Roy-Are Stene

Alder: 47
  RSS

Om Roy-Are

Følgere

Contralto

Publisert over 5 år siden

Et musikalsk sammentreff

 

Hva er likheten mellom så vidt forskjellige artister som Alison Moyet og Irina Sabyjaka(Irina Bøllersen på godt norsk)? Det er ikke mange likheter, den ene er født i 1968, den andre i 1981. Den ene synger på engelsk, den andre på sitt hjemlige standardrussisk, selv om hun er født i Ukraina. Men selv om det ikke er mange likheter, skal jeg våge meg på å dra visse paralleller. Man merker mange forskjeller, både på musikkvideo og produksjon. Den engelske produksjonen er velprodusert og direkte proff, mens den russiske virker litt mer amatørmessig, man merker at de ikke er helt tørre bak øra. En annen ting man biter seg merke i er at i den britiske videoen har de tatt seg råd til å ta en tur til tørre Sahara for å filme en video som overhodet ikke har noenting med teksten å gjøre. I mitt hode kobler jeg det med at dette er en gammel stormakt, det er ikke for ingenting australierne kaller engelskmennene for «The Whenwee’s», altså «when we had that colony, when we had that dominion».

Så hva har dette med saken å gjøre? Jo, la meg fortelle ferdig: Sist sommer har jeg hatt mange samtaler med en latvisk gutt på puben(dere vet jo meg da), og det han kan berette fra sitt hjemland er følgende: Folk er engstelige, folk er redde pga. den siste krigen i Ukraina, sikkert for at det fins mange som husker hva som skjedde i Riga i januar 1991, og de vet at mot storebror Russland har de ikke sjans hvis de sistnevnte skulle finne på noe tull. Jeg er selv så gammel at jeg husker det som foregikk på NRK i disse dager, og den latviske gutten som jeg pleier snakke med er på min alder, så jeg fikk bekreftet at det var ganske spesiell stemning i Riga i de dager; folk var usikre, de var redde, siden ingen visste sikkert hva som kom til å skje.

Når det snakkes om Riga: en gammel hansaby, strategisk viktig den gangen som et bindeledd mellom stormaktene. Men det som er poenget er at det her er folk som vet hvordan det er å være lus mellom to fingernegler, i skvis mellom stormaktene, mellom datidens supermakter(en gang var Baltikum svenskt). Og man må ikke glemme å se ting fra den andres perspektiv: Hvor mange mistet det som i dag kalles Russland(den gang Sovjetunionen) under siste verdenskrig? 25 millioner, ifølge det jeg har hørt. Onde tunger som kjempet den gang sa at hvis du skjøt en russer, kom det 10 nye. Det er godt mulig at Amerika er stort, men Russland er nok enda større. For øvrig syns jeg den norske betegnelsen Russ-land er en gedigen feilbeskrivelse. Russland er ikke et land, det er helt kontinent. For øvrig har vi grunn til å være stolte over at det var forfedrene våre som fikk æren av å gi navnet til et helt kontinent(Rus’ – et gammelt slavisk ord for de som ror, altså Ro-folkene, derav ordet Rus’). Vikingland bokstavelig talt :)

Helt til slutt: det er mange forskjeller på ei engelsk syngedame og ei  russisk syngedame. Men i det fallet over er det én likhet: Begge er contralto.

(Han med det krøllete håret er ingen hvemsomhelt. Han heter Erik Zhanturia, en kjent russisk musikkprodusent).

Gå til innlegget

24. juni 843 - dagen da vikingene kom

Publisert over 5 år siden

Vikinger på "vinferie" i Frankrike

Klosterruinene i Landevennec, Bretagne, herpa av vikingene i 1913.

Våre forfedres oppførsel på kontinentet i disse årene følte jeg for å utdype litt.

Et viktig moment ang. vikingenes herjinger på kontinentet på 8-900-tallet var det politiske kaoset som rådde da: Det karolinske dynastiet var begynt å gå i oppløsning, og vikingene sto med sine langskip klare til å fylle maktvakuumet. Men hvis man ser nøyere etter, ser man at de i mange fall bare var en brikke i det lokale maktspillet.

Den frankiske keiseren Ludvig den Fromme døde på en øy på Rhinen i 840. Han hadde hersket gjenom 26 kaotiske og voldelige år. Side 829 haddde han og sønnene hans Lothar(Ludwig den Tyske) og Karl den Skallede kjempet om restene av det vidstrakte men skrøpelige imperiet som Louis far Karl den Store(Charlemagne) hadde meislet ut. Nevøen deres Penin II av Aquitane var også involvert.

Årene 840-843 ble preget av oppgjøret disse tre brødrene imellom, et oppgjør som den bretonske herskeren Nominoë ble en part i. Nominoë var opprinnelig trofast mot den vestfrankiske kongen Karl den Skallede, som hadde arvet det som en gang skulle bli til det fremtidige Frankrike. Ved nyttår 841 dro han til Le Mans hvor han møtte Lambert, tidligere greve av Nantes. Fra Le Mans sendt han sin ambassadør til Nominoë og lot ham be Nominoë anerkjenne hans overhøyhet. Nominoë svarte positivt ved å sende ham gaver og lovte å tjene ham trofast. Han holdt sitt løfte ved å sende en styrke med bretonske krigere for å slåss i Karls armé som 25. juni 841 alliert med Louis/Ludwig den Tyske nedkjempet broren deres Lothars styrke ved det grufulle men avgjørende slaget ved Fontenoy-en-Puiaye ved Auxerre.

Nominoe

Nominoe

Lothar var slått, og året etter møttes seierherrene, hans egne brødre Louis/Ludwig og Karl den Skallede(som var bare atten år da slaget skjedde) i Strasbourg og sverget gjensidig støtte til hverandre mot Lothar som overhodet ikke hadde tenkt å gi seg.

Nantes ligger ved elva Loire som munner ut i et elvedelta som vikingene hadde brukt som oppmarsjområde tidligere. Lothar hadde tidligere brukt vikingene, som fra før hadde en framskutt base på den frisiske øya Walcheren som leiesoldater og allierte i kampen mot sine brødre og rivaler, og det er ganske sannsynlig at vikingene under ledelse av den kjente vikinghøvdingen Asgeir opptrådte på vegne av Lothar for å prøve å distrahere eller avskjære Karls styrker.

Det er verdt å merke seg at det samme året 841 hadde Lothar offisielt gitt Walcheren til det som trolig var vikingen Asgeir. Den frankiske kronikøren av St. Bertin, Prudentius var i harnisk:

"To secure the services of Haraldr, who along with other Danish pirates had for some years been imposing many sufferings on Frisia and other coastal regions of the Christians, to the damage of his father’s interests and the furtherance of his own, he (Lothar) now granted him Walcheren and the neighbouring regions as a benefice. This was surely an utterly detestable crime, that those who brought evil on Christians should be given power over the lands and people of Christians, and over the very churches of Christ; that the persecutors of the Christian faith should be sent up as lords over Christians, and Christian folk have to serve men who worshipped demons."

Men slaget ved Fontenoy hadde andre konsekvenser. Ricwin, greve av Nantes var falt der. Lambert som hadde kjempet side om side med Karl der ba den 18-årige kong Karl om å gi ham landet. Men av en eller annen grunn tvilte Karl på Lamberts lojalitet og valgte isteden å forære Nantes til den mektige rikingen Rainald av Herbauges. Dette fikk Lambert til å vende seg mot Karl og han dro straks til Bretagnes hersker Nominoë og ba om at han og bretonerne sluttet seg til ham for å ta tilbake Nantes med makt. Nominoë sa ja, muligens for at han fryktet at Rainald som nå kontrollerte den hele delen av Loire skulle få for stor innflytelse.

Uansett grunn forrådte både Nominoë og Lambert Karl i 843, implisitt i Lothars favør. De begynte sin marsj mot Nantes. Grev Rainald som muligens handlet på Karl den Skalledes ordre, sendte sine tropper mot elva Vilaine, som deler Nantes fra Vannes, for å avskjære dem. Der fikk han kontakt med den bretonske styrken under Nominoës sønn Erispoës kommando, som nettopp hadde krysset elva. Han gikk til angrep, men bretonerne hadde terrenget med seg, plassert oppoverbakke, og Rainald måtte gjøre retrett. Lambert var ikke med på dette sammenstøtet siden han ventet på å slutte seg til en gruppe med andre bretonere. Men så snart han var klar slo han sine styrker sammen med Erispoë og det varte ikke lenge før de hadde omringet og massakrert Rainald og hans adelsmenn ved Blain. Rainalds hær hadde vært uvørne nok tik å legge fra seg våpnene før de gikk til ro ved elva Vilain!

Lambert klarte å ta seg inn i Nantes men ble pælma ut av innbyggerne bare etter 2-3 uker. Det er mot dette bakteppet vikingene entrer scenen.

Det antas at vikinghæren med sin angrepsflåte som lå på øya Noirmoutier sommerstid oppdaget at Nantes manglet forsvar etter at Rainald og hans vassaler var blitt utslettet. Derfor besluttet de å angripe og plyndre byen.

vikings 4

Det som nå skjedde er solid dokumentert. I St. Bertins frankiske annaler berettes følgende:

Northmen pirates attacked Nantes, slew the bishop and many clergy and lay people of both sexes, and sacked the civitas. Then they attacked the western parts of Aquitaine to devastate them too. Finally they landed on a certain island, brought their households from the mainland and decided to winter there in something like a permanent settlement.

I Gwyn Jones' A History of the Vikings fortelles det mer saftige detaljer:

The day was 24 June, St. John’s day, and the town was filled with devout or merry celebrants of the Baptist’s feast, The Norwegian assault was of surpassing brutality. They slew in the streets, they slew in the houses, they slew the bishop and congregation in the church. They did their will till nightfall, and the ships they rowed downriver were deep-laden with plunder and prisoners. This may be more than the Count (Lambert) had bargained for but he did acquire Nantes.

kilde: http://thewildpeak.wordpress.com/2014/03/12/the-viking-sack-of-nantes/

Gå til innlegget

Tristan og Isolde

Publisert over 5 år siden

Gwennyn - den bretonske Enya

“Strange is your language and I have no decoder” – Peter Gabriel  «I don’t remember”

Langs Europas ytterkanter finner man artister av den mer jomfruelige, uberørte typen. Bretonske Gwennyn er en av dem  -  dattera til Malo Louarn, en kjent fransk serietegner og samtidig en lidenskapelig bretonsk nasjonalpatriot. Født i Rennes i 1974 med bretonsk som morsmål, lærte hun ikke fransk før 4-5 årsalderen. Sunget har hun siden hun begynte på skolen. En rekke priser har hun vunnet, flere studioalbum og en drøss med konserter har det blitt i inn-og utland, og med det fjerde og siste studioalbumet «Beo» tar hun i en alder av 40 for alvor steget inn i de voksnes rekker.

Det fins de som sammenligner henne med Enya, og det fins visse likheter, men også noen forskjeller. Akkurat som Enya bytter mellom engelsk, irsk og latin, har også Gwennyn evnen til å gli sømløst mellom engelsk, fransk og bretonsk i samme sang. Men mens Enya har oppnådd internasjonal anerkjennelse, har sær fransk språkpolitikk bidratt til at denne perlen av en artist paradoksalt nok er relativt lite kjent selv i Frankrike. En annen forskjell er at mens Enya etter min mening har en tendens til å bli en anelse overprodusert med alle synthene og de samplede røstene, har Gwennyn en mer akustisk tilnærming. Hun bruker akustisk gitar, trommer og uillean pipes(irsk sekkepipe). Hvis man i det hele tatt skulle våge seg på å gjøre noen sammenligning, kan man dra paralleller til whisky: Der Enya er som en smooth Johnnie Walker Blue Label, blir Gwennyn mer som en sherryfatlagret Glenmorangie ispedd en dæsj fineste fransk konjakk.

Strange is your language and I have no decoder. Og det prøver dagens teknologer å gjøre noe med, med de utfordringene det medfører. Tenk deg at du er på reise og møter noen som snakker et fremmed språk, og du bare holder smarttelefonen inntil øret og får det oversatt i sanntid? Vi er nok ikke helt der ennå, men det er den veien det går, og her kan man trygt slå at fast at der er en del *kremt* utfordringer ute og går. I 40-50-årene ble det vidt antatt blant vitenskapsmenn og akademikere at så snart man fikk kodifisert de grammatiske reglene i språket, skulle det bli en smal sak å få tekster oversatt av en datamaskin. Det viste seg av forskjellige grunner ikke å være så enkelt. Språket er alltid tvetydig, i tillegg til at levende språk er i flux, gamle ord forsvinner og nye kommer til hele tiden. Det gjør at det ikke alltid er mulig å bruke regler, for det er for mange mulige regler til at det kan skrives ned, og for mange unntak til disse reglene. Språket er rett og slett for komplekst.

I begynnelsen av 80-årene gjorde derimot datagiganten IBM et revolusjonerende gjennombrudd ved å analysere bruken av ordene i setninger. Helst spesifikt begynte de å bruke statistikk til å analysere den relative hyppigheten av forskjellige ordgrupper som forekom i en setning. F.eks. oppdaget de at «going to go» opptrådte langt hyppigere enn «going to, go» eller «going two go». Så selv om disse tre frasene høres identiske ut, er den første mer sannsynlig å være korrekt. Dagens maskinoversettere har en slik statistisk tilnærming, samtidig som Google Translate er en hybridløsning som implementerer tung bruk av grammatiske regler samtidig som den sammenligner tekster statistisk. Takket være organisasjoner som EU og FN som har store mengder tekster oversatt fra før, kan datamaskinene «crawle» store mengder ferdig oversatte tekster og bruke dem som grunnlag til å sette opp setningstabeller. Hvis den f.eks. finner  «un chien noir» på fransk hver gang «a black dog»  opptrer på engelsk setter den disse to setningene sammen i en tabell.

Svakheten med et slikt system er at det tar ikke høyde for regionale aksenter eller dialekter, heller ikke at det kan finnes grammatiske egenheter i det talte språket som ikke fanges opp. Heller ikke at to ord kan være like i to forskjellige språk, men bety helt forskjellige ting. Et eksempel kan være at i talt russisk er trykket viktig, har man feil trykk skjønner de ikke – i verste fall blir meningen en helt annen. Pisát’ med trykk på a betyr å skrive, mens písat’ med trykk på i betyr å tisse☺. Norsk er også litt sært, for her var vi tonemer, noe få vestlige språk har, samtidig som vi driver og setter sammen ord på en helt annen måte enn de gjør på engelsk. For ikke å snakke om når man beveger seg inn i poesiens og skjønnlitteraturens verden. Her er det duket for mye komikk hvis man leker litt med skjønnlitterære tekster.

Microsoft hadde nylig en demo av sin nye Skypeløsning, hvor en engelskmann og ei tysk dame kommuniserte i sanntid via Skype. De klarer fortsatt ikke å oversette muntlig til muntlig direkte, de må først konvertere talen til skrift og ta omveien om tabellene før de kan spille det tilbake til muntlig målspråk, noe som duker for mye komikk og misforståelser. Enkle setninger går greit, men når man går over til mer komplekse setninger, med metaforer og ordspill innbakt, møter den fort veggen.

Det sier litt om hvor dum en seriell datamaskin er, samtidig som det sier litt om hvor fantastisk menneskehjernen er. For å sette det på spissen: en seriell computer er dum som et brød, en amøbe er smartere. Det en seriell datamaskin i prinsippet gjør, selv med dagens regnekraft er at den leser inn en chunk med data,  behandler det i henhold til en algoritme – en handlingsregel som bestemmer hvordan data skal behandles – og spytter den ferdig prosesserte databiten ut igjen. Selvfølgelig prøver programmererne å finne fram til de mest effektive algoritmene, men en datamaskin er ikke et menneske, det vi ser er en emulert falsk intelligens.

«Я Больше Не могу -  Я Больше Не могу» - «Jeg klarer ikke mer, jeg klarer ikke mer!» -hørte jeg noen svømmende småjenter på Ingjerdstrand rope. På flytende russisk ispedd klingende østnorskaksent. «Jaja» - tenkte jeg mens jeg trakk på smilebåndet – «her er det en nordmann som har  vært i Vikingland og funnet seg ei russedame å lage unger med☺». For barn er den andre ytterligheten, de er som en søppelbøtte språklig sett, snakk til dem hvilket språk som helst, gjerne flere på en gang, og de suger det opp som støvsugere.

Tristan og Isolde var navnet på en opera komponert av Richard Wagner ferdigstilt i 1859, som igjen baserer seg på en keltisk legende med samme navn, en legende enda eldre enn den arthurianske romansen om Lancelot og Guinevere. Og nå beveger vi oss inn i en annen verden; England fantes ikke, det engelske språket slik vi kjenner det i dag eksisterte ikke. Tristan var en cornisk prins som fikk i oppdrag av kong Mark, onkelen og kongen  sin å eskortere sin vordende brud – arrangerte ekteskap var i høyeste grad skikk og bruk på den tida – den irske prinsessen Isolde til bryllupet. Litt forskjellige versjoner fins av hva som skjedde, en versjon sier at Isolde fikk brygget en kjærlighetsdrikk som medgift, men ting gikk fryktelig galt da Tristan og Isolde fikk den i seg i stedet for kongen og hans vordende ektemake. Så de ble hemmelig forelsket i hverandre. Altså: Mark var konge mens Tristan var vasallen hans, de sto i en overordnet-underordnet relasjon samtidig som Tristan var nevøen hans, de hadde også en slektsrelasjon samtidig som Tristan utviklet et hemmelig forhold til kona til onkelen hans som nå var blitt filletanta hans. Summa summarum et umulig forhold som med datidens øyne ikke bare ville blitt sett på som upassende, men incestuøst hadde det kommet ut. A perfect storm, et makeløst grunnlag for drama i alle overtoner og fasetteringer, et tema for evigheten.

Her kommer den bretonske jenta inn i bildet, for hun er født inn i det her, dette er deres kulturkrets, ikke bare Bretagne, men samtlige av de seks keltiske nasjonene hvor de øykeltiske språkene fortsatt lever(kontinentalkeltisk er for lengst utdødd). Med den nyeste topplåta med samme navn som i legenden forener hun fransk sensualitet med keltisk livlighet på en måte jeg aldri har hørt før. Og med dagens teknologi trenger verken språkbarrierer eller fransk språkpolitikk å være til hinder for at ikke en så flott artist som Gwennyn skal få den internasjonale omtalen og hederen hun fortjener.

Tristan ‘em chalon…

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere