Svein Ausland

Alder:
  RSS

Om Svein

Halvstudert bussjåfør

Følgere

Ut av skapet - som klimarealist

Publisert 24 dager siden

Jeg innrømmer det - jeg er blitt en klimarealist. Jeg har nå begynt å bevege meg ut av skapet. Her ute er det lyst og godt, og fuglene kvitrer. Tenk, jeg trenger ikke frykte for at vi slipper ut for mye CO2 mer, for det visst lite eller ingenting å si. Det fyller meg med optimisme og framtidstro!

Det har jo ikke gått slik vi alle fryktet for tjue år siden, og Golfstrømmen er der fortsatt. Værlaget svinger fra kontinent til kontinent, fra nord til sør. I sommer ble det satt kulderekord på Sydpolen, mens vi i Nord-Europa opplevde varmebølge. Jorda er som en enorm varmepumpe, og regulerer seg selv. Havnivået er ikke endret, og øyene vi trodde ville forsvinne ligger der fortsatt etter orkanene har lagt seg.


Jeg tror utslaget var da vår alles statsmeteorolog John Smiths i høst stod fram og sa at det ikke hadde vært noen økning i ekstremvær de siste tjuefem årene her til lands. - Hm, tenkte jeg først, vi har nå hatt rekordartede flommer og stormer de siste årene. Men det er aldri noe tull med Nrks statsmeteorologer, så jeg bare må tro ham og statistikken han presenterer. Kan jeg ha blitt lurt?


Nylig tenkte jeg på hvordan vi brått ble oppmerksomme på alle strømførende ledninger og stolper rundt 2012. Folk demonstrerte mot "monstermastene" i Hardanger, og regjeringen satte ned fire (!) utvalg for å løse floken. Før dette hadde jeg knapt registrert at det gikk kraftige kabler tvers over Hardangerfjorden flere steder med skrikende oransje kjegler på. Men nå la jeg merke til både små og store master - overalt! Naturens skjønnhet bleknet i en periode.

Det er rart med negativt fokus. Mange av oss har tendens til å fokusere på det negative, for da har vi alltids noe å snakke om. Og en liten flekk på klærne tar all oppmerksomheten vår når noen påpeker den. Ellers hadde ingen lagt merke til den. Rett fokus er viktig.


Noen av mine venner og bekjente bruker den kristne filosofen Pascals utsagn om CO2: "Jeg vil heller tro at kristendommen er sann og ta feil, enn å tro at den ikke er sann, og så ta feil". Man bytter ut ordet kristendom med troen på menneskeskapt global oppvarming. For mange er spørsmålet blitt et eksistensielt og nærmest et teologisk spørsmål. De ser først undrende på meg når jeg nå har stått fram som klimarealist, og prøver først å få meg tilbake til folden igjen med: "Du vet jo hva FN sier i siste rapport og som alle er enige om...!". Tonen blir derimot skarpere når jeg viser til Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, der 21 nordiske professorer og seniorforskere punkt for punkt tilbakeviser FNs klimapanels rapporter. Dette er de mest erfarne på sine fagfelt som strekker seg over alt som kan tenkes å ha med klima og naturvitenskap å gjøre, noen endog med flere doktorgrader. Det er også mange andre høyt utdannede sivilingeniører og forskere som støtter saken og er gjesteskribenter hos klimarealistene. En del gjør det med fare for egen karriere, og noen har ventet til de er blitt  pensjonister før de tør stå fram. Slik er det blitt i et land som nylig innførte Klimaloven etter 30 års skremselspropaganda.


Disse høyt kvalifiserte forskerne er ikke alltid de mest høylytte i media, og det har tatt tid før jeg for alvor ble gjort oppmerksom på dem. Forskere liker vel generelt å jobbe i ro fred med sine fagfelt og avhandlinger. Endelig har jeg fått bruk for naturfaglinja jeg tok på videregående, for dette hjelper å forstå grafer og utregninger. Folk flest har ikke naturfaglinja, og tydeligvis ikke politikere og journalister som styrer den offentlige debatten. Godt hjulpet av noen mediekåte professorer og forskere som er lønnet av Staten gjennom en rekke klimainstitutter og Nrk. De kjenner nok til Klimarealistenes kritikk, men unnlater vanligvis å møte dem til debatt på vitenskapelige premisser. 

Man henviser bare til sine avanserte klimadatamodeller, som skal kunne regne ut 15 år inn i framtida. Dette er å kaste blår i øynene på folk, for meteorologene kan maksimalt varsle været de neste 10 dagene. På dag 11, 12 og 13 blir de statistiske usikkerhetene så store at man like gjerne kan gjette selv på grunnlag av hvordan været pleier å være i slutten av februar. Fasiten er i alle fall så langt at klimamodellene har tatt feil, og global temperatur har flata ut de siste tjue åra. Les selv på klimarealistene.com med hundrevis av nokså lettleste artikler for menigmann.


Som klimarealist kan jeg fokusere på de virkelige miljøvernsakene som gjelder ren luft, rent vann og naturmangfold. Bli en klimarealist - du også. Få ro i sjela og kjenn at miljøvern nytter!

Gå til innlegget

Distributisme og familien

Publisert 27 dager siden

Interessant innlegg av Andres Villagra om distributisme og subsidiaritetsprinsippet. Krf har allerede mye av dette ideologisk i seg, men kan bli styrket i familieprofilen. I vårt individualiserte og gjennomregulerte samfunn virker distributismen radikal og bakstreversk etter sosialdemokratisk tenkning der det offentlige skal tilby tjenester fra vugge til grav.

Distributisme bygger på familien framfor individet som økonomisk og sosial enhet, leser jeg på engelsk wikipedia. Sosialismen og kapitalismen er mest fokusert på individet, noe vi ser tydelig i og med avskaffelsen av skatteklasse 2 i fjor som eksempel. 

En to-inntektsfamilie der både mann og kone tjener kr 500 000 hver betaler 25,7% skatt, mens en én-inntektsfamilie som tjener kr 1 000 000 får 33,6% skatt. For eksempel en stortingsrepresentant med hjemmeværende kone må ut med kr 79 000 mer i skatt enn en arbeiderfamilie med samme bruttoinntekt. 

Flere barn.

Tradisjonelt har familier fått flere barn når mannen er ute i jobb mens kona er hjemme, så etter distributismen burde skattesystemet gjøre det motsatt: Lavere skatt til familien etter antall barn. Vi burde altså ha en forsterket skatteklasse 2 som tar hensyn til dette.

Full barnehagedekning virker jo bare bra, men etter distributistisk ideologi burde man heller gi skattelette pr barn og null skatt når det blir mange nok. På toppen av dette kunne man ha behovsprøvd barnetrygd, siden inntektsnivået varierer. Det sier seg selv at ei mor til fem eller flere barn ikke ser seg i stand til å ta seg lønnsarbeid. Ho utfører dessuten tjenesten til en gjennomsnittlig barnehageansatt, og familien bør derfor belønnes med de samme pengene som i dag flyter fritt i barnehagesektoren hvor hvert subsidieres ca. 150 000 kr pr heltidsplass årlig. 

Har svaret. 

Også innen eldrepolitikken har distributismen svaret: Ved å overføre penger til storfamilien vil eldrebølgen lettere kunne takles. De eldre kan normalt klare seg på egen pensjon, og når de blir syke kan de bli pleiet av en allerede hjemmeværende husmor. Dette kan naturlig nok gjøres billigere enn offentlig omsorg, selv om hjemmesykepleie selvsagt kan være nødvendig innimellom. Som regel vil vanlige husmødre kunne gi medisiner og enkel behandling for sine egne foreldre etter kort opplæring. Og da trengs lege/sykepleier kun unntaksvis for å kontrollere at alt går bra.

Fra 1970 har kampen mot den tradisjonelle familie- og ekteskapsstrukturen rast. Individualismen har seiret, og med toppsmurning av oljefondet har det hittil gått uten problemer rent økonomisk. På sikt viser derimot individualismen/sosialismen at modellen kollapser med eldrebølge og stadig færre fødsler. Ernas nyttårstale varsler forhåpentligvis en ny kurs. Overlat familiene mer til seg selv, og man fikser problemene best. I bunnen har vi selvsagt hjelp til de som faller utenfor, i barmhjertighetens navn.

Gå til innlegget

Klassisk miljøvern vs. klima

Publisert 4 måneder siden

Ofte sauses klassisk miljøvern sammen med klimasaken. Alle er enige om at vi må bekjempe smogen i Beijing. Men det er ikke alltid klart hvorfor. Selvsagt er luftkvalitet til byboerne viktig. Dette er klassisk miljøvern. Og i den sammenheng er vi enige om at elbiler er viktige.

Og alle er enige om at kullkraftverk er verstingen både når det gjelder lokalt miljø og globalt klima. Eller er det det? Innimellom hører vi forskere hevde at sot, partikler og svovelgasser faktisk er gunstig for å motvirke global oppvarming! Historiske vulkanutbrudd som den islandske i 1783 og den indonesiske i 1815 viser en tydelig sammenheng med påfølgende kuldeperioder og uår.

Vann- og vindkraftutbygging medfører store naturinngrep som påvirker både dyr og mennesker negativt. Enda verre kan det bli når vi eksporterer norsk vannkraftutbygging til jungelområder i Sør-Amerika. I en artikkelserie avslørte Bergens Tidende hvordan norske bistandsmillioner medfører at jungelen blir lagt under vann, og den lange veien som bygges inn til dammen skjærer gjennom jungelen og brukes i dag som tilgang til uregulert gruvedrift i disse sårbare skogene. Også prostitusjon følger i kjølvannet til disse store anleggsarbeidene.

Kildesortering er en god og grei ordning. Først og fremst for oss som bor i kommunen. Vi som husker lenger tilbake enn 1985 husker hvordan søppelbergene vokste år for år, og hvordan man brant søppel uregulert på fyllingene til plage for folk flest. Kildesortering er et målbart miljøgode som er utelukkende positivt. CO2-messig har det derimot marginal betydning. I storbyene forbrennes mye mer søppel som utnyttes som fjernvarme, og røyken renses nokså godt. Likevel flyter jo CO2-en, men den plager jo ingen direkte.

Så har vi skogplanting. Nå skal det plantes over det ganske land, og endog beiteland står i fare. Lokketilskudd får bønder til å velge å plante heller enn å la sauen beite der. For klimaets skyld, sier Stortinget. Til og med Frp er med og applauderer, for det er en vinn-vinn sak å støtte klimatiltak som vil gagne økonomisk på sikt med større tømmeruttak. Man glemmer landbruksminister Sponheims utfall mot "granørkenen". Slike monokulturer dreper det opprinnelige naturmangfoldet, og på Vestlandet er grana et fremmedelement som først kom på 1900-tallet.

Nyere forskning viser derimot at beitelandskap er mer klimavennlig enn skog. Det har land som Irland og New Zealand tatt konsekvensen av. Sauekjøtt dyrka på grass er helt og fullt bærekraftig. Tar du bort sauen så vil hjorten overta beitene.

Og selve ideen om levende bygder og utkantkommuner er vel egentlig negativt for klimaet fordi distriktspolitikken er så kostbar. Sverige beskyldes for nettopp avfolking av distriktene og urbanisering. Ja, det ser vi på overføringene  over statsbudsjettet som hos oss er 285% høyere pr innb. enn svenskene. Og hver krone brukt har sitt tydelige klimaspor. Dessuten er det bygdefolk som i størst grad holder liv i dieselmotorene med sine lange reiseavstander og alle traktorene sine. 

Alle vet vi hvor viktig distriktene er. Kulturlandskapet holdes i hevd og skogen pleies. Skogbranner slokkes mye raskere der det bor folk og der skogen er pleiet. Turismen vokser fordi det er levende bygder og kystsamfunn i Norge. 

Og arbeidsplasser skapes. Så lenge vi har et parti som heter ARBEIDERpartiet og har sterke fagforeninger vil alltid nye arbeidsplasser trumfe alt annet. Forbruk skaper vekst.

Men skal ikke forbruket ned, da? Turismen gir store inntekter som igjen forsterker forbruksmønsteret vårt, og dermed opprettholder vi og heller øker enn minsker CO2-utslippene. Sånn er livet. Får vi derimot cruiseskipene over på renere brensel og strøm vil mye bedres for lokalsamfunnene i fjordene våre. Men CO2-messig har det lite å si. Kanskje det t.o.m. er negativt, for skikkelig tungolje gir jo skitten røyk som visstnok holder global temperatur nede!

Arbeiderpartiet m.fl. er med på klimatiltak som for eksempel hydrogenproduksjon til transport og industri. Nye arbeidsplasser skapes. Også elbiler gir en viss verdiskaping, uten å belaste skatteinntektene alvorlig. Men her er snart grensa nådd, sies det, for uten skatt stopper sosialdemokratiet. 

Regnestykker viser at netto klimaeffekt på elbiler er marginal. Hydrogen er jo også en tvilsom metode, siden mye strøm går tapt i produksjonen (70%). Men det gir jo bedre byluft og dermed forbedres folkehelsen. Og på sikt kan jo også dette måles i kroner og øre. 

De mest radikale klimaforkjemperne, som BI-professor Jørgen Randers, tar til orde for å ettbarnspolitikk. Stikk i strid med dagens nyheter som etterlyser flere barnefødsler for nettopp å holde liv i distriktene. Hvis vi ikke setter menneskets overlevelse og behov i sentrum, så blir det hele meningsløst.

Byene trenger virkelig ren luft. Derfor er det positivt med alle tiltak som settes i verk for å få sykkelveier, bildeling, elbiler og utslippsfrie busser. Men også her har klimaforkjemperne fått igjennom dette med biodiesel-busser. Som ikke gir ren luft til folket, slik som naturgassbusser gir (de bare forstyrrer abstrakte klimatall globalt). Nylig kom det fram at biobusser i Kristiandsand gir folk plager med ekkel avgass. Hva er viktigst - ren luft eller et klimapanel i New York?!

I kommunen min er det snakk om å legg ned skolen 7 km unna og sende barna til sentrumsskolen. Man sparer 5 mill. kr i året, omregnet 2,2 tonn CO2e på å legge den ned. Med ekstra skolebuss til sentrum blir det 2,7 tonn CO2e, altså en liten økning. Men siden bussen delvis vil kunne slås sammen med dagens rutebusstilbud vil det bli et nullsumspill. Som politiker kan man da se bort fra CO2 og heller se på reelle innsparinger vs. lokalbefolkningens krav og behov.

Miljø- og klimadebatten er forvirrende og vanskelig. Journalister prøver så godt de kan å formidle. Og poiitikerne prøver å sy sammen tiltak som ivertar de fleste hensyn. Få, om noen av dem, er realister som forstår fysikk, kjemi, geologi, meterologi, oseanografi, astronomi eller økologi. Vi forstår stykkevis og delt, står det skrevet. Interessant var det likevel å høre meterolog John Smiths på radioprogrammet Kurer på P2 si at det ikke er blitt mer ekstremvær de siste 25 år. Hva skal man tro? Leste en artikkel nylig som tydelig viser at året 2017 var varmere enn 2018. Og at det var bare 2% av klodens areal her i Nord-Europa som var rammet av heten. Det er lett å bli navlebeskuende i jungelen av informasjon.

Uansett hvordan vi snur og vender på det må vi bruke sunt folkevett og fokusere på menneskenes behov. Særlig oss som er kristne. Vi vet at forgjengelighetens lover er virksomme, og vi må anta at dette også gjelder for klima. Jorda går faktisk ut på dato, viser mange statistikker.

Likevel får vi ny nåde hver dag, og nye tiår legges til vår sivilisasjon.  Som kristen er det et like viktig tiltak å BE om "godt og laglig vær", slik kirkebønnen lød fram til den rekordsterke nyttårsorkanen i 1992...

Den store saken for klassisk miljøvern er i dag oppsamling av plastsøppel i verdenshavene. Dette har vi teknologiske løsninger på, og Norge som sjøfartsnasjon begynner nå å gå i bresjen for slik oppsamling. Det nytter!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
25 dager siden / 2664 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
14 dager siden / 2515 visninger
Den uønskede debatten
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 1 måned siden / 2482 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 2305 visninger
Monica Mæland, sover du?
av
Linn Slette
29 dager siden / 1905 visninger
Tåkefyrster i skoddeheimen
av
Jarle Mong
rundt 1 måned siden / 1597 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
1 dag siden / 1596 visninger
Uttalelsen er et veiskille
av
Gyrid Gunnes
28 dager siden / 1444 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere