Sigmund Svarstad

Alder:
  RSS

Om Sigmund

Følgere

Tro og liv

Publisert 3 måneder siden - 105 visninger

Hvilken tid gir Darwin og Einsteins teorier de som påberoper seg å leve nå, mest sannsynlig grunn til å tro at de befinner seg i? – i tiden etter eller før «Big Bang»?

I enhetlig åndsbevisst forstand tilsier all menneskelig erfaring at universet og livet er. I helhetlig åndsbevisst forstand finnes ingen tilsvarende erfaring som sannsynliggjør at universet og livet ikke eksisterer. Hva er da sannsynligheten for at universet og livet er fenomen som oppstår eller opphører i helhetlig åndsbevisst forstand? Alternativt: Hva er da sannsynligheten for at livet, mennesket og jorden i enhetlig åndsbevisst forstand, ikke er forgjengelige funksjoner og/eller utfall av og i noe uforgjengelig, evigvarende eller tidløst i helhetlig åndsbevisst forstand?

Om tolkingen av beskrivelser til forståelse av forholdet mellom delen og helheten – mellom det enkelte og det øvrige av levende og/eller død samt mellom virkning og årsak – i rom og tid, medfører at himmelen, jorden, livet og mennesket er noe som oppstår eller opphører, hva er da sannsynligheten for at beskrivelsens forut- eller grunnsetning er tolket i enhetlig – ikke-helhetlig åndsbevisst – forstand? Et eksempel på slike beskrivelser er Mose kosmogoni eller skapelsesberetning og dens hel(het)lige grunnsetning.

Slutningen – den endelige løsning – som følger Einsteins realvitenskapelige og Darwins naturfilosofiske beskrivelser til forståelse forholdet mellom delen og helheten samt virkning og årsak i rom og tid, sannsynliggjør at universet oppstår og opphører. Sannsynligheten for at universet oppstår, les: er – himmelen, jorden, livet og mennesket inkludert – er imidlertid beregnet til å være så forsvinnende liten, at den ikke tas hensyn til i praksis. Ei heller i vitenskapelig. I realvitenskapelig praksis er sannsynlighetsverdien for at universet og livet eksisterer, faktisk så mikroskopisk at den faller meg mest nærliggende å sammenligne med størrelsen det rådende kunnskapsregimet er enige om at universet oppstår av – en og/eller annen gang i tid. Hvilken tid gir dette de som påberoper seg å leve nå, størst sannsynlig grunn il å tro at de befinner seg i? – I tiden før eller etter «Big Bang»? Hva er sannsynligheten for at Einsteins og Darwins teorier bygger på universelt utilstrekkelige – ikke-aksiologiske – forutsetninger?

 

Gå til innlegget

År null

Publisert 4 måneder siden - 739 visninger

Denne kronologiske redegjørelsen mer enn antyder at det rådende kunnskapsregimets forståelse av Bibelens skapelsesberetning(er), bygger på en feiltolking av den anvendte kronologiens forutsetninger til forståelse av forholdet mellom helhet og del både i tid og rom.

«De siste årene er det blitt mer vanlig å vise til år null uten å blande inn Jesus». Den 10/4 innleder sitatet Vårt Lands omtale av en undersøkelse Norstat har utført for avisen. Mens 11 % av de spurte mener årstall bør angis med «før eller etter vår tidsregning», mener 51 % at «før eller etter Kristi fødsel» bør beholdes. Ifølge idéhistoriker Trond Berg Eriksen er det tungtveiende grunner til at Jesu fødsel er blitt referansepunkt i den vestlige verdens tidsregning: «Jeg kan godt forstå at man en gang oppfattet dette punktet – hvor evigheten og tiden støtte sammen – som noe bemerkelsesverdig», uttaler han til Vårt Land. Ifølge presseansvarlig i Human-Etisk Forbund Jens Bruun Pedersen er det mer presist å vise til «vår tidsregning» enn til «Kristi fødsel», fordi ingen vet nøyaktig når Kristus ble født. Nullpunktet i en historisk/teknisk kronologi eller tidsregning er en faktisk eller antatt hendelse. Å erstatte tidsangivelsen av en hendelse «før eller etter Kristi fødsel» med «før eller etter vår tidsregning», uten å vise til en alternativ hendelse samme år, bryter følgelig med vitenskapelige krav til redelighet og nøyaktighet.

Dette er likevel ikke den eneste grunnen til at det er vitenskapelig uforsvarlig «å vise til år null uten å blande inn Jesus». Den viktigste grunnen er at år null faktisk ikke finnes i tidsregningen etter Kristi fødsel. Hendelsen som skiller mellom før og etter i tidsregningen, inntreffer nemlig ikke bare i året som skal bli det første etter Kristi fødsel, men også i det siste året før. Det som er år 0 og blir år –1 i tidsregningen før Kristi fødsel, er dermed identisk med det som er år 0 og skal bli år +1 i tidsregningen etter.

Mens nullpunktet i tidsregningen før Kristi fødsel befinner seg i tidsregningen etter, befinner nullpunktet i tidsregningen etter Kristi fødsel seg altså i tidsregningen før. Denne bemerkelsesverdige diskontinuiteten «hvor evigheten og tiden støtte sammen» på tidslinjen – ifølge Trond Berg Eriksen – gjør seg gjeldende uansett hvilken hendelse som velges til nullpunkt. Det som skjer i året før en tidsregnings nullpunkt, er altså det samme som skjer i året etter – det være seg Kristi fødsel, det bibelske universet fødsel eller Big-bang. Slutningen får meg til å tenke at munnhellet «det skjer intet nytt under solen» kan være et uttrykk for at universet er evigvarende. I historisk/teknisk kronologi kan år null, året hvor evigheten og tiden – helheten og delen – støter sammen, i så fall tidfestes slik: år 1 + år (–1) = år 0.

Kronologi er vitenskapen om tidsinndeling og tidsregning. Vitenskapen om tidsregning omhandler ulike tekniske system for å skape orden og oversikt i rekkefølgen av historiske hendelser. Denne vitenskapen kalles historisk eller teknisk kronologi. Vitenskapen om tidsinndeling omhandler astronomiske fenomen som gjentar seg regelmessig, og dermed egner seg som vitenskapelige enheter for måling og inndeling av tiden i ulike tidsregninger. Denne vitenskapen kalles astronomisk eller matematisk kronologi.

År og dag null er ikke samme år og dag i historisk/teknisk kronologi som i astronomisk/matematisk. Av helt naturlige årsaker kan «ground zero» – nullpunktet på tidslinjen – i sistnevnte vitenskap, ikke befinne seg der tiden regnes fra. Punktet må alltid befinne seg der tidsenhetene etterprøves og/eller måles fra. År og dag null i astronomisk/matematisk kronologi er følgelig inneværende år og dag – alltid! Den påviste diskontinuiteten i historisk/teknisk kronologi finnes altså ikke i astronomisk/matematisk. Mens dagene og årene i førstnevnte kronologi telles og regnes med på samme måte som i tidsregningen etter Kristi fødsel, telles og regnes de med ad- eller omvendt i sistnevnte – som i tidsregningen før Kristi fødsel m.a.o.

I den astronomisk/matematiske kronologiens univers er første år og dag alltid det/den sist ferdig utmålte og tilbakelagte av og i evigheten eller helheten. Følgelig må det ha vært aften dag 0 (inneværende dag), før det kan bli morgen dag 1 (første dag). Denne kronologiske slutningen mer enn antyder at det rådende kunnskapsregimets forståelse av Bibelens skapelsesberetning(er), bygger på en feiltolking av den anvendte kronologiens forutsetninger til forståelse av forholdet mellom helhet og del både i tid og rom.

 

Gå til innlegget

Nikab til ettertanke

Publisert 4 måneder siden - 168 visninger

Oppstyret rundt bruk av nikab provoserte meg snarere til dypere forståelse av hva mennesket er, enn til avsky og fordømmelse.

Bruk av nikab provoserer også meg. Den unisone fordømmelsen som er kommet til utrykk i den offentlige debatten de seneste ukene, lik så.

Hva kan være den egentlige årsak til den slags reaksjoner? Er det fordi nikaben skjuler menneskets vesentligste kjennetegn? Eller er det fordi nikaben åpenbarer det?

Svaret kommer an på om menneskesynet til forståelse av seg selv og andre som man opplært i, eller har tilegnet seg, bygger på en helhetlig eller enhetlig – aksiologisk eller totalitær – forutsetning. Aksiologi er ifølge kunnskapsforlagets fremmedordbok et gresk ord for verdilære. Nærmere bestemt for: Læren om etiske eller religiøse verdier.

Når jeg her skal tydeliggjøre hva jeg mener med «det» – menneskets vesentligste kjennetegn – velger jeg derfor å ta utgangspunkt i en helhetlig forutsetning til tidløs forståelse av hva et menneske er. En aksiologisk grunnsetning som i evangelisk forstand også kan uttrykkes slik: Og (den treenige) Gud skapte mennesket i sitt bilde, i sitt bilde skapte (den treenige) Gud det, til mann og kvinne skapte (den treenige) Gud dem. – jf. 1 Mos 1, 27. Slik jeg oppfatter Mose beskrivelse til hel(het)lig forståelse av mennesket, er det først og fremst noe mentalt eller åndelig. I så fall kan hvert enkelt menneske sies å være noe helhetlig, evigvarende eller ikke-legemlig som kommer til utrykk i/ved/ gjennom noe enhetlig, ikke-evigvarende eller legemlig – mann eller kvinne, likegyldig hva – både i tid og rom.

Også det evigvarende, guddommelige, himmelske eller ikke-legemlige som kommer til uttrykk i/ved/ gjennom menneskets ikke-evigvarende, ikke-guddommelige, verdslige eller legemlige fremtoning, kan følgelig snarere være noe flertydig enn noe entydig. Noe tre- eller tvetydig som av avspeiler eller avbilder seg i det som nikaben ikke skjuler. Når øynene oppfattes sjelens speil, utgjør nikaben speilets ramme. Og når det nikaben ikke skjuler, oppfattes som et bilde av to universelle element som verken kan bli ett eller intet samtidig – utgjør nikaben rammen om et bilde som kan illustrere (den treenige) Gud.

 

Gå til innlegget

Regnestykker som forandrer verden

Publisert 5 måneder siden - 239 visninger

I Kongeriket Norges Forsvar er det viktig "å komme til skudd" – ifølge sjargongen. Slik også når barns naturgitte talent for helhetlig virkelighets- og selv-forståelse trenger forsvar eller gjenoppliving...

Under overskriften «Fire regnestykker som endrer verden» i Dagen den 3/4 presenterer fylkeslederen for frivillige SOS-barnebyer i Hordaland resultatet av noen forsøk på å beregne hvordan økt omsorg for barn påvirker samfunnsutviklingen. Det første – i regi av Harvard – viser at «En investert dollar i tidlig barndom kan gi mellom fire og ti dollar tilbake til samfunnet». Det andre – at «Hvert år med skolegang kan i snitt knyttes til 18 prosent høyere nasjonalprodukt per innbygger». Det tredje – i regi av EU – at «En euro investert i å forhindre vold mot barn, kan gi 88 euro tilbake til samfunnet». Og det fjerde at «Verdens helseorganisasjon forventer minst ti-gangen tilbake til samfunnet ved investeringer i tidlig barndom.» Økt omsorg og skolegang er altså tilsynelatende bunn solide investeringsobjekt.

Økt omsorg og skolegang for barn er ikke en ny investeringsfristelse. Ei heller her til lands. Når påstander om lønnsomheten skal etterprøves, er det følgelig grunn til å spørre: Hva viser summen av erfaringer med slike investeringer? Svaret i dette tilfellet er vel snarere at «vinningen går opp i spinningen». Om ikke verre – at det samfunnet får tilbake, langt fra dekker merutgiftene investeringene skaper . Helhetlig betraktet bærer historien alt i alt bud om at den slags investeringer ender som nullsum-foretak eller verre, for samfunn eller felleskap både globalt og lokalt. For folk flest som blytunge tap. Også av liv.

Den egentlige årsak til det økende behov for investeringer i slike prosjekt som SOS-barnebyropet om hjelp vitner om, samt vår tids stadig mer livstruende mangelfulle helhetsforståelse, finnes neppe i barndommen som sådan. Det ligger nærmere å tro at den finnes i et eller annet stoff som barn og unge uten opphold utsettes for i pensum og lekser. Nærmere bestemt i et stoff som "forsteiner" hvert enkelt barns naturgitte talent for hel(het)lig virkelighets- og selv-forståelse. I min utrettelige jakt på dette, kom jeg tidlig til skudd. Også til et som fikk meg til å undres på om jeg var blitt gal eller død. Skuddet – i form av et regnestykke – endret min verdens- og livsforståelse. Det helt om endevendte min tillærte virkelighets- og selvforståelse – for ikke å si; gjenopplivet min naturgitte. Omvendelsen inntraff etter å ha løst regnestykket jeg snekret sammen, for å finne ut hvilket forhold mellom årsak og virkning i rom og tid som følger av kvantefysikkens grunnsetning; et prinsipielt og ubestridelig uttrykk for noe fundamentalt i naturen – også kjent som Heisenbergs uskarphets- eller usikkerhetsrelasjon.

Ifølge usikkerhetsrelasjonen finnes det til enhver målbar størrelse en komplementær størrelse, men disse to er slik forbundet at det ikke er mulig å bestemme begge to helt nøyaktig samtidig, i samme eksperim-ent. En åpenbar følge av usikkerhetsrelasjonen, er at universet aldri kan reduseres til mindre enn to komplementære størrelser som verken kan bli en (1) eller ingen (0) samtidig, jf. også uttrykket i 1 Mos 1,1. Eller kort sagt: Helheten er større enn delen – også når delen er lik summen av komplementære deler! I prinsippet må ethvert fri og selvstendig objekt følgelig oppfattes som en funksjon og/eller et utfall av og i helheten – ikke av og i delen. Universet, livet og «creatio ex nihilo» er i så fall åpenbare følger av at alt verken kan bli ett eller intet.

Ved hjelp av disse opplysningene er det faktisk mulig å sette opp de to elementære verdirelasjonene som er kreves for å kunne fastslå det eksakte forholdet mellom en og ingen samt ett og intet, når alt er ett i rom og tid. Et forhold som er identisk med forholdet mellom materie og ånd dermed også mellom virkning og årsak. Utgangpunktet for den ene  verdirelasjonen jeg satte opp for å gjenopplive mitt naturgitte etiske talent, finnes i grunnskolens addisjonstabell: 1 + 0 = 1. Utgangspunktet for den andre, fant jeg i boken Et foranskutt lyn, om Niels Henrik Abel og hans tid, av Arild Stubhaug: 1 + 0 = 0. Ifølge usikkerhetsrelasjonen er begge ligningene delvis riktige, men ikke helt – med mindre 1 + 0 ≥ 1 og 1 + 0 ≤ 0 hhv.

Du er nå «kommet til skudd» – ifølge Forsvarets sjargong. Føler du behov for å gjenopplive ditt naturgitte etiske talent gjenstår bare å sette skuddet. For min del gjenstår bare å ønske deg lykke til. Og – velkommen etter. Regnestykkets løsning gav meg en himmelsk opplevelse av å ha passert et eller annet «point of no return»...

Bergen, 04.04.2017 – Sigmund Svarstad – bergingeniør   

Gå til innlegget

Om parforhold og usikkerhet - del V

Publisert 5 måneder siden - 151 visninger

1 Mos. 1, 27: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i sitt bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Joh.10, 30: jeg og Faderen, vi er ett.

0 og 1 er 1, når 1 og 0 er 0 – tenker jeg. Altså er jeg – meg fortsatt bevisst både Descartes, Heisenbergs usikkerhetsrelasjon og syndefall i de tidløse lignelsene om Adam & Eva, Abel & Kain osv. Og at del IV endte med spørsmålet: HVEM er jeg – og DU? Som tidligere nevnt er Gud, ifølge Jesus, en ubetinget treenighet, bestående av tre universelle element: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. I Mose hel(het)lige treenighetsrelasjon er Gud altså en treenighetsrelasjon – i seg selv. Er Gud det, også i ditt HVEM – ditt subjekt?

Ifølge den greske tenkeren Protagoras er mennesket alle tings mål, både de ikke-værende og de værende tings: Summen av alt – som ifølge usikkerhetsrelasjon altså ikke kan reduseres til mindre enn to komplementære element i dobbel forstand: to værende eller legemlige og to ikke-værende eller åndelige som verken kan bli ett eller intet samtidig, ei heller når alt er ett – m.a.o. Enhver som har forsøkt å fastslå forholdet mellom alt og intet når alt er ett, ved hjelp av 1 + 0 = 1 og 0 + 1 = 0 – det legemliges og det åndeliges grunnverdirelasjon hhv. – vil da også ha innsett at 1 ikke kan være større eller lik 0.

Utrustet med usikkerhetsrelasjonen, Protagoras’ bilde av mennesket, min forståelse av Gud som ikke-himmelen og ikke-jorden i 1 Mos 1, 1 samt Jesu bilde av sitt parforhold med Faderen i Joh. 10, 30, flytter jeg meg til Mose beskrivelse til forståelse av mennesket 1 Mos 1, 27: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i sitt bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» Beskrivelsen er tredelt og kan tolkes som at menneskets opphav er i og av noe ikke-værende, åndelig eller uforgjengelig, i form av eller som noe ikke-værende, åndelig eller uforgjengelig, til eller fylt med noe værende, legemlig eller forgjengelig. Er menneskets opphav Gud (ikke-jord og ikke-himmel), er menneskets form følgelig noe tilsvarende (ikke-mann og ikke-kvinne) og formens innhold eller legeme enten kvinne eller mann.

Slik tolket fremstår mennesket som noe flertydig. Ikke bare som objekt, men først og fremst som subjekt. Alt mens hvert enkelt menneske er noe entydig i sitt forgjengelige legeme eller seg, er det følgelig noe tvetydig i sitt subjekt eller jeg – tilvirket og opprettholdt i og av sitt uforgjengelige opphav; Gud.

Hvordan harmonerer denne forståelsen av deg og meg med Jesu aksiologiske uttrykk til forståelse av seg selv som menneske i Joh. 10, 30 – jeg og Faderen, vi er ett? At Jesu aksiom er til forståelse av seg selv som menneskelig subjekt – ikke til forståelse av seg selv som menneskelig objekt – er åpenbart. Jesu forståelse av forholdet til sitt universelle opphav, samsvarer i prinsippet med min tolking av Mose aksiologiske uttrykk til forståelse av ditt og mitt. I så fall er ikke beskrivelsen i Joh. 10, 30 et uttrykk til forståelse av ett enkelt menneske, men til forståelse av hvert enkelt menneske.

Følgelig er DU og jeg en ubetinget treenighet – ikke-mann og ikke-kvinne samt noe som virker til at de to ikke blir ett – i subjektet eller sjelen, og enten kvinne eller mann i objektet eller legemet. En slik forståelse samsvarer også med den franske tenkeren Jean-Jacques Roussaus. Han som i sin tid hevdet at ikke bare Gud er ubetinget, men også mennesket selv: Det er som Gud og min sjel var av samme natur. Og at hans uforklarlige substans er for vår sjel det samme som vår sjel er for vårt legeme. En selvforståelse ingen fortjener å bli avrettet, refset eller mobbet for – heller ikke nå til dags – m.a.o.

 

Jesu evangeliske uttrykk i Joh. 10 30 er for øvrig sammenlignbart med Descartes’ – en annen fransk tenkers – tilsvarende uttrykk til forståelse av seg selv og andre som menneske: «Cogito, ergo sum» – jeg tenker, altså er jeg. Slik jeg oppfatter Descartes’ aksiologiske uttrykk, forteller det muligens alt om tenkingens ut- og/eller avfall, men overhode intet om tenkingens universelle årsak eller opphav. Descartes’ aksiom er i helt i samsvar med 1 + 0 = 1; den analytiske geometriens og den anvendte matematikkens grunnverdirelasjon til forståelse av det universelle forholdet alt og intet. Også når alt er ett. Når alt er lik et gudløst mikrokosmos – dette som våre dagers big-bangmultivers oppstår av – m.a.o....

 

Bergen, 16.03.2017 – Sigmund Svarstad – bergingeniør

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hvem er vi?
av
Svein Skjei
rundt 9 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN
av
Arne Jørgen Løvland
rundt 10 timer siden / 86 visninger
0 kommentarer
"Me er alle individ!"
av
Per Kristian H. Sætre
rundt 12 timer siden / 806 visninger
0 kommentarer
Når vi mister oss sjølv
av
Emil André Erstad
rundt 17 timer siden / 802 visninger
0 kommentarer
Jattelova
av
Sigmund Voll Ådnøy
rundt 17 timer siden / 159 visninger
0 kommentarer
Vannet ditt er også politikk
av
Toril Hofshagen
rundt 19 timer siden / 243 visninger
3 kommentarer
Et mirakel
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 19 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Sunn økonomisk politikk ?
av
Ole Paulshus
rundt 19 timer siden / 526 visninger
0 kommentarer
Nittitallsnostalgi i lekeland
av
Åshild Mathisen
rundt 21 timer siden / 1239 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Toril Hofshagen kommenterte på
Vannet ditt er også politikk
38 minutter siden / 243 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 7 timer siden / 571 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Troens tvil, mistillit og troløshet
rundt 8 timer siden / 624 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 9 timer siden / 571 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Mellom grenseløs freidighet og smålighet av tilnærmet samme format
rundt 10 timer siden / 763 visninger
Les flere