Sverre Avnskog

Alder: 1
  RSS

Om Sverre

Født 1956, gift, to barn, lærer siden 1981.
Webmaster for.
www.vandrermotlyset.net
www.malling-hansen.org
www.toward-the-light.net

Følgere

I og med KrFs avgjørelse om å støtte forslaget om at det kun er domstolene som kan tilbakekalle statsborgerskap når svindel oppdages, har vi kommet i den merkelige situasjon at det vil bli mye lettere å oppnå et norsk statsborgerskap enn å miste det. Man anser altså ikke at det er så nøye med undersøkelsene av identitet osv for å få statsborgerskap, men tilsvarende viktig å stille høye beviskrav når et feilaktig oppnådd statsborgerskap eventuelt skal tilbakekalles.

For de av oss som er opptatt av konsekvens, rettssikkerhet og likebehandling er det ganske vanskelig å forstå at våre politikere nå har så høy tillit til UDI at de er tiltrodd å gi innvandrere norsk statsborgerskap, men man har samtidig så stor mistillit til UDIs integritet, upartiskhet og evne til å vurdere bevis, at man vil frata dem retten til også å trekke tilbake de statsborgerskapene de oppdager at de feilaktig har tildelt.

Hvordan rimer dette med det mange politikere som nå hevder at et norsk statsborgerskap bør henge høyt og ikke anses som noe man lettvint kan oppnå eller miste? Det er åpenbart at vi nå kommer i en situasjon, der politikerne egentlig ikke har tillit til den institusjonen som tildeler innvandrere norsk statsborgerskap.

Men det er altså ikke så nøye. Man kan ikke trekke noen annen konklusjon enn at disse politikerne mener at et norsk statsborgerskap kan tildeles av en institusjon de egentlig ikke har tillit til.

I mine øyne burde det eneste riktige være at den samme instansen som tildeler et statsborgerskap også har myndighet til å trekke det tilbake. Om det vedtas at kun domstolene kan tilbakekalle statsborgerskap, bør også alle saker som vedrører tildeling av statsborgerskap føres for domsolen. I mine øyne er det det eneste konsekvente og rettslig sett riktige.

Slik det er nå, sitter mange av oss igjen med en følelse av at tildelingen av statsborgerskap er en relativt sett mer ubetylig og lite betydningsfull ting, mens det å miste det er langt mer alvorlig.

En eneste sak, med store oppslag i mediene og en storm av raseri, har fått politikerne til å handle i panikk. Det oppsiktsvekkende er at denne saken fremdeles verserer for retten og ikke har fått sin avgjørelse. Helt uten å diskutere gjennom eller drøfte sakens meget alvorlige prinsipielle karakter insisterer flertallet på å vedta en helt ny lovgivning. Burde man ikke, i stedet for å trekke en eventuell forhastet konklusjon nærmest i ekspressfart, ha lagt opp til en prinsipiell drøfting i Stortinget, der alle sider av saken kunne belyses og gjennomdiskuteres, før man fattet en impulsiv hastebestemmelse? Det er sjelden noe klokt å fatte avgjørelser i øyeblikkets følelsesopprør uten å ha tenkt gjennom alle eventuelle konsekvenser av et vedtak.

Er det noe som kjennetegner våre politikere, etter min mening, så er det dessverre at de sjelden makter å overskue de fulle konsekvensens av sine vedtak. Først når lovene blir satt ut i livet, oppdager de alle de utilsiktede konsekvensene som de ikke hadde rukket å tenke gjennom.

Jeg vil personlig kalle de siste ukenes hendelser på dette området som panikkartet populisme og korttenkthet.

Hvorfor haster det så fryktelig å få dette på plass så og si over natten? Kunne man i alle fall ikke vente til domstolen har fattet sitt vedtak i den aktuelle saken? Hva om domstolen faktisk gir UDI medhold? Vil ikke det tyde på at UDIs saksbehandling ikke er så lettvint og useriøs som det mange nå hevder?

Men vi vet altså ennå ikke utfallet av den dagsaktuelle saken. Men om avgjørelsen går mot UDIs avgjørelse, vil også det kunne ha stor betydning for hvordan UDI i fremtiden ville ha behandlet fremtidige saker. Men den muligheten for UDI til en justering av sin praksis blir nå borte før retten har fått sagt et eneste ord om saken.

Sverre Avnskog

Gå til innlegget

Det har kommet mediene for øre at en somalier har fått inndratt sitt norske statsborgerskap fordi UDI mener han oppga gale opplysninger i sin asylsøknad for 17 år siden. "Alle" tar det selvsagt for gitt at dette er enda et umenneskelig resultat av Sylvi Listhaugs kyniske politikk! Mediene kringkaster sine løse antagelser til seerne, og stormen av protester mot Listhaugs umenneskelighet når nye høyder. Nazistempelet sitter løst i kommentarfeltene.

SVs Heikki Holmås kommer selvsagt øyeblikkelig på banen og mener det er uverdig med slik praksis i et rettssamfunn. Aps Thorbjørn Jagland er så rasende over det grusomme landet Norge, at han går milevis på ski i rent sinne. Diverse advokater er skråsikre på at det strider mot menneskerettighetene, og Trine Skei Grande vil øyeblikkelig frata forvaltningen retten til avgjøre hvem som skal miste sitt statsborgerskap.

Men vent nå litt! Hvem er det egentlig som har laget det lovverket UDI bygger på? Og er det nå virkelig Sylvi Listhaug som har instruert UDI til å være så harde i den aktuelle saken?

De få journalistene som tar seg bryet med å undersøke sakens realiteter, finner fort ut at lovverket stammer fra et vedtak som ble gjort av et samlet Storting da venstremannen Odd Einar Dørum var justisminister i 2005. Vedtaket ble altså støttet av alle partiene, og hverken Thorbjørn Jagland eller Heikki Holmås protesterte den gangen, selv om de begge satt på Stortinget. Men når de nå ser resultatet av deres eget vedtak, strider det "plutselig" mot rettsikkerheten, bryter menneskerettighetene og gjør Norge til en uanstendig og uverdig rettsstat.

Saken ble både belyst og debattert den gangen, og ingen politikere ønsket noen foreldelsesfrist, fordi det var opplagt for alle at den som lyver for å få norsk statsborgerskap, selvsagt må miste det når løgnen oppdages.

Politikere har visst svært kort langtidsminne, og "glemmer" hva de selv gikk inn for en gang i nær fortid. Mye enklere da å velte sitt sinne over på Sylvi Listhaug som intet har hatt å gjøre med dette lovverket, som enkelte politikere nå raser over, selv om de selv eller deres partifeller faktisk har laget lovene!

Men nå blåser det en raseriets vind over landet, og da står selvsagt en del politikere i kø for å kaste seg på bølgen av antipati mot Sylvi Listhaug, for selv å fremstå i et lysende humanismens lys, stikk i strid med det de selv vedtok for mindre enn ti år siden. Hva kaller man slikt? Populisme av verste sort! Når politikere ikke en geng klarer å forsvare sine egne vedtak, men snur kappen etter vinden når realitetene går opp for dem, ser vi de verste utslagene av den rendyrkede populismen.

Men selv om lovene er laget slik at en somalier som har vært 17 år i Norge kan kastes ut fordi han har løyet, så er vel likevel denne saken et resuktat av at Sylvi Listhaug har startet et råkjør ved å kreve at UDI skal gå gjennom gamle saker? Så hun har vel uansett skylda? Nei, se det er heller ikke riktig! Denne saken ble oversendt UDI fra politiet i 2014, da Sylvi Listhaug ennå ikke var blitt minister for flyktninger og integering. Hun har altså overhode intet med denne saken å gjøre. UDI er en selvstendig forvaltninginstans som ikke lager sitt eget lovverk, men som styres helt og holdent av de lovene Stortinget vedtar. Hele ansvaret ligger altså på Stortinget. Og det ansvaret er det nå noen som fossror vekk fra.

Både de mediene som har fremstilt denne saken på et meget tendensiøst, for ikke å si direkte feilaktig grunnlag, og de politikerne som retter sitt harde skyts mot regjeringen og Syvi Listhaug, bør snarest ta til vettet og innse fakta i sakene. Men fakta ser ikke ut til å bety så mye for enkelte, så lenge de kan score billige poenger på sin påståtte innvandringsvennlighet og humanisme.

Det er skremmende lavt nivå over en del norske medier og politikere for tiden. Hadde de enda hatt så mye guts at de kunne stå frem og si: -Sorry, Listhaug, vi tok feil. Det var det kollektive Stortinget som laget dette lovverket som vi nå raser mot. Vi har alle et ansvar for å lage et humant lovverk, og når vi selv har ansvaret, bør vi ikke sette syndebukk-stempelet på andre og selv toe våre hender.

Sverre Avnskog

Gå til innlegget

Budsjettforhandlingene - maktkamp om bagateller

Publisert rundt 1 år siden - 217 visninger

I flere medier har det de siste dagene kommet frem hvor utrolig liten forskjell det er på de ulike partienes tilbud og krav i klimaspørsmål. Det er nærmest som man måper av forbauselse over det enorme oppstyret rundt disse forhandlingene.

På Dagsnytt 18 i går, fortalte en klimaforsker at regjeringens politikk innebærer en redukasjon av klimaskadelige utslipp på ca 100 000 tonn, så langt det er mulig å tolke de ulike tallene. Til sammenligning innebærer KrFs forslag 150 000 tonn reduksjon i følge denne forskeren. Mens for å oppfylle de klimamålene Norge har forpliktet seg til internasjonalt, burde reduksjonen ha vært på 800 000 pr år!

De tallene både regjeringen og KrF står for, er altså milevis unna det som burde ha vært realitetene dersom Norge skal klare å komme i mål innen fristen med det vi har forpliktet oss til.

Jeg tror at de fleste er klar over at for FrP, så er det nærmest politisk umulig å heve avgifter og priser som angår bilkjøring. Det er et så viktig område for partiets sjel og partiets grunnfjell, at det å innføre store utgifter for bilkjørere for FrP vil være som for KrF å senke prisene dramatisk på alkohol. Alle som vil samarbeide med KrF forstår at man KAN ikke forvente å få med seg KrF på lavere priser på alkohol.

Likevel har det åpenbart vært av den ytterste viktighet for både V og KrF å tvinge FrP i kne ved å kreve at de skal gå med på å ofre en av sine aller største kjernesaker for at V og KrF skal kunne notere en stor seier i forhandlingene.

Forskjellene i tilbud og krav, er forøvrig i følge flere av dagens aviser, så ytterst små, og effekten av å gjennomføre den utgiftsøkningen V og KrF forlanger er så liten at den ikke en gang kan beregnes.

Det synes åpenbart at dette overhode ikke dreier seg om viktige tall, men om ren maktkamp. V og KrF ser seg tjent med å kreve at FrP skal oppgi kanskje sin aller mest sentrale politiske sak. Tallene betyr nesten ingenting, mens det å tvinge FrP og dermed regjeringen i kne i maktkamp betyr alt.

Og forresten: Hva annet betyr det såkalte "grønne skiftet" enn økte utgifter, økte priser og dårligere økonomi for folk flest?

Jeg synes det er en tilsnikelse å kalle økte utgifter for et "grønt skifte". Kan man ikke heller kalle det for økte skatter og avgifter og høyere priser, for det er jo det det er! Men "grønt skifte" høres jo mye flottere ut en økte skatter, avgifter og priser.

Sverre Avnskog

 

Gå til innlegget

Saklig kritikk eller hitling - hva har best effekt?

Publisert rundt 1 år siden - 341 visninger

Sylvi Listhaug blir kritisert av mange for å virke polariserende og splittende. Men hva skal man si når det dras paralleller til jødeutrydning når Listhaug har vært med politiet under deres arbeid med å finne folk med ulovlig opphold i Norge?

En av dem som har reagert kraftig på reportasjen som viste Listhaug med politiet, er mediekjendis Ingebrigt Steen Jensen. På sin facebookside forteller han at han fikk assosiasjoner til politiets arrestasjoner av jøder som skulle sendes til konsentrasjonsleire under krigen:

"Selv klarte jeg ikke la være å tenke på Warszawa-ghtettoen og på den delen av politiet i Norge som hjalp tyskerne å finne jøder omtrent på samme vis under krigen. Bank-bank midt på natta! Vis oss papirene! Heraus! Til en leir langt borte, der det er natt og tåke. Er dette greit, eller krysset Listhaug i går en grense vi ikke har vært i nærheten her i landet på over sytti år?" 

Det er grufulle og groteske hendelser Steen Jensen viser til. Vi må vel anta at han selv er klar over hvilke reaksjoner slike paralleller vil føre til. Hitling er et uttrykk som har dukket opp de siste årene, og Steen Jensens assosiasjoner til helt uskyldige jøder som ble arrestert fordi de skulle utryddes må vel kunne sies å være et eksempel på slik hitling. Og denne typen paralleller kan ikke karakteriseres som annet enn den verst tenkelige måten å stemple andres meninger eller handlinger på. Men hva oppnår man med slik type debatt-teknikk?

Man oppnår selvsagt å få en utblåsning for sin egen moralske indignasjon. Og man får selvsagt god respons fra alle dem som synes det er på sin plass å dra paralleller mellom Listhaug og de som gikk nazistenes ærend under krigen. Jeg så at Steen Jensen uttalte på NRK1 i dag at folk har gitt ham stor støtte. Nå synes jeg kanskje ikke at 4-5000 likes tyder på at støtten er så overveldende, og jeg synes Steen Jensen tar hardt i når han skriver at "Folket er skremt, fortvilet og forbannet."

Hans utfall mot Sylvi Listhaug er neppe et uttrykk for "folkets" meninger. Og jeg tror han tar grådig feil når han (til NRK1) sier at han forventer at Sylvi Listhaug som en følge av hans facebook-innlegg vil forstå at hun denne gangen har gjort noe galt og angre det.

Dessverre er som regel effekten av denne type hitling en helt annen, nemlig den motsatte av det Steen Jensen påstår at han forventer. Svært mange opplever nemlig hans debatt-form som svært provoserende og unødvendig og i stedet for at det blir en debatt om Listhaugs handlinger, blir det en debatt om nazi-sammenligningen, og det som kunne blitt en viktig og saklig debatt om hva en statsråd bør gjøre og ikke gjøre, blir en opphetet skyttergravsdebatt om selve sammenligningen med nazi-tiden.

Steen Jensen oppnår altså mest sannsynlig det motsatte av det han sier han ønsker! Hans provokasjon virker splittende og skyver folk ned i skyttergravene, og Listhaug oppnår det hun ønsker: Stor ståhei og oppmerksomhet rundt sin virksomhet som minister.

Det Steen Jensen bør ta med i betraktning, er at dem han omtaler som "folket" slett ikke er redde og skremte av den jobben Listhaug gjør. Tvert imot, folket slutter opp om henne i hopetall, og over 50% mener hun gjør en god eller meget god jobb, om jeg husker de siste tallene korrekt.

Jeg er gjerne med på en diskusjon om hvorvidt det er heldig at Listhaug stiller opp for media på en slik måte hun gjorde denne gangen. Men jeg kan vanskelig se at det at en minister følger politiet i deres arbeid for å finne mennesker med ulovlig opphold i Norge kvalifiserer til så ekstreme sammenligninger som til norsk politi som arresterte jøder under krigen for å sende dem til konsentrasjonsleire.

For det første er ikke en person som oppholder seg ulovlig i Norge en uskyldig person - det er kriminelt å ikke etterkomme et utvisningsvedtak. Dessuten skal disse menneskene ikke sendes i døden, de skal kun sendes til sitt hjemland. Det er altså ikke grunnlag for noen sammenligning på noe plan. Og norsk flyktninge- og innvandringspolitikk bygger på et bredt forlik på stortinget. Det kan neppe være kontroversielt at mennesker med ulovlig opphold i Norge oppsøkes av politiet og sendes ut av landet.

Steen Jensen påstår selv at han ikke foretar en sammenligning, men alle og enhver kan se i sitatet fra hans facebook-side at han drar denne nazi-parallellen. Og hans påstander om at det ikke er han, men de som kritiserer hans hitling som avsporer debatten, faller etter min mening på sin egen urimelighet. Han må selvsagt akseptere at hans argumentasjon blir gjort til gjenstand for kritikk.

Jeg synes folk bør avstå fra denne typen nazi-retorikk. De oppnår ikke annet enn polarisering og spittelse, og ødelegger mulighetene for reelle, saklige debatter. (Saken er også omtalt på TV2s nettsider).

Sverre Avnskog

 

 

Gå til innlegget

Hva med medienes eget omdømmeproblem?

Publisert rundt 1 år siden - 355 visninger

Pressen og andre medier hevder at norsk skiidrett har fått et omdømmeproblem. Men hva med medienes eget omdømmeproblem? Journalister har fra før av svært liten tillit blant folk. Er det et godt trekk å forhåndsdømme nasjonens mest populære idrettshelter?

Mediene knallharde kjør mot norsk skiidrett begynner å få følger. Følger for mediene selv. For ikke mange år siden avslørte en undersøkelse at de yrkesgruppene nordmenn flest har lavest tillit til, er politikere og journalister. Og sinnet mange føler etter det de opplever som ensidig forhåndsdømming av folkekjære iderettsutøvere i mediene kommer tydelig til uttrykk i sosiale medier.

I flere uker har mediene kommet med stadig nye oppslag der det påstås fra ulike hold at norske skiløpere jukser, at de medisinerer helt friske utøvere for å oppnå bedre prestasjoner og at Therese Johaug lyver. Gamle, svenske skihelter blir hentet frem for å fortelle at Johaug lyver og skjuler fakta, og utenlandske utøvere og trenere får fritt mikrofonstativ i norske medier for å fortelle om den gjennområtne skinasjonen Norge, som driver systematisk doping.

Nå begynner den ensidige forhåndsdømmingen å få konsekvenser. Astma- og allergiforbundet melder at unge idrettsutøvere med astma ikke tør å ta medisinen sin fordi de blir beskyldt for å jukse. Den norske skiskytteren Tiril Eckhoff sier det samme. Hun har fått diagnosen astma, selv om sykdommen ikke er kronisk, men slår ut i perioder. Hun tør ikke lengre ta sin medisin fordi hun ikke vil leve med å bli betraktet som jukser.

Når skal mediene besinne seg og se i øynene at deres ensidige omtale av astmamedisin som juks og at Norge medisinerer helt friske utøvere begynner å få følger som kan være skadelige?

Det ser faktisk ut til at enkelte medier begynner å innse at de har gått langt over streken for akseptabel journalistikk. TV2s Ernst A Lersveen har blitt inkalt på teppet til ledelsen og bedt om å dempe seg i sin omtale av Johaug-saken. Han har vært en av de eller fremste til å så tvil om Johaugs forklaring. Og den kanskje aller hissigste kritikeren av norsk skiidrett, VGs sportskommentator Leif Welhaven ser ut til å registrere at hans ensidighet slår tilbake på ham selv. Reaksjonene mot den aggressive og pågående journalistikken møter så stor oppstandelse blant folk flest på sosiale medier, at han faktisk har prestert en ørliten tendens til selvransakelse.

Det burde flere gjøre. Mange mennesker reagerer kraftig på den måten norske medier har behandlet noen av våre mest folkekjære idrettsutøvere. Sakene må selvsagt omtales og spørsmål stilles, men disse sakene har blitt omtalt med en så skremmende ensidighet og med en så massiv medieomtale, at det begynner å minne om personforfølgelse.

Og mediene jager som vanlig i flokk. De som i det hele tatt stiller spørsmål ved sin egen ensidighet påberoper seg at de driver kritisk journalistikk. Javel, så kritisk journalistikk er blitt ensbetydende med mistenkeliggjøring, ensidighet og forhåndsdømming?

Mediene innser ikke at de er i ferd med å påføre seg selv et gedigent omdømmeproblem. Når folk forteller, slik en artikkelforfatter gjorde her på verdidebatt, at hun nesten ikke orker å åpne en avis om dagen pga av all hetsen mot enkeltpersoner, burde det mane til ettertanke.

I mine øyne er det ikke skiløperne som er de stor taperne i denne saken, det er pressen og de andre mediene som ikke har vist seg saken voksen. Ensidigheten og forhåndsdømmingen har vært skremmende og antallet artikler der man gir ordet fritt til hvem det skal være for at de skal fortelle at norske skiløpere er juksere og at Johaug er en løgner, står overhode ikke i rimelig forhold til sakens reelle innhold.

Dette står klart: Det er kun Sundby som er dømt for å ha inntatt for stor dose astmamedisin. INGEN andre har hittil gjort noe som strider mot skisportens regler for bruk av astmamedisin. Det er IKKE bevist at helt friske utøvere har fått astmamedisin for å forbedre deres prestasjoner. Norske leger sier de utelukkende har behandlet utøvere med astma eller andre luftveisproblemer på et medisinskfaglig grunnlag. Og Johaug er ennå ikke dømt.

Men jeg er redd dommen over norske medier kan bli hard. De ser ikke at det er de som faktisk ødelegger sitt omdømme, som fra før av er ytterst tvilsomt. Folks lesevaner er under endring, og dersom tilliten til de tradisjonelle mediene blir lav nok, søker folk flest andre steder som kilde til informasjon.

DET burde pressen kanskje ta mer alvorlig?

Sverre Avnskog

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 299 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7258 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8273 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 64 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 64 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 91 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 187 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
19 minutter siden / 187 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7258 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 430 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 91 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7258 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1009 visninger
Les flere