Stig S. Frøland

Alder: 79
  RSS

Om Stig S.

Følgere

Hijab og logikk

Publisert nesten 7 år siden

Morten Horn presiserer gjentatte ganger i sine innlegg at han som humanetiker ønsker seg ”aller mest et samfunn helt uten innslag av religion, i hvert fall ikke i det offentlige rom”. Likevel ender han med å erklære seg uenig i mitt syn på problemene med religiøse symboler båret av leger og sykepleiere med direkte pasientomsorg. Det er nok flere forklaringer på denne noe overraskende konklusjonen, blant annet sviktende premisser og mangelfull logikk på flere punkter.

Mitt hovedpoeng som jeg redegjør nokså grundig for i mitt innlegg, er at bruk av religiøse symboler, inkludert hijab, av de nevnte gruppene helsepersonell selvsagt signaliserer et religiøst engasjement som en del pasienter vil oppleve som problematisk, slik at tilltitsforholdet mellom helsearbeider og pasient påvirkes negativt med mulige konsekvenser for behandlingen. At også andre motiver enn religiøst engasjement kan  ligge bak hijab-bruk hos enkelte, endrer ikke dette.  40 års klinisk virksomhet som indremedisiner  har lært meg hvor sårbar pasient-lege-relasjonen er. Horn  erkjenner derimot allerede i sitt første innlegg  at ”Jeg kan ikke hevde at jeg kan se dette fra den sykes ståsted”. Hva verre er for en lege, han ønsker åpenbart heller ikke å se problemet fra pasientens side.

Horn synes å ville innsnevre problematikken til HIV-pasienter, noe som selvsagt er galt. Man behøver ikke å være hverken homofil eller HIV-positiv for å føle ubehag ved å bli eksponert for klare signaler om religiøst ståsted fra helsearbeideren. At for eksempel hijab er et slikt signal, kan det neppe herske tvil om, selv om Horn benekter dette. Hva for slags dokumentasjon bygger han på når han freidig utbasunerer at han ”har til gode å møte medarbeidere som bruker sin hijab som et religiøst signal, under yrkesutøvelsen på Ullevål”?

Selv innrømmer Horn at han reagerer på sykehusprester, som gir ham en følelse av ”nå kom religionen inn på sykehuset”. Pasientene, som i utgangspunktet alle er i en sårbar situasjon, skal imidlertid måtte tåle å bli utsatt for religiøs ekshibisjonisme. At pasienter reagerer negativt på dette, avfeier Horn arrogant som ”fordommer”, og han mener nokså brutalt at pasientene skal herdes til å tåle dette ved en slags desensibiliseringsprosess lik den som benyttes ved behandling av allergier. Det vil imidlertid alltid være en del pasienter som også i det fremtidige flerkulturelle samfunn vil føle ubehag ved å bli utsatt for religiøse symboler hos helsearbeidere. Det er også fakta og ikke fordommer at spesielt kritiske holdninger til viktige aspekter ved vestlig livsstil er ganske utbredt i muslimske miljøer og vil hemme pasienters åpenhet om slike sensitive temaer.

Horn hevder at hijab-bruk ved Ullevål sykehus ikke har gitt opphav til ”kverulering og konflikter”. Hva vet han egentlig om pasientenes holdninger til hijab-bruk hos helsepersonell? Kan han bygge på undersøkelser hos pasienter? Den norske gjennomsnittspasienten er meget tålmodig, slik at åpne protester vanligvis sitter langt inne.

Horn benytter så det gamle knepet med stråmannsargumentasjon ved å antyde at jeg hevder at ”hijab-bruk blant sykepleiere faktisk er sterkt forbundet med nedlatende behandling av HIV-pasienter”. Dette har jeg overhodet ikke påstått, og hans ønske om dokumentasjon her er derfor helt irrelevant. Mange års erfaring med muslimske studenter i både undervisning og eksamen har ikke gitt meg noen grunn til å tro at hijabbærende leger ikke vil oppføre seg etter de vanlige profesjonelle normer overfor pasientene – bortsett fra at de bærer sin hijab som faktisk er en del av deres adferd overfor pasienten, selv om Horn bagatelliserer dette. Jeg vil fastholde at bruk av religiøse symboler inkludert hijab er uprofesjonelt for helsepersonell med direkte pasientansvar. Horn selv formulerer idealet ganske godt når han skriver ”at vi helsearbeidere må tilstrebe å dempe våre egne preferanser og særegenheter og i størst mulig grad prøve å ”matche” pasientens behov.” Hvorfor i all verden anvender han ikke dette på hijab-problemet?

Horn og jeg er trolig enige om at noen hijab-bærende helsearbeidere har dømmende holdninger overfor for eksempel homofile, mens andre ikke nødvendigvis har det. Når en pasient da assosierer slike holdninger med den aktuelle helsearbeider, hevder Horn at dette er uttrykk for ”en uttalt grad av gruppetenkning, som ikke er fundert på vårt kjennskap til variabiliteten blant menneskelige individer”. Følgelig skal man ignorere hijaben. Realiteten er imidlertid at det er den hijab-bærende helsearbeider selv som insisterer på sin gruppetilhørighet. Problemet ville være løst hvis hun tok av hijaben i møtet med sin pasient. Horn sier ganske riktig at det ”ville ikke funke i praksis om vi skulle påta oss å luke ut alle som har ”uakseptable holdninger”, men som evner å skjule dem/ikke fronte dem overfor pasienten”. Nettopp! Ser ikke Horn at dette tilsier at helsearbeideren møter pasienten uten hijab?

Jeg fastholder at det er kritikkverdig å prioritere helsearbeideres rett til å flagge religiøs forankring med symboler som hijab fremfor hensynet til pasientenes velferd. Horn griper etter hvert også til lite prinsipielle argumenter for sitt syn, som sykepleiermangel og sysselsetting og frigjøring av undertrykte muslimske kvinner. Jeg vil fastholde som i mitt første innlegg at området rundt pasientsengen er en svært lite passende arena for slike i og for seg respektable formål. 

Avslutningsvis er jeg overrasket over fraværet av både prinsipiell tenkning og logikk hos humanetikeren Horn i tilnærmingen til religiøse symboler i sykehus, og ikke minst hans manglende vilje til å prioritere pasientene. Er ikke sykehusene til først og fremst for dem? Eller er sykehusene en arena for multikulturalistisk aktivisme?

Gå til kommentaren

Fornuftsfiendtlighet i islamsk teologi

Publisert rundt 7 år siden

I sin tankevekkende kronikk søker Sara Azmeh Rasmussen å forklare den muslimske verdens voldsomme reaksjoner på filmen ”Innocence of Muslims”. Hun hevder at en vesentlig del av forklaringen er en sementering av irrasjonalistiske teologiske dogmer innen islam som fant sted i det 8. århundre, og senere har representert en ”tvangstrøye som har ført til intellektuell og filosofisk stagnasjon gjennom århundrer”. Hun er ikke alene om å hevde dette.

Det hersker neppe noen tvil om at dyptgående endringer i islamsk åndsliv på et relativt tidlig tidspunkt i økende grad hemmet den fruktbare intellektuelle åpenhet som preget en fase av islams historie frem til ca 1000 . Denne perioden var preget av en tro på menneskets evne og rett til rasjonell analyse og refleksjon også i teologiske spørsmål inkludert tolkning av Koranen. Innen teologien var de såkalte mutazilittene de fremste representanter for dette synet som innebar blant annet troen på at Koranen var skapt, ikke evig-eksisterende og ikke-skapt som tradisjonell islam hevdet.

 Jeg vil imidlertid påpeke at Rasmussen tar feil når hun hevder at kalifen al-Mamun, som regjerte 813-833, var en fremtredende representant nettopp for tradisjonell islam, at han ved dekret fastslo dogmet om den evige, ikke-skapte Koranen, og at mutazilittene ”måtte gå under jorden” på denne tiden. Realiteten er at al-Mamun i høy grad forsvarte mutazilittenes lære, i den grad at han etter hvert gjorde det straffbart å avvike fra den. Det var tradisjonalistene, mutazilittenes motstandere, som måtte gå under jorden. Også for øvrig viste al-Mamun stor intellektuell åpenhet og interesse for vitenskap og filosofi.

Støtten til mutazilittene vedvarte under de to neste kalifene, men i løpet av de neste 100-200 år endret så det åndelige klima seg. Rasjonaliteten i teologi og filosofi tapte terreng, og kan sies å ha fått nådestøtet ved den fremtredende teologen al-Ghazalis frontalangrep på filosofi og rasjonalitet på slutten 1000-tallet. Det grunnleggende skiftet i islams åndsliv har vært beskrevet som islams intellektuelle suicid, og har utvilsomt som Rasmussen hevder, hatt betydelige konsekvenser frem til i dag.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1328 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1283 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 887 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 816 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere