Tor Fagerhaug

Her på VD blir det stadig hevdet at kristendommen er det eneste som kan sikre god moral.

Les og døm selv:

Den zoroastiske vei,formål og meningen med livet

Veien i ditt liv er basert på seks idealer.

Et godt sinn. En positiv holdning og tilegne seg visdom.

Et prinsippfast levesett. Ærlighet, ærlig arbeide, hjelpsomhet, moderasjon og balanse i livet.

Uavhengighet. Selvtillitt og lederskap i sitt eget liv

Ro og lykke

Helhet god helse leve sunt og en udødelig sjel

Inkludert i idealet om uavhengighet er integritet, ikke stå i takknemmelighetsgjeld til noen, ikke være slave av noens dogmer og ha uavhengigheten til å ta frie og uavhengige beslutninger gjennom selvvalgte grenser av etiske verdier, godhet og ikke forårsake andre mennesker skade.

Selvtillitens ideal er balansert i å hjelpe de som ikke har vært heldige i livet til å opprettholde sin verdighet og uavhengighet.

Denne måten å leve livet gir mening for deg selv og andre rundt deg, å leve etter reglene gode tanker, god tale og gode gjerninger.

Resutatet av ditt liv gjenspeiles i dine gode gjerninger mens bønn hjelper deg til å opprettholde din tro. Et liv basert på gode gjerninger er bønn i praksis. Våre liv er våre sjelers tempel

Dette er skrevet for ca 3000 år siden

Bakgrunnen til apokalyptisk tenkning

Som jeg skrev i forrige innlegg var teologien til de jødiske profeter rotfestet i at Gud hadde i en fjern fortid intervenert i jordiske affærer på vegne av Israels folk. Tradisjonen om Guds intervensjoner er kjernen i Mosebøkene og i de som kom senere. Gud hadde skapt verden,han hadde skapt de første menneskene, han ga dem de første direktivene og straffet dem hvis de var ulydige.Gud ødela verden med en flom da menneskene ble for onde. Til slutt valgte Gud en mann, Abraham til å bli opphavet til et stort folk som skulle være hans folk og deres gud. Gud hadde forbindelse med de jødiske patriarkene, Abraham,Isak, Jakob og Jakobs tolv sønner som en garanti for at hans løfter ville bli innfridd. Han ledet dem til Egypt da det ble hungersnød og fire hundre år senere ledet han dem ut av Egypt hvor de hadde blitt slaver. Det var spesielt gjennom Moses at det ser ut som Gud arbeidet og viste undere for sitt folk, ved å sende landeplagene over Egypt som igjen ledet til utvandringen.Kryssingen av Rødehavet, ødeleggelsen av Faraos hær. Lovene han ga til Moses og løftet om det lovede land til Israels barn.

Guds mange og fordelaktige intervensjoner for sitt folk i fortiden skapte et teologisk problem for Israelske tenkere i senere år.

På den ene side formet disse tradisjonene basis i de teologiske refleksjoner på Guds natur og hans forhold til sitt folk. Han skulle verne og forsvare dem når de var i fare.

På den annen side, historiske realiteter så ut til å motsi disse teologiske konklusjonene, for Israels folk led mye fra tid til annen. De hadde tørke, hungersnød, pest, og ikke minst store militære nederlag. Spesielt da nordriket ble ødelagt av Assyrerne i 722 BC og sørriket ble ødelagt av Babylonerne i 586 BC.

Profetene hadde selvsagt svaret klart. Folket led ikke fordi Gud ikke kunne gjøre noe med situasjonen for sitt utvalgte folk men fordi han var allmektig. Det var Gud selv som brakte lidelsene til dem fordi de var ulydige. Hvis de vendte om til Gud ville de også nyte godt av hans miskunn. Dette var profetene Amos, Hosea, og Jesaja i det åttende århundre BC. Dette var det profetiske synet til Jeremia og Esekiel i det sjette århunfre BC.

Men hva skjer når profetiene ikke stemmer med historiens gang? Hva skjer når Israels folk gjør nøyaktig det som profetene sier de må gjøre, vende tilbake til Gud, slutte å tilbe avgudsbilder og følge andre guder og istedet følge loven som Gud hadde gitt til Moses. Logikken til den profetiske løsningen på problemet med lidelse ville da vært at livet ville bli godt å leve igjen.

Det historiske problemet er jo at selv om de vendte tilbake til Gud så spilte det ingen rolle for deres liv i lidelse. Til og med var det fordi de vendte seg til Gud at de led. Fremmede makter undertrykket dem nettop fordi de insisterte på å følge loven som Gud hadde gitt til Moses. Så hvordan forklarte man lidelse da? Folket led ikke fordi de syndet , nå led de på grunn av deres rettferdighet. Det profetiske svaret kunne ikke svare på det problemet, så en apokalyptisk tro så ut til å kunne gi et svar.

F.eks Jobs bok som sier at Job var rettferdig foran Gud og led selv om han var uskyldig. Hele poenget med boken ville blitt borte hvis Job hadde fått som fortjent,(Da hadde jo hans såkalte venner fått rett) Han fortjente ikke dette og boken prøver på minst to måter å forklare hvorfor han led. Dette var en tenkning de jødiske apokalyptikerne kunne forholde seg til. De skjønte også den historiske realiteten at selv om jødene handlet riktig så led de uansett. Disse delte ikke synet til Jobs bok som var en test og kunne ikke forklares til vanlige dødelige av Gud selv. Disse tenkerne trodde at Gud selv hadde forklart dette problemet for dem. Dette er grunnen til at vi idag kaller dem apokalyptikere som kommer fra gresk og betyr åpenbaring. Jødiske apokalyptikere trodde at Gud hadde åpenbart til dem de himmelske hemmeligheter som gjorde de jordiske realiteter klarere.Spesielt trodde de at Gud hadde vist dem hvorfor rettferdige mennesker på jorden led. Det var ikke fordi Gud straffet dem, tvert imot det var fordi Guds fiender straffet dem. Disse var kosmiske fiender, de ble tydeligvis ikke straffet for å bryte Guds lov, tvert imot. Guds fiender lot de lide nettop fordi fulgte Guds lov.

For apokalyptikerne var det kosmiske krefter som regjerte verden og disse onde kreftene var det som lot Guds folk lide fordi de var på Guds side. Men dette skulle ikke vare i evighet. De jødiske apokalyptikerne trodde faktisk at tiden var snart inne. Gud skulle intervenere og kaste disse onde kreftene ut: han ville ødelegge de onde kongedømmene og opprette Guds kongedømme hvor han ville herske, hvor lidelse og elendighet ville opphøre.

Når ville dette kongedømme oppstå? Ifølge den mest kjente apokalyptikeren vi kjenner, Jesus sa:Sannelig,jeg sier dere: Noen av dere skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft. Markus 9:1  Ett annet sted sier han: Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Markus 13:30

Som apokalyptikerne på sin tid trodde Jesus at onde krefter regjerte i verden og at Gud ville gjøre noe med det,snar i hans tid innen en generasjon 

ette er for å vise gudsbildet til jødene i GT i forhold til belønning og straff

På noen måter dreier hovedtemaet i Mosebøkene seg om historien om Adam og Eva som er fortalt i begynnelsen. Mosebøkene handler om Guds forhold til menneskene han skapte og spesielt om det folket han utvalge som sitt. (Jødene) Han ga dem sine lover ; de brøt lovene og derfor måtte han straffe dem. Historien «virker» da for forfatterne av Mosebøkene i deres forhold til Gud: Erfaringene til Israels folk på jorden er avhengig av deres forhold til Gud. De som overholder loven er velsignet (Abraham) , de som ikke gjør det er forbannet. (Folket i Sodoma og Gomorra) Lidelse kommer da ikke av hendelser i historien men av Guds vilje. Alle Mosebøkene er en fortsettelse av historien om Adam og Eva. Adam er skapt først og blir fortalt at han kan spise alle fruktene i Eden untatt kunnskapens tre, hvis han spiser av det skal han dø. 1 Mosebok 2:17. Eva blir så skapt av et ribbein fra Adam, og de begynner sitt liv i det utopiske Edens hage. Men, blir vi fortalt slangen, sterkere enn noe annet dyr fristet Eva fortalte henne at hvis hun spiste ville ikke føre til døden men ville gjøre menneskene lik Gud. Kvinnen gjør som slangen sier,( det står ikke noe sted at slangen er satan, som er en senere oppfinnelse, dette er en ordentlig slange med bein)

Hun spiser av frukten, og gir den til Adam som også spiser av den. Big mistake.

Når Gud kommer ( han rusler gjennom hagen i den kjølige ettermiddagsbrisen) og oppdager hva de har gjort, straffer han alle tre,slangen Eva og Adam. Slangen må fra nå av krype på sin buk, Eva vil fra nå av føde sine barn med smerter og Adam må arbeide i sitt ansikt sved for sin synd.

Dette er en permanent straff, prisen de må betale for sin ulydighet.

En måte å lese Mosebøkene er å se forbindelsen mellom Adams første ulydighet og det elendige resultatet det bringer. Hele menneskeheten som stammer fra ulydige foreldre er syndige. Det blir så galt at Gud beslutter å ødelegge verden og starte på nytt.

Da får vi historien om Noas ark og syndefloden. 1. Mosebok 6:5 

Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang.

Så han beslutter å ødelegge verden og å utslette menneskene han hadde skapt sammen med dyrene, «for jeg er lei meg for hva jeg har skapt». Det er ikke klart hva dyrene hadde gjort for å fortjene en slik skjebne, men menneskene ble straffet for sin ondskap. Bare Noa og hans familie blir mirakuløst reddet; alle andre druknet i flommen som Gud hadde skapt.

Noen av oss kjenner noen som har druknet, og vi har sikkert tenkt på den forferdelige måten det er å dø på. Men en hel verden som druknet? Hvorfor? Fordi Gud var sint! Ulydighet måtte straffes så Gud drepte nesten alle mennesker i verden. Noen endetidstilhengere tror at dette vil skje igjen, denne gangen ikke med vann.( Gud lovet å ikke gjøre det igjen, første Mosebok , 9:11) men med krig. Andre derimot nekter å tro at den Gud de tror på har bestemt seg for å drepe menneskeheten fordi han ikke liker måten de oppfører seg på.

Så en historie til fra Mosebøkene. Verden blir igjen befolket, men nesten alle er onde, så Gud velger en mann, Abraham som får et spesielt forhold til han. Abraham har en nevø, Lot som bor i Sodoma som er fyllt av onde mennesker. Gud beslutter å utslette byen. Abraham går inn i en diskusjon med Gud og får han til å ikke utslette Sodoma hvis han kan finne ti rettferdige mennesker der. I denne diskusjonen som går frem og tilbake har Gud ett ess i ermet, han vet at det ikke er ti rettferdige mennesker i Sodoma, bare Lot hans hustru og hans to døtre. Så Gud sender ned sine to hevnende engler inn i Sodoma. De som bodde i Sodoma trodde at dette var to mennesker og oppsøker Lot og oppfordrer han til å overgi disse fremmede slik at de kunne utføre en gjengvoldtekt mot dem.. Lot som var oppdratt i en verden hvor gjestfrihet hadde høy status tilbød dem sine to døtre. Heldigvis så intervenerer englene Neste dag flykter hele familien Sodoma og Gud ødelegger den med svovel og ild. Lots kone tok ikke englenes advarsel på alvor og blir til en saltstøtte, første Mosebok 19:24-26

Konlusjonen er at på absolutt alle plan så bringer ulydighet straff i Mosebøkene

Dette er noen visdomsord fra Zarathustra

Lykke kommer til de som bringer lykke til andre

Vedvarende lykke og fred er for de som velger barmhjertighet og kjærlighet til andre kun for for å gjøre det uten å vente noe tilbake.

Tusen mennesker kan ikke overbevise ett menneske med ord i den grad ett menneske kan overbevise tusen mennesker med gode gjerninger

Med et åpent sinn søk og lytt etter de høyeste idealer, vurder de mest opplyste tanker. Velg da din sti, menneske for menneske enhver for seg selv

Barnabas var den første kristne vi vet om som hevdet at vår verden skulle vare i 6000 år. Logikken hans var, hvis vi anerkjenner premissene hans, at skapelsen sies å ha tatt seks dager, og siden bibelen sier at for gud er en dag tusen år, voilà så skulle verden vare i 6000 år før den syvende dag kommer,da tusenårsriket skulle komme og hvor vi skal leve i herlighet. Denne «logikken» var vanlig gjennom hele middelalderen.

Men når startet stoppeklokka på disse seks tusen år for at vi skal kunne vite nøyaktig når dommedag inntreffer? Svaret for mange kristne ble gitt lenge etter at Barnabas døde, av en irsk biskop som het James Ussher. Han levde på 1600 tallet og var en berømt kapasitet på bibelen. Han baserte sin kalkulasjon på bibelens genealogi ( som ikke bare stadfester hvem som slekter på hvem, men også i mange tilfeller hvor lenge de levde). Sammen med andre kilder som babylonsk og romersk historie argumenterte han at verden ble skapt litt ut på ettermiddagen 23. oktober år 4004 BC

Denne utregningen ble den dominerende tro i vestlig kristendom, den ble trykket i King James bibel og troen på dateringen har mange tilhengere blant kreasjonistiske fundamentalister idag.

Men hvorfor rundet ikke Ussher enkelt og greit litt opp? La oss si litt ut på ettermiddagen i år 4000 BC. Det var simpelthen fordi han erkjente at at det hadde sneket seg en liten feil i beregningen av Dionysius Exiguus, en munk som levde på 500 tallet og som oppfant delingen før og etter Kristus ( BC-AD) I tillegg til å feile på starten år null ( noe han ikke kan lastes for da null ikke var utviklet på 500 tallet) feilkalkulerte han tidspunktet når år null startet. For hvis Jesus var et barn under Herodes styre, som det står i både Matteus og Lukas kunne han ikke være født senere enn år 4 BC på ettermiddagen 23.oktober, det året Herodes døde. Dette skaper et problem for de som bruker BC og AD, fordi i følge den kalenderen vi bruker er Jesus født fire år før Kristus. For Ussher som som mente at Jesus ble født nøyaktig 4000 år etter at verden ble skapt måtte han være født i år 4 BC. Året for verdens skapelse måtte da være år 4004 BC. Problemet er bare at hvis verden skulle eksistere i 6000 år ( som mange fundamentalister tror) og hvis Usshers kronologi er korrekt skulle dommedag vært på ettermiddagen 23. oktober 1997. Det ser ut som dommedag er utsatt på ubestemt tid.

Professor Harald Ofstad huskes i dag best for boken Vår forakt for svakhet fra 1971, som tar for seg nazismens mentalitet og normer, med utgangspunkt i Hitlers «Mein Kampf». Her arbeidet Ofstad videre med de temaer han tidligere har vært inne på, og han viser hvordan nazismens enkelte komponenter til sammen danner et tydelig mønster – som igjen peker tilbake på menneskets grunnleggende forakt for svakhet. Det handler bl.a. om en selvoppfyllende ideologi her, siden den sterke faktisk beviser sin overlegenhet ved å undertrykke andre. Når den svake lar seg kue med makt, fortjener han eller hun altså ikke bedre. Lignende tanker finnes fremdeles blant oss, advarer Ofstad. Boken er blitt en moderne klassiker.

Jeg leste boken for noen år siden og jeg mener den har gyldighet selv idag. Jeg tenker på hvordan vi behandlet taterne helt til slutten av sekstiårene. Idag hvordan eldreomsorgen «skinner», hvordan psykiatrien fremdeles blir stemoderlig behandlet.Hvordan vi behandler traumatiserte asylsøkere. Ikke minst samfunnets og våre holdninger i forhold til de narkomane. De har fått pasientrettigheter men opplever fremdeles å bli avvist på legevakta.De står nederst på den sosiale rangstigen, vi moraliserer og sier at de kan takke seg selv for den situasjonen de har brakt seg selv inn i. Empati og medmenneskelighet ser ut som de ikke fortjener. Vi står på avstand og diskuterer om hva slags behandling de bør få, tiden går og ingenting skjer. Jeg mener at våre holdninger og vårt samfunns behandling av de som ikke passer inn er tildels et resultat av vår forakt for svakhet

Nå har jeg fulgt med i debattene JAS har startet. En ting som forundrer meg er at slik jeg leser hans innlegg går han overhodet ikke inn for «sky is the limit» når det gjelder flyktningepolitikken. Slik jeg har oppfattet han er at uansett om de får bli eller ikke, så skal de få en menneskeverdig behandling så lenge de er her, noe de alldeles ikke får pr. Idag ifølge JAS, og som jeg gjerne underskriver på.

Jeg har også merket meg noen debattanter som er velformulerte men kun kommer med «talemåter» uten innhold så og si, og personangrep. Hvis det tar enkelte her opptil flere innlegg og som fremdeles ikke har fått med seg hva budskapet er i hans innlegg må jeg begynne å lure.

Vi lever i et land som fostret Nansen, er det virkelig verdig å behandle krigsskadde og torturerte mennesker som vi gjør? Hvor har koblingen mellom empati og fornuft tatt veien.

Jeg vil begynne med Barnabas epistel som portretterer jødedommen som en falsk religion helt fra starten. Ifølge forfatteren hadde jødene brutt pakten helt fra begynnelsen. De hadde aldri vært guds utvalgte folk, de hadde heller ikke forstått sine egne hellige skrifter. GT var egentlig en kristen bok.

For dagens ører virker Barnabas epistel uvirkelig. Hva vi idag vet er at slike angrep mot det jødiske folk har ledet til utenkelige hatfulle angrep på jødene helt til vår tid.

Jeg vil fortsette med Melitos påskeskrift, jeg skriver den på engelsk da jeg sikkert ikke får med helt hva teksten sier.

Melito av Sardis døde ca 190 AD så hans skrift ble til noenlunde i midten av det andre århundre. Dette er det første skriftet hvor de kristne anklaget jødene for å ha myrdet Jesus, mordet på Gud. Denne anklagen sammen med Barnabas er grunnlaget for jødehatet og jødeforfølgelsene til og med holocost. Les denne gripende men skremmende retorikken.

This one was murdered. And where was he murdered? In the very city of Jerusalem! Why? Because he had healed their lame and had clensed their lepers, and had guided their blind with lightand had raised up their dead. For this reason he suffered...... kapittel 72

Why, O Israel did you do this strange injustice? You dishonored the one who had honored you. Yoy held in contempt the one who held you in esteem. You denied the one who publicly acknowlegded you. You renounced the one who proclaimed you his own. You killed the one who made you to live. Why did you do this, O Israel? Kapittel 73

It was necessary for him to suffer yes, but not by you; it was necessary for him to be dishonored, but not by you; it was necessary for him to be crucified, but not by you, not by your right hand, O Israel. Kapittel 75-76

Therefore hear and tremble because of himfor whom the earth trembled. The one who hung the earth in space is himself hanged; the one who hung the earth in space is himself hanged; the one whowho fixed the heavens in place, is himself impaled; the one who firmly fixed all things, is himself firmly fixed to the tree. The Lord is insulted, God has been murdered, the king of Israelhas been destroyed, by the hand of Israel..... kapittel 95-96

Nå må jeg i rettferdighetens navn si at disse skriftene ble skrevet i en tid hvor de kristne var en marginal bevegelse, skviset av jødene som ikke aksepterte at de trodde på samme gud og hadde en messias som var henrettet som en kriminell. Og romerne som ikke aksepterte at de kristne ikke ville ofre til deres guder.

Problemet er bare at da ting endret seg og de kristne hadde makten og jødene et forsvarsløst mindretall begynte jødeforfølgelsene. Jødene hadde aldri før den tid vært forfulgt.

Det som jeg undrer meg over er: Er den uforbeholdne støtten til Israel et resultat av absolutt historieløshet eller utrolig dårlig samvittighet?

Kvinnen som ble grepet i utroskap.

Dette er vel en av de mest populære historier i NT,s evangelier. De jødiske myndigheter tar en kvinne til Jesus og forteller han at hun er tatt i utroskap. Moseloven krever at hun skal steines, men hva sier Jesus? Myndighetene prøver å sette opp en felle for han; hvis han sier «stein henne» da bryter han med sin egen lære om tilgivelse og kjærlighet. Hvis han sier «tilgi henne» bryter han moseloven. Hva skal han gjøre? Jesus bøyer seg ned og skriver på bakken, så ser han opp og sier: La den som er uten synd kaste den første stein. Han bøyer seg ned igjen og fortsetter og skrive, og en og en forlater arenaen sannsynligvis for at de føler seg skyldige for sine egne synder.

Jesus ser opp og ser at kvinnen er alene og spør henne:Hvor har de gått, er det ingen igjen her til å fordømme deg? Hun svarer: Nei Herre ingen. Da svarer han: Det gjør ikke jeg heller, gå og synd ikke mer.

Dette er en fantastisk vakker historie, men desverre ikke en original historie fra Johannes evangelium eller noen av de andre evangeliene.

Den er ikke funnet i de tidligste og beste manuskripter av Johannes evangelium. Skrivestilen og vokabularet skiller seg signifikant fra resten av evangeliet.

Den begynner ikke å vise seg regelmessig før omtrent det niende århundre i greske manuskripter ca 800 år etter at evangeliet ble skrevet.

Dette er en historie som ble lagt til evangeliet av en senere skriver, og ble populær hos de som leste bibelen fra middelalderen til i dag

Teologer har poengtert flere steder i NT for å støtte under deres syn at Gud er tredelt, tre personer. Faderen ,sønnen og den hellige ånd-som er sammen i en gud. Dette dogmet er ikke spesielt fremhevet i bibelen uten i noen senere tekster annet enn i Johahannes første brev kapittel 5 vers 7-8

Gjennom den latinske middelalder trodde man at teksten sa: Det er tre som er vitner i himmelen. Faderen, ordet og den hellige ånd. Aha her har vi det, dogmet om treenigheten. Men dette er funnet kun i de latinske manuskripter. Overhodet ikke i de greske manuskriptene i NT.

Da det nye testamentet av de greske manuskriptene ble offentliggjort i 1516, en skriftlærd som het Erasmus inkluderte ikke disse versene til stor ståhei av sine teologiske motstandere som fastholdt at han hadde på en ondskapsfull måte fjernet treenigheten fra bibelen,. Erasmus svarte at han kunne ikke finne denne delen i noen av de greske manuskriptene han kjente til. Og her fortsetter historien. Han utfordret sine motstandere til å fremskaffe et gresk manuskript med treenigheten.Hvis de greide det ville han inkludere det i det neste opplaget av NT. Som svar produserte hans motstandere et manuskript eller i det minste de fikk et produsert.Noen kopierte Johannes første brev fra gresk og la til disse versene, og presenterte dem til Erasmus. Som den hederlige mannen han var inkluderte han disse versene i neste opplag.

Det var denne versjonen som ble grunnlaget for King James versjon som ble viktig i den historiske bibelen på engelsk. Disse versene er fremdeles i King James versjon men ikke i nyere og mer pålitelige oversettelser.

Dette er årsaken til at en eldre generasjon lesere av den engelske bibelen antok at bibelen lærte dogmet om treenigheten selv om dette ikke er funnet i noen greske manuskripter i mer enn tusen år.

Så hva er mest pålitelig? De greske manuskriptene eller de mye senere latinske?

Her er to nøtter fra Johannesevangeliet.

Nøtt nr. 1

I kapittel 5:1 Går Jesus til Jerusalem hvor han bruker hele kapitlet på å helberede og undervise.

Johannes kommentar etter dette er litt merkverdig.

I kapittel 6:1 drar Jesus til den andre siden av Gallileasjøen.

Hvordan kunne han dra til den andre siden hvis han ikke var på den ene siden? Faktum er at han var ikke i nærheten av Gallileasjøen, han var i Jerusalem i Judea

Nøtt nr. 2

I kapittel 2:23 er Jesus i Jerusalem, hovedstaden i Judea hvor han er i en diskusjon med Nikodemus som varer til kapittel 3:22

Etter dette sier teksten at Jesus og hans disipler dro til Judea 3:22

Problemet er at de allerede er i Judea til og med i hovedstaden.

Her må jeg si at noen moderne oversettere har gått rundt problemet ved å feiloversette vers 22 at de dro ut på landsbygda i Judea. Men det er faktisk ikke meningen med det greske ordet for «land»

Dette er ikke for å provosere, men for å kanskje få en liten diskusjon om hvordan dere tolker dette.

En av de mer kjente Jesusbevegelsene i oldtiden er Gnostikerne. De bestod av en rekke forskjellige sekter som hadde en ting felles. De hevdet at man måtte ha «gnosis» (Gresk for kunnskap) for å bli frelst. Vi vet at Gnostikerne var utbredd rundt mestparten av middelhavsområdet, særlig i de større byene i Egypt, Syria, Lilleasia og Gallia i det andre og tredje århundre.

Gnostikerne var svært ulike og trodde radikalt forskjellige ting. Noen var enig med Markion at Jesus var ånd og ikke menneske. Jesus representerte en helt annen gud enn den som hadde skapt verden. Andre derimot hevdet at Jesus besto av to forskellige vesener, den menneskelige Jesus og den åndelige Kristus. Disse gnostikerne var enige med adopsjonistene (som jeg skal skrive om i neste tråd) at Jesus var det mest rettferdige mennesket i verden og at noe spesielt hadde skjedd da han ble døpt.De hevdet at under dåpen steg den hellige Kristus ned i mennesket Jesus og ga han evnene til å helberede, og spesielt til å undervise. Rett før Jesus døde på korset steg Kristus opp fra mennesket Jesus og for til himmelen. Dette var grunnen til at Jesus ropte i smerte fra korset. « Min gud, min gud, hvorfor har du forlatt meg» (Markus 15:34)

Hvem var denne guddommelige Kristus? For mange Gnostikere var han en av mange himmelske vesener som representerte den himmelske virkelighet. Dette var helt ulikt de jødekristne (adopsjonistene) som hevdet at det var en gud, og Markionittene som hevdet at det var to. Gnostikerne aksepterte eksistensen av mange guder. I noen av de Gnostiske trossystemene var det 30 ulike guder, i andre opptil 365. Uansett, den sanne gud var ikke GT,s gud. Ulikt Markionittene trodde de ikke at GT,s gud kun var hevngjerrig og rettferdig. En gud med høy standard (loven) og liten tålmodighet med de som ikke overholdt den.

For mange av Gnostikerne var skaperguden i GT ond og verden han hadde skapt likeså.

Gnostikerne følte seg fremmed fra denne materielle verden og de visste at de ikke tilhørte denne virkeligheten. De var åndelige vesener fra den himmelske virkelighet som hadde blitt fanget i den materielle virkelighet av den onde Gud og hans medhjelpere.

En Gud fra den himmelske virkelighet hadde tatt bolig i mennesket Jesus og forlatt han rett før hans død for at han kunne dele kunnskap (gnosis) med de fengslede sjeler slik at de kunne unslippe den materielle verden.

Dette var en hemmelig kunnskap som ikke innbefattet alle mennesker, selv ikke alle kristne. Den var ment for de få utvalgte, Gnostikerne. De benektet ikke at Jesus hadde undervist mange andre mennesker, men at han reserverte de hemmelige kunnskapene (gnosis) som ledet til frelse kun for de utvalgte som kunne leve opp til dem.

Gnostikerne formidlet sitt budskap muntlig og hevdet at ved en nøye og varsom lesning av apostlenes skrifter ville finne et skjult budskap under overflaten. For Gnostikerne var det ikke den bokstavelige mening som gjaldt. Sannheten for å oppnå frelse lå i det skjulte budskapet, et budskap som kun var tilgjengelig for de Gnostiske fortolkerne

Siden de ikke var bundet til den materielle verden var de heller ikke så opptatt av å samle tekster som var autorative. Flere Gnostikere satte stor pris på Johannesevangeliet samt en rekke andre evangelier som Thomasevangeliet, Mariaevengeliet, Filips evangelium, Judasevangeliet og Sannhetens evangelium. Disse ble funnet i Nag Hammadi i 1948. Hvert evangelium var ment til å åpenbare de skjulte sannhetene som Jesus og apostlene formidlet

Markion var en skriftlærd og evangelist som levde i det andre århundre. Han hevdet å ha avdekket den sanne kristne lære gjennom Paulus brev. Markion hevdet at Paulus var den sanne apostel som Jesus hadde åpenbart seg for og formidlet den sanne kristendom. Paulus ifølge Markion startet som en troende jøde som fulgte loven til punkt og prikke. Men åpenbaringen viste han uten tvil at den jødiske lov ikke spilte noen rolle i guds hellige plan. For ham, Jesus alene var den eneste veien til frelse.

Markion argumenterte med at ifølge Paulus skrifter satte evangeliet over jødenes lov og at Paulus oppfordret kristne til å fornekte den jødiske loven fullt og helt.

For Markion og hans tilhengere var forskjellen mellom Jesu budskap,som Paulus prekte og de jødiske skriftene helt åpenbar. Mens den jødiske guden straffet de ulydige, så var Jesu gud barmhjertig og tilgivende. Mens jødenes gud sa, øye, øye tann for tann sa Jesu gud snu det andre kinn til og mens den gammeltestamentlige gud sier til israelittene at de skal erobre Jeriko og slakte ned hele befolkningen sa Jesu gud at du skal elske din fiende.

Hva hadde disse to guder felles? I henhold til markionittene ingenting. For dem var dette to separate guder. Jødenes gud og Jesu gud.

Markionittene fastholdt at Jesus hadde ingenting med den vrede jødiske guden å gjøre, den guden som hadde skapt verden og valgt jødene til sitt folk. Istedet kom Jesus for å frelse menneskene fra denne guden, han kunne derfor ikke ha noen bånd til den materielle verden. Så Jesus var ikke født (ref. Johannes evangeliet) og han hadde ingen fysisk kropp.Hvordan kunne da Jesus bli sulten, tørst, hvordan kunne han da blø, og til slutt dø? Ifølge markionittene var alt det fysiske ved Jesus tilsynelatende. Han var bare tilsynelatende et menneske. Slik som den sanne gud kommet til jorden for å frelse menneskene fra den hevnende jødiske gud.

Så ifølge markionittene var ikke Jesus født, han var aldri sulten og tørst eller trøtt, han blødde og døde ikke. Jesu kropp var en ånd.

Markionittene brukte en versjon av Lukas evangeliet som ligner det som står i dagens bibel sammen med ti av Paulus brev. Men heller ikke de var nøyaktig de brevene som står i vår bibel.

Markion trodde at tidligere kjettere hadde med vilje modifisert brevene ved å innføre positive referanser til jødenes gud, hans skaperverk og skrifter. Han strøk disse avsnittene og ga sine tilhengere en form for bibel som er svært avvikende fra den som brukes av kristne i dag. Den inneholdt elleve bøker alle forkortet og uten GT

Hans mor fikk besøk fra et himmelsk vesen som fortalte henne at hennes sønn ikke bare ville være et dødelig menneske men også guddommelig. Dette ble stadfestet med alle miraklene rundt hans fødsel. Da han var gutt viste han stor åndelig modenhet, og diskuterte de hellige skriftene med de skriftlærde.

Da han ble voksen dro han hjemmefra og forkynte sitt glade budskap i landsbyer og byer. Han sa at menneskene skulle ikke bekymre seg om trivielle ting så som hvilke klær de hadde, eller hva de spiste. De burde istedefor bekymre seg om sin udødelige sjel.

Han samlet rundt seg mange disipler som var forbløffet over hans lære og hans rene vesen. De ble overbevist om at han ikke var en vanlig mann men at han var guds sønn. Han utførte mange mirakler. Han helbredet syke, drev ut demoner og vekket døde.

Alle var ikke like venligsinnet mot han. Hans fiender fikk han stilt for romersk rett og han ble dømt til døden.

Etter sin død forlot han ikke sine disipler. Noen påstod at han hadde steget til himmelen. Andre påstod at de hadde sett ham og snakket med han og ble overbevist at han ikke var død men gjenoppstått.

Endel av tilhengerne misjonerte og spredde det glade budskapet om denne mannen. De fortalte om hva de hadde sett han sa og gjorde.

Etterhvert ble det skrevet bøker om han som ble spredd rundt i det romerske imperiet.

Jeg tviler på at du noengang har lest disse bøkene, du har sannsynligvis aldri heller hørt navnet på denne merkverdige mannen som ble kalt Guds sønn..

Denne mannen var en stor neophytagoreisk lærer og hellig mann som tilbad de romerske guder. Hans navn var Appolonius av Tyana og han levde samtidig som Jesus

Dette er et eksempel på at Lukas hadde en agenda, han ville vise at Paulus hadde en tro som korresponderte med synet på Jesus de første tilhengerne hadde.

Ifølge Galaterbrevet 1:15-18 Etter at han ble omvendt til troen på Jesus gikk han IKKE til Jerusalem for å møte med apostlene. Paulus sier selv at han ikke fikk sin tro via andre, men direkte fra Jesus selv.

Ifølge Apostlenes gjerninger Apgj. 9:10-30 som har sin versjon av Paulus omvendelse gjør han nettop det han selv sier han ikke gjorde, nemlig etter noen dager etter sin omvendelse forlater han Damaskus og drar direkte til Jerusalem for å møte apostlene

Her vil jeg ta for meg ulikhetsvinkling i historisk tekstkritikk. Historikere må være aktor i forhold til tekstene.1 Er vitnene upålitelige?2  Har de en fordel av å vitne? 3 Er de nøytrale?4  Eller kan det være at det til og med er en ulempe? Hvilke vitner er troverdige? Ifølge ulikhetskriteriet er det 3 og 4    Jeg siterer Matteus 25: 34-40  

34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' 37 Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' 40 Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.'
    41 Så skal han si til dem på venstre side: 'Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.' 44 Da skal de svare: 'Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?' 45 Da skal han svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.' 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Jeg vil her vise hvordan et budskap endrer seg over tid. Historikere en enige om at de beste kildene er de eldste ( Tommelfinger regelen). I evangeliene er Markus den eldste og derfor mest pålitelig hvis vi vil vite hva Jesus virkelig sa. Evangeliene ble skrevet over en periode på ca 50 år, og endret karakter etterhvert. I Markus som jeg siterer har Jesus et klart apokalyptisk budskap hvor menneskesønnen skal komme i nær fremtid.

Går vi til Markus og Lukas ser det ut som det apokalyptiske budskapet ble svakere og svakere til det ble helt borte i Johannes.

Hva er årsaken til det? Egentlig ikke vanskelig å forstå. Markus er tettere opp til hendelsene enn Matteus og Lukas. Etter som tiden gikk og menneskesønnen ikke kom, måtte Matteus og Lukas tilpasse budskapet til sin virkelighet, endetiden ble mer usikker i tid. Helt til Johannes fjernet det apokalyptiske budskapet.

Konklusjonen når vi bruker kildekritikk er: Det er mest sannsynlig at Jesus sa det Markus skrev, og at Jesus virkelig sa at guds interversjon ville skje i hans tid. Var han en apokalyptisk profet for sin tid?

 Markus 8: 38

Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.»

 Markus 9:1

Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft

 Markus 13: 24-30 

Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal
           solen bli formørket
           og månen miste sitt lys.
          
    25  Stjernene skal falle fra himmelen,
           og himmelrommets krefter skal rokkes.
26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. 27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.
Lær av fikentreet
28 Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. 29 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at han er nær og står for døren. 30 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer.

 Matteus 13: 40-43

40 Og som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: 41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. 42 Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!

  Matteus 24:44 

Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»

 Lukas 21: 34-36

Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere 35 som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. 36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»

 Lukas 17: 24-30

24 For slik som lynet flammer opp og lyser fra himmelrand til himmelrand, slik skal Menneskesønnen komme til syne på sin dag. 25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekt.
    26 Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. 27 De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Så kom storflommen og gjorde ende på dem alle. 28 På samme måte var det i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde. 29 Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. 30 Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.

 Lukas 12:40

Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»

Harald Fagerhus skrev skrev noe tankevekkende på en annen tråd her. Jeg legger sitatet inn som egen tråd.

Hvor stort er det at Jesus hang på et kors og visste at han skulle stå opp om tre dager, mens vi andre risikerer å bli pint i hevetet for evig tid hvis vi ikke tror? Litt av et perspektiv.

Dette er et eksempel på den ekstatiske profetperioden. En ekstatisk hendelse fremkalt av trommer, cymbaler og kjemi, hvor Jahve var krigsguden. Det kan muligens sammenlignes med norrøn berserkerkult, Samson passer inn i den konteksten. Kanskje enda bedre, de nordamerikanske indianerstammer ledet av høvdingen og medisinmenn som brukte ekstase i krigsdansen som oppildnet høvdingen og stammen til krig. Kong Saul ville vel i dag fått diagnosen manisk depressiv,men som i alle primitive kulturer var han besatt av en ond ånd

1. Samuel 19:18-24

18 Da David hadde flyktet og var kommet unna, drog han til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel til Nevajot og slo seg til der. 19 Da Saul fikk vite at David var i Nevajot ved Rama, 20 sendte han noen menn dit for å hente ham. Men da de fikk se profetflokken som var i profetisk henrykkelse, og Samuel som stod foran dem, kom Guds Ånd over Sauls utsendinger, så de ble grepet av profetisk henrykkelse, de også. 21 Saul fikk vite om dette og sendte andre menn. Men det gikk likedan med dem. Saul sendte folk dit for tredje gang, men de kom i profetisk henrykkelse, de også. 22 Til slutt gikk han selv til Rama, og da han kom til den store brønnen i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De svarte: «I Nevajot ved Rama.» 23 Så gikk han dit, til Nevajot ved Rama. Men Guds Ånd kom over ham også, og han gikk i profetisk henrykkelse hele veien til Nevajot ved Rama. 24 Saul rev av seg klærne, likesom de andre, og stod foran Samuel, grepet av profetisk henrykkelse, til han falt over ende. Og han ble liggende naken hele dagen og hele natten. Derfor sier folk: «Er også Saul blant profetene?»
   

Enda mer ekstatisk galskap, med krig som resultat

1. Kongebok 22: 1-12

Arameerne og israelittene holdt seg nå i ro i tre år; det var ingen ufred mellom dem.  2 Det tredje året drog Josjafat, kongen i Juda, ned til kongen i Israel.  3 Da sa Israels konge til mennene sine: «Dere vet vel at Ramot i Gilead tilhører oss? Og så sitter vi stille og tar ikke byen fra arameerkongen!»  4 Og til Josjafat sa han: «Vil du være med på en hærferd mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte: «Jeg som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
     5 Men etterpå sa Josjafat: «Søk først råd hos Herren!»  6 Da kalte Israels konge sammen profetene, omkring fire hundre mann, og spurte dem: «Skal jeg dra i hærferd mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi byen i kongens hånd.»  7 Men Josjafat sa: «Er det ingen annen av Herrens profeter her som vi også kunne spørre?»  8 Israels-kongen svarte: «Det fins enda en som vi kunne få til å spørre Herren. Men jeg hater ham, fordi han aldri spår noe godt for meg, men bare vondt. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen skulle ikke tale slik!»  9 Da ropte Israels-kongen på en av hoffmennene og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla!»
    10 Kongen i Israel og Josjafat, kongen i Juda, satt i kongelig skrud på hver sin trone, på en treskeplass ved byporten i Samaria, og alle profetene stod foran dem og sa fram spådommene sine. 11 Sidkia, sønn av Kena’ana, laget seg da horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du får gjort ende på dem.» 12 Alle de andre profetene spådde likedan og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, så skal du ha lykken med deg. Herren vil gi byen i kongens hånd.»

Har disse profetene noe å si oss pr. Idag? Skal vi ta dette på alvor å bruke det i vår tid? Nei overhodet ikke, de fungerte i et stammesamfunn for 3000 år siden og verden har gått litt fremover. Det er historie og bør forståes utifra en bronsealderkultur hvor krig og hungersnød var hverdagen for folk flest. Ekstaseprofeter eksisterer den dag i dag i stammekulturer mange steder i verden, og er en kulturell kuriositet

Markus evangelium kaptittel 18 vers 34-38

34 Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel? 38 Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.»

Hvordan kan man forstå dette?

Utfra en historisk tekstkritisk analyse sier Jesus som apokalyptisk profet: Guds rike er nært forestående, dere må omvende dere ellers vil menneskesønnen skamme seg over dere når han kommer i sin Herres herlighet . Merk at Jesus talte om menneskesønnen i 2. person. Helt klart og tydelig ikke om seg selv.

Han sa også helt klart at de som var tilstede der og da skulle bevitne guds intervensjon via menneskesønnen og enten gå fortapt eller ta del i Guds rike der og da. Tydeligvis ikke i en eller annen fjern fremtid. Det er også helt tydelig at han oppfordret folk til å kvitte seg med det jordiske og forberede seg på det som skulle komme, det var unødvendig å eie jordisk gods når verden uansett skulle forgå. Det var helt i tråd med den apokalyptiske tradisjonen når endetiden «nærmet» seg

Nå begynner jeg å bli skikkelig lei av Syvende dags adventisters spamming og dominering av debattforumet. Kan det være mulig å få en intelligent debatt her? De bruker forumet her til  å overvelde debattantene her med bibelvers sånn at ingen utenom dem selv gidder og følge med

mvh Tor

I henhold til den kristne tro ble jomfru Maria unnfanget av DHÅ og Jesus var guds sønn.

Med andre ord, var hun ikke da mottaker av donorsæd og guds surrogatmor?

Tor

 DETTE ER EN LITENBIT AV ANALYSEN PÅ MARKUSEVANGELIET. MARK 9:2-13

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,  3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.  4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.  5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, Disiplene får se Jesu herligheten til Moses og en til Elia.»  6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt.  7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»  8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; han alene var hos dem.
     9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. 10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. 11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» 12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? 13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjor

Analyse

Mark. 9:2-13 Fortellingen om de tre disiplenes visjon av den forherligende Jesus med to påhengte episoder kobles på mange måter til Mark 8:27-9:1 Det første er dateringen «etter seks dager» Videre finnes det innholdsvise samband. Mark 8:27-9:1 innebar et gjennombrudd for tydelig2 kristologi; til Peters ord at Jesus var den salvede ble det lagt til en ny betydning av det jødiske bilde av den salvede gjennom at Jesus underviste om menneskesønnens oppgave å gå gjennom lidelse, død og oppstandelse. Denne menneskesønnen skulle også disiplene/etterfølgerne i sin fars herlighet på den andre siden i denne tidsalder. Denne kristologiske tydelighet dvs imot leserne følges opp i den følgende fortellingen. Den forherligende menneskesønnen i sin fars herlighet , Mark 8:38, fremtrer der i visjonen i Mark 9:2-8 og omtales også som guds sønn. I Mark 8:34-38 Krevde Jesus at de skulle følge ham og ikke skamme seg over ham og hans ord, her skal de lytte til ham. Mark 9:7 Diskusjonen i versene 9-13 tar også opp hendelser vi kjenner igjen fra Mark 8:27-38: hemmeligholdelsen av jfr. Vers 30 ; oppstandelsen vers 31 Elia jfr vers 28 Menneskesønnens lidelse vers 31. Mark 9:14-29 Mark 9:14-29 Fortellingen om gutten som er besatt av en ond ånd som gjør han stum er direkte knyttet til nedturen fra berget, men den linkes også til Mark 8:27-9:1 der konsekvensen skulle være at at man ikke skulle skamme seg over ham ovenfor denne troløse slekt. Mark 8:38 her snakkes det om denne slekt uten tro, Mark 9:19, og Jesus etterfølgere skulle ikke ligne dem. På andre siden av Mark 9:29 bygges en grense på flere måter. Dels forflytter Jesus og disiplene seg «derfra» , dvs fra den vagt lokaliserede plassen for det som det fortelles om i Mark 9:2-29 tildels kommer den andre av de tre forutsigelsene av lidelsen i Mark 9:31. Disse forutsigelsene om lidelsen er et bærende element i denne delen av evangeliet frem til og med Mark 10:52

Nå hopper jeg over Oppbygging, og personer for det vil bli for langt. Så jeg går rett til følgende: Hva slag tekst er Mark 9:2-8 ?

Ordet «viste» i vers 4 antyder at mark 9:2-8 presenterer seg for leserne som en slags visjon. Jfr note til vers 4, merk også ordet «sett» i vers 9 Men reservasjonen «før» er på sin plass for fortellingen er ikke utformet som en rendyrket visjon. Allikevel har den som får den til å komme svært nær den typiske visjonsformen. Jeg tenker her på de ulik de detaljene man kunne samle sammen under temaet «himmel på jorden» De skinnende klærne , den plutselige fremtredelsen av to skikkelser fra fortiden, hvorav en – ifølge datidige jødiske autoriteter hadde begge fart til himmelen ; skyen og stemmen ( altså en audition) ; at verden plutselig ble vanlig igjen. Her kommer så den gripende egenskapen at det som sees er hemmelighetsfullt og skal avsløre dypere hemmeligheter. En vanlig måte å beskrive teksten på er at den bedriver kristologi gjennom å fortelle. Visjoner kan best beskrives enten fra forfatterens (eller visjonærens) synspunkt eller mest fra leserens synspunkt altså de som får visjonen fortalt for seg. I begge tilfeller kan man konstantere at elementene i visjonen er stoff som hører til visjonærens kultur og tradisjon. Iblant dukker det opp kombinasjoner og med inneholdsmessige ombrytninger. Dette gjelder om visjonen går tilbake til en ekte opplevelse eller en fiksjon. Om vi vender oss til dem som får høre/lese om visjonen så aner vi at det er viktig at disse bevisst eller ubevisst forstår å tolke disse tradisjonelle elementene i den sammenhengen de denne gangen fungerer i. Jeg pekte på den rolle overtatte former og motiv spiller allerede da jeg kommenterte visjonen ved Jesu dåp tidligere i evangeliet , Mark 1:10f , der handlet det bl.a om motivet på den åpne himmel og stemmen fra himmelen. Det forholder seg på samme måte her, der vi kan se hvordan trekk fra gammeltestamentlige fortellinger får nye «arbeidsområder» som ofte er måten på hvordan de forskjellige motiver brukes, f.eks anvendes resultatet av en bestemt tolkning av de bibelstedene, her er det trekk fra fortellingene om Moses på Sinai.. For Markusevangeliets leseres del bør vi ikke forutsette at de undret seg over talen om å bygge hytter- et spørsmål som har voldt eksegeter mye hodebry. Men det er rimelig å anta at leserne ikke har vær fremmed for kulturkonvensjonen som innebefatter visjonsfortellinger og hvordan de fungerer. Se her til de eksempler jeg siterer til kommentaren til Mark 1:9-11 Motivene som vi kjenner igjen fra fra fortellingene om guds åpenbarelser fra Sinai og fra andre deler av GT (Elia) Alt dette er sånt som opplyste lesere kan antas å reagere igjenkjennende på, et igjenkjennende som spilte inn når det kom til å forstå hva visjonen egentlig handlet om. Men gjennom rammen for en fortelling har visjoner funksjonen å gi leserne dypere innsikt om personer og hendelser og problem som de møter på den løpende fortellings plan. I antikkens kultur gjaldt dette innenfor og utenfor jødedommen. Disse omstendighetene leder til konklusjonen at de første leserne må ha vært forberedt på å forstå åpenbaringer og visjonsfortellinger som denne i Mark 9 like bokstavelig eller billedlig ,symbolsk som de hørte om i andre fortellinger som f.eks i GT eller tekster på gresk eller tidlige jødiske tekster. I fortellinger om visjoner , og drømmer talte man om hva som var virkeligheten under eller bak det man vanligvis så, en virkelighet som man bare kunne få gjennom allegorier.

Nå stopper jeg her, håper dette gir et lite inntrykk av arbeidet forskere gjør på bibelen. Denne smaksprøven er skrevet av professor emeritus Lars Hartman ved Uppsala universitet, som jeg har brukt og bruker. Dette er teologisk/historisk. Tekstkritisk er et mye større område og det ville ikke bli plass til det her.

Mvh Tor

Hva er myter og hva er virkelighet ved korsfestelsen av Jesus?

Hvis vi ser på romersk lov og praksis ser bildet annerledes ut en det som er beskrevet i

evangeliene. Korsfestelse var en dødsstraff som var reservert politisk oppvigling og

alvorilge forbrytelser. Den dødsdømte ble torturert i forkant for at døden skulle intreffe

raskere. Årsaken var for å gjøre plass til neste runde av korsfestelser ikke tortur for torturens egen skyld, men for å svekke den dømte fysisk.

Var korsfestelsen av Jesus i særstilling? Neppe. Jesus ble arrestert etter tumultene i templet og ble ført til forhør av sanhedrin som var det jødiske råd. Han ble anklaget for kjetteri men greide ikke å få han dømt. Nå må vi huske at dette skjedde i påsken med stor tilstrømning av jøder fra alle kanter til Jerusalem. Romerne var på tå hev pga tilstrømningen og hadde en lav terskel for å aksjonere. Sanhedrins leder yppersteprest Kaifas sto ansvarlig ovenfor romerne for å holde fred under høytiden og det var heller ikke i hans interesse at politisk agitasjon skulle trigge romerne til å begå massakre.

Da Kaifas ikke fikk dømt Jesus som kjetter overlot han Jesus til romerne og anklaget ham for politisk oppvigleri. Religiøse konflikter brydde romerne seg ikke om, men dødsstraff var forbeholdt den romerske statsmakten. Dette er kjent fra evangeliene, men hvordan foregikk rettsaken? Kan vi stole på den versjonen som evangeliene forteller? Etter min mening nei.

For det første, I evangeliet har Pontius Pilatus en sentral rolle. Faktum er at landshøvdinger ikke befattet seg med den type saker da de som regel var summariske. Rettsakene ble utført på et mye lavere nivå. Hadde jødene noen innvirkning på utfallet? Etter min mening nei fordi politisk oppvigleri var noe romerne håndterte selv. Ga romerne amnesti til en person under påskehøytideligheten? (Barrabas) Atter en gang nei, det er ikke dokumentert noe sted i romerske arkiver fra den tiden at de hadde denne praksisen i det okkuperte Israel.Vakte korsfestelsen av Jesus oppmerksomhet bortsett fra hans tilhengere som var få? Enda en gang nei. Hverken i romerske arkiver eller Josephus som skrev det jødiske folks historie etter år 70 nevner denne hendelsen med et ord.

Hadde det eksistert aviser på den tiden hadde det ikke blitt førstesideoppslag, heller nevnt i rubrikken over gårdagens korsfestelser.

Hva vet vi om Pontius Pilatus? Svært lite egentlig. Vi vet at han var landshøvding i Israel og at han var en særdeles brutal person. Til og med romerne reagerte, han ble kalt tilbake til Roma. På godt norsk fikk han sparken. Hva som skjedde videre med han finnes det ingen oplysninger om. For å si noe om omfanget av korsfestelser som straff på den tiden slapp romerne opp for trevirke under korsfestelsene både etter Spartacus opprør og i år 70 da romerne knuste det jødiske opprøret.

Hva står igjen da? Etter min oppfatning og også endel forskere er bibelens fremstilling

myter

Hilsen Tor

Kjære Fr Fiorina;

Jeg leste med stor interesse din tale fra 26 september, med tittelen ”Teknologi, forretning og vår livsstil: Hva nå ?”. Jeg var spesielt interessert i det du sa til slutt i talen om den arabiske/muslimske sivilisasjon. Som en assyrer, en ikke-arabisk kristen innfødt i Midtøsten, med forfedre som går tilbake til 5000 F Kr vil jeg klargjøre noen punkter i talen din, og advare deg mot å bli tatt til inntekt for den arabiske/islamistiske ideologi, en ideologi som søker å assimilere alle kulturer og religioner i den arabiske/muslimske fold.

Jeg vet at du er en travelt opptatt kvine, men vær så snill å ta noen minutter til å lese følgende, da det er et perspektiv du ikke vil finne så mange andre steder. Jeg vil besvare noen spesifikke punkter fra din tale, og avslutte med noen generelle betraktninger om arabisk/islamistisk ideologi.

Arabere og muslimer dukket opp i 630 da Muhammeds armeer begynte sin erobring av Midtøsten.  Det må gjøres klingende klart at dette var en angrepskrig og erobring, ikke misjonering. Ved bruk av makt, autorisert av erklæringen om Jihad (hellig krig) mot vantro var araberne/muslimene I stand til å tvangsomvende ikke-arabere og ikke-muslimer, og å assimilere dem i sin fold.  Svært få innfødte folkeslag i Midtøsten overlevde dette, primært assyrere, jøder og koptere i Egypt.

Etter å ha erobret Midtøsten fikk de erobrede folk status som såkalt Dhimmi, se boken med samme tittel av Bat Ye’Or. Dhimi innebar at de erobrede folk fikk lov til å styre seg selv som religiøse minoriteter (kristne, jødiske og zoroastriske). Disse minoritetene måtte betale en skatt kalt Jizzya, som en straff for ikke å være muslimer. Denne skatten var typisk 80% i tolerante tider, og 150% i undertrykkende tider. Skatten tvang mange til å gå over til islam, noe som også var meningen.

Løgnen om arkitektur

I din tale sa du bl a følgende om muslimene: ”Deres arkitekter konstruerte bygninger som trosset tyngdekraften”.  Jeg vet ikke hva du siktet til.  Hvis du mente domer og buer ble det arkitektoniske gjennombrudd som parabolske kurver i stedet for sirkulære representerer  gjort av assyrere over 1300 år før islam,  noe som klart fremgår av arkeologiske utgravinger.

Løgnen om matematikk

Du sa videre at : ”Deres matematikerne skapte algebra og algoritmer som har satt oss i stand til å bygge datamaskiner, og å utvikle kryptering.

Sannheten er at grunnlaget for moderne matematikk var skapt ikke hundrer, men tusener av år tidligere av assyrere og babylonere som kjente både begrepet null, Pythagoras teorem og mange andre oppdagelser som araberne/muslimene eksproprierte, ref Neugebauer: ”History of Babylonian Mathematics”

Løgnen om medisin

Du sier: ”Deres leger studerte menneskekroppen og fant nye metoder for å helbrede sykdom”.  Det overveldende flertall av disse legene (99%) var assyrere. I det fjerde, femte og sjette århundre begynte assyrerne en systematisk oversettelse av gresk kunnskap til assyrisk. I begynnelsen konsentrerte de seg om religiøse verker, men gikk raskt videre til vitenskap, filosofi og medisin. Sokrates, Plato, Aristoteles, Galen og mange andre ble oversatt til assyrisk, og derfra igjen til arabisk. Det var disse arabiske oversettelsene som muslimene brakte med seg til Spania, som spanjolene oversatte til latin og spredte i Europa, og dermed la grunnlaget for den europeiske renessansen.

I det 6 århundre hadde assyrerne begynt å reeksportere til Bysants deres egne arbeider innenfor vitenskap, filosofi og medisin.  Når det gjelder medisin produserte den assyriske Bakhteesho  familien  ni generasjoner med leger, og grunnla den berømte legeskolen i Gundeshapur (Iran).  Også når det gjelder medisin forble en lærebok skrevet i 950 den autoritative kilde helt til ca år 1800.

Løgnen om filosofi

Når det gjelder filosofi utviklet assyreren Job fra Edessa en teori om universet på assyrisk, en teori som utfordret Aristoteles. Den søkte å erstatte materie med energi, og foregrep dermed noen av ideene i kvantemekanikk, så som spontan skapelse og ødeleggelse av materie.

En av de største assyriske bedriftene i det fjerde århundre var opprettelsen av verdens første universitet. Det hadde tre fakulteter, ett for teknologi, ett for filosofi og ett for medisin.  Universitetet ble et senter for intellektuell utvikling i Midtøsten. Statuttene for universitetet er blitt bevart og ble senere basis for statuttene til det første universitetet i Italia, ref Arthur Voobus: ”The Statutes of the School of Nisibes”.

Da araberne feide gjennom Midtøsten i 630 støtte de på en 600 år gammel kristen assyrisk sivilisasjon med en rik kulturarv og høyt utviklede læreinstitusjoner. Det var denne sivilisasjonen som ble grunnlaget for arabisk sivilisasjon.

Løgnen om astronomi

Du sier: ”Deres astronomer så mot himmelen, satte navn på stjernene og brøytet vei for romforskning og romfart”. Det er en smule melodramatisk. De astronomer du refererer til var ikke arabere, men kaldeere og babylonere fra dagens Sør-Irak. De var kjent som astronomer og astrologer gjennom årtusener. De ble islamisert med makt så raskt at rundt år 750 hadde de forsvunnet fullstendig.

Muslimene la grunnlaget for romfart ? Da romferjen Columbia havarerte i februar 2003 jublet store deler av den muslimske verden over det, men jubelen ble selvsagt fortiet i politisk korrekte medier.

Løgnen om litteratur

Du sier: ”Deres forfattere skapte tusenvis av beretninger, beretninger om mot, romantikk og magi. Deres poeter skrev om kjærlighet da andre før dem fryktet tankene på slike ting”. Det er svært lite litteratur på arabisk fra den perioden du refererer til, Koranen er den eneste litterære produksjon av betydning. Derimot var den litterære produksjonen til assyrere og jøder meget omfattende.  Den tredje største samling kristen litteratur, etter latinsk og gresk  er av assyrere, på assyrisk.

Løgnen om hvem som bevarte klassikerne

Du sier : ”Da andre nasjoner var redde for ideer vokste denne sivilisasjonen med dem., og holdt dem i live. Da sensorer truet med å fjerne kunnskap fra tidligere sivilisasjoner holdt denne sivilisasjonen dem i live, og ga dem videre til andre”.

Her tar du opp et veldig viktig spørsmål, som går rett til hjertet av hva arabisk/islamsk sivilisasjon representerer. Jeg anmeldte en bok om hvordan gresk vitenskap gikk over til araberne. Bokens forfatter lister de mest betydningsfulle oversettere og tolkere av gresk vitenskap. Av de 22 som er med på listen er 20 assyrere, 1 perser og 1 araber.  I min anmeldelse av boken sa jeg bl a følgende: ”Den konklusjon man kan trekke fra O’Leary sin bok er at assyrerne spilte en viktig rolle i utformingen av den muslimske verden, via gresk kunnskap.  Hvis dette er tilfelle må man stille seg spørsmålet hva skjedde med de kristne samfunn som fikk dem til å miste denne intellektuelle kapasiteten de hadde bygget opp ? Man kan stille det samme spørsmålet om araberne. Dessverre besvarer ikke O’Leary sin bok dette spørsmålet, vi må lete etter svaret annensteds.”

Jeg besvarte ikke det spørsmålet jeg stilte i min bokanmeldelse, men svaret er meget åpenbart: De kristne assyriske samfunn ble tappet for sin befolkning gjennom tvangsomvendelse (på grunn av Jizzya), og da de hadde kommet under en kritisk terskel sluttet de å frembringe flere av de skriftlærde som hadde vært den intellektuelle drivkraft bak islamsk sivilisasjon. Det var da islams såkalte ”gyldne ære” tok slutt, dvs rundt 850.

Selve religionen islam ble også påvirket av assyrere og jøder, ref ”Nestoriansk innflytelse på islam og Hagarisme”.

Arabisk/islamsk sivilisasjon er ikke noen progressiv kraft, det er en bakstreversk kraft. Den sivilisasjonen du beskriver var ikke noe araberne og muslimene skapte. Den ble skapt av assyrerne. Araberne eksproprierte den, og mistet den da de gjennom tvangsomvendelse av assyrere tappet den  kilden til intellektuell nyskapning som hadde drevet den. Hvilken annen arabisk/muslimsk sivilisasjon har oppstått senere? Hvilke andre arabiske/muslimske bedrifter kan vi liste opp ?

Løgnen om toleranse

Du sier: ”Kanskje kan vi lære noe av hans (Suleimans) eksempel. Det var lederskap basert ikke på arv, men på hva man hadde utrettet. Det var et lederskap som forvaltet ressursene til en svært variert befolkning som omfattet kristne, muslimske og jødiske tradisjoner”.

Faktum er imidlertid at Det ottomanske imperiet var ekstremt undertrykkende mot ikke-muslimer. For eksempler ble unge kristne gutter  fjernet med makt fra sine familier, vanligvis i 8-10 års alderen, og innrullert i Janitsjarene, hvor de ble islamisert og tvunget til å slåss for imperiet.

Hvilke litterære, kunstneriske eller vitenskapelige nyskapninger kan vi peke på fra Det ottomanske imperiet ? Det vi kan peke på er folkemord på 750.000 assyrere, 1.5 millioner armenere og 400.000 grekere under Første Verdenskrig av den såkalte ”Unge Tyrkere”-regjeringen. Dette er islams sanne ansikt.

Islam eller sivilisasjon

Arabere/muslimer er engasjert i en eksplisitt kampanje for å ødelegge og ekspropriere kulturer og samfunn, identiteter og ideer. Når en arabisk/muslimsk sivilisasjon møter en ikke-arabisk/ikke-muslimsk vil de først prøve å ødelegge den, slik Taliban ødela Buddha-statuene i Afghanistan, og slik Khomeini ødela Persepolis.  Dette er et mønster som har gjentatt seg siden islam oppsto for 1400 år siden, og som historien er full av eksempler på. Hvis den ”fremmede” kulturen ikke kan ødelegges vil den bli ekspropriert, og revisjonistiske historikere vil hevde at den var arabisk, slik tilfellet er for de fleste av de arabiske ”bedriftene” du omtalte i din tale.

Eksempelvis omtaler arabiske historiebøker som brukes i Midtøsten assyrere som arabere, noe ingen seriøs historiker ville være bekjent av, og ingen assyrer ville akseptere. Assyrere slo seg først ned i Ninive rundt 5000 år før Kristus, eller ca 5600 år før araberne kom dit. Til og med ordet ”araber” er et assyrisk ord, og betyr ”vestfra”.  Den første skriftlige henvisning til arabere var assyrerkongen Sennacherib, 800 før Kristus, hvor han snakker om erobring av "ma'rabayeh" – folk vestfra, ref :”the Might That Was Assyria” av H W F Saggs.

Disse ruinene ved Mosul i Nord-Irak er alt som er igjen av assyrernes gamle hovedstad, Ninive.

Til og med i Amerika fortsetter denne arabiseringen. Den 27 oktober sendte en koalisjon av syv assyriske og maronittiske organisasjoner er brev til Det arabisk-amerikanske institutt hvor de ba dem slutte å omtale assyrere og maronitter som arabere, noe instituttet med vitende og vilje hadde bedrevet.

Det finnes minoriteter og nasjoner som kjemper for å overleve i det arabiske/muslimske Midtøsten og Afrika, eksempelvis assyrere, armenere, jøder, sør-sudanesere, etiopiere og nigerianere. Vi må være på vakt så vi ikke kommer i skade for å støtte islamsk fascisme og arabisk imperialisme, og deres forsøk på å utslette alle andre kulturer, religioner og sivilisasjoner.  Vi har alle en plikt til å gjøre hjemmeleksen før vi kommer med uttalelser eller holder taler som berører et så følsomt tema.

Jeg håper du finner denne informasjonen opplysende. For mer informasjon, se linkene nedenfor. Du må gjerne kontakte meg på keepa@ninevehsoft  hvis du har noen spørsmål.

Takk for oppmerksomheten.

Peter BetBasoo

Dette var et brev til Carly Fiorina daværende direktør i HP etter hennes tale 26.september 2001