Jan Erik Sundby

Alder: 47
  RSS

Om Jan Erik

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund

Tidligere divisjonsdirektør i Blå Kors.

Tidligere medlem av Kirkerådet og Kirkemøtet. Tidligere kirkeverge i Sarpsborg.

Følgere

Friskoler følger loven

Publisert 7 dager siden - 243 visninger

Grimstad ber friskoler følge norsk lov. Han slår inn åpne dører.


Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V) hevder i et innlegg i Vårt Land 9. februar at friskoler ikke følger norsk lov når skoleeier fastholder det klassiske synet på ekteskap og forventer at tilsatte lever i samsvar med dette. Han baserer dette på sin forståelse av likestillings- og diskrimineringsloven, sin egen tolkning av et svar fra statsråd Sanner og hva han mener er passende teologi for et trossamfunn.


En videreføring. I Innst. 389 L (2016–2017) konstaterer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet at ny likestillings- og diskrimineringslov «i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett», og i avstemningen ga Venstre regjeringen det flertallet de trengte for å få loven vedtatt. Likevel hevder Grimstad at diskrimineringsloven som trådte i kraft 01.01.2018 skjerper forbudet mot å diskriminere ved ansettelser.

Grimstad ber nå friskoler følge norsk lov. Han slår inn åpne dører. Kristne friskoler følger norsk lov, også på likestillings- og diskrimineringsområdet. Det å handle i tråd med lovkravene kan imidlertid noen ganger være en utfordring. Utvalget som utredet spørsmålet i NOU 2008:1, og som Grimstad siterer fra, konstaterte følgende: «Det er mer uklart om lærere i grunnskolen og barnehageansatte omfattes av unntaket. Dette må antakelig avhenge av i hvilken grad de ansatte medvirker til gjennomføringen av aktiviteter med religiøst innhold.»


Saklig formål. Utvalget sier at forskjellsbehandling begrunnet i trossamfunnets lære er et saklig formål og at kravet til samlivsform er et gyldig kriterium i religionsutøvelsen. Til slutt i utredningen skriver de følgende: «I arbeidsforhold betyr dette at kravet til kjønn eller samlivsform må være nødvendig for utøvelse av arbeidsoppgavene.»

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sier i en vurdering av en skoleeiers verdidokument følgende: «Ombudet er enig i at å stille krav til en stilling som lærer på NLMs internatskole hvor læreren har en forbildefunksjon og også holder andakter, ligger innenfor formålet med unntaksadgangen.» Gjennestad videregående skole er en internatskole, så det burde være rimelig klart at rektorstillingen her omfattes av unntaksadgangen slik LDO vurderer det.


Synliggjøre kristent livssyn. For å bli godkjent som kristen skole, må skolen synliggjøre hvordan den skal drive som livssynsskole. Det er ikke tilstrekkelig med bare et kristendomsfag. Skoleandakter og alternative læreplaner i ulike fag kan være måter å synliggjøre kristent livssyn på. Det er skolens ansatte som i sitt daglige virke skal formidle skolens livssyn i samsvar med synliggjøringen. Vi mener dette dokumenterer at det i kristne friskoler kan stilles krav til ansatte knyttet til tro og livsførsel.

Kristne friskoler har imøtekommet minoriteters behov siden de første skolene startet på 1860-tallet. Likestillings- og diskrimineringsloven har som formål «å bedre ... minoriteters stilling». Dagens lov balanserer ulike interesser og beskytter mot politisk overstyring. Denne loven vil skolene følge.  

Jan Erik Sundby, Kristne Friskolers Forbund

Gå til innlegget

Friskoler uten avkastning

Publisert over 2 år siden - 256 visninger

Det burde vært et lovkrav at både private skoler og eiere bak disse er ideell virksomhet. Det ville være å ta konsekvensen av utbytteforbudet.

Friskoler er private skoler godkjent etter friskoleloven til forskjell fra private høgskoler som Westerdal ACT. Når private skoler omtales i media skjæres alle over en kam.

Uttak av avkastning er uaktuelt i friskoler både fordi lovverket gir klare begrensninger og fordi det stort sett er ideell virksomhet som driver skoler. Det er med god grunn Dagens Næringsliv (DN) slår opp saken om ABN Utdanning som tar ut store verdier av sin skolevirksomhet. Kristne Friskolers Forbund (KFF) frykter at dette kan svekke det politiske grunnlaget for virksomheten hos våre 130 medlemmer og en rekke lignende skoler.

Renne oppover. Professor Thore Johnsen ved Norge Handelshøyskole intervjues i DN og mener at det er naivt å tro at skoleinvestorer ikke vil ha ­avkastning på sin kapital. Å forvente noe annet vil være som å tro at vann kan renne oppover, mener han. Det er faktisk normalt i norske friskole «at vann renner oppover». Friskoletradisjonen i Norge er basert på at ­eierskapet ligger i ideell virksomhet. Ideelle eiere har ikke investert i skoler for å tjene penger på det, men for å delta i dannelse og utformingen både av enkeltmennesker og samfunnet.

Opplæring og dannelse er ikke et produkt som egner seg for markedet. En elev kan i realiteten ikke agere som kunden i butikken. Omvalg er som ­regel ikke mulig uten konsekvenser. Eiers ønske om avkastning vil fort komme i konflikt med elevenes behov. Vi støtter derfor intensjonen i lovgivningen som skal sikre at statsstøtte og skolepenger kommer elevene til gode og at uttak til eiere er forbudt. I friskoleloven og voksenopplæringsloven er dette meget tydelig. I lovverket for fagskoler og høgskoler er det annerledes utformet.

Rett kurs. Etter vår mening burde det vært et lovkrav at både private skoler og eiere bak disse er ideell virksomhet. Det ville være å ta konsekvensen av utbytteforbudet. Vi synes derfor Stortinget er på rett kurs når de i juni i år ba Kunnskapsdepartementet (KD) utrede lovfestet krav om at friskoler skal ha vedtekter om å være ikke-kommersielle.

Vi regner med at KD ønsker kontroll med økonomien i privat skolevirksomhet som driver med offentlig støtte, og vi er overrasket dersom det likevel viser seg mulig å ta ut stort ­utbytte fra private høgskoler slik vi nå har fått beskrevet.

Mens ABN Utdanning ifølge DN har flyttet midler i 100 millioners-klassen, utførte myndighetene tilsyn hos en av våre medlemmer.

Gode ytterrammer. Der stemplet de utleie av to ledige internatrom noen uker som lovbrudd. Denne formen for petimeterkontroll må regjeringsapparatet slutte med og heller bruke dyktige medarbeidere til å lage gode ytterrammer for privat­ opplæring.

Skoleeierne vil så konsentrere­ seg om å bygge opp et godt skole­tilbud. I dag opplever vi at staten hindrer våre skoler i å drive skoleanleggene sine på en rasjonell måte. Hverken myndighetene eller ikke-kommersielt eierskap skal stå i veien­ for god økonomisk drift som skaper inntekter. Hos ideelle­ skole­aktører vil disse midlene komme elevene til gode og ikke havne i noen andres lommer.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7.11.2015

Gå til innlegget

Vil du hindre flere kristne skoler, Hadia Tajik?

Publisert over 2 år siden - 958 visninger

Hadia Tajik bør svare på om hun mener nyetableringer av kristne skoler bør utelukkes 
og om dette er innenfor skoleforliket med KrF.

Vårt Land har intervjuet­ noen kritikere av kristne­ friskoler. MF-professor Jan-Olav Henriksen mener at elvene blir dårligere rustet til å møte samfunnet (Vårt Land 21. august).

Ikke uventet i en valgkamptid, kommer de mest kritiske bemerkningene fra en sentral Ap-politiker, denne gangen fra Hadia­ Tajik (Vårt Land 24. august­). Hun har følgende bekymring­: «Elever som går på skoler som er mer ensrettet med tanke på hvilken bakgrunn elevene har, risikerer å ha svakere forutsetninger for å navigere i et sammensatt, moderne og mangfoldig Norge». Hun mener det er foreldres oppgave å drive religionsoppdragelse.

Tajik og Henriksen påstår at lite ensartet bakgrunn gir den beste sosiale kompetansen. Da må de orientere seg om hvordan det står til med mangfoldet både på offentlige og frittstående skoler. Tilhørighet til trossamfunn er kun en av flere komponenter i det som utgjør sosial­ bakgrunn. Familieøkonomi­, foreldres utdanning­ og politiske­ ståsted, språk og etnisitet er andre forhold.

Varierende. Vi kan ikke se at det er grunn til å påstå at forskjellene er noe mindre blant elever på kristne friskoler enn for eksempel blant elevene på en grunnskole på bedre vestkant eller i en typisk landkommune.

Kristne skoler har elever med varierende bakgrunn også når det gjelder trostilhørighet. Flere av våre medlemsskoler har også elever med muslimsk, ateistisk eller annen trosbakgrunn. Det blir av og til pekt på at skoler som er såkalt eide av menigheter, er svært konforme. Men her ser vi også at mangfoldet er stort særlig etter noen år med skoledrift.

KFF organiserer ikke skoler for kristne barn, men kristne skoler for barn og unge. Noen velger livssynsskolen, men vektlegger helt andre ting enn trostilhørigheten når de søker om plass.
Spenn. Det er bra å kjenne til spennet i andre menneskers sosiale­ bakgrunn – det at noen er fattige og noen er rike, for eksempel­. De beste vennskapene­, og det er gjennom vennskap man utvikler sosiale ferdigheter, finner man gjerne blant dem man har noe til felles med og ikke der forskjellene er store. Hva skjer når man blir voksen og såkalt velfungerende? Man finner sine «lekekamerater» der man har noe til felles.

Noen omtaler «kristne skoler» omtrent som det skulle være «presteskoler» for barn. Da overser man helt at disse skolene er forpliktet på formålsbestemmelsen i friskoleloven, generell læreplan­, læreplaner etter kunnskapsløftet og egne læreplaner eller læreplantillegg som er offentlig­ godkjent.

Staten krever at en kristen friskole synliggjør sin forskjell fra offentlig skole og denne forskjellen skal godkjennes. Ulike syn, toleranse og respekt for andre, er sentrale begreper for kristne­ skoler. På dette området­ er skolens egen målsetting og den offentlige­ styringen fullt ut sammenfallende.

Tro viktig. Vi mener at elever fra kristne skoler får en meget relevant erfaring til å møte samfunnet. Norsk kulturelite ser ut til å basere seg på at det å tro er irrelevant, mens faktum er at troen er viktig for mange, ikke minst blant innvandrere.

Særlig i møte med den sistnevnte gruppen er kompetanse på det å ha en tro, viktig for å forstå andre. Her tror jeg faktisk at KFF sine medlemsskoler ligger først i feltet i å formidle erfaringer­ og kunnskap både om troens betydning i livet og det å tilhøre en minoritet i samfunnet.

Det finnes ikke fnugg av bevis­ eller empiri for det Tajik og andre­ påstår om manglende samfunnskompetanse hos elever fra kristne skoler. Faktisk kommer disse elevene ut i samfunnet med en slags spesialkompetanse om tro og livssyn som det er for lite av blant for eksempel helsearbeidere og ansatte i Nav.

Tajik må svare. I Vårt Land 24. august sier Tajik at skolene­ som eksisterer i dag, og har et religiøst grunnlag, også kan gjøre det i fremtiden. Tajik bør svare på om hun med dette mener at nyetableringer av kristne skoler bør utelukkes og at dette er innenfor skoleforliket med KrF. Når sentrale politikere vil begrense­ mulighetene­ for etablering av livssynsskoler, må de ikke glemme at det finnes rettigheter knyttet til det å velge skole. Tajik sier videre at opplæring i tro er foreldrenes ansvar.

Menneskerettighetene sier klart at foreldre skal kunne velge­ skole for sine barn i samsvar med trostilhørighet. Det å sende­ barna­ sine til den skolen man ønsker er en del av det ansvaret­ hun viser til.

Det er underlig at personer som ellers lovpriser mangfold og pluralisme, tenker ensretting og læringstvang når det gjelder skole!

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 28. AUGUST 2015

Gå til innlegget

Brems sentralkirkelig maktappetitt

Publisert nesten 4 år siden - 420 visninger

Jeg håper tillitsvalgte lokalt i kirken tydelig hevder sine interesser. Den som stiller seg beskjedent bakerst ved kirkens kaffebord, får det minste kakestykket.

Kirkemøtet for Den norske kirke vil om noen uker møtes for blant annet å arbeide videre med kirkens selvstendiggjøring fra staten. Oppgavene med å tilsette proster og biskoper ble for et par år siden overført fra regjering til henholdsvis bispedømmeråd og kirkeråd. Så lenge kirken sentralt ikke er eget rettssubjekt, men fortsatt en del av staten, er også prester, proster og biskoper 
ansatte i staten. Det neste 
ønsket fra Kirkemøtet er å 
etablere et sentralt rettsubjekt for kirken. Kirkemøtets flertall ønsket for ett år siden ikke bare å ansette, men å flytte 
arbeidsgiveransvaret til dette rettssubjektet slik at de geist-lige kan bli kirkelig tilsatte.

Forenkle. Tidligere kirkemøter og ikke minst representanter for 
menighetsråd og fellesråd har påpekt behovet for å rydde og forenkle i organisasjons-
strukturen. Det er da uttalt at den viktigste og mest opplagte oppgaven vil være å samle arbeidsgiveransvaret på ett sted slik at kirkelig ansatte kan ha samme arbeidsgiver. Dagens ordning med noen tilsatt i  staten og noen lokalt er uryddig. Det er en dårlig ordning dersom målet er en samlet 
ledelse, effektiv ressursbruk, gode samarbeidsforhold, likeverdighet og godt arbeidsmiljø. 
Dagens ordning ville ikke holdt mål i noen annen virksomhet hvor ryddighet og likeverdighet i arbeidsgiverforholdene nærmest er å oppfatte som et krav blant annet etter arbeidsmiljøloven.

Skuffende. Når Kirkemøtet nå håndterer spørsmålene om større selvstendighet, er det to forhold Kirkerådet i sine forarbeider ikke tar hensyn til. For det første arbeides det for at tilsetting av prester fortsatt skal foregå på bispedømmenivå, og at arbeidsgiverfunksjonen ikke skal plasseres lokalt. Kirken vil på denne måten bidra til å videreføre en antikvarisk organisering i lokalkirken hvor menighetsråd og fellesråd burde ha ansvar for også disse sider ved den daglige driften.

For det andre er det skuffende at de sentralkirkelige organene utelukkende er interessert i å flytte oppgaver fra staten over til sitt ansvarsområde. Kirkemøtet burde få øynene opp for at oppgavefordelingen innen kirken er et kritisk, viktig spørsmål i dagens situasjon. Dette har stor betydning for å beholde et levende trossamfunn med et reelt lokalt medlemsdemokrati.

Prisgitt. Videre vil en selvstendiggjøring av kirken være prisgitt omfattende lovendringer. Disse er det Stortinget som må foreta. Jeg håper at regjeringen og Stortinget  fortsatt har vett nok til ikke å tilføre kirken den statlige kontrollen uten at det finnes et fungerende lokaldemokrati.

Det nærmer seg raskt tiden da det skal nomineres nye kandidater til menighetsråd landet over. Valget skjer samtidig med kommunevalget neste år. Erfaringene fra de foregående valgene viser at det ikke er enkelt å skaffe nok kandidater til at det kan kalles reelle valg. En rekke menigheter får ikke engang mange nok til å stille et fulltallig menighetsråd. Dette på tross av at det er gjennomført en såkalt demokrati-
reform i kirken. Forklaringen kan være at denne reformen har manglet det aller viktigste som jo er økt innflytelse og handlingsrom. Tilføring av flere oppgaver lokalt vil kunne motivere både kandidater og velgere til å stille sterkere opp. Den lokale rådsstrukturen bør blant annet få ansvar for å tilsette prester slik de har i dag for andre grupper av kirkelig tilsatte. Dette vil også rydde opp i dagens uryddige i arbeidsgiverforhold.

Bremse appetitt. Bispekollegiet er en viktig og mektig del av kirkens maktapparat og skal selvsagt være sentrale blant annet i å utøve tilsyn. Med ansvar for hele kirken slik biskopene selv uttrykker det, bør disse også bremse sin appetitt på kirkelig myndighet. Å ha et overordnet ansvar betyr ikke at biskopene skal sitte med mest mulig kontroll over den lokale virksomheten slik mange lokale råd opplever i stadig sterkere grad.

Så lenge kirken har en råds- og styringsstruktur uten direkte sammenheng mellom lokalt og sentralt/regionalt nivå, er det stor fare for at vi raskt har en sentralstyrt kirke uten reell lokal styringsmulighet. Det kunne vi saktens leve med dersom det bare dreide seg om noen rådsmøter. Men dette handler om kirkens framtidige levedyktighet. Jeg håper tillitsvalgte på lokalt nivå sier tydeligere fra om og hevder sine interesser. Den som stiller seg beskjedent bakerst ved det kirkelige kaffebordet får det minste kakestykket.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21. MARS 2014

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Bortforklaringer i særklasse
av
Hogne Hongset
23 minutter siden / 24 visninger
0 kommentarer
Hva er alder?
av
Tove S. J Magnussen
rundt 2 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Å helbrede våre spedalske
av
Andreas Masvie
rundt 5 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
BCC og andre kristne
av
Bernt Aksel Larsen
rundt 6 timer siden / 207 visninger
1 kommentarer
Dommedag og benektelse
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 122 visninger
1 kommentarer
Ungt opprør mot våpen
av
Une Bratberg
rundt 16 timer siden / 372 visninger
4 kommentarer
Idear og deira forførande makt
av
Per Steinar Runde
rundt 19 timer siden / 258 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
14 minutter siden / 2038 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
33 minutter siden / 2038 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Lignelsen om navlestrengen
36 minutter siden / 166 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Tro på himmelen
42 minutter siden / 120 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 1 time siden / 258 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
BCC og andre kristne
rundt 1 time siden / 207 visninger
Roald Øye kommenterte på
"The New State Solution"
rundt 1 time siden / 348 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2038 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2038 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
La ungene være, kristne venner!
rundt 1 time siden / 1607 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
En seier for det livssynsåpne samfunn
rundt 1 time siden / 116 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Hvem skal oppdra barna våre?
rundt 1 time siden / 733 visninger
Les flere