Egil Andre Gjerde

Alder: 40
  RSS

Om Egil Andre

Fullført allmenfaglig videregående skole. Arbeider idag som personlig assistent. Jeg tror ikke på rendyrkede ideologier. Samfunnet er komplekst og forklaringer som baserer seg på analyse av enkeltstående faktorer vil ikke kunne bli vellykede.

Følgere

Verdidebatt er blitt for intern

Publisert rundt 1 måned siden

Det er for lite mangfold i meningene til skribentene på verdidebatt.

Jeg har fulgt med på verdidebatt noen år. Den siste endringen var at kommentarfeltet ble lagt ned. Det fantes gode grunner til å gjøre dette. Mange kommentarer var preget av personangrep, og fokuset ble ofte rettet mot person og ikke sak. På den måten har kvaliteten økt på debatten. Den har blitt mer konstruktiv og velbegrunnet, og det er klart at folk bruker mer tid til å skrive innlegg, enn de gjorde på kommentarene. Innholdet er derfor også blitt bedre.

Likevel er det noe jeg savner. Når jeg leser verdidebatt føles det som en stadig høyere andel av skribentene er kristne. Tidligere opplevde jeg at det var flere ateister i debatten. Jeg kunne også ønske meg flere fra andre religioner. Mange av de temaene som anbefales, opplever jeg som veldig interne. Som eksempelvis kirkevalget eller Luther, som er mye mer interessant for de som er kristne enn folk fra andre religioner og livssyn.

Forandringene som er gjort på verdidebatt har etter min mening ført til et mindre mangfold. Det har altså ikke vært utelukkende positivt. Jeg synes at Vårt Land burde prøve å gjøre noe for å få en større bredde i debatten.

Gå til innlegget

Pornografi er et problem for folkehelsen

Publisert rundt 2 måneder siden

Flere amerikanske stater har nå erklært at pornografi er et problem for folkehelsen. Nå er det på tide at norske politikere gjøre det samme.

Den amerikanske organisasjonen "The National Center on Sexual Exploitation" (NCOSE) arbeider blant annet med et kritisk søkelys på pornografi. På nettstedet deres kan man klikke seg inn på en rapport som omhandler dette problemet. Jeg vil gjengi noen fakta fra rapporten.

Mange blir eksponert for pornografi fra ung alder, mange ungdommer bruker det. Pornografi viser ekstrem sex, og lærer brukerne at kvinner liker seksualisert vold  og ydmykelser. En analyse av de 50 mest brukte pornofilmene viste at 88 prosent av sex-scenene inneholdt fysisk vold, og 49 prosent verbal aggresjon. Videre peker rapporten på økt verbal og fysisk aggresjon blant brukerne, økt sannsynlighet for å kjøpe og selge sex, og økt intensjon (blant mannlige porno-brukere som var med i studentorganisasjoner)  om å begå voldtekt hvis de visste at de ikke ville blitt tatt. Pornografien normaliserer oppfatningen om at kvinner er seksuelle objekter både blant unge kvinner og menn. Bruk av porno gir økt risiko for at gutter sender seksuelle meldinger og bilder til hverandre,

Kvinnelige brukere rapporterte mer negativt kroppsbilde og press til å etterligne handlinger i pornografien, og menn ble mer kritiske til kjærestens kropp og mindre interessert i sex.

Rapporten knytter også forekommsten av erektil dysfunskjon til bruk av pornografi hos menn.

Vi ser også en korrelasjon mellom ensomhet og bruk av porno.

Teksten inneholder også mye informasjon om avhengighet, og argumenterer godt for at pornografi gir avhengighet og desensitivering, dvs at effekten av materialet blir mindre over tid.

Det blir også vist korrelasjon mellom bruk av porno og økning av seksuellt overførbare sykdommer og redusert bruk av kondom.

Til sist viser også rapporten en rekke negative funn ved bruk av pornografi på parforhold, blant annet en økning av antallet skilsmisser.

Dette er bare noen av eksemplene som kommer frem i rapporten til NCOSE, flere kan sees ved å klikke seg innpå rapporten her.

Nå er det på tide at også norske politikere våkner opp og erklærer at pornografi er et folkehelseproblem.

Gå til innlegget

Utdanningssystemet må reformeres

Publisert 9 måneder siden

Det må være et samsvar mellom opptakskriterier og nødvendige forkunnskaper.

Idag er kravet til å komme inn på høyere utdanning generell studiekompetanse, og i noen tilfeller i tillegg spesiell studiekompetanse. Det jeg ser på som problematisk med dette er at det som oftest ikke er noe samsvar mellom opptakskriterier og det som er nødvendige forkunnskaper for et studium. La meg ta et eksempel. En person som skal studere norsk må ha generell studiekompetanse, da må han ha bestått en lang rekke fag, selv om bare norsk-faget egentlig ville være relevant. Opptakskriteriet for et slikt studium burde da etter min mening kun være bestått eksamen i norsk for alle tre årene på videregående. For de fleste bachelor-gradene på universiteter og høyskoler er det slik at bare en brøkdel av fagene på videregående gir de nødvendige forkunnskapene.

Et prinsipp burde være at de som er ansvarlig for et studium, kun kan kreve bestått eksamen i de fagene som er viktig for deres utdannelse.

Dette prinsippet bør også gjelde i overgangen mellom ungdomsskole og videregående, det må være mulig å følge undervisningen på videregående hvis de nødvendige kunnskapene fra ungdomsskolen er i boks.

Jeg ser verdien i det å ha gode allmennkunnskaper, men mener likevel at dette er et valg ungdommene selv må ta, vi kan anbefale det, men bør ikke kreve dette som grunnlag for å få lov til å studere.

Nå er det mange som dropper ut av videregående, mitt forslag vil kunne føre til en bedre flyt i utdanningssystemet, der ungdom slipper å bruke ekstra tid på å ta opp igjen fag de uansett ikke kommer til å bruke senere på universiteter eller høyskoler.

Det er også slik at undervisning koster penger, en del av skattepengene går med til det , og da er det en god ide å ikke bruke mye mer enn nødvendig på dette, og da mener jeg at det er viktig at elevenes behov står i sentrum i utdanningen, formålet med utdanning må aldri være å skape arbeidsplasser slik at lærere for dekket sitt behov for arbeid og lønn, derimot må elevenes behov vektlegges..

Gå til innlegget

Tre vendt mot mekka

Publisert nesten 2 år siden

Jeg skal snakke litt om statistikk og koranbeviser.

Det har blitt funnet et tre i australia i bedende stilling vendt mot mekka. Du ser den på dette klippet her.

Enkelte muslimer vil si at dette er en indikasjon på at islam er den rette religion.

Kommentar: Det at akkurat dette treet skulle være vendt og formet på denne måten er svært lite sannsynlig, men hvis vi ser på alle trær på hele jorkloden er det svært trolig at det skulle finnes et slikt tre et eller annet sted, og det er denne totale sannsynligheten som er det avgjørende.

Det er et generellt trekk ved koranbeviser, at de viser lite kunnskap i forhold til statistikk, dette kan også sees i det såkalte matematiske beviset for koranen, det bygger på at multipler av tallet 19 går igjen i koranen, for eksempel at et ord forekommer et multippel av 19 ganger. Men hvis vi analyserer en hvilken som helst større tekst vil det alltid være mulig å finne slike mønster og kombinasjoner, det er en lærdom vi har fra statistikken.

Det er selvsagt også mulig at slike mønster kunne vært lagt inn i teksten da den ble skrevet, siden den kun baserer seg på helt elementær matematikk. Alt man trenger å gjøre er jo å telle nitten flere ganger etter hverandre.

Etter det fornøyelige klippet kan du kose deg med neste youtube-klipp som er av en løve som visstnok skal rope Allah, "bevisene" finnes overalt for de som ikke er døve, dumme og blinde (som meg) !

Gå til innlegget

Problematiske aspekter ved menneskeverdet

Publisert rundt 2 år siden

Jeg trodde lenge på likeverdet, men fra i fjor høst endret jeg mening, ikke for å være slem, men fordi jeg rett og slett ikke fikk ideen til å passe inn med mitt ateistiske livssyn.

Jeg har ennå ikke sett en holdbar sekulær begrunnelse for likeverdet. Odin Lysaker forankrer menneskeverdet i vår felles kroppslige sårbarhet. Vi opplever alle sykdom, lidelse og død, og er helt avhengig av andre mennesker. Problemet her er at dette også gjelder for dyr, de er også sårbare. Slik at denne begrunnelsen vil føre til at også dyr har et menneskeverd, som er en noe paradoksal konklusjon. Vi kunne forsøke å unngå dette problemet ved å gradere sårbarheten, og si at mennesker er mer sårbare enn dyr, men en slik gradering vil også føre til at menneskeverdet blir gradert, siden noen er mer robuste enn andre.

 

Gir vi et menneskeverd fordi mennesket er et fornuftsvesen, oppstår det også et problem, fordi noen er mer intelligente enn andre, og hvis gradering av fornuft ikke har noe å si, må også dyr få menneskeverd.

 

Det finnes også en kristen begrunnelse for likeverdet, og her synes det som konklusjonen følger av premissene. Hvis Gud har gitt oss en udødelig, uendelig verdifull sjel i motsetning til dyrene, følger menneskeverdet som en naturlig konsekvens av dette. Problemet her er bare at det finnes så mange gode grunner til å tro at kristendommen som religion ikke er sann. Bibelen er svært lite sannsynlig.

 

Når begynner menneskelivet ? Noen sekulære tenkere ser ut til å mene at man ikke er en person før en eller annen uke ut i svangerskapet. For meg er den eneste biologisk meningsfylte konklusjonen at menneskelivet starter ved befruktningen, akkurat slik de fleste kristne her på verdidebatt ser ut til å mene. Noe annet ville stride med våres kunnskaper i biologi, og fremstår som et slags krampaktig forsøk på å kombinere et positivt syn på abort med likeverdstanken.

 

Jeg får ikke menneskeverdstanken til å stemme med evolusjonsteorien.

Hvis biologiske forskjeller mellom mennesker ikke har noe å si, og vi vet at det finnes glidende forskjeller mellom artene og at alle artene er i slekt med hverandre, så fører dette lett til en tanke om at alt liv må ha samme verdi. Mennesket har da lik verdi med dyr, planter og bakterier.

 

Andreas Wahl Blomkvist mener at menneskeverdet er en illusjon. Hvis vi sammenligner menneskeverdet med en hundrelapp, så har denne en verdi bare fordi vi  mennesker gir den en slik verdi. Men et menneske kan både oppleve nytelse, spre glede, tenke og føle, det kan ikke hundrelappen, derfor mener jeg at mennesket må ha en egenverdi, men denne ser ut til å være gradert dessverre.

 

 Tanken om at mennesket har en sjel, men ikke dyrene, kan også i sin ytterste konsekvens, føre til at vi ser på dyr som mekaniske roboter, uten evne til å føle smerte, eller mulighet for bevissthet. Heldigvis er det få som tenker slik.

 

Hvis likeverdstanken er korrekt, medfører dette også at alle burde hatt samme lønn uavhengig av yrke. Hvis markedet ikke bestemte lønningene, kunne det føre til at det ville blitt veldig mangel på arbeidstakere innen noen typer arbeid. Det ville ikke fungert økonomisk.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1725 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1659 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
22 dager siden / 1505 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
20 dager siden / 1455 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
24 dager siden / 1380 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1362 visninger
Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1273 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 976 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere