Svein Nyborg

Alder: 64
  RSS

Om Svein

Følgere

En Drøm

Publisert rundt 7 år siden

De som drømmer har tatt et steg ut av vante omgivelser, de har våknet til en hardere virkelighet, blitt bevisst sin mangel, erkjent at samfunn og sosial gruppe ikke fyller eget behov, de «sliter» med en stor tomhet fordi bakenfor den fortvilelsen de er og har vært i ligger en stor uoppfylt drøm -de har lagt ut på en reise de ikke kjenner målet for. Utbryterne, som ofte blir stemplet som frafalne (av de som ikke går) har, bevisst el ubevisst, en drøm om å oppnå det de trodde, men det livet de levde kunne ikke engang fylle beholderen slik at bunnen ble dekket. Drømmen er stor og livet er forberedt for å motta, det føles rungende tomt, ja ofte så tomt at en lurer på om det er verdt å fortsette et slikt liv -lykkelige du, du har stor plass til drømmen din.De fleste som deltar i diskusjoner er tydelig motstandere av drømmer, de henger seg på ryggen av den som ytrer muligheten for å utvikle et høyere potensial, hengerne forsøker å bremse og trykke ned (mon tro dette er menneskets måte å avsløre at hun egentlig vil opp) både drømmen og den gruppen som ser en større mulighet enn den vi så langt har trodd på.

Josef var sønn med stor S til sin far Jacob. Faderen hadde som ung drømt om en stige som rakk opp til Gud. Denne stigen hadde han gjennom diverse indre nedturer klatret opp, oppe på toppen møtte han Gud, alene tok han opp kampen med sin tafatthet, sine innbilte begrensninger, sin vantro på virkelig store muligheter og nedkjempet Motstanderen -Jacob overvant Gud.

Sønnen drømte vel så stort, Josef så seg selv i en tilstand der Sol, Måne og Stjerner falt på kne og tilbad.

Solen er livgiveren, Månen er alt som mottar liv, Stjernene er gnister, sjeler som stråler av kontakten med Livets Kilde.

Dette fortalte Josef til andre, og selvsagt ble han kastet ned i et stort tomt hull (idiot -svermer, tror du at du er noe), i sitt mørke og mangel holdt gutten fast på drømmen, den var nå så langt borte at den var nesten umulig å se, men heldigvis var livet så mørkt og trist at svake blink fra de som før hadde oppfylt drømmen kunne fortelle Josef viktigheten av å takke for all indre ledig kapasitet.

Slik klatret Josef, fra det dype hull erklært død til fangehull erklært dømt som horebukk fordi han sprang bort fra det folk vanligvis mottar med nytelse, livets vei til topps.

Farao (verdens hersker -egoet) bøyde kne, Faderen (livgiveren -Skaperen = Naturen) kom, falt han om halsen, takket og velsignet sin Sønn som nå hadde tatt over styringen.

Livets Mor, all Jorden, mottok såkorn fra Sønnens hånd og takket for livet, og Stjernene, de som oppmuntrer på mørke steder ved å lyse ned på deg (ovenfra og nedholdninger fra folk er sikre indikasjoner på at du er bærer av noe de misunner), de falt ned for JEG ER sine føtter og bad for sin eksistens. (Er samvittigheten din oppegående kan du være sikker på kritikk for dine valg :-))

Enn du da, festløve, du drømmer vel ikke såå stort, slikt tror du ikke på derfor har du heller ikke plass til storhet. Tror du virkelig verden seiler sin egen sjø og ikke er formbar, ser du ikke at du kan stå opp og delta i jobben med å bygge oss en høyere bevissthet, slik at vi kan flyte oppå verdens korrigerende hendelser, unngå undergang i en tid der naturen, ved store økonomiske-, sosiale- og naturkatastrofer er i ferd med å gjenopprette den ubalansen vi i vår selvopptatthet har påført den.

Registrerer med glede de som har visjoner litt større enn religiøst tillat stadig blir fler, og at de hever stemmen for å fortelle om muligheter vi i vår tro ikke trodde på. De samler, i skjul, korn til de som etter hvert blir skrubb sultne av å tro på sin vantro, de som er de egentlige drømmerne i betydning fantasere, de sover sin dypeste søvn i troen på at en prins skal komme og kysse de til live, eller de sover så tungt at slik er livet kort og godt. De kaller det enten sannhet el. vitenskap, men det er ikke annet enn tillit til et fata morgana, en Drøm å gå etter har du ikke -eller?

Takk til deg som ser forbiJ

 

P.s.; Albert Einstein: «Et menneske er en del av helheten, det vi kaller “universet”, en del begrenset av tid og sted. Det oppfatter seg selv, sine tanker og følelser, som adskilt fra resten – en form for optisk vrangforestilling i bevisstheten. Denne vrangforestillingen er et slags fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige ønsker og hengivenhet overfor noen få mennesker som står oss nærmest. Vår oppgave er å befri oss fra dette fengselet ved å utvide vår omkrets for medfølelse til å gjelde all levende skapning og hele naturen i dens skjønnhet. Ingen er i stand til fullstendig å oppnå det, men å kjempe for å oppnå det er i seg selv en del av frigjøringen og et grunnlag for indre trygghet.»

 

Er det ikke som en drøm? -bli hel og uten begrensning! 

Gå til innlegget

Hedning!!

Publisert rundt 7 år siden

Søker du ikke Skaperen er du en hedning. Har du ikke i Himmelen på innsiden er du en hedning. Kjenner du ikke hvordan det kjennes å være Gud er du en hedning.

En hedning er en som er egoistisk, en slik lever for seg selv og tror andre er noen andre på utsiden, at de er adskilt og lever egne separate liv. Er du en hedning ønsker du bare å motta underhold for din egen del; mat, sex, søvn, klær og alle andre materielle goder vi kan finne på å ha ønske om, kunnskap og makt. Vi er alle hedninger, det er bare Israel som ikke er det. 

En person som har en intensjon om å søke Skaperen er Israel, han har sluttet å være hedning.
En person som har krysset barrieren mellom her og himmelen er en jøde -og ingen hedning lenger.
En person som har nådd målet (med sin søken), tatt sete (i himmelen) ved Faderens høyre hånd og koblet seg til Gud er en hebreer -og slett ingen hedning lenger.

Tror du Jesus vil komme ned og frelse deg er du en vantro hedning (du kan omvende deg).

Tror du ikke tilstanden Jesus kan frelse deg er du en vantro hedning (du kam omvende deg).

Men du sliter vel ikke med slikt du :-)

Gå til innlegget

Gjensidig garanti mellom oss og alt annet.

Publisert rundt 7 år siden

Gud er programmet som skaper og styrer det skapte, det er godt siden det fungerer uavhengig av det skapte, uendelig og i alle deler upåvirkelig av skapningens oppfatning av sin tilstand under systemet og uttrykksform i nuet. Programmets funksjon kan ikke manipuleres siden det er bundet av minus og pluss i likeverdig balanse, av og på i gjensidig påvirkning, det tikker og går som et urverk hvor kraften i motsetningene som en pendel holder hjulene i gang. Programmet livnærer alle små, større og store enheter, fra den minste grunndel i materien til det store systemet materien er en liten del av ved at elementer gjensidig garanterer for hverandre.

«Programmet» kalles i Bibelen både:

Skaperen, Elohiym -flertallsform som beskriver samhandlingen mellom programmets og dets enkeltdeler, og dets uttrykksformer som kommer til syne som materie.

og

Naturen, Taba - en global og helhetlig enhet, et altomsluttende energifelt. Den deler seg ikke opp i ulike deler, slik vi er vant til å dele den inn i biologi, zoologi, botanikk, geografi og så videre. Naturen (skaperen) er et felt (lik elektromagnetisk- el morfologisk-felt som mennesket ikke direkte kan sanse), som både holder levende veseners form, men også er med å styre vekst og forandring i forhold til omgivelsene, det er også levende vesener uavhengig, det eksisterer ut av eksistens. Skapningen «svømmer» i dette altomsluttende som fisk svømmer i vann uten å ha bevisst kjennskap til «vannet».

Gud er programmet som vet å uttrykke kraften i energi. Energi i sin grunnleggende form er Lys. Programmet reduserer Lyset som i sin reneste form er hvitt, usynlig og alt i ett, ved å senke lysets kraft uttrykker programmet lys på en for mottakeren funksjonell måte. Mottakeren eksisterer i fravær av eksistens, han mottar redusert lys og i sitt fravær av lys oppfatter han det som om han lever for seg selv.
Hvor godt programmet utnyttes av brukeren viser seg i vår verden, brukerens egenskaper trer fram som gjengivelse på en skjerm, skjermen er menneskets evne til å oppfatte hva programmet har potensiale til, det bildet du ser foran ansiktet (i hjernen din) er et resultat av dine sansers mottakerfunksjon -det er denne verden.

I programmet er Alt allerede til stede, alt er ferdig uttenkt og selvsagt realisert og vurdert funksjonelt, godt og sant, alle deler fungerer optimalt etter sin egenskap og kvalitet, det er utenfor tid og rom.

Tid er hendelser i rekkefølge, i programmet er alt en helhetlig kvalitet over rekkefølge og kvantitet.
Rom er stedet hvor programmet projiserer hva operatøren til enhver tid har iverksatt ved bruken av det, et program som inneholder alle hendelser på et «sted», dvs. en tilstand der alt Er.

Et menneske er en mann/kvinne som kjenner programmet og hvordan operere det.
En Profet er tydelige signal (for den som hører de), invitasjoner fra programmet om å gå inn i det, bli ett med det, lære det å kjenne i alle sine deler. Det menneske som ved hjelp av signalene som mottas lærer programmet å kjenne blir adam, et Menneske som har likhet i form med det omsluttende og skapende programmet.

Da først er Gud skapt, Han er ikke før Mennesket Er, før det er han en skjult fantasi i det skjulte.

Alle andre guder vi har lært å «kjenne» er fantasier hos skapningen som ikke kjenner det altomfattende programmet, å lage seg bilder av dette er et hinder i læringsprosessen.

 

Gå til innlegget

Hva er et menneske?

Publisert rundt 7 år siden

Krig og annen krangel (alt med årsak i egoistiske behov), har krevd millioner av liv, men er det liv som er av virkelig verdi som har gått tapt, kanskje krigene bare er å sammenligne med høststormer som avdekker om våre ideologiske påfunn har verdi, de skaper rom for en ettertenksomhet som kan resultere i en funksjonell framtid? Kanskje krigene er en god ting, de kan lære oss å tenke, tenke langsiktig og produktivt ved å klatre over de murer vårt hat mot andre skaper mellom oss. Å ty til krig (og annen diskusjon) er en laverestående ubevisst reflekshandling hos udyr, et handlingsmønster hos skapninger som enda ikke har lært at en verden i balanse er betingelsen for skapningens overlevelse, de ser ikke sitt eget beste, kortsiktig vinning står i veien for utviklingen av mennesket.

 Et udyr er en intelligent og vakker skapning på to bein som kun lever for å mette sitt eget behov, det har behov for mat, sex, søvn, klær, hus, penger, kunnskap, makt og frelse -og attrår dette av hele sitt steinhjerte. Det tenker ikke, er ikke bevisst hva evig liv består ved, håper og tror men har ikke kjærlighet til sin neste, el. respekt for naturen slik som andre dyr har. De ofrer glatt andre (og hele kloden) for egen vinnings skyld, ja gjør anders offer og undergang til en nødvendig soning for egen frelses skyld, hva angår det dem om hele verden forgår bare de selv har det bra.
Deres hjerte tviholder på sin oppfatning, om det så er løgn, det har som oppgave å holde oss i gang og kan ikke overlate til andre organer å vurdere hva som er godt og ondt, derfor lytter det ikke til hverken magefølelse el visdom.

 Et menneske er en skapning som skaper, det gir livet for at livet skal overføres til neste generasjon, det forstår å tenke på framtiden, drar den ned ved å forme den i sine tanker med tidligere dysfunksjonelle handlinger som bakteppe. Mennesker evner og ydmykt lære av hverandre og historien. Et menneske er en skapning som er bevisst skaperen (det Er Skaperens fysiske speilbilde), det er i stand til å «gå på vannet».

 «Vannet» er vår tenkeevne, de fleste av oss mottar tanker som jord mottar dråper når det regner, de kommer styrt av lavtrykk og temperatur utenfor vår kontroll, vi forsøker å holde hodet over «vannet», men drukner som regel grunnet manglende diker, demninger og styring på den mentale flodbølgen. Mennesket derimot vet å skvise tankene inn i fast form, skape seg en framtid de kan gå på, «vannet» bærer dem inn i morgendagen mens vi egoister drukner som onde syndere utenfor Noas ark.

 Vi er ikke mennesker før vi har utviklet oss til et helhetlig vesen med altruistiske egenskaper der vi lever en for alle, alle for en, da først vil vi klart se hvem vi er -Skaperen, da først har vi en verdi som er verdt å overleve.

 Religioner står i veien for utviklingen av mennesket, hvor står du?
Ser du deg tilbake og spises opp av gamle tankebaner, eller lytter du til profeten i ditt hjerte, hun som forsøker å lokke deg ut av sarkofagen din og bli et menneske som lever av å spise informasjon om framtiden.

Gå til innlegget

Hva er en profet?

Publisert rundt 7 år siden

Til sammen mistet 68.712 mennesker livet i jordskjelvet 12. mai 2008 i Kina. Rundt 18.000 mennesker var per nov. fortsatt savnet.

(fra livescience.com): "Timer før Kinas verste jordskjelv på 30 år, begynte dyr på en lokal dyrehage i Sichuan-provinsen å oppføre seg merkelig. Tre dager før jordskjelvet, streifet tusenvis av padder gjennom gatene i Mianzhu, en by som ble hardt rammet, minst 2.000 menneskerer rapportert drept der.Samme dag som jordskjelvet, begynte sebraer å stange hodene mot en dør i dyrehagen i Wuhan, mer enn 600miles øst for episenteret. Elefanter svingte vilt med sine snabler, 20 løver og tigre, som normalt ville sove midt på dagen, gikk hvileløst rundt, og fem minutter før skjelvet rammet var det dusinvis av påfugler som skrikende sprang omkring."

Er disse dyrene profeter?

En profet er en som er forbundet med naturen (Skaperen).

Hvis man forener seg med naturen, vil man oppfatte hinsides tid -ikke i forhold til seg selv, men på den måten det virkelig er. Fortid, nåtid og fremtid (konvergerer) smelter sammen til én.

Profeter er de som har restaurert endel av sin forbindelse med Skaperen, og i den grad (de har gjort dette) forstår de hans tanke, plan og mål. Han kan fortsette å øke sin likhet med Skaperen (kvaliteten på evnen til å fornemme hva som eksisterer i naturen) til et nivå der han fullt ut kan forstå Ham- og derav se hva som vil komme til uttrykk i det fysiske.

Er det noen som ser verdien av å lytte til (og lyde) hva naturen sier oss om morgendagen?

Å tilbe Gud for å få han til å ombestemme seg er vel spilt møye?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere