Sigmund Svarstad

Alder:
  RSS

Om Sigmund

Følgere

Er universet evigvarende?

Publisert 30 dager siden - 341 visninger

Kan den religionsvitenskapelige forståelse av universets opphav være et resultat av at Bibelens skapelsesberetnings forutsetninger er misforstått? Og den naturvitenskapelige av at relativitetsteorien(e)s – dermed også Big Bang-teoriens – er mangelfulle?

Ifølge den augsburgske trosbekjennelse er kristendommens treenige guddom – skaper og opprettholder av alle ting, de synlige og de usynlige – evigvarende. Er det bare som skaper at guddommen er fra evighet til evighet? Eller er det som opprettholder også? Dersom svaret på siste spørsmålet er ja, er guddommen skaper i kraft av å være opprettholder. I så fall er også universet evigvarende eller tidløst. Noe annet finnes det da heller ingen troverdige vitnesbyrd om eller åpenbare bevis for. I det følgende vil jeg ta for meg noen bibelord som taler for at skapelsesberetningen i 1 Mos. 1 bør tolkes som uttrykk for at universet er evig. Men først noen opplysninger om kronologi. En todelt vitenskap som også vedrører 1 Mos. 1:

Første delen – den astronomiske eller matematiske kronologi – omhandler læren om hvordan himmellegemers relative bevegelser som gjentar seg regelmessig, kan benyttes som mål for tid og danne grunnlag for inndeling i tidsenheter. Et eksempel på slike mål er et år; tiden det tar jorden å bevege seg en runde i sin bane rundt solen. Et annet er et døgn; tiden det tar jorden å bevege seg en gang rundt sin egen akse. Målingen av år og døgn er etterprøvbare, og kan gjentas når som helst. I astronomisk eller matematisk kronologi er hver ny dag følgelig for «dag null» å regne – inntil den er fullt utmålt og lagt tilbake i evigheten og/eller lagt til i tidsregningen. I heltallperspektiv er altså ingen dag 1 dag før den blir i går, og 1 år er intet år før det blir i fjor. Inneværende dag blir altså ikke første dag, før den er i går m.a.o. Inneværende år blir heller ikke første år – før det ble i fjor. I astronomisk eller matematisk kronologi regnes dagene og årene følgelig i stigende rekkefølge bakover fra begynnelsen – inneværende dag og år – slik at første dag og første år alltid er den/det sist utmålte og/eller tilbakelagte.

Andre delen – historisk eller teknisk kronologi – omhandler læren om ulike kalendere og måter å ordne rekkefølgen av hendelser på samt regning med tidsenheter. Tidsregningens begynnelse eller nulltidspunkt er alltid en bestemt hendelse. I historisk eller teknisk kronologi regnes følgelig antall dager og år i stigende rekkefølge fra begynnelsen eller nulltidspunktet en gang i mer eller mindre fjern fortid, og fremover til inneværende år og dag. I historisk eller teknisk kronologi befinner altså tidens begynnelse seg alltid i motsatt ende av tidslinjen, enn hva tilfelle er i astronomisk eller matematisk kronologi m.a.o.

Mens den astronomisk/matematiske kronologiens nullpunkt er kosmologisk, kan den historisk/tekniske altså sies å være teknologisk. Hvilken del av kronologien refererer de syv læresetningene i skapelsesberetningen til – versene 1 Mos. 1, 5, 8,13,19, 23, og 31 som alle inneholder det ytterst tankevekkende, for ikke å si fornuftstridige, uttrykket: «Og det ble aften, og det ble morgen, …»? Ifølge innledende opplysninger er den historisk/tekniske neppe riktig svar på spørsmålet. Årsaken er at i denne kronologien blir det alltid morgen, før det blir aften, inneværende dag. Følgelig ble det morgen, før det ble aften, også første dag. De syv kronologiske læresetningene taler altså for det eneste mulige alternativ: den astronomisk/matematiske! Kronologien der inneværende dag alltid er «dag null» inntil den er blitt i går. Der det alltid må ha vært aften inneværende dag, før det kan bli morgen. Også første dag.

Redegjørelsen så langt taler altså for at Bibelens grunnsetning – «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» – alltid refererer til inneværende dag. Med mindre kan Gud – universets skapende element, i kraft av å være dets opprettholder – ikke være fra evighet til evighet. I evighetens – tidløshetens – perspektiv er tid(småling)ens begynnelse og tid(sregning)ens ende følgelig sammenfallende øyeblikk.

Finnes andre holdepunkt for at en slik tolking av Bibelens grunnsetning kan være rett? Svaret er ja – både matematiske og vitenskapelige. Både den euklidske geometriens og kvantefysikkens aksiomatiske grunnsetninger er sammenlignbare med Bibelens, når den tolkes aksiologisk; i samsvar med læren om religiøse eller etiske verdier. Den euklidske geometriens lyder slik: Helheten er større enn delen! – en aksiomatisk eller selvinnlysende verdirelasjon både i betinget og ubetinget forstand. I betinget eller verdslig innebærer den at summen av delene – les: delen – utgjør helheten. I ubetinget eller åndelig forstand betyr verdirelasjonen at helheten er mer enn delen – les: summen av delene.

Ifølge Heisenbergs usikkerhetsrelasjon – kvantefysikkens grunnsetning – finnes det til enhver målbar størrelse en komplementær størrelse, men de to forholder seg til hverandre på en måte som gjør at det er umulig å bestemme begge helt nøyaktig samtidig. I virkeligheten taler både kvantefysikkens og den euklidske geometriens grunnsetninger for at summen av delene ikke utgjør helheten. For at helheten – universet – aldri kan reduseres til mindre enn to komplementære deler som verken kan bli en som antall eller intet som tallverdi samtidig. Antallet 1 blir følgelig mindre eller lik tallverdien 0. Forholdet mellom 1 og 0 i euklidsk geometri er følgelig omvendt av hva det er i kartesisk. Mens enhver del i Euklids og Heisenbergs univers altså er en funksjon og/eller et utfall av og i helheten, er enhver del i Descartes’ og Einsteins univers en funksjon og/eller et utfall av og i delen. I bunn og grunn medfører dette at det kvantefysikkens univers har rom for relativitetsteorien(e)s, men ikke omvendt. Dette bekrefter at relativitetsteorien(e)s univers er uforenlig med kvantefysikkens og forklarer hvorfor.

Tolket i lys av den euklidske geometriens og kvantefysikken grunnsetninger fremstår Bibelens som en hel(het)lig verdirelasjon, der himmelen og jorden er komplementære størrelser, og Gud verken himmelen eller jorden. Der Gud er lik ikke-himmelen og ikke-jorden m.a.o. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» kan følgelig oppfattes som en treenig verdirelasjon i dobbel forstand – både i betinget og ubetinget. I ubetinget forstand blir treenigheten da noe uforgjengelig som virker til at alt verken kan bli lik intet eller en samtidig. Også når alt er ett – les: helheten er en.  Creatio ex nihilo – skapelse fra intet – er i så fall en logisk følge av at helheten (universet) aldri kan reduseres til intet.

Mens skapelsen er en bestemt hendelse i fortid, sett med den historisk/tekniske kronologiens briller, fremstår den altså som en evig – les: daglig – (fornyelses)prosess, sett med astronomisk/matematiske. Slik forstått taler altså både den bibelske skapelsesberetningens, den euklidske geometriens og kvantefysikkens grunnsetninger for at universet er en «evighetsmaskin». For at universet ikke har oppstått av intet – ved en guddommelig handling – en eller annen gang i mer eller mindre fjern fortid. Ei heller ved detonasjon i en homogen singularitet – av mikroskopisk størrelse – bestående av noe enestående eksplosivt. Begge slutningene kan være uttrykk for reductio ad absurdum; tilbakeføring til det urimelige – for ikke å si vanvittige. I så fall er den vitenskapelige er en følge av at relativitetsteorien(e)s – dermed også Big Bang-teoriens – forutsetninger er utilstrekkelige. Den teologiske av at skapelsesberetningens er feiltolket.

 

Gå til innlegget

Tro og liv

Publisert 5 måneder siden - 109 visninger

Hvilken tid gir Darwin og Einsteins teorier de som påberoper seg å leve nå, mest sannsynlig grunn til å tro at de befinner seg i? – i tiden etter eller før «Big Bang»?

I enhetlig åndsbevisst forstand tilsier all menneskelig erfaring at universet og livet er. I helhetlig åndsbevisst forstand finnes ingen tilsvarende erfaring som sannsynliggjør at universet og livet ikke eksisterer. Hva er da sannsynligheten for at universet og livet er fenomen som oppstår eller opphører i helhetlig åndsbevisst forstand? Alternativt: Hva er da sannsynligheten for at livet, mennesket og jorden i enhetlig åndsbevisst forstand, ikke er forgjengelige funksjoner og/eller utfall av og i noe uforgjengelig, evigvarende eller tidløst i helhetlig åndsbevisst forstand?

Om tolkingen av beskrivelser til forståelse av forholdet mellom delen og helheten – mellom det enkelte og det øvrige av levende og/eller død samt mellom virkning og årsak – i rom og tid, medfører at himmelen, jorden, livet og mennesket er noe som oppstår eller opphører, hva er da sannsynligheten for at beskrivelsens forut- eller grunnsetning er tolket i enhetlig – ikke-helhetlig åndsbevisst – forstand? Et eksempel på slike beskrivelser er Mose kosmogoni eller skapelsesberetning og dens hel(het)lige grunnsetning.

Slutningen – den endelige løsning – som følger Einsteins realvitenskapelige og Darwins naturfilosofiske beskrivelser til forståelse forholdet mellom delen og helheten samt virkning og årsak i rom og tid, sannsynliggjør at universet oppstår og opphører. Sannsynligheten for at universet oppstår, les: er – himmelen, jorden, livet og mennesket inkludert – er imidlertid beregnet til å være så forsvinnende liten, at den ikke tas hensyn til i praksis. Ei heller i vitenskapelig. I realvitenskapelig praksis er sannsynlighetsverdien for at universet og livet eksisterer, faktisk så mikroskopisk at den faller meg mest nærliggende å sammenligne med størrelsen det rådende kunnskapsregimet er enige om at universet oppstår av – en og/eller annen gang i tid. Hvilken tid gir dette de som påberoper seg å leve nå, størst sannsynlig grunn il å tro at de befinner seg i? – I tiden før eller etter «Big Bang»? Hva er sannsynligheten for at Einsteins og Darwins teorier bygger på universelt utilstrekkelige – ikke-aksiologiske – forutsetninger?

 

Gå til innlegget

År null

Publisert 6 måneder siden - 757 visninger

Denne kronologiske redegjørelsen mer enn antyder at det rådende kunnskapsregimets forståelse av Bibelens skapelsesberetning(er), bygger på en feiltolking av den anvendte kronologiens forutsetninger til forståelse av forholdet mellom helhet og del både i tid og rom.

«De siste årene er det blitt mer vanlig å vise til år null uten å blande inn Jesus». Den 10/4 innleder sitatet Vårt Lands omtale av en undersøkelse Norstat har utført for avisen. Mens 11 % av de spurte mener årstall bør angis med «før eller etter vår tidsregning», mener 51 % at «før eller etter Kristi fødsel» bør beholdes. Ifølge idéhistoriker Trond Berg Eriksen er det tungtveiende grunner til at Jesu fødsel er blitt referansepunkt i den vestlige verdens tidsregning: «Jeg kan godt forstå at man en gang oppfattet dette punktet – hvor evigheten og tiden støtte sammen – som noe bemerkelsesverdig», uttaler han til Vårt Land. Ifølge presseansvarlig i Human-Etisk Forbund Jens Bruun Pedersen er det mer presist å vise til «vår tidsregning» enn til «Kristi fødsel», fordi ingen vet nøyaktig når Kristus ble født. Nullpunktet i en historisk/teknisk kronologi eller tidsregning er en faktisk eller antatt hendelse. Å erstatte tidsangivelsen av en hendelse «før eller etter Kristi fødsel» med «før eller etter vår tidsregning», uten å vise til en alternativ hendelse samme år, bryter følgelig med vitenskapelige krav til redelighet og nøyaktighet.

Dette er likevel ikke den eneste grunnen til at det er vitenskapelig uforsvarlig «å vise til år null uten å blande inn Jesus». Den viktigste grunnen er at år null faktisk ikke finnes i tidsregningen etter Kristi fødsel. Hendelsen som skiller mellom før og etter i tidsregningen, inntreffer nemlig ikke bare i året som skal bli det første etter Kristi fødsel, men også i det siste året før. Det som er år 0 og blir år –1 i tidsregningen før Kristi fødsel, er dermed identisk med det som er år 0 og skal bli år +1 i tidsregningen etter.

Mens nullpunktet i tidsregningen før Kristi fødsel befinner seg i tidsregningen etter, befinner nullpunktet i tidsregningen etter Kristi fødsel seg altså i tidsregningen før. Denne bemerkelsesverdige diskontinuiteten «hvor evigheten og tiden støtte sammen» på tidslinjen – ifølge Trond Berg Eriksen – gjør seg gjeldende uansett hvilken hendelse som velges til nullpunkt. Det som skjer i året før en tidsregnings nullpunkt, er altså det samme som skjer i året etter – det være seg Kristi fødsel, det bibelske universet fødsel eller Big-bang. Slutningen får meg til å tenke at munnhellet «det skjer intet nytt under solen» kan være et uttrykk for at universet er evigvarende. I historisk/teknisk kronologi kan år null, året hvor evigheten og tiden – helheten og delen – støter sammen, i så fall tidfestes slik: år 1 + år (–1) = år 0.

Kronologi er vitenskapen om tidsinndeling og tidsregning. Vitenskapen om tidsregning omhandler ulike tekniske system for å skape orden og oversikt i rekkefølgen av historiske hendelser. Denne vitenskapen kalles historisk eller teknisk kronologi. Vitenskapen om tidsinndeling omhandler astronomiske fenomen som gjentar seg regelmessig, og dermed egner seg som vitenskapelige enheter for måling og inndeling av tiden i ulike tidsregninger. Denne vitenskapen kalles astronomisk eller matematisk kronologi.

År og dag null er ikke samme år og dag i historisk/teknisk kronologi som i astronomisk/matematisk. Av helt naturlige årsaker kan «ground zero» – nullpunktet på tidslinjen – i sistnevnte vitenskap, ikke befinne seg der tiden regnes fra. Punktet må alltid befinne seg der tidsenhetene etterprøves og/eller måles fra. År og dag null i astronomisk/matematisk kronologi er følgelig inneværende år og dag – alltid! Den påviste diskontinuiteten i historisk/teknisk kronologi finnes altså ikke i astronomisk/matematisk. Mens dagene og årene i førstnevnte kronologi telles og regnes med på samme måte som i tidsregningen etter Kristi fødsel, telles og regnes de med ad- eller omvendt i sistnevnte – som i tidsregningen før Kristi fødsel m.a.o.

I den astronomisk/matematiske kronologiens univers er første år og dag alltid det/den sist ferdig utmålte og tilbakelagte av og i evigheten eller helheten. Følgelig må det ha vært aften dag 0 (inneværende dag), før det kan bli morgen dag 1 (første dag). Denne kronologiske slutningen mer enn antyder at det rådende kunnskapsregimets forståelse av Bibelens skapelsesberetning(er), bygger på en feiltolking av den anvendte kronologiens forutsetninger til forståelse av forholdet mellom helhet og del både i tid og rom.

 

Gå til innlegget

Nikab til ettertanke

Publisert 6 måneder siden - 169 visninger

Oppstyret rundt bruk av nikab provoserte meg snarere til dypere forståelse av hva mennesket er, enn til avsky og fordømmelse.

Bruk av nikab provoserer også meg. Den unisone fordømmelsen som er kommet til utrykk i den offentlige debatten de seneste ukene, lik så.

Hva kan være den egentlige årsak til den slags reaksjoner? Er det fordi nikaben skjuler menneskets vesentligste kjennetegn? Eller er det fordi nikaben åpenbarer det?

Svaret kommer an på om menneskesynet til forståelse av seg selv og andre som man opplært i, eller har tilegnet seg, bygger på en helhetlig eller enhetlig – aksiologisk eller totalitær – forutsetning. Aksiologi er ifølge kunnskapsforlagets fremmedordbok et gresk ord for verdilære. Nærmere bestemt for: Læren om etiske eller religiøse verdier.

Når jeg her skal tydeliggjøre hva jeg mener med «det» – menneskets vesentligste kjennetegn – velger jeg derfor å ta utgangspunkt i en helhetlig forutsetning til tidløs forståelse av hva et menneske er. En aksiologisk grunnsetning som i evangelisk forstand også kan uttrykkes slik: Og (den treenige) Gud skapte mennesket i sitt bilde, i sitt bilde skapte (den treenige) Gud det, til mann og kvinne skapte (den treenige) Gud dem. – jf. 1 Mos 1, 27. Slik jeg oppfatter Mose beskrivelse til hel(het)lig forståelse av mennesket, er det først og fremst noe mentalt eller åndelig. I så fall kan hvert enkelt menneske sies å være noe helhetlig, evigvarende eller ikke-legemlig som kommer til utrykk i/ved/ gjennom noe enhetlig, ikke-evigvarende eller legemlig – mann eller kvinne, likegyldig hva – både i tid og rom.

Også det evigvarende, guddommelige, himmelske eller ikke-legemlige som kommer til uttrykk i/ved/ gjennom menneskets ikke-evigvarende, ikke-guddommelige, verdslige eller legemlige fremtoning, kan følgelig snarere være noe flertydig enn noe entydig. Noe tre- eller tvetydig som av avspeiler eller avbilder seg i det som nikaben ikke skjuler. Når øynene oppfattes sjelens speil, utgjør nikaben speilets ramme. Og når det nikaben ikke skjuler, oppfattes som et bilde av to universelle element som verken kan bli ett eller intet samtidig – utgjør nikaben rammen om et bilde som kan illustrere (den treenige) Gud.

 

Gå til innlegget

Regnestykker som forandrer verden

Publisert 7 måneder siden - 247 visninger

I Kongeriket Norges Forsvar er det viktig "å komme til skudd" – ifølge sjargongen. Slik også når barns naturgitte talent for helhetlig virkelighets- og selv-forståelse trenger forsvar eller gjenoppliving...

Under overskriften «Fire regnestykker som endrer verden» i Dagen den 3/4 presenterer fylkeslederen for frivillige SOS-barnebyer i Hordaland resultatet av noen forsøk på å beregne hvordan økt omsorg for barn påvirker samfunnsutviklingen. Det første – i regi av Harvard – viser at «En investert dollar i tidlig barndom kan gi mellom fire og ti dollar tilbake til samfunnet». Det andre – at «Hvert år med skolegang kan i snitt knyttes til 18 prosent høyere nasjonalprodukt per innbygger». Det tredje – i regi av EU – at «En euro investert i å forhindre vold mot barn, kan gi 88 euro tilbake til samfunnet». Og det fjerde at «Verdens helseorganisasjon forventer minst ti-gangen tilbake til samfunnet ved investeringer i tidlig barndom.» Økt omsorg og skolegang er altså tilsynelatende bunn solide investeringsobjekt.

Økt omsorg og skolegang for barn er ikke en ny investeringsfristelse. Ei heller her til lands. Når påstander om lønnsomheten skal etterprøves, er det følgelig grunn til å spørre: Hva viser summen av erfaringer med slike investeringer? Svaret i dette tilfellet er vel snarere at «vinningen går opp i spinningen». Om ikke verre – at det samfunnet får tilbake, langt fra dekker merutgiftene investeringene skaper . Helhetlig betraktet bærer historien alt i alt bud om at den slags investeringer ender som nullsum-foretak eller verre, for samfunn eller felleskap både globalt og lokalt. For folk flest som blytunge tap. Også av liv.

Den egentlige årsak til det økende behov for investeringer i slike prosjekt som SOS-barnebyropet om hjelp vitner om, samt vår tids stadig mer livstruende mangelfulle helhetsforståelse, finnes neppe i barndommen som sådan. Det ligger nærmere å tro at den finnes i et eller annet stoff som barn og unge uten opphold utsettes for i pensum og lekser. Nærmere bestemt i et stoff som "forsteiner" hvert enkelt barns naturgitte talent for hel(het)lig virkelighets- og selv-forståelse. I min utrettelige jakt på dette, kom jeg tidlig til skudd. Også til et som fikk meg til å undres på om jeg var blitt gal eller død. Skuddet – i form av et regnestykke – endret min verdens- og livsforståelse. Det helt om endevendte min tillærte virkelighets- og selvforståelse – for ikke å si; gjenopplivet min naturgitte. Omvendelsen inntraff etter å ha løst regnestykket jeg snekret sammen, for å finne ut hvilket forhold mellom årsak og virkning i rom og tid som følger av kvantefysikkens grunnsetning; et prinsipielt og ubestridelig uttrykk for noe fundamentalt i naturen – også kjent som Heisenbergs uskarphets- eller usikkerhetsrelasjon.

Ifølge usikkerhetsrelasjonen finnes det til enhver målbar størrelse en komplementær størrelse, men disse to er slik forbundet at det ikke er mulig å bestemme begge to helt nøyaktig samtidig, i samme eksperim-ent. En åpenbar følge av usikkerhetsrelasjonen, er at universet aldri kan reduseres til mindre enn to komplementære størrelser som verken kan bli en (1) eller ingen (0) samtidig, jf. også uttrykket i 1 Mos 1,1. Eller kort sagt: Helheten er større enn delen – også når delen er lik summen av komplementære deler! I prinsippet må ethvert fri og selvstendig objekt følgelig oppfattes som en funksjon og/eller et utfall av og i helheten – ikke av og i delen. Universet, livet og «creatio ex nihilo» er i så fall åpenbare følger av at alt verken kan bli ett eller intet.

Ved hjelp av disse opplysningene er det faktisk mulig å sette opp de to elementære verdirelasjonene som er kreves for å kunne fastslå det eksakte forholdet mellom en og ingen samt ett og intet, når alt er ett i rom og tid. Et forhold som er identisk med forholdet mellom materie og ånd dermed også mellom virkning og årsak. Utgangpunktet for den ene  verdirelasjonen jeg satte opp for å gjenopplive mitt naturgitte etiske talent, finnes i grunnskolens addisjonstabell: 1 + 0 = 1. Utgangspunktet for den andre, fant jeg i boken Et foranskutt lyn, om Niels Henrik Abel og hans tid, av Arild Stubhaug: 1 + 0 = 0. Ifølge usikkerhetsrelasjonen er begge ligningene delvis riktige, men ikke helt – med mindre 1 + 0 ≥ 1 og 1 + 0 ≤ 0 hhv.

Du er nå «kommet til skudd» – ifølge Forsvarets sjargong. Føler du behov for å gjenopplive ditt naturgitte etiske talent gjenstår bare å sette skuddet. For min del gjenstår bare å ønske deg lykke til. Og – velkommen etter. Regnestykkets løsning gav meg en himmelsk opplevelse av å ha passert et eller annet «point of no return»...

Bergen, 04.04.2017 – Sigmund Svarstad – bergingeniør   

Gå til innlegget

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
6 dager siden / 2201 visninger
3 kommentarer
Unnfallenhet som dyd
av
Arne Johan Vetlesen
10 dager siden / 947 visninger
5 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
28 dager siden / 511 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 821 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3630 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1968 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Werner Skaug kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kaj Sperrås kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 4 timer siden / 9340 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Dagbjørn Skipnes kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
rundt 4 timer siden / 421 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Les flere