av det palestinske folket og tilsvarende kritikk av de krefter som i dag dominerer det politiske spillet i Israel. Reaksjonene på disse sakene har kommet fra svært forskjellige kanter, så det er umulig å beskrive det som uttrykk for noe ønske om å tilpasse seg en "kulturell og sosial konsensus". 

Alle disse saksområdene mener jeg springer ut av et bibelsk budskap om rettferdighet og nestekjærlighet som overskrider nasjonale og sosiale grenser, slik Jesus så sterkt understreker for eksempel i liknelsen om den barmhjertige samaritan. Hvor langt og konkret en skal gå inn i de praktiske utfordringene vi står overfor er selvsagt en vanskelig avveining. Her vil også veien våre ofte skilles fordi vi følger forskjellige praktiske resonnementsveier. Jesus for sin del var ikke redd for kritikk fordi han ble for konkret! - Så alvorlig som klimatrusselen er og så store sosiale forskjeller og så stor urett som "finanssystemene" våre skaper, mener jeg det er rett å våge å gå inn mot det konkrete.

På flere av disse punktene mener jeg å registrere at Herland og jeg kanskje ikke står så langt fra hverandre. Flere av hennes kilder til kritikk av samfunnet, kjenner jeg meg godt igjen i.

3. Så er det kanskje en sak hvor våre veger skilles. Det gjelder vår forståelse av de homofiles mulighet til å kunne leve åpent og redelig i samliv med en de ønsker å dele livet med innenfor det lovverket og de kategorier som brukes om slikt forpliktende samliv. Jeg skal ikke trette dere her med min vei i dette spørsmålet, men jeg kan vise til felre innlegg her på VD som viser at dette for meg IKKE dreier seg om å være "politisk korrekt", men å lytte til enkeltskjebners historie og gå til bake til Skriften med de spørsmål som vokser fram fra deres tros- og livserfaring.

Jeg forstår at ikke alle kan følge meg på den vegen jeg har gått gjennom snart 15 år i denne saken. Men mitt håp og min visjon er at vi som deler troen på Jesus Kristus hvor vi alle er avhengig av Guds nåde, kan vise velvilje overfor hverandre å anerkjenne at det finnes to syn blant kristne og tillate at noen ønsker å ta imot dem i menighetens fellesskap med glede og takk. Det er i alle fall min visjon for Den norske kirke - og mitt håp er at det kan bli en dimensjon i det økumeniske fellesskapet vi har også i den globale kirke.

Så lang nådde jeg denne vakre, nord-norske kveldsstunden.

IN TERRA PAX

+tor b

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Orbaniseringen av norsk politikk
1 minutt siden / 1925 visninger
Alf-Erik Hallert kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
27 minutter siden / 5106 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Bryr ikke palestinavenner seg om barna i Gaza
44 minutter siden / 136 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 1 time siden / 5106 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Orbaniseringen av norsk politikk
rundt 1 time siden / 1925 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Orbaniseringen av norsk politikk
rundt 1 time siden / 1925 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Orbaniseringen av norsk politikk
rundt 1 time siden / 1925 visninger
Erling Rimehaug kommenterte på
En stille død
rundt 1 time siden / 339 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
En stille død
rundt 2 timer siden / 339 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 5106 visninger
Terje Gjovaag kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 5106 visninger
Rune Holt kommenterte på
Kling no, klokka
rundt 3 timer siden / 4281 visninger
Les flere