Tor Berger Jørgensen

Alder: 73
  RSS

Om Tor Berger

Bosted: Frogner i Sørum
Pensjonist/biskop emeritus

Følgere

Hvilke kirker vokser?

Publisert 11 måneder siden
Dan Lyngmyr – gå til den siterte teksten.

På generelt grunnlag, og med få unntak, globalt sett, vil det være riktig å si at de kirkesamfunn som tydelig avviser likekjønnet vigsel og som like tydelig fastholder at livet har to utganger, som er abortrestriktive og som ikke vigsler kvinner til prest eller biskop ofte har fremgang eller stabile medlemstall.

Blant disse finner man Den katolske  kirke (verdens største), de ulike Pinsekirkene (verdens nest største og raskest voksende) , et uttall av andre kirkesamfunn, store og små, på alle kontinenter.

Kirkestatistikk er vanskelig, både når det hvilke tall som legges til grunn og hvilke forklaringer en benytter seg av for å forstå utvikling og endringer. - Det hadde vært interessant om du i en norsk eller for den sakens skyld europeisk sammenheng kunne vist til kirker som har tydelig vekst. Du viser til den katolske kirke. Hvor stor veksten er i denne kirken i Europa er jeg usikker på. - Men kanskje har du noen tall som kan belegge dette?

Gå til kommentaren

Kirken og ukontrollert masseinnvandring

Publisert 11 måneder siden
Vi vet også at Kirkens ledelse er veldig positive til ukontrollert masseinnvandring , de som oppholder seg ulovlig i landet tilbys "kirkeasyl" osv.

Carl Wilhelm Leo, når du påstår at "Kirkens ledelse er veldig positiv til ukontrollert masseinnvandring", blir jeg nysgjerrig. Har du noen sitater eller henvisninger? Jeg kjenner ingen som har en slik posisjon. - Når det gjelder kirkeasyl, er det ikke et kirkelig tilbud. Det er ingen ordning. Det er ikke et politisk virkemiddel. Noen menigheter har kommet i den vanskelig situasjon at noen som ikke har oppholdstillatelse, men venter på at saken skal få ny behandling/skal til behandling i rettsvesenet i sin fortvilelse har gått inn i en kirke og nektet å forlate kirken. I en slik stresset situasjon er det godt at politiet respekterer kirkerommet. Det er så langt jeg kjenner til bare et par slike situasjoner i landet vårt i dag. Så slik sett er det ikke et stort problem.  Hadde våre myndigheter tillatt at de som venter på avsluttende behandling av saken sin kunne bli værende i Norge, hadde vi ikke hatt noen kirkeasylsak.


Gå til kommentaren

Hva betyr det å være radikal?

Publisert 11 måneder siden
Takk for innlegg. "Radikal" kjem av "radix", "rot". Så radikal må kyrkja vere - men då i djup kontakt med sine røter. Eg vil vel seie at noko av det mest radikale kyrkja kan gjere i vår tid, er å halde fast ved sunne og livsfremjande tradisjonar og kulturar. 

Takk Hallvard Jørgensen for påminnelsen om at ordet  "radikal" kommer av ordet rot (radix på latin). Det spennende og spenningsfylt er selvsagt hva det vil si for kirka å "halde fast ved sunne og livsfremjande tradisjoner og kulturar", i "djup kontakt med sine røter". -  For min del betyr det først og fremst en grunnleggende tilslutning til Jesus. Troen på han som min og verdens frelser har gitt livet mitt retning og mening innenfor rammen av den verdensvide kirke med forskjellige lokale uttrykk. Alt fra små og tydelige minoritetsmenigheter i Japan til åpne folkekirkemenigheter i Norge. Jesus framstår samtidig som et forbilde og et ideal på hvordan vi skal møte medmennesker med kjærlighet og omsorg. Jeg oppfatter dine ord "sunne og livsfremjande" som et uttrykk for det samme. Utmyntingen av dette i praktisk medmenneskelighet vil variere fra tid til tid og fra person til person avhengig av både indre og ytre forutsetninger og sammenhenger. Og uansett vil det reflektere og reflekteres i større og mindre grad i det menighetsfellesskapet og i det samfunnet den enkelte er en del av. De praktiske og politiske spenningene som måtte komme ut av dette, mener jeg det kristne fellesskapet på en helt spesiell måte har forutsetninger for å kunne være åpne om fordi vi alle må erkjenne at vi forstår "stykkevis" og at vi alle er avhengige av Guds nåde. For meg dreier dette seg om "sunne og livsfremnjande" tradisjoner. - Dette ble kanskje litt ullent, og kanskje litt utenfor det du tenkte på. Men jeg hører gjerne noen kloke ord om hva du for din del mener med "sunne og livsfremjande" tradisjoner og kulturer.   

Gå til kommentaren

Takk for klok kommentar, Hallvard

Publisert rundt 1 år siden

Om ein samstundes ser det større biletet i det som Listhaug seier, så er det klart at ho representerer ting som også er ein del av ei breiare rørsle i dag. Ho nemner Terje Tvedt, og ein kan også nemne Kaj Skagen, eller Jordan Peterson, eller rørsler i Aust-Europa og USA. 

Desse tinga verken kan eller bør enkelt avfeiast av Dnk. Dersom Dnk ikkje gjer eit forsøk på å forstå, og kome slike signal i møte, så vil ein fort støyte frå seg ikkje berre Listhaug, men også mange andre. Og desse vil lett bli rivne med av populistiske rørsler, både kristeleg og politisk, slik vi ser i Aust-Europa og USA no. 

Det er riktig som du påpeker at det er et større bilde og en breiere bevegelse. Du nevner navnene til Kaj Skagen og Terje Tvedt. Her dreier det seg om et annet narrativ enn det som har preget "mainstream" i Den norske kirke. Jeg har anmeldt både Skagens og Tvedts bøker i Vårt Land det siste året - og har nettopp gjort ferdig en melding på Jostein Gripsruds kritiske oppgjør med Tvedts Det internasjonale gjennombruddet, i bokform: Hamskifte? Jeg hadde stor glede av å lese Skagen. Han har sansen for den "åndelige innsiden" også i de nære, historiske prosessene. De politiske konsekvensene han trekker, er nødvendige konklusjoner ut fra hans historieforståelse, er jeg langt mer usikker på. Tvedts historieskrivingsprosjekt har jeg større vanskeligheter med. Ikke minst fordi han synes å mene at han har funnet nøkkelen til å forstå de siste 50 års utvikling i Norge. Han har mange gode poenger og observasjoner, også til ettertanke og refleksjon, men rent faglig holder det ikke mål. Det mer enn antydet jeg i min anmeldelse "Myteknuser eller mytespinner" - og det bekrefter Gripsruds grundige gjennomgang av Tvedts bok. - 

Denne debatten er viktig ikke bare som historiefaglig øvelse, men også som forståelseshorisont for det politiske, ideologiske og teologiske bakteppet vi forholder oss til. 

På ett nivå betyr dette en kritisk debatt om dette bakteppet. Her mener jeg vi har plikt som kirke å følge med og delta i debatten. Sturla Stålsetts anmeldelse av Tvedts internasjonale gjennombrudd i Kirke og Kultur 2/2018 er i så måte eksemplarisk. 

På et annet nivå betyr det også å utfordre politiske miljøer som i en norsk kontekst først og fremst bruker Tvedt som sin historieskrivende autoritet. 

I en kirkelig kontekst er dette en viktig debatt som vi må kunne tåle innenfor rammen av det trosfelleskapet kirka utgjør. Det har noe med måten vi omtaler hverandre på - og ikke minst hvilke motiver vi tillegger hverandre. Jeg har i utgangspunktet en forventning om vilje til å lytte til hverandres virkelighetsforståelser med en felles erkjennelse av at vi bare forstår stykkevis - og at vi ut fra det er villige til å prøve våre argumenter mot den faktiske virkelighet og etter regler om ærlighet og respekt.

Ut i den praktiske og menighetsmessige virkeligheten, er det avgjørende nettopp å holde fast på det som er trosfellesskapet grunnlag, troen på Jesus Kristus, hans død og hans oppstandelse og troen på vår felles avhengighet av Guds nåde. Det betyr også vilje til å trå ut i den politiske virkeligheten hvor vi utfordrer hverandre både når det gjelder den generelle narrativen og når det gjelder profileringen i forhold til enkelte saksområder. 

Det er her jeg har forventninger til en uttalt kristen politiker som Sylvi Listhaug. Jeg opplevde at den påbegynte samtalen i "Her og nå" hadde et slikt format. Og det er den samtalen jeg ønsker skal kunne fortsette.

Dette ble litt langt og ulenkelig. Har ikke tid til å gå over det en gang til, så det får være som det er. 

Samtidig må dette også kunne stå som et svar til deg Njål Kristiansen.





Gå til kommentaren

Kirken, demokratiet og politikken

Publisert rundt 1 år siden

Det kan se ut som du mener at kirken ikke skal kunne uttale seg om/engasjere seg i noen spørsmål inn mot den politiske virkelighet uten at alle i kirken er enig om dette. Det mener du antakeligvis ikke. - Å prøve å gå opp noen klare grenser for når en prest eller en biskop uttaler seg som privatperson eller kirkelig leder, er ikke så lett. - Jeg har prøvd en del ganger, men blir likevel tittulert som biskop. Når jeg vet at det er delte meninger om et standpunkt prøver jeg alltid å presisere at det jeg sier og gjør ikke nødvendigvis representerer alle medlemmene. -

Jeg tror alle parter vil tape på en "taus" kirke. Det betyr ikke at en skal være opptatt av hvilke og hvordan etiske verdispørsmål blir formidlet. Her vil vurderingene være forskjellige - og vilje til å lytte til og vurdere kritikk er viktig. Jeg har ikke problem med å innse at jeg til tider ikke har fått fram budskapet mitt slik jeg har ønsket det, dels på grunn av egen manglende dyktighet og dels på måten dette framtrer og blir tilrettelagt i media. 

Når Listhaug er flink til å trekke fram sin egen opplevelse av hjemmekirka i Ørskog, er det flott. Når du nå synes å lukke døra for en samtale med henne om de anliggende kirkelige ledere framfører i det offentlige rom, som miljøspørsmål, innvandringsspørsmål og utviklingen av store forskjeller i Norge, synes jeg det er leit. De avgjørende verdivalgene vi gjør i samfunnet vårt, mener jeg også politkerne burde være interessert i å lytte til/samtale med. Når en politiker er så tydelig forankret i kirkens tro som Listhaug er, burde det danne et godt utgangspunkt for en seriøs dialog. - Mens vi gleder oss over alt det gode som skjer i våre menigheter. mvh / pax 


Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere