Stig S. Frøland

Alder: 77
  RSS

Om Stig S.

Følgere

Islam og demokrati

Publisert rundt 1 år siden - 622 visninger

Bushra Ishaq viser manglende presisjon i sin bruk av begrepet islamisme. Dessuten har hun en uklar oppfatning av det liberale demokratis forenelighet med islam.

I Dagbladet 3. september skriver Bushra Ishaq om islamistisk terrorisme. Hun understreker at den terroren som rammer ”europeere, homofile og kristne” bare er ”en brøkdel av terroren som daglig rammer verdens muslimer”. Ifølge Ishaq ”handler ikke terror om muslimer som angriper vesten”. Her ignorerer hun det som synes å være et vesentlig motiv bak islamistiske terroraksjoner i vestlige land: et intenst hat til Vestens sekulære livsstil og verdier som demokrati og grunnleggende menneskerettigheter.

Ishaq hevder videre at støtte til demokratiske krefter i muslimske land er vesentlig i forebyggelsen av islamistisk terror. Hennes argumentasjon skjemmes av uklarhet og upresise definisjoner. Et eksempel er hennes oppfatning av islamisme som omfatter alt fra tradisjonelt religiøse muslimers verdensbilde til voldelig (jihadistisk) ekstremisme.

Ledende forskere på feltet – også forskere med muslimsk bakgrunn som Bassam Tibi og Mehdi Mozzafari – definerer islamisme som en politisert religion hvor målet er opprettelse av en totalitær gudsstat med avvisning av demokrati og menneskerettigheter. Islamismen kommer i to versjoner: en som benytter vold, og en som arbeider gjennom demokratiske institusjoner. Målet er det samme: et totalitært samfunn basert på en fundamentalistisk tolkning av islam. Islamismen kan selvsagt ikke ”være en del av demokratiseringen av muslimske land”, som Ishaq foreslår.

Og hva mener hun med ”demokrati”? Når vi hyller demokratiet, er det liberalt demokrati vi mener. Dette inkluderer ikke bare folkestyre med frie valg og alminnelig stemmerett, men at grunnleggende individrettigheter er sikret. Det er foruroligende at Ishaq fastslår at liberalt demokrati ikke er løsningen for muslimske land. Dette må bety at hun avskriver basale menneskerettigheter som fundament for sitt islamske idealsamfunn. Dette kan umulig være veien å gå hvis den muslimske verden skal komme ut av den stagnasjon den har befunnet seg i gjennom århundrer med dramatisk svikt i blant annet forskning og nytenkning.

Ishaqs avvisning av det liberale demokrati som uforenelig med muslimers religiøsitet er også et tankekors for den muslimske diaspora i vestlige land. Dette vil medføre  uoverstigelige hindringer for vellykket integrering. Eller mener hun at det kun er dårlige muslimer som kan integreres i Vesten?

Ishaq skriver at tiden er moden ”for å legge fra seg arven fra orientalismen”. Hennes påstand om det liberale demokratis uforenelighet med religiøse muslimers liv reflekterer at det er hun som er fanget av orientalismens tenkemåter.

Innlegget ble trykket i Dagbladet 20. september.

Gå til innlegget

Er det Simonnes som har gått på limpinnen?

Publisert rundt 1 år siden - 764 visninger

Helge Simonnes refser troende kristne for å ha skapt et "fiendebilde" av islam. Selv synes han å mangle innsikt i enkelte problematiske sider ved denne religionen.

I Aftenposten 23. 09 har Helge Simonnes en kronikk hvor han hevder at mange troende kristne har inntatt en altfor kritisk holdning til islam. De ”går løs på islam”. Simonnes hevder at ”troende har gått på limpinnen” ved at de ”kjøper retorikken til Listhaug og Storhaug”. Dessuten ”kan de neppe ha analysert godt nok hva som skjer”.

Man spør seg hvem som best har analysert hva som skjer. Simonnes erkjenner at frykt for islamistisk terror er reell. Forøvrig mangler han enhver forståelse av at kristnes skepsis til islam kan være legitim. Men hvordan ser han som presumptivt kristen på dagens dramatiske krise for de kristne i en rekke muslimske land, særlig i Midtøsten? Den tragiske realitet er jo at kristendommen er på god vei til å bli utryddet i denne regionen, i brutal konfrontasjon med fanatiske former for islam. Er det ikke forståelig at man her kan skape et ”fiendebilde” av islam? Simonnes synes langt mer opptatt av å pleie relasjoner til islam enn å stå opp for sine medkristne i Midtøsten.

Simonnes’ enøyde syn på islam viser seg også på en annen måte. Han flombelyser tidligere tiders kristne antisemittisme, men unnlater å nevne den farlige antisemittismen som er utbredt ikke bare i muslimske land, men også i den muslimske diaspora i Europa – inkludert Norge.

Simonnes har et nedlatende syn på vanlige troende kristnes oppfatninger som han avfeier som ureflekterte og ”usunne”. Hans ønske om å få slike synspunkter ”filtrert bort” avslører en skuffende illiberal holdning.    

Aftenposten ønsket ikke å trykke dette innlegget.

Gå til innlegget

Er islamister farlige?

Publisert rundt 3 år siden - 9146 visninger

I debatten om islamisme mener åpenbart mange at bare voldelig islamisme (jihadisme) spiller noen rolle. Også ikke-voldelig islamisme representerer en trussel mot vårt liberale demokrati, siden alle islamister har samme mål.

Med utgangspunkt i den siste tidens terroralarm presenterer Inger Anne Olsen i Aftenposten 26. juli sitt syn på forskjellene mellom muslimer, islamister og terrorister. På dette området er det viktig å operere med klare definisjoner. Olsen skriver at en ”islamist ønsker at religion og politisk system skal være sammenfallende.” Samtidig hevder hun at de fleste islamister er ganske ufarlige fordi de i motsetning til jihadistiske islamister ”tar avstand fra vold eller tvang for å innføre et gudsrike på jord”. Det Olsen imidlertid ikke sier noe om, er hva for slags samfunnsform islamistene ønsker å etablere. På dette avgjørende punktet svikter hennes fremstilling.

Ledende forskere definerer islamisme som en politisert religion hvor det grunnleggende trekk er ønsket om en gudsstat med total avvisning av demokrati og menneskerettigheter. Mens noen islamister anvender vold og terror for å oppnå sitt mål, velger andre å arbeide langsiktig gjennom eksisterende demokratiske institusjoner. Målet er imidlertid det samme—et totalitært samfunn basert på en spesiell tolkning av islam.

Blant annet ”de unge rabulistene i Islam Net” som Olsen hyller som ufarlige islamister, har åpent gitt uttrykk for sin forakt for demokratiet og sentrale menneskerettigheter. Hvis Olsen faktisk har rett i at ”mange norske muslimer er islamister”, er det grunn til alvorlig bekymring. Islamister er farlige, enten de baserer seg på terror eller ikke. Siden deres mål er det samme, representerer derfor alle islamister en trussel mot vårt liberale demokrati.

Dette innlegget stod i Aftenposten 13. august. Overraskende nok kom det ingen reaksjoner på dette, til tross for at temaet er svært aktuelt.

Gå til innlegget

Det livssynsåpne samfunn og sykehusene

Publisert nesten 5 år siden - 14224 visninger

Tros- og livssynsutvalget ønsker å åpne for omfattende bruk av religiøse og livssynsrelaterte symboler i det offentlige rom. Dette medfører betydelige problemer i våre sykehus som utvalget ikke går inn på.

7. januar ble utredningen fra Tros- og livssynspolitisk utvalg (NOU 2013:1) offentliggjort. Et av de viktige områdene utvalget har behandlet, er bruk av religiøse plagg og symboler i det offentlige rom. Det fastslåes at ”Utvalgets grunnpremiss er å verne om individers rett til selv å velge om og når de vil bruke religiøse eller livssynsbaserte plagg og symboler”. Utvalget hevder videre at ”det som hovedregel bare skal være praktiske forhold, ikke en vurdering av mulig symbolsk betydning, som kan legges til grunn for eventuelle restriksjoner på bruk av religiøse plagg og symboler.” Et stort flertall går på denne bakgrunn inn for å legge ”aktivt til rette for bruk av religiøse plagg og symboler” i de aller fleste offentlige institusjoner, inkludert sykehus.

Mens utredningen inneholder en omfattende diskusjon vedrørende domstoler og politi, er en tilsvarende omtale av helsevesenet fraværende. Istedenfor å gå inn i problemene rundt helsepersonells bruk av religiøse symboler lener utvalget seg slapt på at Oslo universitetssykehus (OUS) har åpnet for bruk av hijab hos alt helsepersonell, en prosess hvor hijab nærmest er smuglet inn gjennom bakdøren uten debatt eller konsultasjon med de medisinske fagmiljøene.

Utvalgets medlemmer har åpenbart ingen forståelse for viktige problemer bruk av religiøse og livssynsbaserte plagg og symboler medfører for enkelte profesjoner i sykehus, problemer som gjør at slik bruk bør forbys. Det dreier seg først og fremst om leger og sykepleiere med direkte pasientomsorg. Problemene er mindre for annet sykehuspersonell uten direkte omsorgsfunksjoner overfor pasienter, for eksempel bioingeniører, kontorpersonell og portører. Bruk av ulike religiøse symboler som hijab, jødiske hodeplagg, kors og turban av helsepersonell med direkte pasientomsorg signaliserer et religiøst engasjement som vil oppleves som problematisk av mange pasienter.

Det er for eksempel et uomtvistelig faktum at en betydelig del av den muslimske befolkning i europeiske land (og selvsagt i muslimske land) inntar en meget kritisk holdning til mange aspekter ved moderne, vestlig livsstil. Dette gjelder blant annet seksuell adferd og seksuelle minoriteter, ikke minst homofile, alkohol- og narkotikabruk. Holdningene overfor HIV-infeksjon er til dels meget negative; en profilert Oslo-imam har således forkynt at dødsstraff er passende for en HIV-pasient som smitter en annen. Dødsstraff for homofili forkynnes også av ledende sunni-teologer som Yusuf al-Qaradawi, leder av det europeiske fatwarådet, som har stor innflytelse hos norske muslimske ledere.

 Samtidig er kartlegning av pasientens forhold på livsstilsområder som de nevnte ofte av helt sentral betydning for sykdomsforståelse, riktig diagnostikk og behandling. For noen tiår siden var flere av de nevnte temaene svært følsomme, til dels tabubelagt, i dialogen mellom lege og pasient, også blant etniske nordmenn. Disse barrièrene er nok i betydelig grad brutt ned i dag, ikke minst på grunn av AIDS-epidemien. Fortsatt krever likevel en åpen samtale om slike temaer et uttalt tillitsforhold mellom helsearbeider og pasient.

 Det kan ikke herske noen tvil om at mange pasienter vil føle seg svært lite komfortable og vil reagere med mindre åpenhet om sensitive livsstilsforhold hvis de blir konfrontert med en lege som bærer hijab, siden denne må oppfattes som et klart signal om spesielle religiøse, dømmende holdninger. I verste fall kan dette føre til dårligere diagnostikk og behandling hvis pasienten holder tilbake relevante opplysninger om sin livsstil.

Helsearbeidere kan selvsagt ha ulike holdninger i livssynsspørsmål, men i møte med pasienten skal hun/han ikke flagge dem åpenlyst gjennom symboler. En kvinnelig muslimsk lege som insisterer på å bære hijab i pasientrelasjonen, setter hensynet til seg selv over hensynet til pasienten. Det dreier seg om en form for religiøs ekshibisjonisme som svekker legens profesjonalitet.

Utvalget mener åpenbart at i møtet mellom helsearbeider og pasient har førstnevnte rett til ”selv å definere hva egen symbolbruk innebærer”. Ved å signalisere sin tro skal en lege eller sykepleier altså kunne overkjøre pasientens følelser og tolkning av religiøse- og livssynsrelaterte symboler. Fraværet av hensyn til pasienten er ganske oppsiktsvekkende. Denne holdningen kan delvis reflektere at ingen av utvalgsmedlemmene har helseutdannelse, men avspeiler nok også en aktivistisk holdning til bruk av religiøse symboler i det offentlige rom. Lege-pasient-relasjonen er imidlertid ikke en del av det offentlige rom, men har en ganske spesiell, privat karakter, hvor et optimalt tillitsforhold er sentralt. Området rundt pasientsengen er derfor ikke en passende arena for aktivistiske holdninger til det flerkulturelle samfunn.

Måten hijab er blitt innført på ved OUS, uten åpen debatt eller konsultering av de medisinske fagmiljøer, er kritikkverdig, og må ikke gjentaes ved andre sykehus. Det er nå på høy tid at det utarbeides nasjonale retningslinjer for bruk av religiøse og livssynsrelaterte symboler til uniform ved våre sykehus, med forbud mot slik bruk hos sykehuspersonell med direkte pasientansvar. Det ville være meget uheldig om enkeltsykehusene isolert må ta standpunkt på dette prinsipielt viktige feltet.

I presentasjonen på nettet av Seksjon for likeverdig helsetjeneste ved OUS, som har vært særlig engasjert i hijab-lanseringen ved sykehuset, er ”kultursensitivitet” - følsomhet for minoriteters kultur - et sentralt honnørord. Et sykehus bør imidlertid først og fremst satse på ”pasientsensitivitet” - hensynet til pasientenes velferd. Også Stålsett-utvalgets nedprioritering av pasientenes velferd i forhold til helsepersonells krav og ønsker er utslag av en enøyd, aktivistisk holdning til offentlig tros- og livssynsutøvelse. Dette synet formuleres utredningens uavklarte ideologiske postulat: ”Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom”. I sykehussammenheng er denne holdningen uforenelig med medisinsk profesjonalitet.

Stig S. Frøland, professor  dr.med.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6331 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6762 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2203 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3554 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 475 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7995 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2661 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 125 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 470 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 285 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
3 minutter siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
22 minutter siden / 4549 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Spor i ørkensanda
30 minutter siden / 285 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 285 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4549 visninger
Tom Arne Møllerbråten kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1475 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 2 timer siden / 1475 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Les flere