Stian Slotterøy Johnsen

Alder:
  RSS

Om Stian Slotterøy

Generalsekretær Frivillighet Norge

Følgere

Medisin mot amerikanske tilstander

Publisert 14 dager siden

Norge er ikke immun mot en samfunnsutvikling hvor tilliten mellom folk råtner opp. Det finnes en medisin, men det er bare demokratiets fotfolk som kan lage den.

Samfunnsutviklingen i USA er et skremmebilde på hvor galt det kan gå når tilliten mellom folk forvitrer. Konfliktene mellom folk har økt til et nivå der seriøse publikasjoner som The New Yorker spør om en ny type borgerkrig er i gang. Samfunnslimet har gått fullstendig i oppløsning.

Vi ønsker ikke amerikanske tilstander her i Norge, men hva kan vi gjøre for å motvirke dem?


Demokratiets fotfolk

Erna og Jonas kjenner du fra TV, men har du hørt om Jarl Stian? Han er 3. kandidat for Mo i Rana Høyre, og det er han som nå står på valg. Jarl Stian og 60.000 andre stiller til valg for å gjøre lokalsamfunnene våre bedre. Kommunevalget 2019 handler om ham, om demokratiets fotfolk, ikke TV-politikerne.

Medisinen lokalpolitikerne kan skrive ut mot amerikanske tilstander, er å legge forholdene bedre til rette for helt ordinær, lokal, hverdagslig frivillig aktivitet. Når barn, unge, voksne og eldre deltar i frivillige organisasjoner øker de ikke bare egen og andres individuelle livskvalitet. Lokalsamfunn smis også tettere sammen.

I vår ferske nasjonale kartlegging Frivillighetsbarometeret svarer dessuten over 80 prosent av befolkningen at det er viktig eller svært viktig at kommunen tilrettelegger for frivillighet.


Trådene som binder

For sosiale bånd handler ikke bare om de private båndene som trekkes mellom venner, men også om trådene som binder oss alle sammen, selv om vi ikke kjenner hverandre. Sosiale bånd til de vi ikke kjenner, skapes først og fremst gjennom deltakelse i foreningsliv og frivillige organisasjoner.

De store, negative konsekvensene av manglende sosiale bånd mellom fra før ukjente folk, er svært tydelige i USA.

Historisk var samfunnsutviklingen i USA et forbilde for Norge. For 70 år siden stod amerikansk frivillighet og foreningsliv i full blomst. Amerikanerne hadde bredere folkelig deltakelse i foreningslivet enn i flere europeiske land. Men siden 1950-tallet har amerikansk deltakelse i frivillighet gradvis visnet og råtnet på rot.

I boken Bowling Alone dokumenterer statsviteren Robert Putnam denne utviklingen. Han argumenterer overbevisende for hvordan mindre frivillig engasjement undergraver selve fundamentet for et sterkt og stabilt demokrati. Å motvirke en slik utvikling er i vår alles interesse.


Rufsete og ulønnet

Medisinen blir ikke lett å lage. Frivillige kan oppleves plagsomt engasjerte, masete, urimelig kravstore, uryddige, vanskelige å nå i kontortiden og så videre. Frivilligheten er ikke polert og profesjonell, den er rufsete og ulønnet.

Men de kommunene som har satset på en aktiv, kommunal frivillighetspolitikk kan melde om bedre lokalsamfunn. Ofte har kommunen måttet endre mye i egne rutiner og systemer, men det har vært verdt det.

Hva kan så lokalpolitikerne gjøre for frivilligheten? Her er noen eksempler:

– Gjøre det lett å søke om penger

– Gjøre det lett å låne lokaler

– Gjøre det lett å skaffe seg kunnskap

– Gjøre det lett å samarbeide


Stort potensial

Mo i Rana har ikke vedtatt en kommunal frivillighetspolitikk ennå, så her er din sjanse, Jarl Stian.

Og potensialet for mer frivillighet i Norge er stort. 63 prosent av nordmenn har ikke blitt forsøkt rekruttert det siste året. Halvparten av disse kan tenke seg å gjøre frivillig arbeid for en sak eller aktivitet de er opptatt av, mens 27 prosent ikke vet.

Et afrikansk ordtak jeg liker, lyder slik: «Mange små mennesker, som på mange små steder, gjør mange små ting, kan forandre verden.»

I dette kommunevalget er det lokalpolitikerne, demokratiets fotfolk, som står på valg og kan forandre verden. Sammen med frivilligheten kan de lykkes med nettopp det.

Godt valg!

Gå til innlegget

Hvem får skattelette med KrF i regjering?

Publisert 5 måneder siden

Norske politikere behandler næringsliv og frivillighet ulikt når det gjelder moms.

Når en bedrift har fest for sine kunder kan den trekke fra alle momsutgifter. Når et idrettslag serverer pølser til barn og foreldre, må laget betale moms. Problemet kan utvides til noe langt mer enn servering. Kjøper næringslivet inn regnskapstjenester, gis det fullt fradrag for moms. Skjer det samme i en frivillig organisasjon, er det ikke hjemmel for slike fradrag.

Urettferdigheten er blitt større og større etter hvert som stadig flere områder er omfattet av moms. Denne
avgiften er blitt statens viktigste inntektskilde. Finansdepartementet har gått i bresjen for å utvide momsingen og har vært en beinhard vokter av at inntektsgrunnlaget ikke skal uthules.

Frivillighet Norge fikk i 2009 kjempet gjennom en begrenset momskompensasjon. Den dekket på ingen måte de reelle momsutgiftene de frivillige organisasjonene har, men vi forventet at det skulle gå raskt å trappe opp til full kompensasjon. Det har ikke skjedd. Momsutgiftene har økt, og gapet mellom kompensasjon og reelle momsutgifter er i dag større enn det var i 2014.

Kanskje er det dårlig samvittighet som gjør at
regjeringen også forsøker å gjøre kompensasjonen til en støtteordning. I Stortingsmeldingen om frivillighet som kom i desember 2018 skriver regjeringen følgende om momskompensasjonen: «Ordninga er i praksis ei grunnstøtte til frivilligheita i Noreg.»

Det er gode grunner for at regjeringen skal støtte frivillig sektor, men å kalle momskompensasjon for grunnstøtte, grenser til frekkhet. Få finner det rimelig at den store dugnadsinnsatsen som gjøres i frivillige organisasjoner skal gi grunnlag for beskatning. Rettferdig kompensasjon er ikke støtte.

KrF er et parti som har vært en sterk støttespiller for det frivillige Norge. Dessverre vant de ikke frem med full og rettighetsfestet momskompensasjon
under forhandlingene på Granavolden. Spørsmålet nå er hva KrF vil jobbe for at regjeringen prioriterer. Frivillighet Norge håper de vil fortsette å kjempe for frivilligheten. Dette må være et tema på deres landsmøte. Svake rammevilkår for alle som driver frivillig arbeid i Norge er noe av det som bør tynge samvittigheten til regjeringspartiene. Vi håper regjeringens nyeste tilskudd kan gi regjeringspartiene sjelefred og alle de frivillige rundt om i landet bedre mulighet til å skape mer. Dette er et spørsmål om prioriteringer. Hvem skal få skattelette med KrF i regjering?

Stian Slotterøy Johnsen, 
generalsekretær Frivillighet Norge

Gå til innlegget

Prisen for en meningsfull fritid

Publisert 7 måneder siden

Samfunnet har ikke råd til å ta for høy pris på fritidsaktiviteter.

Med sitt innlegg på Facebook i januar startet Kadra Yusuf en viktig diskusjon rundt prisene for fritidsaktiviteter for barn og unge. Yusuf skriver at kostnadene er i ferd med å skape et klasseskille. Vi i Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU), ser den samme utviklingen.

Siden 2013 har vi stått sammen om å redusere økonomiske barrierer for å få alle med, og er i dag over 30 organisasjoner.

Fritidsaktivitetene koster ofte for mye, enten det er kulturskole, fotball, korps eller speider. I tillegg til kontingent skal det betales for utstyr, samlinger, transport, treningsavgift, leirer og cuper. Samtidig er det er stor variasjon i kostnader, både mellom aktiviteter og innenfor samme aktivitet. I idretten kan samme aktivitet kan variere fra noen hundrelapper til flere titusen kroner i året.

Vi vet at dårlig råd vanskelig lar seg kombinere med dyre aktiviteter – og at de barna som trolig har et stort behov for å være med, ikke deltar. Disse barna går glipp av nye venner, mestring, læring og mange gode opplevelser. Flere og flere barn og unge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt og altfor mange av disse har ikke mulighet til å delta på sosiale arenaer med jevnaldrende.

Når barn blir ekskludert fra fritidsaktivitet, er det hele samfunnet som taper. Våre organisasjoner ønsker å få med alle barn, men vi ser at vi ikke alltid klarer dette arbeidet.


Verktøyet ALLEMED

For å jobbe mot utenforskap signerte regjeringen, KS og organisasjonene i NDFU «Fritidserklæringen» i 2016. Den bygger på barnekonvensjonens artikkel 31 om barns rett til deltakelse i fritidsaktiviteter. Erklæringen sier at «alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, [må] ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.»

Omtrent samtidig utviklet NDFU verktøyet ALLEMED. Det består av et verktøy for frivillige organisasjoners eget arbeid, og ett hvor kommuner og frivilligheten sammen jobber for å inkludere barn som ikke deltar. ALLEMED har blitt en suksess.

Verktøyet gir et felles kunnskapsgrunnlag, økt bevissthet og praktiske løsninger for at alle barn får mulighet til å delta. I arbeidet med Fritidserklæringen har over 30 nasjonale organisasjoner og 80 kommuner har gått sammen for å finne lokale løsninger.

Vi ønsker å fortsette vårt arbeid i organisasjonene samarbeid med kommunene gjennom ALLEMED, men mangler finansiering. Aktørene som har signert Fritidserklæringen skulle møte det offentlige minimum en gang i året for å ha en dialog rundt arbeidet. Dette har ikke blitt fulgt opp av regjeringen, og vi har ikke hatt en arena for å formidle vårt behov for videre støtte til ALLEMED. Vi håper at vi kan finne løsninger for å videreføre arbeidet.


Hvordan sikre et fritidstilbud for alle?

For å nå ut til alle barn, trenger alle nærmiljø et mangfold av lag og foreninger. Kommuner må slutte å kutte i fritidstilbud for unge. Både kommuner og organisasjoner må snakke mer med barna selv. De som jobber med barn og unge må være oppmerksomme på mulighetene som finnes lokalt.

Lag og foreninger gjør i dag en stor innsats for å inkludere alle, men vi trenger økt bevissthet om hvordan kostnader ekskluderer barn. Vi må begrense kostnadsnivået generelt, og vi må sikre at det er løsninger for å ivareta de som ikke har råd. Vi lykkes ikke uten et godt samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige.

Vi ønsker et fortsatt tett samarbeid med stat og kommune for å finne gode løsninger. Vi ser at det er bred politisk enighet om å finne løsninger på dette området, og har særlig merket oss regjeringens forslag om å innføre et «fritidskort», hvor alle barn fra 6 til fylte 18 år får dekket deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island.

Vi har et felles ansvar for å sikre at økonomi ikke ekskluderer barn fra fritidsaktiviteter. For en god barndom er kanskje verdens beste investering – både for enkeltmennesket og for samfunnet.


Signert av:

Adelheid Firing Hvambsal, Generalsekretær i Kirkens Bymisjon

Karl Ole Midtbø, generalsekretær, Norges Musikkorps Forbund

André Ruud, generalsekretær, Ungdom og Fritid

Karen Kvalevåg, generalsekretær, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet, Redd Barna

Øystein Magelssen, generalsekretær, KFUK-KFUM

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær, Frivillighet Norge

Lindis Evja, sosialsjef i Frelsesarmeen

Gå til innlegget

I en tid når det ropes høyt etter mer frivillighet, er det merkelig at folkehelseminister Åse Michaelsen velger å ikke lytte til frivillighetens egne råd om hva som skal til for å rekruttere nye frivillige.

Frivillighet Norge har i tre år drevet Frivillig.no som av statsministeren har blitt omtalt som “en suksess”. Dette er med god grunn – i løpet av perioden har over 40 000 personer meldt interesse for å gjøre en frivillig innsats i sitt nærmiljø. Over 2 000 forskjellige organisasjoner fra hele landet bruker nå portalen til å invitere nye frivillige inn.

Helse- og omsorgsdepartementet har i tre år bidratt til suksessen gjennom kampanjemidler som har gjort Frivillig.no kjent for flere. Uten markedsføring vil færre få vite om mulighetene som finnes og rekrutteringen av nye frivillige vil falle. Frivilligheten har derfor bedt om muligheten til å videreføre suksessen. Mens kulturminister Trine Skei Grande har funnet de 3 millioner kronene som er nødvendig for drift og utvikling, har folkehelseminister Åse Michaelsen kuttet støtten til markedsføring helt.

Regjeringen påpeker viktigheten av at frivilligheten bidrar til at Michaelsens stortingsmelding ”Leve hele livet” kan gjennomføres i praksis. Dette er en dugnad vi vil være med på, men da må vi få muligheten.  

Gjennom Frivillig.no får frivillige lag og foreninger kurs og opplæring i inkluderende rekruttering av nye målgrupper. Dette har bidratt til en vekst i nye frivillige.

Våre tall viser at 40 % av de nye frivillige som rekrutteres gjennom Frivillig.no er under 30 år og hele 35 % oppgir at de aldri har vært frivillig for en organisasjon før. Prognosene for 2018 peker mot at over 17 000 kommer til å melde seg som frivillige i år. Nå er vi bekymret for at dette tallet vil falle dramatisk til neste år.

Frivillig innsats i en organisasjon gir stor verdi for samfunnet, for organisasjonen og ikke minst for den frivillige selv. Caritas har siden Frivillig.no ble lansert for snart 3 år siden fått nærmere 1 500 henvendelser gjennom denne rekrutteringssiden. De frivillige driver aktiviteter for barn og ungdom i asylmottak, lærer asylsøkere norsk og gir veiledning som hjelper innvandrere til å finne seg til rette i samfunnet. Mange av de nye frivillige har selv flerkulturell bakgrunn. Gjennom det frivillige arbeidet får de verdifulle nettverk og kompetanse de selv tar med seg inn i det norske arbeidslivet.

Frivillig.no har gjort at flere har fått øynene opp for at de kan spille en rolle i andres liv gjennom en frivillig organisasjon, og organisasjonene har på kort tid trykket dette nye rekrutteringsverktøyet til sine bryst. I en tid hvor frivilligheten etterspørres stadig mer må vi ikke gjøre det vanskeligere for folk å engasjere seg. 

Vi håper nå at regjeringspartiene og KrF vil finne midler i innspurten av budsjettforhandlingene slik at Frivillig.no kan fortsette for full maskin i fremtiden.

Gå til innlegget

Den eneste veien for KrF

Publisert 12 måneder siden

Enten KrF velger å gå til høyre eller venstre, er det ett lag partiet ikke må slutte å samarbeide med: frivilligheten.

Kristelig Folkeparti står foran noen avgjørelser i høst som vil forme dem som parti framover. De har mye å vinne på samarbeid både med høyre- og venstre-
siden, og vi ønsker partiet lykke til med sine veivalg. Det er ikke tvil om at KrF har en sentral posisjon­ i norsk politikk og mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Derfor er vi glad for at partiet har vært så tydelige støttespillere for norsk frivillighet, dugnadsånd og lokalengasjement i mange år.

Mens de fleste partiene snakker varmt om frivilligheten i sine festtaler, er KrF blant dem som faktisk følger opp fagre ord med handling. De har knapt hatt bedre­ mulighet til å bevise­ det enn denne høsten. Først når statsbudsjettet skal vedtas, muligen­s etterfulgt av nye regjeringsforhandlinger, så når ny stortingsmelding om frivillighetspolitikken, som skal legges fram for Stortinget før jul.

Frivillig innsats. 

I sin nye bok Det som betyr noe, framhever partileder Knut Arild Hareid betydningen av å bygge likhetssamfunnet med høy grad av sosial kapital og tillit. Han vil styrke frivillige organisasjoners hjelpetilbud og framhever betydningen­ av levende lokalsamfunn når han skriver at «sterkere fellesskap i det små styrker det store fellesskapet og er det beste botemiddelet i kampen mot utenforskap».

Det er fint at Knut Arild Hareide­ er positiv til verdier frivilligheten har skapt, men har han også sett hvor mange velgere han kan få ved å styrke den? Tall fra Frivillighet Norges ferske frivillighetsbarometer viser at 85 prosent av KrFs velgere har gjort frivillig innsats de siste tolv månedene. Tilsvarende tall for befolkningen for øvrig ligger på 63 prosent. Barometeret viser også at det er mer enn 80 prosent av KrF som er medlemmer i frivillige organisasjoner; som har deltatt på frivillighetens aktiviteter; og som har gitt penger til frivilligheten. Disse velgerne må følges opp med tiltak som monner.

Gode rammebetingelser. 

KrF er kanskje delt i spørsmålet om samarbeid til høyre eller venstre, men frivilligheten er en sam-
lende sak for velgerne. Mens høyresiden har jobbet mye for næringslivets rammebetingelser, og venstresiden fremmer offentlige velferdstjenester, har frivilligheten funnet mye støtte i sentrum. Det forventer vi også å få når den nye frivillighetsmeldingen legges fram.

Frivillige organisasjoner vil mer enn å kløs under haka, og vi er mer enn pynt i politikeres fortellinger om norske fellesskap. Frivilligheten er en egen samfunnssektor som må ha egne rammebetingelser som legger til rette for mer og bedre aktivitet. Ingenting vil fremme mer vekst i sektoren enn om KrF holder tidligere lovnader og går inn for full, rettighetsfestet momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Senest i fjor vedtok alle partiene på Stortinget at regjeringen skulle legge fram en plan for opptrapping til momskompensasjon. KrF må bidra til at dette gjennomføres, og det riktige tidspunktet er nå.

Full momskompensasjon. 

Mens KrF har utfordringer med oppslutningen, vokser det frivillige engasjementet i Norge. Men det kan ennå øke mer. Med full momskompensasjon kan organisasjonene bruke mer tid og ressurser på å øke aktiviteten og skape enda større samfunnsverdier. Det vil gi mer fotball, korps og leksehjelp per krone, flere bistandskroner som kan brukes på formålet, flere ressurser som kan settes inn i redningsarbeid og større kapasitet i organisasjonenes hjelpetilbud innenfor eldreomsorg, barnevern og rusbehandling.

Eller med Knut Arild Hareides ord: Mer av det som betyr noe. Også velgere

Trykket i Vårt Land 4. oktober 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere