Svein Tindberg

Alder: 65
  RSS

Om Svein

Skuespiller og forfatter

Følgere

Noah en alkoholisert overgriper?

Publisert rundt 1 år siden - 849 visninger

Jeg vet ikke om Tveito Johnsen deltar under trosbekjennelsen en vanlig søndag i kirken, men den starter som kjent med: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige».

Førsteamanuensis Elisabeth
Tveito Johnsen ved Det teologiske fakultet mener jeg burde la være å idyllisere Noah i min nyutkomne Bibelfortellinger for barn. Hun har konsultert to professorer i hebraisk og en
bibelforsker fra New York. Tveito Johnsen mener, med grunnteksten i hånd, at Noah, i fylla, enten voldtok sin sønn eller ble voldtatt av sin sønn, og hun savner at jeg tar dette aspektet med i min barnebok.

Tja …?

Gud Fader, den allmektige. Tveito Johnsen tillegger meg også et gudsbilde som hun vil hjelpe meg fri fra: den allmektige, ufeilbarlige Gud. Jeg vet ikke om hun deltar under trosbekjennelsen en vanlig søndag i kirken, men den starter som kjent med: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige».

Jeg er for tiden på turné med Bjørn Eidsvåg og forestillingen «Etterlyst: Jesus». I den forestillingen er det et poeng nettopp å stille spørsmål ved dette gudsbildet. Alle som tar seg tid til å lese Det gamle testamentet, vil med letthet oppdage helt forskjellige gudsbilder fra fortelling til fortelling. For de som måtte være interessert, kan Karen Armstrongs bok A History of God anbefales. Jeg mener faktisk at en Gud som endrer seg i møte med menneskelig lidelse, er et vakkert gudsbilde.

Mitt fag. Jeg er hverken teolog eller forsker, men teksttolkning er likevel mitt fag. Hva som står i grunnteksten beviser bare én ting: at det står i grunnteksten. Det er absolutt spennende og viktig, men vi snakker ikke om sannheter og historiske personer.

Selvfølgelig vet jeg at Bibelen forteller at Noah drakk seg full. Den som har sett forestillingen «Abrahams barn» vil kanskje huske at jeg bruker det der. Jeg vet om hans nakenhet og hans raseri, men at teksten åpner for en tolkning som viser til et seksuelt overgrep er nytt for meg.

Bibelen er full av beretninger om umoral, vold, incest, voldtekt osv. Det er ikke grenser for hva man kan bruke historiene til å kommunisere, men det må velges dersom man skal viderefortelle historiene.

Springbrett for samtaler. Bibelens fantastiske fortellinger og ulike gudsbilder gir en strålende mulighet som springbrett for viktige samtaler mellom barn og voksne. Akkurat dette har vært både min og J.M. Stenersens forlags drivkraft gjennom flere års arbeid med en ny, norsk bok med bibelfortellinger for barn.

Det er viktig og riktig å snakke med barna våre om det som er vanskelig, men det er også viktig å le sammen med dem. Det er viktig å skape trygghet, dikte, synge og å belyse det som er vakkert.

Jeg forteller en historie om at Gud
angrer sitt skaperverk. Han bestemmer seg for å utrydde menneskene og kjempene, eller, som jeg velger å beskrive det, «å vaske jorda ren» med en flom. Bibelen sier: «Men Noah fant nåde for Herrens øyne».

Noah må altså ha vært verdt å redde. Den nye menneskehet skal bygges på ham. Hva var så Noahs kvaliteter? Det er og blir tolkning.

Så får det være nok om Noah fra min side.

Gå til innlegget

Underlige konklusjoner

Publisert rundt 1 år siden - 480 visninger

Selvsagt har jeg konsultert fagteologer. Men teologer er, ­akkurat som barn, ikke en ensartet gruppe.

I torsdagens Vårt Land (26. oktober) skriver førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen at hun mener det er viktig å gi min bok Bibelfortellinger for barn faglig oppmerksomhet, og at hun vil lese boken i dagene fremover. Begge deler gjør meg stolt og glad. Jeg håper hun vil skrive en artikkel senere med et mer helhetlig syn på boken, sett med en barne­bibelforskers øyne.

Elisabeth Tveito Johnsen har per dags dato kun lest min fortelling om Noah med familie, og med overskriften «Vann over hodet» har hun vel funnet sin måte å holde meg og mitt lekmannssyn nede.

Klare anbefalinger. Jeg får det klare råd at jeg burde konsultert fagteologer før jeg bega meg ut på dette vanskelige feltet. Til det vil jeg svare at selvsagt har både jeg og J.M. Stenersens forlag konsultert fagteologer, men teologer er, akkurat som barn, ikke en ensartet gruppe. Det er ikke alle som tenker som Tveito Johnsen. Hun skriver at jeg da hadde sluppet den misforståelse at barn trenger å be til den Gud som skildres i Mosebøkene. Igjen trekker hun, for meg, underlige konklusjoner.

Jeg har med utgangspunkt i Noah-fortellingen, i et innskudd, forsøkt å ta opp nettopp det at det er lov å være uenig med sin Gud. Hele Bibelen er full av fortellinger om mennesker som er sinte på Gud, eller som krangler med Gud. Jeg forsøker å inspirere til å tenke, til å være uenig, til å opponere mot det som føles urettferdig, men jeg forsøker samtidig å si noe om kompleksiteten i det at ett menneskes behov er et annet menneskes problem. Jeg pålegger på ingen måte barn å tilbe et gammeltestamentlig gudsbilde.

Vektlegger kjempene. Tveito Johnsen mener at jeg vektlegger kjempene i fortellingen for mye, og at jeg skildrer dem for skummelt. Ja, der er vi rett og slett uenige. Det står lite om kjempene i bibelteksten, men de er der. Alle barn jeg har fortalt historien for, interesserer seg øyeblikkelig for kjempene når de nevnes. De vil vite mer. Var det mange kjemper på jorden? Hvor høye var de? Hvordan så de ut? Hva drev egentlig disse kjempene med?

Min erfaring er at barn liker spennende fortellinger, og at de tåler mye når det fortelles om troll og kjemper. Dette ­finnes det jo veldig mange eksempler på, fra Ridder Cato med det forstenede hjertet hos Astrid Lindgren, til Harry Potters skumle univers.

Målgruppen for min bok er fra fem år og oppover. Jeg skriver i forordet at femåringen kanskje først og fremst vil ha glede av tegningene, reglene og sangene og så etter hvert av fortellingene. Jeg leker med ord og benytter masse humor. Jeg mener dette myker opp fortellingen for barn.

Blir borte. Bibelfortellingene er i ferd med å forsvinne fra folks bevissthet. Nye generasjoner kjenner ikke til Sakkeus og Bartimeus. De av oss som mener at vi er i ferd med å miste noe vesentlig, må prøve å gå nye veier hvis fortellingene ikke helt skal glemmes.

Jeg har lyst til å si en ting til om rådet jeg får om at jeg burde lyttet mer til fagfolk og bibelforskere i min fortelling for barn: Verden er allerede full av kjedelige barnebibler skrevet av fagfolk. Jeg velger å snu rådet på hodet; fagfolket burde for lengst valgt å lytte mer til kunstnerne når det gjelder formidling av bibeltekster.


Gå til innlegget

Når sannheten skremmer

Publisert rundt 1 år siden - 841 visninger

Jeg innrømmer så gjerne at jeg synes det er vanskelig å fortelle barn at Gud velger å utrydde ­menneskeheten, men jeg gjør det likevel. Hvordan skal vi snakke med barna om det onde?

I lørdagens Vårt Land ble jeg intervjuet i anledning min nye bok ­Bibelfortellinger for barn. I forlengelsen av ­intervjuet hadde avisen ­snakket med første­amanuensis ­Elisabeth Tveito Johnsen om det å ­fortelle barn de mer grusomme ­fortellingene fra Bibelen

Dette er et svært ­spennende tema: Hva skal vi fortelle våre barn, og hvor gamle bør de være? Jeg er helt enig i at vi skal være modige nok til å la ­barna våre forstå at denne ­verden ikke kun ­består av godhet, at det ­finnes ondskap, overgrep, ­maktmisbruk og så videre. Tveito ­Johnsen sier at våre barn stadig ­eksponeres for fortellinger om mennesker som dør på grunn av natur­katastrofer, terror og krig, og at vi må tørre å snakke om det. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Må være musikalske. ­Likevel må vi snakke om hvordan dette skal fortelles. Barn er ikke like. Vi foreldre må være ­musikalske i våre samtaler med ungene om denne verdens ­grusomhet. Vi bør snakke om for ­eksempel flyktning­strømmen; om hvor flyktningene kommer fra, hvorfor de må flykte, hva de opp­lever på veien – men er det ­nødvendigvis riktig å vise din fire år gamle datter et bilde av en død gutt på en strand i Hellas?

Bibelens fortellinger er et ­fantastisk utgangspunkt for store samtaler med barn. Alle som ­leser boka mi vil se at nettopp dette ligger mitt hjerte nært. Jeg tar tydelig opp ­temaer som misunnelse, sorg, tungsinn, ­depresjon, barnløshet, fangenskap, død, mennesker på flukt og mange flere temaer. Jeg ­lager små innskudd, som er inngangsporter til samtaler, slik at den som leser boka høyt for et barn vil kunne velge å bruke min inngang til temaet, eller ­nærme seg en viktig samtale på en ­annen måte. Barn er forskjellige, ­voksne er forskjellige.

Hvor tar hun det fra? Tveito Johnsen er kritisk til min måte å fortelle historien om Noah på. Hun uttaler at jeg lar ­kjempene drukne, men ikke ­menneskene. Hvor tar hun det fra? Ikke fra min bok. Også i intervjuet med meg påstås det at jeg ikke ­skriver at menneskene utryddes. Jeg ­ønsker velkommen debatten om hvordan vi kan fortelle våre barn om det vanskelige, men da er det jo fint om journalister og forskere tar seg tid til å lese ­historien de skal kommentere. Dette er tredje gang Vårt Land gjengir utsagn om at jeg sparer barna for menneskenes skjebne i min gjenfortelling av historien om Noah.

Jeg innrømmer så gjerne at jeg synes det er vanskelig å ­fortelle barn at Gud velger å ­utrydde ­menneskeheten, men jeg gjør det likevel. Det er ikke min ­oppgave å forsvare Guds handlinger, men måten å gjenfortelle på er mitt valg. Jeg lar deler av historien nettopp handle om min tvil i møte med fortellingen. Er det lov å være uenig med Gud? Jeg lar Noah selv forsøke å omgå Guds ­bestemmelse ved at han og ­familien advarer alle de møter om den kommende ­katastrofen. Når flommen ­kommer, lar jeg Noah rope sin uenighet mot 
Herren.

Pakten. Jeg forteller til slutt om pakten mellom Gud og ­menneskene. Den har jeg ­formet slik:

1. Menneskene lover å huske at Gud har skapt oss. Derfor skal vi ikke være onde mot ­hverandre eller ødelegge den jorda han ga oss.

2. Gud lover aldri mer å ­sende så mye regn at menneskene drukner.

Jeg har valgt å ikke ­beskrive barn som drukner, og Magnus, som har laget illustrasjonene, velger å tegne en kjempe som svømmer for livet og ikke en ­familie i ferd med å gå under. Slike skildringer sparer også ­Bibelen oss for.



Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82176 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44632 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35545 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28880 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22099 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20396 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 18 timer siden / 80 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 18 timer siden / 34 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 19 timer siden / 124 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 185 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 24 timer siden / 389 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3104 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 379 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 164 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Om å gjøre sin leder god
av
Øystein Blymke
18 minutter siden / 10 visninger
Shoud I stay or should I go?
av
Anders Tyvand
18 minutter siden / 41 visninger
Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 10 timer siden / 359 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 111 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 18 timer siden / 80 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 18 timer siden / 34 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 19 timer siden / 124 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 185 visninger
Les flere