Svein Nyborg

Alder: 64
  RSS

Om Svein

Følgere

Skaperverket er

Publisert rundt 9 år siden

lys filtrert til ulike fargen uttrykt på hvit bakgrunn.

Vi, all skapningen, er bildet på arket, ser vi bare hver vår egenskap er bildet "sprengt", det er uferdig og fullt av sjenerende riss og sprekker, elsker vi andres farge høyere enn vår egen vil kontrastene smelte sammen til et bilde verden før ikke har sett.

Bibelen er dette bildet utrrykt med svarte punkt på hvitt ark, ikke rart vi strever med å forstå hva den teoretisk prøver å si, vi plukker opp stein og kaster etter hverandre heller enn fylle gapet mellom pixslene. Hadde vi lært å korrigere oss på nivå med en skarve 50 tommer hadde alle kunnet nyte bildet.

Værvarselet for neste uke er flere lavtrykk, økonomisk ruin, opprør, voldtekt og drap, hungersnød og død, i dag vil netto befolkningsvekst være på ca 100 000 mnsk, det kunne vært på 160 000, men været er for dårlig.

Gå til innlegget

Verdens undergang er nær.

Publisert rundt 9 år siden

2012 er et godt tips fra enkelte endetidsprofeter, både kristne og maya tilbedere hevder at det snart er bråstopp, de hevder underforstått at vår verden følger en rett tidslinje, når linjen er utløpt er alt tapt. De ulike dommedagsprofetene har ulike redningsplanker, som selvsagt vil bli for korte når det tenkes lineært.

Det disse svart (hvitt) malende mennene ikke forstår er at både Mayaene og Bibelforfatterne hadde en syklisk forståelse av vår verden, de vise menn skiller mellom “min verden” (det jeg oppfatter) og “vår verden” (Virkeligheten som er Naturens uopphørlige sirkulasjon).

I Bibelen forklares det at det som er min verden, den oppfatningen av virkeligheten jeg pr i dag har, vil forsvinne til fordel for en større el mindre oppfatning, om den blir utvidet el innskrenket betinges av den forståelsen mennesket til enhver tid innhenter og mottar.

Mayaene sier at en sirkel har ingen ende, men når hjulet snurrer vil perspektivet endres, livet er evig men vår oppfatning av livet følger sirkelens gang, opp i øst og ned i vest.
Jesus hevder at uten vi “dør” kan vi ikke “leve”, han gjentar at vi må gi for å få, påstår at vi må forlate fedrenes oppfatning for å komme til ny forståelse, underviser om å fødes på nytt for å kjenne et annet liv. Videre sier Bibelen at vi må følge solens vandring, holde oss i lyset, dersom vi stivner i en el annen teologi vil mørket sluke oss når solen forsvinner fra vårt ståsted.

Noen som tviler på vismennene og sverger til dommedagsprofetiene?

Gå til innlegget

Frelsen, hvor kommer den fra?

Publisert rundt 9 år siden

At mennesket ønsker frelse fra sine vanskeligheter og tilkortkommenhet er forståelig, slik som en hvilken som helst skapning behøver tilfredstillelse for tørst, sult og savn av en make, behøver i tillegg mennesket en personlig unik og verdifull identitet for å oppleve seg selv som levende og vital.
En plante må ha vann, mineraler og lys for utvikle seg, selve utviklingsprosessen er det som er å leve, det samme med et dyr, det har behov for de fysiske nødvendigheter for å bevege seg og føre arten videre, dyrets egen fysiske kropp er ikke dyrets liv, men det er materiens uttrykksform som vil og må gjennom generasjonene overføres for at dyret (vesenets uttrykksform) skal kunne leve det livet det har.

Slik også med mennesket, det lengter etter utvikling, bli noe mer, se større horisonter og stadig innta nytt “land”, dvs komme seg ut av fortiden (den nåværende utilfredse tilstand) og inn i framtiden, den vi ikke vet noe om før den er her. Vi ønsker å dra framtiden ned uten at den blir kjedelig fortid. Vår kropp fungerer utmerket, som et hvilket som helst animalsk dyr huser den en spesifikk uttrykksform, den vi kjenner som den menneskelige måten å uttrykke liv på, liv er energioverføring og vi -homo sapiensene- uttrykker dette livet på vår måte.

Mennesket har mange hjelpemidler som fungerer utmerket og letter kroppens arbeid og fritar oss -som bor i kroppene- fra mye strev når det gjelder å få tak i vann, mat og andre “livs”nødvendigheter, ja vi har endog oppfinnelser som fritar oss fra seksuell aktivitet, vi kan produsere nye kropper uten selv å være til stede i senga.
Vi strever etter frelse ut og opp fra vår nåværende eksistens -den råtner mellom beina på oss, opprør mot myndigheter, fall i økonomier, kaos i klodens klima, raskt minkende naturressurser, religioner som splitter og skaper stadig større skiller og terror-, men utviklingen finnes ikke på utsiden av oss, hverken i illusjonen om en himmelsvevende frelser eller fantasien om at våre kreative påfunn vil redde oss.

Har vi fått tak på den nødvendige informasjonen som kan utvikle mennesket videre?, kjenner vi hele vårt potensial?, er det ikke på tide å innrømme “Løsningen finnes, det har evolusjonen fram til i dag vist oss, men vi har enda ikke satt oss inn i hvordan det gjøres”. Hvor lenge skal vi akseptere at det går den veien høna sparker, en “høne” søker som kjent å fylle sitt begjær, mens egget vil ut av et slikt kortsiktig ønske.

Gå til innlegget

Hvorfor religioner ikke har løsningen?

Publisert rundt 9 år siden

En beholder av tre el leire kan ikke romme mer enn volumet på mangelen, dvs det som mangler tilsvarer det den kan romme, hvor vid og dyp utskjæringen er avgjør beholderens kapasitet. En kopp med tykke vegger, traust, hard og solid, imponerende å se til og fylt til randen av solig materiale, vil vare “evig”, men ikke tjene som kopp, den har jo ikke plass til innhold. Om eieren får noe ut av den i det hele tatt så er det bare små små slurker, hulrom til en flytende sannhet er der knapt og han er avhengig av ustanselig påfyll -på bekostning av andre. En slik kopp vil ikke være tjenlig på lengre reiser, innehaveren blir tvunget til å forbli på stedet hvil -med sine fasitsvar.

Den som derimot knuser koppen sin og lager seg en ny, der det er langt ned til bunnen og med tynne vegger, vil kunne inneholde rennende vann, sannheter som ikke er stivnet men evner å følge med i tiden, de vil leske strupen til en vandringsmann.

Dess større mangel et menneske har, dess større er hans kapasitet og hans betydning, dess flere teologiske svar dess mindre innhold, den første bevegelig mens den andre er avvisende til Nye Sannheter.

Enken i Sarepta brukte krukker med store mangler, religion var ukjent for henne, men dele kunne hun.

Gå til innlegget

Tilfredshet

Publisert rundt 9 år siden

er det mennesket streber etter. Er han tørst så søkes det etter vann, er hun sulten så spiser hun, fryser det så rister han seg for å generere varme inn i alle hennes lemmer. Mennesket er en skapning utstyrt med egenvilje som sørger for at livet opprettholdes, problemet starter når de nødvendige behov er møtt, da vil han ha mer -finere og mer av alt, penger, kunnskap og makt- og dét går selvsagt ut over noen når få vil ha det alle skulle hatt. Kilden som mennesket forsøker å drikke seg tilfreds i fra er materialistisk verden, han ser reelt sett alt foran seg og ønsker stadig mer av det han ser, fokuset er på jordisk gods, og selv om det begynner å bli åpenbart at denne framgangsmåten tømmer naturen for ressurser, vil ikke mennesket stoppe opp og tenke etter.

Hva når denne kilden er tom? Har andre samme behov som meg? Kan jeg overleve med mitt forbruk uten å bli alene igjen på denne kloden? Kan jeg sitte slik i samme båt som resten og borre hull under mitt sete, uten at alle i båten dør? Kan jeg suge mer ut av kilden enn jeg behøver uten at de andre som er tørste slår meg i hjel?

Finnes det en kilde til tilfredshet over den virkeligheten vi ser foran oss, en som har nok til alle og aldri går tom. Det vi ser foran oss, virkeligheten foran våre øyne, er uansett ikke annet enn en illusjon, et bilde i hjernen vår, alle fornuftige mennesker vet for sikkert at en slik fantasi kun gir en kortvarig tilfredshet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere